Makten & Troen

DET HELLIGE LAND
kjenner det på kroppen at kristne ikke er velkomne
her. Før krigen kunne vi oppta studenter
fra araberlandene, men ikke nå lenger. Derimot
kan vi nå få studenter fra Armenia, som ikke
var mulig i sovjettida. Så ei dør er blitt lukket
igjen, en annen er blitt åpnet. Men vi skulle
gjerne hatt studenter fra forskjellige land, det
ville bety et mer kunnskapsrikt miljø enn vi har
i dag.» Fader Samuel virker svært åpenhjertig,
og legger ikke fingrene imellom for å fortelle
akkurat hva han mener.
Han legger ikke skjul på at de gresk-ortodokse
også godt kjenner sannheten om den
hellige ild, og noen av dem sier det samme som
han gjør.
«Men så hevder de at det året ilden ikke
kommer fra himmelen, så vil patriarken deres
måtte gå av. Men hvor i all verden har de det
fra?» humrer fader Samuel.
«Alle vet!» med ettertrykk nesten roper
han. «Alle vet, også kopterne, etioperne og
syrerne, men de sier alle at vi ikke skal si noe
om det er et under eller ikke.»
Han tror at det vil komme en dag da de
gresk-ortodokse vil stanse det hele.
«Jeg tror det var for tre år siden, jeg husker
ikke nøyaktig ordene den greske patriarken
brukte, men han sa at de gjør det til minne om
det som har skjedd. De ønsker å si sannheten,
men de er forsiktige, for de troende vet ikke det
som de vet. Det er vanskelig for dem å stanse
når de har holdt på så lenge.»
Fader Samuel tier litt.
«Det å søke etter det som er sant er ikke
bare noe kristne må strebe etter, det gjelder for
alle mennesker. Om du vil at folk skal tro på
deg og ha tillit til deg, må du si det som er sant.
Du vil stole selv på fienden din om du vet at han
snakker sant.»
Jeg spør om han trodde på underet før.
«Det var prester som visste hva som
skjedde. De fortalte oss.» Samtidig avfeier han
at han hadde noen betenkeligheter med å være
med på det før. «Nei, nei. nei. Det var veldig
tilfredsstillende å være med på det.»
«Men hvordan kan det ha seg at de sier at
de sjekker at ingen har lighter eller fyrstikker
på seg før de går inn i Gravkammeret. Folk sier
at det ikke kan være svindel. Er da alt avtalt på
forhånd?»
«Det er ingen som sjekker personen som
går inn», nesten visker fader Samuel. «Det er
noe de bare sier. De sier at det ikke er noen
fyrstikker der, at det som kommer ut, er et
under fra himmelen, de forsøker å overbevise
folk om det.» Men virkeligheten, forklarer fader
Samuel, er en helt annen. «Både jeg og han [den
gresk-ortodokse patriarken] har med fyrstikker
inn i tilfelle noe skulle hende med ilden der
inne, om den skulle slukke.»
Nettopp det skjedde i 2002, da den greskortodokse
patriarken skal ha blåst ut lyset hans.
Patriarken hadde slik ordningen er, gått først
inn i det lille rommet der graven ligger. Da fader
Samuel gikk inn, ble det trangt, og utgangen
ble et øyeblikk sperret. Det var da knuffingen
begynte. Samuel måtte bruke lighteren til å få
ilden til å brenne igjen. Etter all knuffingen og
munnhuggeriet kom de flere minutter forsinket
ut av Gravkammeret. «Etter det sa grekerne at
det er greit samme hvem som kommer med inn
bare det ikke er fader Samuel.»
Selv om den armensk-apostoliske kirken
tilhører familien av orientalsk-ortodokse
kirker, ser de gresk-ortodokse i Jerusalem på
armenerne som kjettere.
«Vi ber sammen inne i Gravkammeret.
Men de synes at de ikke kan be sammen med
ikke-ortodokse. Egentlig vil de at vi skal bli
utenfor inntil de har vært inne og bedt, og
først deretter kan vi komme inn og be. Det
er slik de tenker, men på grunn av status quo
15