Makten & Troen

DET HELLIGE LAND
Det skal vise seg å bli atskillig vanskeligere
å finne erkebiskop Isidoros. Inne i kirken får jeg
vite at han først vil komme dagen etter.
Tidlig neste morgen er jeg på på plass og
blir værende i kirken nesten hele dagen. Jeg spør
stadig noen av de gresk-ortodokse geistlige om
de vet når Isidoros kommer. Først er svaret «om
noen minutter». Pliktoppfyllende blir jeg sittende
utenfor sakristiet som de gresk-ortodokse
har inne i kirken. Jeg venter og venter, men han
kommer ikke. Etter hvert spør jeg en annen
gresk-ortodoks prest, men han forstår ikke så
mye engelsk og vinker på en annen greker som
snakker mer engelsk og som kan hjelpe meg.
Det er Giorgos.
Han er ikke prest, men så vidt jeg forstår en
pilegrim som hjelper prestene i kirken med alt
mulig. Han ser ut til å føle seg svært så hjemme
her. Uttalen av engelsken hans er usedvanlig
artikulert. Alle ord fremføres med trykk på
hver eneste stavelse. Han vil være sikker på at
jeg forstår alt han sier. Det tar ikke lang tid før
han snakker som en akselererende foss.
«Richard, er Norge en tysk nasjon? Jeg vet
at Norge hadde en Quisling-regjering under
krigen. Serberne og grekerne var de eneste folk
i Europa der ingen noen gang kjempet sammen
med SS. Ingen! Aldri! Ungarn hadde SS, Litauen
hadde SS, Latvia hadde SS, Estland hadde SS,
Finland hadde SS, Romania hadde SS mot
Sovjetunionen. Slik er historien. Italienerne
kjempet sammen Hitler. Jeg vet alt om Hitler
og SS i Hellas. Jeg vet alt. Alt.»
Fossefallet er uten ende. Av og til tar han en
kunstpause, forventer at jeg skal nikke og si meg
enig i alt han sier. Mine innvendinger at også
grekere samarbeidet med nazistene blir raskt
avfeid og snakket bort.
«I 1872 sa den økumeniske patriarken i
Konstantinopel at nasjonalisme var den største
trusselen. Om du er nasjonalist, kan du ikke
være kristen, ikke være ortodoks. Du må elske
din bror.»
Han sier at han ikke går til andre kirker enn
de ortodokse.
«Du vet, katolikkene har statuer i kirken».
Statuer, mener han, er en stor styggedom.
«Statuer er ikke det samme som bilder.»
Han avviser at et krusifiks av Kristus er en
statue. «Nei, det er et symbol», sier han, før han
går til frontalangrep på alle vestlige misjonærer.
«Den ortodokse kirken har aldri vært interessert
i politikk, og ortodokse har aldri reist til
Afrika og angrepet folk slik italienerne gjorde.
De vestlige misjonærene ødela fullstendig Afrika
og India. Den greske kirken har aldri dratt
til Afrika eller Asia. Aldri! Sjekk. Ortodokse
respekterer alltid det lokale språket.»
«Så de ortodokse er engler», spør jeg.
«Selvfølgelig ikke», utbryter han.
«Så hva slags feil har gresk-ortodokse
gjort?» fortsetter jeg.
Som en glatt ål glir han unna spørsmålet,
prater videre og vender snart tilbake til Vatikanet
for å snakke om alt det vonde katolikkene
har gjort mot fattigfolk og kolonier.
«Alt som er dårlig i ortodoksien kommer
fra russerne fordi vi ble okkupert av tyrkerne
den 29. mai 1453. Da trodde disse russerne at
de var den ledende kirken innenfor ortodoksien
siden Russland var det eneste landet som kunne
kjempe mot tyrkerne. Det er ille med denne
splittelsen mellom den russisk-ortodokse kirken
og Konstantinopel. Vi mener at de andre
kirkene er kjettere, men vi tror ikke på vold.
Aldri! Vi bare diskuterer. Du må dra til Athos,
jeg har vært der 40–50 ganger, alt er gratis,
overnatting, mat, det er bare reisen dit som koster
noe, men selvfølgelig gir vi penger til kirken,
jeg er kristen ortodoks, jeg tror på den hellige
treenigheten, jeg tror at Jesus er Guds sønn, jeg
respekterer alt ved deg, Gud er ortodoks. Synes
19