Vern Om Livet Nr. 3 2021

VERN OM LIVET
Nr. 3 2021
Den store
abortdebatten … 9
Partienes syn
på Menneskeverds
kjernesaker … 10
Veien inn til
døvblinde Kaja … 14
– DET UFØDTE BARNETS LIV
ER MER TRUET ENN NOENSINNE
JORUNN LOSSIUS (KRF) VIL VÆRE EN STEMME FOR DE STEMMELØSE

VERN OM LIVET
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd
Nr. 3 2021
Generalsekretær og ansvarlig redaktør:
Morten Dahle Stærk
morten@menneskeverd.no
Redaktør:
Susanne Ward Ådlandsvik
susanne@menneskeverd.no
Adresse:
Storgaten 10 b, 0155 Oslo
22 34 09 00
post@menneskeverd.no
www.menneskeverd.no
Layout: Miriam Sæter
Forsidefoto: Thomas Leikvoll
Gaver til Menneskeverd:
3000.15.51228
Menneskeverds styre:
Marit Ecklo Brevik, styreleder
Jens Espeland, nestleder
Ragnhild Helena Aadland Høen
Anne-Grethe Akselsen
Elisabeth Husabø
Magnus Killingland
Frida Andersen
Håkon Sigland (1. vara)
Rådgivende utvalg:
Faglig etisk utvalg og markedsutvalg
MENNESKEVERDET
PÅ VÅR VAKT
Hva er et godt samfunn å leve i? I et land bygget på demokratiske
tradisjoner og med stadig færre som har opplevd
fremmed okkupasjon, tar vi friheten som en selvfølge. Vi er i
Norge heldigvis enige om at også svake grupper skal ha rettsvern og grunnleggende
rettigheter. Målet er et samfunn som er godt for alle, ikke bare for de som er friske,
har god økonomi eller fast jobb.
Denne verdimessige grunnmuren har vi all grunn til å være takknemlige for og
fortsette å bygge videre på.
Det vi tar som en selvfølge, kan være et gode, men det kan også være tegn på blindsoner
der grunnleggende rettigheter er i fare eller ikke er til stede. En av grunnene
til at menneskeverdet er mer utsatt ved livets yttergrenser, er at menneskene det
gjelder, ikke er synlige for oss. Barnet i mors mage eller den døende som ikke får
riktig behandling, er vanligvis ikke førstesidestoff. Da må vi gi stemme og kraft til
disse historiene slik at de blir hørt – slik at menneskeverdet synliggjøres.
I den kommende stortingsperioden står viktige verdier på spill. Potensielle lovendringer
som kan svekke menneskets rettsvern i vårt samfunn i generasjoner.
Jeg trodde ikke at jeg skulle oppleve at partier forsøker å overgå hverandre for å
ytterligere svekke fosterets rettigheter. Menneskeverds oppgave er å hele tiden
minne om at livet har en prinsipiell ukrenkelig verdi. Denne verdigheten er til
stede i unnfangelsesøyeblikket og følger oss hele livsløpet gjennom til naturlig død.
INNHOLD
9 DEN STORE
ABORTDEBATTEN
10 DETTE MENER PARTIENE OM
MENNESKEVERDS KJERNESAKER
14 VEIEN INN TIL KAJA
18 GJESTESKRIBENT
KATHRINE T. SKJERDAL
19 AKTUELT
4EN ABORT VIL ALLTID
HANDLE OM TO LIV
Opplag: 9.000
Trykkeri: Østfold Trykkeri
Medlem av
Innsamlingskontrollen
Menneskeverd er en livsvernorganisasjon og
jobber for å fremme livsrett, likeverd og
livshjelp. Vi vil synliggjøre verdien av ethvert
menneskeliv: Fra før vi er født, ved nedsatt
funksjonsevne og ved livets avslutning.
Menneskeverd har tre hovedroller: Vi vil gjennom
aktiv formidling bygge kunnskap og holdninger,
og motivere til innsats for menneskeverdet. Vi
vil være et kompetansesenter for dem som søker
informasjon om våre temaer. Vi vil være en aktør
som skaper politiske resultater.
Menneskeverd bygger sitt arbeid både på
det kristne menneskesynet og på Lejeuneerklæringen,
som begge sier at alle menneskeliv
er like mye verdt.
Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om
livets artikler og reportasjer, står for forfatterens/
intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds
meninger kommer til uttrykk gjennom lederen
og kommentarer skrevet av personer i Menneskeverds
stab.
Høsten 2020 gikk en viktig dissens under radaren i norsk presse: SV og FrP ønsket å
utrede innføring av aktiv dødshjelp i Norge. De samme partiene, sammen med Ap,
innførte i fjor unødvendig fosterdiagnostikk som alminnelig svangerskapsomsorg
i Norge. Ordninger som med stor sannsynlighet vil føre til atskillig flere avbrutte
svangerskap ved for eksempel Downs syndrom. Nå står slaget om innretningen
på ordningene og fortløpende bruk av nye teknologier for å identifisere mer eller
mindre alvorlige diagnoser.
Menneskeverdet og likeverd for alle kan aldri tas for gitt. Disse verdiene må tilkjempes
i hver generasjon. Akkurat nå er det vi som står vakt!
P.S. Så sant det ikke skjer vesentlige endringer i rådene fra myndighetene, vil vi dele
ut Livsvernprisen fredag 22. oktober. Les mer på side 19.
Morten Dahle Stærk
Generalsekretær
MENNESKEVERDS STAB
Kristin Rudstaden
Informasjonsansvarlig
Susanne Ward Ådlandsvik
Informasjonskonsulent
Ingrid Vatnar Eikje
Prosjektleder
Mirjam Dorthea Berg
Prosjektmedarbeider
Vern om livet arbeider etter Vær Varsomplakatens
regler for god presseskikk.
ISSN: 0333-158X
Bjarne Fevang
Administrasjonsleder
Anne Kari Sorknes
Administrasjonssekretær
Maria Victoria K. Aanje
Rådgiver
Sara Marie Grimstad
Undervisningsansvarlig
Fredrik Høst Hansen
Undervisningskonsulent

4 5
– Det ufødte barnets
liv er mer truet enn
noensinne. Vi må heve
røsten på en respektfull
måte og være
en stemme for det
stemmeløse livet, sier
Jorunn Elisabet
Gleditsch Lossius,
stortingsrepresentant
for KrF fra Agder.
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
FOTO THOMAS LEIKVOLL
EN STEMME FOR DET
STEMMELØSE LIVET

6 7
FOTO PRIVAT
Da Jorunn Lossius var gravid med
minstemann for 14 år siden,
hadde hun, i likhet med mange
andre gravide, en god kul på magen i
uke 22. Hun hadde kjent tegn til liv i
flere uker, hadde gitt barnet navn, og
hun og mannen både snakket og sang
til den lille i magen. De hadde lært av
jordmor at han nå var stor nok til både
å kunne høre og kjenne igjen stemmene
deres.
Hun ble både rystet og sjokkert da SV
på vårens landsmøte vedtok å utvide
abortgrensen til uke 22. Så rystet at
hun lette fram et bilde av seg selv i uke
22 av svangerskapet og postet det på
Facebook-siden sin med spørsmålet:
Hvor er respekten for det ufødte liv
– skrevet med store bokstaver.
I slutten av april postet Jorunn Lossius et bilde
av magen sin i uke 22 av svangerskapet, med
overskriften: Hvor er respekten for det ufødte liv?
Innlegget ble delt av 1500 personer.
Helt feil vei å gå
Vi møter Jorunn Lossius utenfor
Stortinget en solfylt augustdag og tar
turen ned til Aker Brygge, hvor vi finner
en fredfull benk ved sjøkanten. Det er
bare en drøy måned til valget, men
Lossius har hvilepuls og snakker mer
enn gjerne om en av sine hjertesaker:
Fosterets rettsvern.
– Utvidelse av dagens abortgrense til
over halvveis inn i svangerskapet,
er helt feil vei å gå med tanke på den
kunnskapen vi har i dag om barnet i
mors liv. Vi vet at barnet i magen allerede
på et tidlig stadium er en svært
avansert skapning, og et enkelt søk på
nett viser oss de mest fantastiske bilder
av et barn i uke 22. Vi redder liv stadig
tidligere, vi redder liv i uke 23 – i noen
land redder de barn i uke 21, og det
betyr at grensen for når man redder liv
og grensen for når man kan abortere
et barn, vil krysse hverandre. I ett rom
gjør vi alt vi kan for å redde et for tidlig
født barn, og i rommet ved siden av lar
vi et annet barn som er like mange uker
gammelt, dø. Helsepersonell etterlyser
sterkere vern av barnet i magen, og en
fersk undersøkelse viser at halvparten
av norske jordmødre ønsker å bruke
reservasjonsretten dersom abortgrensen
utvides til uke 22, sier hun.
Bildet Lossius postet på Facebook i slutten
av april, fikk stor oppmerksomhet.
Innlegget ble delt 1500 ganger og ble
ett av Norges mest delte i løpet av et
par dager.
– Jeg visste jo da jeg la ut bildet, at det
kunne få reaksjoner, men jeg hadde
ingen anelse om at det skulle eksplodere
på den måten det gjorde. Det var
både overveldende og fint. Jeg satte
stor pris på at såpass mange tok mot til
seg og valgte å fronte sitt standpunkt.
Abortsaken er ett av de mest sensitive
spørsmålene du kan mene noe om, så
det gjorde inntrykk at så mange valgte
å bruke sin personlige Facebook-side til
å dele innlegget. Så fikk jeg selvfølgelig
mange negative reaksjoner også. Folk
som skrev at jeg var helt forkastelig og
ikke tenker på mine medsøstre.
Hun forstår at det kan bli sårt og at
mange kan føle seg tråkket på ved et
sånt innlegg.
– Det har jeg dyp respekt for. Av erfaring
vet jeg at jeg aldri har følt meg så sårbar
i livet som i forbindelse med graviditet,
fødsel og spontanabort – jeg har hatt
to spontanaborter i uke 16 og 14. Det
har vært heftige runder både mentalt
og fysisk. Jeg har stor respekt for at
kvinner er på sitt mest sårbare i de situasjonene.
Samtidig kan ikke frykten for
å støte lamme oss. Det er så viktig at vi
står opp for det stemmeløse livet. Sånn
som det er i dag, har barnet i magen et
gradvis økende rettsvern fra uke 12. For
meg er det helt absurd at vi i 2021 velger
å svekke det vernet, og at man vil frata
barnet i magen alt rettsvern fram til
over halvveis i svangerskapet.
Danser eller musikal-artist
Som liten hadde Jorunn Lossius ingen
planer om å gå inn i politikken. Hun
drømte om å bli musikal-artist eller
danser fordi hun elsker god stemning.
Politikk forbandt hun med det motsatte.
– Det var helt utenkelig å bli politiker,
for jeg trodde det var en veldig kranglete
jobb med mye dårlig stemning og
bekymring. Jeg kunne aldri ha gjettet at
det ble veien å gå for meg, smiler hun.
– Men er det ikke mye krangling i
poltikken?
– På dette nivået er folk profesjonelle og
saklige, og det er en selvfølge at vi har
ulike meninger. Vi kan stå i en opphetet
debatt i salen, men etterpå møtes vi på
komitérommet hvor vi ler og skjenker
kaffe til hverandre og har det hyggelig.
Jeg opplever at det er et utrolig godt
samhold på Stortinget mellom representantene
og på tvers av partigrensene.
For min del har livet som politiker vært
noe helt annet enn det jeg trodde. Det
har vært utrolig givende og spennende.
– Vi vet at en rød-grønn regjering etter valget betyr en abort-liberalisering, sier Jorunn Lossius, som har
vært KrF-representant på Stortinget i to og et halvt år.
– Hva med politikerhets, hvordan takler
du det?
– Det meste preller av, men det er ikke
hyggelig å vite at det er noen som kjenner
et hat mot meg på grunn av det
jeg står for. Og det er synd at frykt for
reaksjoner blir en sperre for mange,
spesielt kvinner, mot å engasjere seg
i politikken. Hvis vi ikke finner gode
måter å møte dette på, er det på sikt et
demokratisk problem.
– Har du noen konkete råd for å takle
det?
– Å lufte det med noen kan være lurt.
Å høre andre si at «Det bryr vi oss ikke
om. Det er så langt ut på vidda at det
bare ler vi av.» Det å snakke med noen
er en styrke i møte med det meste av
utfordringer i livet, og når du deler
det som er vanskelig, så får det ikke så
sterkt tak på deg.
Står opp for det ufødte liv
– Har du noen politiske forbilder?
– I forbindelse med den saken vi snakker
om nå, så er det Kjell Ingolf Ropstad,
min egen partileder, som er forbildet
mitt. Han har stått fjellstøtt i disse
spørsmålene. Jeg er veldig stolt over å
ha en partileder som står opp for det
ufødte liv og andre verdispørsmål selv
om det åpenbart har en pris. Det er
nok av folk som ønsker å misforstå og
som ønsker å sette merkelapper. Men
allikevel har han valgt å stå i det, og for
en lang periode har vi fremelsket det
frie livet uten barn. Det kan være slitsomt
og kaotisk å ha familie, men det
er mye fint med familielivet også. Så
handler det også om praktiske og økonomiske
støtteordninger. Vi vet jo at en av
grunnene til at mange kvinner velger å
ta abort i dag, er at de ikke ser seg råd til
å forsørge et barn. Da handler det mye
om engangsstønaden, som er viktig for
KrF. Nå har vi tredoblet den siden 2013,
og den er nå på over 90 000 kroner. Hvis
en står uten tilknytning til arbeidslivet
eller ikke har opptjent rettigheter til
foreldrepenger, så er det vanskelig å se
for seg at man kan greie det økonomisk.
Særlig hvis man er alene.
Etisk refleksjon
Lossius mener også at vi som samfunn
må legge bedre til rette for å kombinere
arbeidsliv og familieliv.
– I tillegg må vi unngå at kvinner – og
menn – som har valgt å være hjemme
med barn i perioder, opplever at de blir
forbigått i arbeidslivet.
Hun nevner at KrF har fått på plass
studiestipend for dem som får barn
i studietiden, kontantstøtte, ordningen
«Familie for første gang», som
tilbyr nybakte foreldre en fadder som
kommer hjem til dem en gang i uka, og
at de stadig jobber for en rausere og
mer fleksibel permisjonsordning.
– Vi er opptatt av at foreldre skal få
velge hvordan de vil organisere livet
sitt med barn. Så vil arbeidet med å
VI STÅR FORAN DET VIKTIGSTE VALGET PÅ
MANGE TIÅR NÅR DET GJELDER SPØRSMÅLET
OM FOSTERETS RETTSVERN.
meg er han en god og varm person og
leder med et ektefølt engasjement, et
engasjement jeg deler.
– Hvordan kan vi legge bedre til rette
for å ta imot barn i samfunnet, slik at
det blir færre som velger abort?
– Som familiepolitiker har jeg mange
tanker om dette. Først og fremst brenner
jeg for at vi framsnakker familielivet. I
redusere aborttallene også handle om
gratis og langtidsvirkende prevensjon
og seksualundervisning. Vi har en egen
handlingsplan mot uønskede graviditeter
med en rekke tiltak, og det har
vært gledelig å se at antall aborter har
gått ned de siste årene. Det nytter, og
vi må fortsette å jobbe. Det er viktig at
ungdom gis mulighet til etisk refleksjon
rundt det som handler om
menneskeverd og når et liv får

8 9
verdi. Vi må skape et rom hvor de kan
gjøre seg opp tanker og meninger om
dette før de står i en situasjon der de
brått blir satt på valg, sier hun.
– Kampen for menneskeverdet er KrFs
viktigste sak. På hvilke måter kan vi
styrke menneskeverdet i samfunnet
vårt?
– Det viktigste på agendaen nå, er at
vi står opp mot endringer i samfunnet
som vi vet vil svekke menneskeverdet,
enten det er liberalisering i bioteknologi,
spørsmål om aktiv dødshjelp
eller abortliberalisering. Vi står
foran det viktigste valget på mange
tiår når det gjelder spørsmålet om
fosterets rettsvern. Der er jeg frimodig,
men det er på vegne av en veldig
viktig sak. Folk må være bevisste på at
vi står overfor et verdivalg. Å forhindre
at denne type liberaliseringer
skjer, er viktige kamper. Men det er
mye i samfunnet som handler om
menneskeverd. Mange grupper blir
diskriminert på ulike måter. Selv har
– Det som gir meg «guts» til å kjempe for de
sakene jeg løfter fram i stortingssalen, selv om
jeg sjelden har flertallet i ryggen, er vissheten om
at det er viktig at mindretallets synspunkter blir
løftet frem, sier Jorunn Lossius.
ABORTSAKEN ER ETT AV DE MEST SENSITIVE
SPØRSMÅLENE DU KAN MENE NOE OM, SÅ DET
GJORDE INNTRYKK AT SÅ MANGE VALGTE
Å BRUKE SIN PERSONLIGE FACEBOOK-SIDE
TIL Å DELE INNLEGGET.
jeg et stort hjerte for mennesker med
funksjonsnedsettelser, og jeg tror det
er den gruppen som opplever mest
diskriminering i hverdagen. Vi må
virkelig løfte deres behov og levekår i
større grad, slik at de kan leve de frie
livene som de ønsker seg og ha de
samme mulighetene som alle andre.
Mindretallets synspunkter
– Hvor henter du styrke?
– Jeg er en troende, så jeg henter mye
styrke i troen min. Så henter jeg styrke
i relasjoner og det å være sammen med
familie og venner. Så synes jeg det er
godt å løpe meg en tur og lufte vettet og
få inn nye, positive tanker.
– Hva er det som gjør at det er verdt
å fortsette å kjempe for sakene du
brenner for?
– Sakene i seg selv er så avgjørende
viktige. Det handler om hva slags
samfunn vi skal være. Ta for eksempel
spørsmålet om aktiv dødshjelp. Hvis vi
skal bli et samfunn hvor mennesker
føler at de er til bry, at de må gjøre
det slutt fordi de er blitt gamle eller
syke eller kommet i en situasjon der
de trenger hjelp fra andre, da er vi et
iskaldt samfunn som er ute å kjøre i helt
feil retning. Det som gir meg «guts» til
å kjempe for de sakene jeg løfter fram
i stortingssalen, selv om jeg sjelden
har flertallet i ryggen, er vissheten om
at det er viktig at disse perspektivene
blir løftet frem og at de får være med
å prege debatten. Det bidrar også til å
prege utfallet. Om ikke fullt ut, så kunne
utfallet i mange tilfeller vært et annet.
Demokratisk sett er det også viktig at
mindretallets meninger og synspunkter
kommer frem.
– Hvordan sjonglerer du en hektisk
arbeidshverdag med familieliv?
– Med ulikt hell, ler hun, og fortsetter:
– Det er det ingen enkel oppskrift på.
Det er på en måte to liv. Det er livet der
hjemme i Lillesand, da er jeg fullt påkoblet
familien. Og når jeg er på Stortinget
og har den pendlertilværelsen som jeg
har, så jobber jeg fra morgen til kveld
i tre-fire dager før jeg drar hjem igjen.
Det betyr at når jeg først er hjemme hos
familien, så er det ikke rom for så mye
annet enn dem. Det hadde nok vært
mer krevende hvis barna var to og fire
og ikke 14 og 16, men det er noen stortingsrepresentanter
som får til det også.
– Hvordan vil du beskrive en ideell
fridag?
– Jeg er veldig glad i sol, sommer og
bading, så en ideell fridag blir å ikke
stille vekkerklokken, våkne av seg
selv, ha god tid til morgenkaffen og
deretter finne på noe med familien
eller venner, kanskje dra ut på båttur
og spise god mat?
Abort-liberalisering
Det er på tide å bryte opp fra benken
ved sjøkanten. Jorunn Lossius har mye
å gjøre før valget og mye hun ønsker å
gjøre folk oppmerksom på.
– Vi vet at en rød-grønn regjering etter
valget betyr en abort-liberalisering.
Ikke nødvendigvis til uke 22, men
svært sannsynlig til uke 18. Jeg kan
ikke annet enn å være den som gjør
folk klar over det. Jeg var i en debatt
med SV tidligere i år, og de omtalte ikke
barnet i magen som et barn før det var
født. Ap har en liste over de 100 viktigste
tingene de ønsker å få gjort hvis
de kommer til makta, og en av dem
er at de vil åpne opp for tvillingabort
igjen. Det er rystende at vi i 2021, med
all den kunnskapen vi har, velger å gå
den veien, i stedet for å styrke fosterets
rettsvern, avslutter hun. ◆
Menneskeverd og organisasjonen
«Sex og Samfunn» blir ofte satt
opp mot hverandre i abortdebatten.
Derfor gikk de sammen om å
arrangere Den store abortdebatten
under Arendalsuka 2021.
Med den erfarne debattlederen
og mangeårige NRK-journalisten
Anne Grosvold som ordstyrer,
og debattanter fra ulike politiske
partier, ble det en respektfull
samtale hvor deltakerne stort sett
snakket med «innestemmer».
– Selv om vi har ulikt ståsted og ulike
meninger om abortspørsmålet,
ønsker både «Sex og Samfunn» og
vi å ha en etisk god debatt, hvor
kunnskap og gode diskusjoner
står sentralt, sier informasjonsansvarlig
Kristin Rudstaden i
Menneskeverd.
– Vi lyktes med det, og barnets rett
til vern fikk mye fokus, sier hun,
og forteller videre at hovedtema i
debatten var abortnemndene.
– Vi ønsket en samtale rundt
nemndas videre eksistens, funksjon
og relevans, sier Rudstaden. ◆
Nesten halvparten av norske jordmødre vil bruke reservasjonsretten dersom grensen for selvbestemt
abort utvides til 22 uker.
DEN STORE
ABORTDEBATTEN
I ARENDAL
Anne Grosvold (t.v.) ledet debatten som Menneskeverd arrangerte sammen med «Sex og Samfunn» i
Arendal i august.
FOTO MOSTPHOTOS
JORDMØDRE VIL
RESERVERE SEG
En fersk undersøkelse blant jordmødre
i Norge viser at halvparten vil bruke
reservasjonsretten dersom grensen for
selvbestemt abort utvides til uke 22.
Av de 341 jordmødrene som har svart
i undersøkelsen til Jordmorforbundet
NSF, svarer seks prosent at de i dag
har benyttet seg av reservasjonsretten
når det gjelder å bistå kvinner
ved abort, skriver Sykepleien.
Dagens grense for selvbestemt abort
er på 12 uker.
Dersom retten utvides til 18 uker, sier
hver fjerde jordmor at de vil benytte
reservasjonsretten. Blir den utvidet til
22 uker, vil nesten halvparten reservere
seg. Det samme gjelder hvis
grensen fjernes helt. ◆
FOTO MIRJAM DORTHEA BERG

10 11
Høyre
Abort
Høyre vil beholde dagens abortlov med selvbestemt abort til uke 12 og mener dagens abortlov balanserer hensynet
mellom kvinnens selvbestemmelse over egen kropp og fosterets rett til liv på en god måte. Høyre vil sikre kvinner
bedre oppfølgning etter spontanabort.
VALG 2021
DETTE MENER
PARTIENE OM
Likeverd og bioteknologi
Høyre mener etikk og verdier skal sette rammene for bruk av teknologi, samtidig legge til rette for medisinske
og teknologiske fremskritt i et samfunn det det er plass til alle. Høyre vil forhindre at menneskelig liv sorteres ut
fra egenskaper. Det offentlige skal ikke legge til rette for rutinemessige screening av egenskaper, tilstander eller
sykdom hos et foster, uten at det foreligger særskilt risiko som tilsier dette. Høyre mener at det offentlige tilbudet
om fosterdiagnostikk primært skal ha medisinske formål, med sikte på å diagnostisere alvorlige tilstander hos
barnet som kan forebygges og behandles, eller som krever særskilt oppfølgning gjennom svangerskapsomsorgen.
Aktiv dødshjelp
Respekten for menneskeverdet gjør at Høyre mener alle har rett til en verdig død, men sier nei til aktiv dødshjelp.
Alle skal oppleve trygghet og få en verdig avslutning på livet, med god, lindrende pleie.
MENNESKEVERDS
KJERNESAKER
Stortingsvalget er rett rundt hjørnet, og vi har sett på
hva de ulike partiene mener om saker som abort, likeverd
og bioteknologi og aktiv dødshjelp. Partiene vi har tatt med,
er de partiene som er representert på Stortinget i dag.
Venstre
Abort
Retten til selvbestemt abort er en viktig og hardt
tilkjempet rettighet. Venstre mener det er kvinnen
som skal bestemme om hun vil bære frem
barn. For at færre kvinner skal måtte møte i
abortnemd, ønsker Venstre å utvide kvinners
rett til selvbestemt abort.
Likeverd og bioteknologi
Ny teknologi gir oss nye muligheter, også til å
påvirke det genetiske og naturgitte. Venstre
mener ny teknologi kan virke frigjørende, og de
vil ta i bruk de nye mulighetene som bioteknologien
gir oss. Det er et selvstendig gode at folk
får bestemme mer over seg selv og sin kropp.
Aktiv dødshjelp
Respekten for menneskets integritet fordrer at
det er mennesket selv som fatter beslutningene
om eget liv og egen kropp, så lenge det er
helsemessig beslutningskompetent og fri fra
ytre press. Dette innebærer en rett til å avslutte
medisinsk behandling, også når dette medfører
en fremskynding av døden.
Senterpartiet
Abort
Senterpartiet ønsker å beholde dagens abortlov
med selvbestemt abort til uke 12. De mener det er
en lov som fungerer godt og balanserer hensynet
mellom kvinnens selvbestemmelse over egen
kropp og fosterets rett til liv på en god måte.
Likeverd og bioteknologi
Bioteknologi og genteknologi åpner for viktige
spørsmål som må sees i en etisk og verdimessig
sammenheng. Senterpartiet mener at bioteknologi
og genteknologi må møtes med en
holdning om at alle mennesker har rett til liv,
uavhengig av utviklingsmuligheter og evner.
Senterpartiet vil ha en restriktiv politikk når
det gjelder bruk av genteknologi, men åpne for
unntak når det gjelder diagnostikk og behandling
av alvorlige sykdommer, herunder bruk av
egne stamceller.
Aktiv dødshjelp
Senterpartiet vil ikke åpne for aktiv dødshjelp
i Norge.

12 13
Rødt
Abort
Så lenge abort er lovlig, ønsker Rødt at abort
skal være kvinnens valg og nemndbehandling
fjernes. Ved alle aborter skal kvinnen få rett til
veiledning fra helsepersonell ved behov eller
etter ønske. Rødt ønsker å reversere den mørkeblå
regjeringens innstramming av abortloven fra
2019. De vil gi alle tilgang på gratis prevensjon og
fjerne egenandelen på sterilisering av både kvinner
og menn. De vil gi rett til medisinsk abort ved
helsestasjon/lokalt legesenter med oppfølging fra
primærhelsetjeneste.
Likeverd og bioteknologi
Rødt ønsket et tilbud om tidlig ultralyd og NIPTtest
for de som ønsker det i uke 11-13.
Miljøpartiet de grønne
(MDG)
Arbeiderpartiet (Ap)
Abort
Ap vil utvide ordningen med gratis prevensjon
for unge jenter og kvinner. De vil reversere alle
innskrenkninger som er gjort i abortloven de
siste årene av høyreregjeringen. Ap vil avvikle
nemndsystemet i abortloven mellom uke 12 og
18 og utrede et alternativ med trygg oppfølging
og medisinsk hjelp.
Ap vil sikre god familieplanlegging og hindre
uønskede svangerskap gjennom god seksualundervisning,
tilgjengelig langtidsvirkende
prevensjon og en abortlov som sikrer kvinner
retten til å bestemme over eget liv og helse.
Aktiv dødshjelp
Ap vil styrke den lindrende omsorgen i livets
siste fase. De vil gjøre palliative team tilgjengelig i
alle kommuner, og investere i bedre kompetanse
på lindrende behandling hos ansatte i pleie- og
omsorgssektoren. Tilrettelegge på en trygg måte
slik at de som vil dø i eget hjem sammen med
sine nærmeste, har denne muligheten. Ap vil
styrke samarbeidet med ideelle aktører og frivillige,
herunder støtte utprøving av hospicer i
flere fylker. Arbeiderpartiet mener det er statens
ansvar å hegne om liv og legge til rette for
verdige liv. Ap mener at det er et offentlig ansvar
å bistå med å lette byrdene, og å tilby god smertelindrende
og palliativ behandling. Men vi mener
det går en grense ved aktiv dødshjelp. Ap er for
bedre pleie, omsorg og smertelindring i livets
siste fase, men ikke for aktiv dødshjelp.
Abort
MDG vil sikre økt veiledning og støtte til de som ønsker abort, både i forkant av et valg,
og etterpå. MDG vil stemme mot forslag som innskrenker retten til selvbestemt abort og
reversere innstrammingene i abortloven fra 2019, og utvide retten til selvbestemt abort
til uke 18 ved å erstatte dagens abortnemnd med et rådgivende og støttende organ som et
frivillig tilbud rettet mot kvinner og foreldre som vurderer å avbryte svangerskapet mellom
uke 12 og 18. MDG vil gi gratis prevensjon og graviditetstester til alle under 30 år, i tillegg til
å styrke ordningene med å promotere langtidsvirkende prevensjon.
Livshjelp fremfor aktiv dødshjelp
MDG vil etablere flere hospice som gir et godt og verdig tilbud til døende og legge til
rette for at folk kan få dø hjemme om de ønsker det gjennom god kommunal tilrettelegging
for en verdig omsorg for døende. MDG vil utrede hvordan vi bedre kan sikre
tilstrekkelig omsorg, lindring og hjelp til mennesker med store lidelser pga. langtkommet
alvorlig sykdom. MDG vil jobbe for å unngå at svært syke mennesker gis behandling
som forlenger lidelsen i stedet for det gode livet. De vil jobbe for at alt helsepersonell som
arbeider med eldre, døende og mennesker med langvarige, sterke smerter styrker kunnskap
og kompetanse i lindrende behandling.
Fremskrittspartiet (Frp)
Abort
Frp vil beholde dagens abortlov med selvbestemt
abort til uke 12.
Likeverd og bioteknologi
Frp vil sikre at kvinner får tilgang til de beste
og tryggeste metodene for fosterdiagnostikk
og svangerskapsoppfølging som NIPT – test og
tidlig ultralyd.
Aktiv dødshjelp
Frp vil i noen tilfeller tillate aktiv dødshjelp,
regulert av et strengt lovverk.
FrP og SV fremmet sammen et forslag om å
utrede aktiv dødshjelp i arbeidet med en stortingsmelding
om «Lindrende behandling og
omsorg» høsten 2020. De ba regjeringen sette
ned et eget utvalg som «skal se på praksis og
lovverk i andre land knyttet til aktiv dødshjelp
og smertelindring ved livets slutt».
Kristelig Folkeparti
(KrF)
Abort
KrF sier nei til radikal utvidelse av abortloven.
KrF vil kjempe for menneskeverdet i alle livets
faser. Krf vil sikre likestilling, likeverd og like
muligheter for alle, uavhengig av hvem man
er og hva slags egenskaper man har, og de vil
arbeide for et samfunn med plass til alle, og med
rom for mangfold og annerledeshet. KrF vil legge
til grunn en inkluderende forståelse av hvem
som har menneskeverd og menneskerettigheter.
Retten til liv er den mest grunnleggende av alle
menneskerettigheter, og er nedfelt i grunnloven.
KrF vil arbeide for en mest mulig inkluderende
forståelse av retten til liv i lovverk og praktisk
politikk.
Aktiv dødshjelp
KrF vil ivareta rettsvernet for enkeltmennesket
fra unnfangelse til naturlig død, derfor sier KrF
et tydelig nei til aktiv dødshjelp.
Sosialistisk Venstreparti
(SV)
Abort
SV ønsker å bevare grensene for dagens abortlov
som går ved levedyktighet, og avvikle nemndsystemet
slik at kvinnen har siste ord ved en
abort helt frem til levedyktighetgrense, som i dag
er på 22 uker. SV vil lovfeste retten til oppfølging
og veiledning ved en abort, særlig i tilfeller der
abort utføres etter uke 12. Den retten er frivillig
å benytte seg av.
SV vil avskaffe abortnemndene. Dagens
yttergrense for lovlig abort, som gjelder til
levedyktighet, forblir uendret, men det er
kvinnen selv som får avgjøre om en abort skal
gjennomføres.
Likeverd og bioteknologi
SV har jobbet for å styrke tilbudet om ultralyd
og NIPT-tester i hele landet, slik at alle er sikret
et likt tilbud. SV vil gjennomføre gjeldende bioteknologilov,
som inkluderer å åpne for tidlig
ultralyd til alle i offentlig regi og gi tilbud om
gratis NIPT-test til alle kvinner.
Aktiv dødshjelp
SV og FrP fremmet sammen et forslag om å
utrede aktiv dødshjelp i arbeidet med en stortingsmelding
om «Lindrende behandling og
omsorg» høsten 2020. De ba regjeringen sette
ned et eget utvalg som «skal se på praksis og
lovverk i andre land knyttet til aktiv dødshjelp
og smertelindring ved livets slutt».
Kilder:
https://hoyre.no, https://www.frp.no, https://www.venstre.no,
https://krf.no, https://www.senterpartiet.no,
https://www.arbeiderpartiet.no, https://www.mdg.no,
https://www.sv.no, https://roedt.no.

14 15
Veien inn
Kaja
til
I 16 år var Liv Holmen lærer for en jente som verken kunne høre eller se.
Hun hadde mye smerter og store utfordringer, men var livsglad, sterk og optimistisk.
– Hvis Kaja hadde fått valget, ville hun valgt å leve, tror Liv Holmen.
TEKST/FOTO SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
Ifjor kom boka Med verden i hendene,
som er en vakker skildring av
opplevelsene med Kaja gjennom
årene som lærer. Hun beskriver både
sol- og regnværsdager, opp- og nedturer,
men gjennom alt skinner entusiasmen,
kjærligheten, respekten og ydmykheten
for Kaja og hennes liv.
– Jeg ønsker at mennesker som kanskje
bare tenker sorg og fortvilelse når de
ser et multifunksjonshemmet barn,
får større innsikt til å forstå at et liv
er verdifullt uansett. At de kan ha
med seg Kajas glede og vilje til å leve
på netthinnen og i hjertet når de
møter de «annerledes» barna. At det
å være annerledes betyr å ha større
utfordringer, men at livet allikevel er
verdt å leve. Det er Kaja et bevis på,
sier Holmen.
Hun tar imot Vern om Livet på sin solfylte
veranda i Holmengrenda i Oslo.
På loftet syr hun barneklær som hun
selger til inntekt for Redd Barna.
– Den tilliten og kjærligheten Kaja viste meg,
har betydd – og betyr – enormt mye for meg,
sier Liv Holmen.

16 17
Boken Med verden i hendene
er gitt ut av Lyrikkforlaget
og kan bestilles på
www.lyrikkforlaget.no
eller www.ark.no
– Jeg måtte finne på noe å gjøre da jeg
gikk av med pensjon, smiler hun.
Døv og blind
De siste 16 årene før hun ble pensjonist,
var hun læreren til Kaja på Skådalen
skole for døvblindfødte. Holmen er
spesialpedagog og hadde
jobbet mye med funksjonshemmede
barn tidligere, men
aldri møtt noen med så store
utfordringer som Kaja.
Kaja var født med trisomi 13,
en kromosomforstyrrelse
som forbindes med en
rekke misdannelser i kroppens
organsystemer. Ifølge
Frambu kompetansesenter
for sjeldne diagnoser, er det
de færreste som overlever
første leveår. Kaja ble 21 år.
Hun var døv og blind, hun
hadde leppe- og ganespalte
og levde med sterke epileptiske
anfall hele livet.
– Mange vil nok spørre seg om dette
er et liv som er verdt å leve. Hvis jeg
kunne spurt Kaja om livet hennes var
verdt alle kamper, alle smerter og uro,
tror jeg hun ville ha svart ja. Hun hadde
en ukuelig optimisme og livsglede,
sier Holmen.
En nøkkel til verden utenfor
Gjennom en blanding av poesi og prosa
beskriver Holmen hvordan hun sakte,
men sikkert fant en vei inn til Kaja – og
hvordan Kaja etter hvert fikk en nøkkel
til verden utenfor.
– Jeg tok utgangspunkt
i den kunnskapen
jeg hadde
om spebarn. Hvis
Kaja skulle komme
videre, måtte hun få
den samme plattformen
og de samme
erfaringene som et
bittelite barn. Jeg
måtte være åpen
for hennes ulike
uttrykk og besvare
henne på en måte som gjorde at hun
oppfattet en sammenheng mellom sine
lyder og kroppsbevegelser og mine
svar på disse. Når hun for eksempel
hikket eller hostet, gjorde jeg samme
bevegelse med min kropp og berørte
det stedet hvor lyden kom fra. På den
måten fikk hun bekreftelse på det hun
uttrykte, og etter hvert tror jeg hun
fikk en opplevelse av at jeg så henne,
forteller Holmen.
«Kropp til kropp, bevegelse mot bevegelse,
ansikt mot ansikt, tråkler vi
oss nærmere hverandre», skriver
Holmen i boken.
Et viktig liv
– Kaja ble mer og mer nysgjerrig på
hvem jeg var og hva jeg gjorde. Det
var en lang vei å gå, og det tok mange
måneder før jeg opplevde at jeg nådde
inn til henne. Men det var stort da det
skjedde, og jeg fikk en bekreftelse på at
veien er den samme som alle barn går,
men tilrettelagt for Kaja og i et langsommere
tempo, sier hun.
– Hva er noe av det viktigste du lærte
av Kaja?
– Noe av deg viktigste jeg lærte av
Kaja, var en sterk overbevisning om at
hennes liv var et viktig liv. Ikke bare
for henne, men for alle oss som lærte
henne å kjenne. Jeg vet at jeg jeg har
blitt en bedre person gjennom årene
med henne, enn hva jeg ville vært
uten. Jeg lærte at den tilliten hun viste
meg, forpliktet. Jeg kunne ikke bare gå
min vei når dagene ble tunge. Jeg var
sterkere enn jeg trodde, holdt fast også
i vanskelige dager, og jeg var så absolutt
mye fullere av kjærlighet enn jeg
trodde. Og at denne kjærligheten til de
grader også omfavnet et annet barn enn
egne barn, noen andres barn, et barn så
annerledes enn alt jeg tidligere hadde
kjent. Jeg er så ydmyk takknemlig for
JEG ØNSKER AT MENNESKER SOM KANSKJE
BARE TENKER SORG OG FORTVILELSE NÅR DE
SER ET MULTIFUNKSJONSHEMMET BARN, FÅR
STØRRE INNSIKT TIL Å FORSTÅ AT ET LIV
ER VERDIFULLT UANSETT.
at jeg fikk være hennes lærer. Den
tilliten og kjærligheten hun viste meg,
har betydd – og betyr – enormt mye for
meg, sier Holmen.
– Noe annet hun lærte meg, var å være
til stede i øyeblikket. Jeg måtte følge
nøye med på det hun gjorde for å svare
henne, og kunne ikke være alle andre
steder i tankene. Livet er det som skjer
akkurat her og nå, og det minnet Kaja
meg stadig på.
NÅR DU HAR FÅTT BARN MED STORE BEHOV, BØR
NOEN BANKE PÅ DØREN DIN OG SPØRRE HVA DU
TRENGER. OG SÅ BØR DU FÅ DET.
Hun trekker frem Kajas gode humør,
latter og alle de fine stundene de delte.
Men også det smertefulle. At Kaja midt
i leken kunne få kraftige epilepsianfall.
– Det å tåle å være til stede i en annens
smerte, er noe jeg lærte i løpet av
årene med Kaja.
En fantastisk gave
Når det gjelder debatten rundt fosterdiagnostikk
og abort av fostre med
misdannelser, presiserer Holmen at
hun bare kan uttale seg på bakgrunn
av at hun har vært lærer for multifunksjonshemmede
barn. Og at det er noe
helt annet å være foreldre.
– Jeg tror mange ser på det som en
umulig oppgave å ta seg av et barn
med store, helsemessige utfordringer.
Så hører de kanskje om andre som må
kjempe hardt for å få den hjelpen de
trenger. Det er hjelpeapparatet som i
første omgang svikter. Når du har fått
barn med store behov, bør noen banke
på døren din og spørre hva du trenger.
Og så bør du få det. Men sånn er det
ikke, sier hun.
– Alle ønsker seg friske barn, men også
friske barn kan bli syke. Vi er ikke
forskånet fra vonde opplevelser, og vi
må kanskje akseptere at livet ikke går
på skinner hele tiden, sier hun.
Det er litt over 10 år siden Kaja døde.
Liv hadde kontakt med henne til siste
slutt, og var der, sammen med den
nærmeste familien, da hun sovnet inn.
– Jeg er glad for at båndene vi hadde
var så sterke. Årene med Kaja var tunge
og slitsomme innimellom, men først av
alt har det vært en fantastisk gave å få
lov til å være med på hennes liv. Jeg
tenker på Kaja hver dag og jeg kommer
aldri til å glemme henne, avslutter Liv
Holmen. ◆
Den eneste kommunikasjonskanalen inn
til Kaja var gjennom hennes kropp, hud og
fingertupper. I boken Med verden i hendene
beskriver Liv Holmen hvordan hun sakte, men
sikkert nådde inn til den døvblinde jenta.
(Arkivfoto: Berit Bergestig)
Da Liv Holmen ble pensjonist, begynte hun
å sy barneklær på loftet til inntekt for Redd
Barna. Du finner klærne på Facebooksiden
«Barneklær som ingen andre har» eller på
Instagramsiden «lagetavliv».

18 19
gjesteskribenten:
FOTO SHUTTERSTOCK
AV KATHRINE TALLAKSEN SKJERDAL
SOKNEPREST I HØVÅG I AGDER
TRO OG LYS I 50 ÅR
I 1968 ville et fransk ektepar med to utviklingshemmede gutter dra til den kjente valfartsbyen Lourdes.
De møtte liten forståelse: «Guttene vil ikke forstå noe av det som foregår. Dessuten vil de forstyrre de
andre.» Men noen forstod. I 1971 ble det arrangert en egen valfart for mennesker i samme situasjon.
12 000 ble med! Nå har Tro og lys-bevegelsen vokst til over 1400 grupper i 86 land (2019). Selv har
jeg et dypt kjærlighetsforhold til gruppa i Lillesand.
Bevegelsen sprang frem av en nød for «de mest
undertrykte menneskene i hele verden» (Jean
Vanier). Å løfte opp mennesker med utviklingshemning
og gi dem plass i kirke og samfunn – det
var utgangspunktet.
Men ekte fellesskap går begge veier! De som ville
forandre liv, ble selv forandret.
Jeg må tenke på Egil i Tro og lys i Lillesand. Han
var så takknemlig og tålsom og full av fryd! Jeg ble
alltid så utrolig glad for å se ham. Selv blir jeg litt
for lett irritert. En lengsel ble skapt i meg etter å
modnes og bli mer som ham.
Jeg må tenke på Kristin. Kinnene hennes er
myke som fløyel, og når hun klemmer, har hun
all verdens tid. Hun har svart belte i å være til
stede i øyeblikket og overøse den andre med pur
kjærlighet. Kristins klemmer skyver bort mine
bekymringer for alt jeg bør prestere og få gjort.
Og jeg må tenke på den gangen på nasjonal
Å løfte opp mennesker med utviklingshemning og gi dem plass
i kirke og samfunn – det var utgangspunktet for Tro og lysbevegelsen,
skriver gjesteskribent Kathrine Tallaksen Skjerdal.
sommersamling: Som vanlig hadde vi dramatisert
en bibelfortelling. Jesus hadde fått med seg en hel
hale av følgere: Fiskere med fiskegarn, tollere med
pengeskrin og kvinner med fine sjal. Nå sang vi en
gammel slager: Jeg vil følge, følge Jesus …
DE STERKE TRENGER DE SVAKE
LIKE MYE SOM DE SVAKE
TRENGER DE STERKE.
Jean Vanier (en av grunnleggerne av Tro og lys)
Det er da det skjer: En av damene i ringen reiser
seg spontant opp og begynner å marsjere rundt.
Flere og flere reiser seg og blir med. For en glede
å følge Jesus!
Det er et magisk øyeblikk. Og samtidig så typisk
Tro og lys! Her er ingen ironisk distanse. Livet er
på ekte. Troen er på ekte. Jeg kjenner hvor godt
det gjør meg.
Mennesker med utviklingshemning trenger oss.
Men vi trenger dem også!
Lilla Watson har sagt: «If you have come here to
help me you are wasting your time, but if you have
come because your liberation is bound up with
mine, then let us work together.» ◆
P.S. Etter at Jean Vanier døde i 2019, kom den forferdende
avsløringen at han hadde seksuelt misbrukt
seks kvinner. (Ingen av kvinnene var utviklingshemmede.)
Men, som en nonne skrev: «alt det gode
Gud gjorde gjennom ham, det lever videre.»
NYTT OM STABEN
LIVSVERNPRISEN 2021
Utdelingen av Menneskeverds Livsvernpris har
allerede blitt utsatt to ganger dette året, men nå
håper vi at det ikke skjer vesentlige endringer i
smittevernreglene, og at vi kan invitere til utdeling
fredag 22. oktober kl. 12–14 på Hotel Continental
i Oslo. Det er stortingsrepresentant Kjersti Toppe
(Sp) som er årets mottaker av Livsvernprisen. Hun
får prisen for sitt langvarige og respektfulle engasjement
for menneskets verdi i alle faser av livet og
for sin evne til å forankre aktuelle politiske saker
i langsiktige og prinsipielle linjer.
Mirjam Dorthea Berg er ansatt som prosjektmedarbeider i en nyopprettet
stilling i Menneskeverd. Berg vil jobbe med historiefortelling, sosiale medier
og informasjon i de ulike kanalene våre. Målgruppen er kvinner og par
som er usikre på om de vil beholde barnet sitt. Prosjektet vil bli nærmere
presentert i neste nummer av Vern om livet.
Undervisningskonsulent Sara Marie Grimstad og rådgiver Maria Victoria K.
Aanje er tilbake etter foreldrepermisjon. Aanje vil i en periode jobbe som
rådgiver i administrasjonsteamet. Markedskonsulent Ingrid B. Svor slutter
i Menneskeverd etter ett års midlertidig ansettelse.
DET HANDLER OM LIV
– Å få ned aborttallet handler ikke om tall og prinsipper, det handler om liv.
Når vi skal gjøre politiske endringer, så gjør vi det for enkeltmennesket og
barnet. For hvert tiltak som fungerer, og for hvert menneske det hjelper, er
det en seier, sa Menneskeverds informasjonsansvarlig Kristin Rudstaden
(bildet) da hun talte på Oslo Symposium i august.
– Før i tiden, snakket vi om en
«celleklump», det er det ingen
som gjør lenger, fordi svært
mange tar tidlig ultralyd og ser
at det er et lite menneske. Dette
vil prege språket og holdninger,
og det preger allerede abortdebatten.
I debattene vi deltar i,
er det ingen som sier at fosteret
ikke er menneske, fortsatte hun.
FOTO ENIS UZUNOV, NORGE IDAG
Jeg opplever vedtaket uklokt fordi vi ikke
har snakket om abort nok, eller menneskets
verd, eller hva alternativet til abort kan være,
hvilke tiltak det norske samfunn kan gjøre for
at alle barn er både velkommen og mulig å
bære fram. I vårt samfunn snakkes det mer
om menneskenes rett og mindre om menneskenes
verdi. På den måten opplever vi at vi
mer og mer lever i et sorteringssamfunn.
Ingunn Dalan Vik, kommunestyrerepresentant SV,
Lillehammer, til Gudbrandsdølen Dagningen,
5. juli 2021
Forskningen viser at det ikke er uutholdelige
smerter eller andre rent medisinske symptomer
som er den viktigste grunnen til at
pasienter ber om dødshjelp. Psykososiale
faktorer som tap av kontroll, autonomi og
opplevd meningsløshet spiller en mye større
rolle. Ønsket om å bestemme over eget liv
er sterkt i dagens samfunn, og det er mange
som også vil ha friheten til å bestemme over
hvordan og når de skal dø. Den normale måten
å tenke om døden på, er at det er noe som
skjer oss alle, men ved dødshjelp dreier det
seg tvert imot om å ta kontroll over døden;
man tar så å si regien selv. Det tror jeg også
er et uttrykk for at kulturen vår blir mer og
mer individualistisk.
Lars Johan Materstvedt, professor i filosofi ved
NTNU og forsker i Kreftforeningen, til Dagbladet,
14. august 2021
Funksjonshemning har en lang rekke
historiske begreper bak seg. Det finnes
begreper som er eller burde vært «utgått på
dato»: Krøpling, vanfør, mongoloid, åndssvak,
invalid, ufør og handikappet er slike
eksempler. Noen av disse begrepene brukes
fortsatt, – tragisk nok i velferdslovgivning og
i enkelte fagterminologiske sammenhenger.
Lars Ødegård, spesialrådgiver i Norges
Handikapforbund, til Handikapnytt, 20. juni 2021

Returadresse: Menneskeverd, Storgaten 10b, 0155 Oslo
Vi har nå 43 000
følgere på Facebook.
Følg oss du også for
daglig inspirasjon!
www.facebook.com/
Menneskeverd