Makten & Troen

Mirakel på bestilling
du jeg er et problem? Synes du jeg er fanatisk?»
Han tar plutselig en bitteliten pause i
ordflommen og stirrer på meg, venter forventningsfullt
på svaret.
«Du er aktiv», sier jeg og ler.
«Du må respektere alle, ethvert menneske
er et Guds ikon»
Etter en stund virker det som han føler at
hans preken er nok for i dag. Han ser ut til å
føle at jeg har fått en passende ortodoks dagsdose,
og sier at alle de gresk-ortodokse prestene
mener jeg må snakke med erkebiskop Isidoros.
Han vil komme klokka ett.
Klokka går. Det blir ett. To. Tre. Fire.
Skal man først vente noe sted, er Den hellige
gravs kirke ikke det verste venterommet. Selv
om den ligger litt stusselig bortgjemt og inneklemt
mellom et virvar av andre kirker og bygg
som i lengselen etter å være mest mulig nær det
aller helligste, har klenget seg helt inntil den
og dermed frarøvet kirken det luftige rom som
er nødvendig for å få fram dens prakt, vitner
den evigvarende strømmen av mennesker ut
og inn av kirken om dens helt spesielle magnetiske
tiltrekningskraft. Mange av dem som
kommer fra hele verden tror at dagens kirke ble
bygd på 300-tallet, men der tar de feil. Faktisk
stammer deler av kirken fra gjenoppbyggingen
etter brannen i 1808, mens den store kuppelen
stod ferdig restaurert så sent som i 1997. Det
meste av dagens kirke går derimot tilbake til
den store kirken korsfarerne reiste på midten
av 1100-takket etter at en mindre kirke hadde
blitt gjenoppbygget da den muslimske kalifen
i år 1009 hadde bestemt at den forrige kirken
skulle jevnes med jorden. Denne i sin tur hadde
stått i litt mer enn tre hundre år etter at perserne
hadde ødelagt den opprinnelige kirken i
år 614. Rundt den aller første kristne kirken er
det knyttet en spennende blanding av historie
og legender der det i dag er vanskelig, om ikke
fullstendig umulig, å fastslå hvor reelle fakta
slutter og oppdiktede fantasihistorier begynner.
Helena, moren til Konstantin den store, den
romerske keiseren som Konstantinopel ble oppkalt
etter, skal rundt år 326 ha foretatt en større
reise til Jerusalem og de østlige provinsene i Det
romerske imperiet. Hun la ut på reisen nesten
umiddelbart etter at både sønnen og hustruen
til Konstantin den store hadde dødd i 326. Konstantin
skal ha fått henrettet sønnen Crispus,
som han hadde fått med sin tidligere kone, etter
at denne sønnen ble mistenkt for å ha hatt et
seksuelt forhold til Konstantins daværende hustru
Fausta. Fausta skal så ha blitt kokt til døde
av Konstantin. I alle fall mener noen det, mens
andre heller til at hun døde etter at vannet ved
et uhell ble altfor varmt da hun forsøkte å abortere
etter å ha blitt gravid med Crispus. Andre
igjen hevder at hun begikk selvmord. Uansett
forsøkte keiseren og hans hoff å dysse ned og så
godt som mulig å legge lokk på dobbeltmordet
eller dobbeltdødsfallet og utradere minnet om
de to. Samtidig bestemte de at folk måtte få noe
annet å tenke på. Kanskje angret keiseren på
hva han hadde gjort og følte behov for å love
Gud bot og bedring? Og kanskje var det derfor
keiserens mor ble sendt til Jerusalem?
Helena skal ha kommet fra byen Drepana
(i dag: Hersek i Tyrkia), der hun i ungdommen
jobbet på en lokal taverna, muligens som gledespike.
Konstantins far, keiser Konstantius, skal i
sin ungdom ha kommet forbi på en reise østover
i riket, og ni måneder senere skal Konstantin ha
blitt født. Konstantius giftet seg senere med en
annen kvinne, og Helena forsvant i en periode
ut i historiens store intet inntil hennes sønn ble
kronet til romersk keiser i år 306. Etter hvert
fikk hun en stadig mer fremtredende posisjon
ved det keiserlige hoff. Det antas at Helena tidlig
skal ha blitt kristen og vært med på å påvirke
sønnen både til å gjøre slutt på forfølgelsen av
20