Makten & Troen
Makten & Troen av Richard Bærug En reise til de vakreste kirkene og klostrene øst i Europa – fra Jerusalem til Finnmark På lager ca. 23. November. Kan forhåndsbestilles Dette er en annerledes reisebok om de skjønneste kirker og klostre øst i Europa. Forfatter Richard Bærug har pirket i fasaden og kommet tett på menneskene. Hvem er de, disse munkene og nonnene, prestene og andre troende? Hva kan ortodokse, katolikker og protestanter åndelig gi oss i dag? Østkirken står midt oppe i det kanskje største bruddet på nærmere tusen år. Den russisk-ortodokse kirken, der prestene i sovjettiden nesten ble utryddet og lederne stadig mer kontrollert av KGB, brøt i 2018 med moderkirken i Konstantinopel. Gjennom samtaler med troende rulles mangfoldet og det historiske lappeteppet ut, preget av dragkampen mellom troen på Gud og maktambisjonene til politiske ledere. Mellom søken etter sannhet og gevinster fra løgner og legender. Bli med på en dramatisk, men ytterst vakker reise fra Jerusalem gjennom Armenia, Georgia, Tyrkia, Kypros, Athos, Hellas, Bulgaria, Romania, Moldova, Ukraina, hviterussland, Litauen, Latvia, Estland, Russland, Finland og Norge. RICHARD BÆRUG er forfatter, medieviter og hotelleier. Han er født i Norge, men bor i Rıga og Svaneti. Han har skrevet flere bøker om Svaneti samt om europeiske, baltiske og russiske medier, deriblant Putins presse som kom ut i 2018. https://venturaforlag.no/boktema/boktema/boktema/inspirasjon-42/makten-og-troen.html
Makten & Troen av Richard Bærug
En reise til de vakreste kirkene og klostrene øst i Europa – fra Jerusalem til Finnmark
På lager ca. 23. November. Kan forhåndsbestilles
Dette er en annerledes reisebok om de skjønneste kirker og klostre øst i Europa. Forfatter Richard Bærug har pirket i fasaden og kommet tett på menneskene. Hvem er de, disse munkene og nonnene, prestene og andre troende? Hva kan ortodokse, katolikker og protestanter åndelig gi oss i dag?
Østkirken står midt oppe i det kanskje største bruddet på nærmere tusen år. Den russisk-ortodokse kirken, der prestene i sovjettiden nesten ble utryddet og lederne stadig mer kontrollert av KGB, brøt i 2018 med moderkirken i Konstantinopel. Gjennom samtaler med troende rulles mangfoldet og det historiske lappeteppet ut, preget av dragkampen mellom troen på Gud og maktambisjonene til politiske ledere.
Mellom søken etter sannhet og gevinster fra løgner og legender.
Bli med på en dramatisk, men ytterst vakker reise fra Jerusalem gjennom Armenia, Georgia, Tyrkia, Kypros, Athos, Hellas, Bulgaria, Romania, Moldova, Ukraina, hviterussland, Litauen, Latvia, Estland, Russland, Finland og Norge.
RICHARD BÆRUG er forfatter, medieviter og hotelleier. Han er født i Norge, men bor i Rıga og Svaneti. Han har skrevet flere bøker om Svaneti samt om europeiske, baltiske og russiske medier, deriblant Putins presse som kom ut i 2018.
https://venturaforlag.no/boktema/boktema/boktema/inspirasjon-42/makten-og-troen.html
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
DET HELLIGE LAND<br />
kristne samt å innføre lover som ga kristne visse<br />
fordeler. Og nå, etter Crispus og Faustas bortgang<br />
var det på tide for historiens første kristne<br />
romerske keiser og hans mor å gjøre noe mer for<br />
den kristne gud.<br />
Enkelte hevder at Helena både var verdens<br />
første arkeolog og verdens første pilegrim, og<br />
at hun personlig etter ankomsten til Jerusalem<br />
i 326 både skal ha funnet ikke bare Jesu grav,<br />
men også korset Jesus ble korsfestet på. Andre<br />
historikere mener at hun har fått æren for<br />
litt for mye, at historiene om hennes fromme<br />
vandring i Jesu fotspor skal ha vært et ledd i<br />
kampanjen for å øke keiserens popularitet<br />
som den store beskytteren av kristendommen.<br />
Likevel er det godt mulig at hun etter hvert ble<br />
involvert i letingen etter stedet der Jesus hadde<br />
blitt begravet.<br />
Etter at Jesus døde og senere skal ha oppstått<br />
fra de døde, valfartet ofte kristne til gravstedet<br />
de hadde brakt ham til etter at han åndet<br />
ut på korset. Dette skal til de grader ha irritert<br />
de romerske myndighetene, som tilba andre<br />
guder, at de fikk bygd et tempel tilegnet fruktbarhetsgudinnen<br />
Venus (gresk: Afrodite) rett<br />
over gravplassen. Men vissheten om Jesu grav<br />
levde videre i minnet til troende kristne. Også<br />
Konstantin den store var klar over at Jesu grav<br />
lå i området og ba Makarios, biskopen i Jerusalem,<br />
lete etter graven. Trolig hadde biskop en alt<br />
funnet stedet da Helena ankom byen. Det var<br />
også trolig under dette letearbeid et at noen like<br />
ved fant trevirke som de mente måtte stamme<br />
fra Golgata, stedet der Jesus ble korsfestet.<br />
Snart fikk Helena også æren for å ha funnet<br />
Jesu kors. Den nye kirken stod ferdig rundt år<br />
335. I dag ligger både Gravkammeret og det<br />
historiske Golgata inne i kirken. Og ingen har<br />
glemt Helena. Et kapell er oppkalt etter henne<br />
i en av de armenske delene av kirken, og inntil<br />
taket på Den hellige gravs kirke har egyptisk<br />
koptiske kristne bygd en liten kirke til minne<br />
om henne.<br />
Jeg ser meg rundt. Klokka er blitt fem, men<br />
ingen Isidoros er å se. Snart får jeg vite at han<br />
vil komme klokka ni dagen etter.<br />
Jeg er redd for å miste den gresk-ortodokse<br />
erkebiskopen, og kommer til kirken flere minutter<br />
før portene og inngangsdøra går opp<br />
klokka fem på morgenkvisten og armenerne<br />
umiddelbart skal gå i gang med sin morgenmesse<br />
rett foran Gravkammeret. Ikke skal jeg<br />
miste erkebiskopen om det viser seg at han er<br />
en morgenfugl!<br />
Mens duene flyr inn, velter ei gruppe med<br />
katolikker ut av den solide og gedigne inngangsdøra<br />
da den går opp. Jeg er forbauset og<br />
tenker med skrekk på at det kanskje er flere<br />
dører erkebiskopen kan smette inn og ut av.<br />
Skal jeg miste ham igjen? Men snart innser jeg<br />
at katolikkene må ha vært innelåst mens de har<br />
vært på nattegudstjeneste. Inngangsdøra til<br />
kirken låses hver kveld femten minutter etter<br />
solnedgang.<br />
Jeg våger bare å gå en rask rekognoseringsrunde<br />
rundt i kirken før jeg setter meg ned på<br />
en kald steinhelle med utsikt mot inngangsdøra.<br />
Alle som flyter inn, blir saumfart. De første fire<br />
timene er det ingen gresk-ortodoks erkebiskop<br />
å se. Rundt klokka ni konsentrerer jeg blikket<br />
mitt enda mer mot døra. Nå kommer han nok<br />
snart, forsøker jeg å berolige og oppmuntre meg<br />
selv. Det er kaldt i baken, men jeg blir sittende<br />
samtidig som jeg med interesse skuer mot trebenkene<br />
som fins på hver side rett innenfor hoveddøra.<br />
Oftest er de opptatt, men i halv ti-tiden<br />
benytter jeg anledningen da de som har sittet<br />
der, reiser seg. Det går ikke så altfor lang tid før<br />
jeg innser at jeg har gjort noe jeg ikke burde.<br />
Snart kommer en litt kortvokst, eldre<br />
mann og setter seg ved siden av meg. Jeg hilser,<br />
men får ikke mer enn et lite nøytralt nikk<br />
21
Change language