24.09.2021 Views

Byavisa Tønsberg nr 802

Byavisa Tønsberg nr 802 for uke 39 - 2021

Byavisa Tønsberg nr 802 for uke 39 - 2021

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

6BYHISTORIE<br />

BYAVISA TØNSBERG 29. SEPTEMBER 2021<br />

En gammel merkedag<br />

I dag den 29. september<br />

er det Mikkelsdagen, en<br />

dag som i middelalderen<br />

var en svært viktig<br />

dag for menneskene<br />

som levde og virket i<br />

<strong>Tønsberg</strong>. Dette er en dag<br />

som i kristen tradisjon er<br />

viet erkeengelen Mikael,<br />

som ifølge Bibelen er den<br />

fremste av erkeenglene.<br />

ESPEN JØRGENSEN tekst og foto<br />

– 29. september er uten tvil en<br />

viktig merkedag for byen. La oss<br />

kalle det <strong>Tønsberg</strong>s nasjonaldag i<br />

mangel av et bedre ord, sier religionshistoriker<br />

og forfatter Eivind<br />

Luthen.<br />

Enkelte steder i Europa har<br />

erkeengelen Mikael en stor<br />

plass i samfunnet. Middelalderhelligdommen<br />

Mont St. Michel<br />

i Normandie som besøkes av<br />

tre millioner turister årlig (før<br />

pandemien), er viet erkeengelen<br />

Mikael.<br />

– Mont St. Michel er en slags<br />

«engleborg», det samme kan<br />

sies om toppdestinasjoner som<br />

St. Michael Mount i Cornwall<br />

(Storbritannia) og Engelsborg i<br />

Roma. Men også <strong>Tønsberg</strong> har<br />

på sett og vis sin Mikaels helligdom,<br />

sier Luthen, som sikter<br />

til ruinen av Mikaelskirken på<br />

Slottsfjellet.<br />

Riddernes skytshelgen<br />

I middelalderen var<br />

Mikaelskirken på Slottsfjellet et<br />

av landets viktigste pilegrimsmål.<br />

Mikaelskirken lå høyt og strategisk<br />

plassert, noe en kirke viet til<br />

Mikael skal gjøre.<br />

– Det er typisk for Mikaelskirker<br />

at de ofte ligger på «ekstreme»<br />

geografiske punkter som fjelltopper,<br />

huler og øyer, sivilisasjonens<br />

ytterpunkter. Man mente det<br />

passet at kirker viet til St. Mikael,<br />

Kirkens skytsengel og forsvarer,<br />

lå på steder som symbolsk uttrykte<br />

kampen mellom det gode og<br />

det onde, mellom himmelens<br />

hær, «Mikael og hans engler», og<br />

den store Draken og hans falne<br />

engler, sier Luthen.<br />

Mikael er den eneste av englene<br />

som Bibelen omtaler som erkeengel,<br />

og av alle englene som er<br />

omtalt i Bibelen er kun to nevnt<br />

ved navn – Mikael og Gabriel.<br />

Mikael er den som uttrykkelig<br />

blir kalt erkeengelen, som betyr<br />

overengel.<br />

Mikael blir som regel avbildet<br />

med sverd eller spyd i hånd kjempende<br />

mot dragen (djevelen), og i<br />

middelalderen var han de brave<br />

riddernes skytshelgen. Mikael er<br />

VAR VIET TIL MIKAEL: Bildet viser ruinene etter Mikaelskirken på Slottsfjellet. Kirken ble oppført på 1100-tallet, og var viet til Guds fremste erkeengel – Mikael.<br />

GLASSMALERI: Glassmaleri i<br />

<strong>Tønsberg</strong> domkirke som forestiller<br />

erkeengelen Mikael som dreper dragen<br />

(djevelen). Det var Per Vigeland<br />

som lagde glassmaleriene i domkirken.<br />

også soldatenes og politiets skytshelgen.<br />

Det skal for øvrig ha blitt<br />

oppbevart en splint av Det hellige<br />

kors i Mikaelskirken på<br />

ERKEENGELEN MIKAEL: En skulptur<br />

av erkeengelen Mikael.<br />

Slottsfjellet. Tresplinten tilhørte<br />

kong Håkon V Magnusson, som<br />

døde på Tunsberghus festning i<br />

1319. Vårt gamle fjell var altså virkelig<br />

religiøst ladet den gangen.<br />

Tusenårsengelen<br />

– I <strong>Tønsberg</strong> synes «englelivet»<br />

å føre en diskré tilværelse, men<br />

titter man litt rundt, «popper»<br />

de opp over alt: på kirkegårdene,<br />

i butikkene som pynt; og ikke<br />

minst i litteraturen. Bare besøk<br />

biblioteket. Mest tydelig er englene<br />

i domkirken, de har åpenbart<br />

flyttet ned fra fjellet og inn i<br />

vår (traurige) lutherske hverdag.<br />

Bare ta en titt på vinduene, på<br />

interiøret, på kirkekunsten. Det<br />

pussige er at de nærmest lever et<br />

«ikke- liv», de er der, men uten<br />

at kirken egentlig vedkjenner seg<br />

dem, sier Luthen.<br />

I 1999 utkom boken<br />

«Tusenårsengelen» av Eivind<br />

Luthen. Boken er den første<br />

kulturhistoriske fremstilling av<br />

erkeengelen Mikael. Boken gir<br />

en sober og bred fremstilling av<br />

erkeengelen, viktig stoff for dem<br />

som vil kjenne sin lokalhistorie.<br />

Intet sted i Norge hadde erkeengelkulten<br />

en så viktig posisjon<br />

som i <strong>Tønsberg</strong>.<br />

Kunne få avlat<br />

Ikke bare konger var opptatt av<br />

Mikaelskirken. I middelalderen<br />

hadde den ry som pilegrimskirke<br />

langt utenfor <strong>Tønsberg</strong>s grenser.<br />

Ved et pavelig privilegium utstedt<br />

i 1308 kunne de som valfartet<br />

til <strong>Tønsberg</strong> få avlat for kirkestraffer:<br />

«Alle oppriktig botferdige<br />

som besøkte Mikaelskirken<br />

på dens festdag, fikk avlat for<br />

100 dager dersom de kom en<br />

gang for alle og oppholdt seg der<br />

minst åtte dager.» Da dronning<br />

Margrete i 1411 gav den store sum<br />

av 2000 mark til pilegrimsferder,<br />

var «St. Mikkels berg» i <strong>Tønsberg</strong><br />

nevnt blant de 50 helligstedene<br />

rundt om i Europa som skulle<br />

besøkes på hennes vegne. Det sier<br />

litt om kirken og fjellets dragningskraft.<br />

Et viktig vendepunkt<br />

I Vestkirken har erkeengelen<br />

Mikaels fest siden 400-tallet blitt<br />

feiret 29. september, på innvielsesdagen<br />

for kirken S. Michele på<br />

Via Salaria i Roma. I Norge var<br />

Mikaelsfesten, Mikkelsmess, en<br />

stor festdag i middelalderen og<br />

beholdt i motsetning til de fleste<br />

andre helligdager sin offisielle<br />

stilling også etter reformasjon,<br />

dog med noe justert innhold.<br />

Først ved den såkalte helligdagsreduksjonen<br />

i 1770 ble dagen<br />

avskaffet som helligdag, men ble<br />

likevel regnet som halv-helligdag<br />

i mange bygder langt opp på<br />

1900-tallet. I Den norske kirke<br />

ble festen gjeninnført i 1999 som<br />

valgfri feiring.<br />

Mikkelsdagen var avslutningen<br />

av høsten og dermed<br />

et viktig vendepunkt i året.<br />

Ofte gjorde folk avtaler som<br />

gjaldt enten til Mikkelsmess<br />

eller fra Mikkelsmess.<br />

Innhøstningen skulle være ferdig<br />

til Mikkelsdagen og dyrene<br />

skulle inn i fjøset. Det var derfor<br />

ikke unaturlig at man etter reformasjonen<br />

i Norge feiret dagen<br />

som en høsttakkefest, men også<br />

engletemaet ble beholdt i den<br />

lutherske kirkeordningen: «St.<br />

Michaels og alle englers dag skal<br />

det skje en allmenn takksigelse<br />

for årets grøde. (…) Så skal det<br />

hele dagen, både om morgenen,<br />

formiddagen og ettermiddagen<br />

prekes om englene, hva hjelp vi<br />

har av deres tjeneste, og hvorfor<br />

man alltid skal takke Gud.»<br />

(Kirkeordinansen av 1539/42).<br />

– I middelalderen knyttet det<br />

seg også forestillinger om at<br />

Mikael var den som veide menneskets<br />

sjel etter døden. Derfor<br />

er han ofte avbildet med en vekt<br />

i hånden. På den ene vektskålen<br />

lå de syndige gjerningene og på<br />

den andre vektskålen lå sjelen.<br />

Selv om vekten viste at syndene<br />

veide tyngst var det likevel hjelp<br />

å få. Mikael la nemlig fingeren<br />

på sjelens vektskål for å oppveie<br />

vekten av syndene, sier Luthen.<br />

espen@byavisatonsberg.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!