Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
6BYHISTORIE<br />
BYAVISA TØNSBERG 29. SEPTEMBER 2021<br />
En gammel merkedag<br />
I dag den 29. september<br />
er det Mikkelsdagen, en<br />
dag som i middelalderen<br />
var en svært viktig<br />
dag for menneskene<br />
som levde og virket i<br />
<strong>Tønsberg</strong>. Dette er en dag<br />
som i kristen tradisjon er<br />
viet erkeengelen Mikael,<br />
som ifølge Bibelen er den<br />
fremste av erkeenglene.<br />
ESPEN JØRGENSEN tekst og foto<br />
– 29. september er uten tvil en<br />
viktig merkedag for byen. La oss<br />
kalle det <strong>Tønsberg</strong>s nasjonaldag i<br />
mangel av et bedre ord, sier religionshistoriker<br />
og forfatter Eivind<br />
Luthen.<br />
Enkelte steder i Europa har<br />
erkeengelen Mikael en stor<br />
plass i samfunnet. Middelalderhelligdommen<br />
Mont St. Michel<br />
i Normandie som besøkes av<br />
tre millioner turister årlig (før<br />
pandemien), er viet erkeengelen<br />
Mikael.<br />
– Mont St. Michel er en slags<br />
«engleborg», det samme kan<br />
sies om toppdestinasjoner som<br />
St. Michael Mount i Cornwall<br />
(Storbritannia) og Engelsborg i<br />
Roma. Men også <strong>Tønsberg</strong> har<br />
på sett og vis sin Mikaels helligdom,<br />
sier Luthen, som sikter<br />
til ruinen av Mikaelskirken på<br />
Slottsfjellet.<br />
Riddernes skytshelgen<br />
I middelalderen var<br />
Mikaelskirken på Slottsfjellet et<br />
av landets viktigste pilegrimsmål.<br />
Mikaelskirken lå høyt og strategisk<br />
plassert, noe en kirke viet til<br />
Mikael skal gjøre.<br />
– Det er typisk for Mikaelskirker<br />
at de ofte ligger på «ekstreme»<br />
geografiske punkter som fjelltopper,<br />
huler og øyer, sivilisasjonens<br />
ytterpunkter. Man mente det<br />
passet at kirker viet til St. Mikael,<br />
Kirkens skytsengel og forsvarer,<br />
lå på steder som symbolsk uttrykte<br />
kampen mellom det gode og<br />
det onde, mellom himmelens<br />
hær, «Mikael og hans engler», og<br />
den store Draken og hans falne<br />
engler, sier Luthen.<br />
Mikael er den eneste av englene<br />
som Bibelen omtaler som erkeengel,<br />
og av alle englene som er<br />
omtalt i Bibelen er kun to nevnt<br />
ved navn – Mikael og Gabriel.<br />
Mikael er den som uttrykkelig<br />
blir kalt erkeengelen, som betyr<br />
overengel.<br />
Mikael blir som regel avbildet<br />
med sverd eller spyd i hånd kjempende<br />
mot dragen (djevelen), og i<br />
middelalderen var han de brave<br />
riddernes skytshelgen. Mikael er<br />
VAR VIET TIL MIKAEL: Bildet viser ruinene etter Mikaelskirken på Slottsfjellet. Kirken ble oppført på 1100-tallet, og var viet til Guds fremste erkeengel – Mikael.<br />
GLASSMALERI: Glassmaleri i<br />
<strong>Tønsberg</strong> domkirke som forestiller<br />
erkeengelen Mikael som dreper dragen<br />
(djevelen). Det var Per Vigeland<br />
som lagde glassmaleriene i domkirken.<br />
også soldatenes og politiets skytshelgen.<br />
Det skal for øvrig ha blitt<br />
oppbevart en splint av Det hellige<br />
kors i Mikaelskirken på<br />
ERKEENGELEN MIKAEL: En skulptur<br />
av erkeengelen Mikael.<br />
Slottsfjellet. Tresplinten tilhørte<br />
kong Håkon V Magnusson, som<br />
døde på Tunsberghus festning i<br />
1319. Vårt gamle fjell var altså virkelig<br />
religiøst ladet den gangen.<br />
Tusenårsengelen<br />
– I <strong>Tønsberg</strong> synes «englelivet»<br />
å føre en diskré tilværelse, men<br />
titter man litt rundt, «popper»<br />
de opp over alt: på kirkegårdene,<br />
i butikkene som pynt; og ikke<br />
minst i litteraturen. Bare besøk<br />
biblioteket. Mest tydelig er englene<br />
i domkirken, de har åpenbart<br />
flyttet ned fra fjellet og inn i<br />
vår (traurige) lutherske hverdag.<br />
Bare ta en titt på vinduene, på<br />
interiøret, på kirkekunsten. Det<br />
pussige er at de nærmest lever et<br />
«ikke- liv», de er der, men uten<br />
at kirken egentlig vedkjenner seg<br />
dem, sier Luthen.<br />
I 1999 utkom boken<br />
«Tusenårsengelen» av Eivind<br />
Luthen. Boken er den første<br />
kulturhistoriske fremstilling av<br />
erkeengelen Mikael. Boken gir<br />
en sober og bred fremstilling av<br />
erkeengelen, viktig stoff for dem<br />
som vil kjenne sin lokalhistorie.<br />
Intet sted i Norge hadde erkeengelkulten<br />
en så viktig posisjon<br />
som i <strong>Tønsberg</strong>.<br />
Kunne få avlat<br />
Ikke bare konger var opptatt av<br />
Mikaelskirken. I middelalderen<br />
hadde den ry som pilegrimskirke<br />
langt utenfor <strong>Tønsberg</strong>s grenser.<br />
Ved et pavelig privilegium utstedt<br />
i 1308 kunne de som valfartet<br />
til <strong>Tønsberg</strong> få avlat for kirkestraffer:<br />
«Alle oppriktig botferdige<br />
som besøkte Mikaelskirken<br />
på dens festdag, fikk avlat for<br />
100 dager dersom de kom en<br />
gang for alle og oppholdt seg der<br />
minst åtte dager.» Da dronning<br />
Margrete i 1411 gav den store sum<br />
av 2000 mark til pilegrimsferder,<br />
var «St. Mikkels berg» i <strong>Tønsberg</strong><br />
nevnt blant de 50 helligstedene<br />
rundt om i Europa som skulle<br />
besøkes på hennes vegne. Det sier<br />
litt om kirken og fjellets dragningskraft.<br />
Et viktig vendepunkt<br />
I Vestkirken har erkeengelen<br />
Mikaels fest siden 400-tallet blitt<br />
feiret 29. september, på innvielsesdagen<br />
for kirken S. Michele på<br />
Via Salaria i Roma. I Norge var<br />
Mikaelsfesten, Mikkelsmess, en<br />
stor festdag i middelalderen og<br />
beholdt i motsetning til de fleste<br />
andre helligdager sin offisielle<br />
stilling også etter reformasjon,<br />
dog med noe justert innhold.<br />
Først ved den såkalte helligdagsreduksjonen<br />
i 1770 ble dagen<br />
avskaffet som helligdag, men ble<br />
likevel regnet som halv-helligdag<br />
i mange bygder langt opp på<br />
1900-tallet. I Den norske kirke<br />
ble festen gjeninnført i 1999 som<br />
valgfri feiring.<br />
Mikkelsdagen var avslutningen<br />
av høsten og dermed<br />
et viktig vendepunkt i året.<br />
Ofte gjorde folk avtaler som<br />
gjaldt enten til Mikkelsmess<br />
eller fra Mikkelsmess.<br />
Innhøstningen skulle være ferdig<br />
til Mikkelsdagen og dyrene<br />
skulle inn i fjøset. Det var derfor<br />
ikke unaturlig at man etter reformasjonen<br />
i Norge feiret dagen<br />
som en høsttakkefest, men også<br />
engletemaet ble beholdt i den<br />
lutherske kirkeordningen: «St.<br />
Michaels og alle englers dag skal<br />
det skje en allmenn takksigelse<br />
for årets grøde. (…) Så skal det<br />
hele dagen, både om morgenen,<br />
formiddagen og ettermiddagen<br />
prekes om englene, hva hjelp vi<br />
har av deres tjeneste, og hvorfor<br />
man alltid skal takke Gud.»<br />
(Kirkeordinansen av 1539/42).<br />
– I middelalderen knyttet det<br />
seg også forestillinger om at<br />
Mikael var den som veide menneskets<br />
sjel etter døden. Derfor<br />
er han ofte avbildet med en vekt<br />
i hånden. På den ene vektskålen<br />
lå de syndige gjerningene og på<br />
den andre vektskålen lå sjelen.<br />
Selv om vekten viste at syndene<br />
veide tyngst var det likevel hjelp<br />
å få. Mikael la nemlig fingeren<br />
på sjelens vektskål for å oppveie<br />
vekten av syndene, sier Luthen.<br />
espen@byavisatonsberg.no