KABBNytt nummer 2 2021

KABBnytt
Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte 02 • 2021
Hege gir stemme til Kirkeboka mi
VÅRE ERFARINGER
FORMER VÅRE VALG
Leder side 4

2 KABBNYTT 02 • 2021
KIRKEBOKA MI - EN DØRÅPNER PÅ LYD
TEKST: KARI UNDELAND
- Mange mennesker opplever
verden på en litt annen måte enn
meg. Det hadde jeg ikke tenkt på
i arbeidet med Kirkeboka mi. Å
høre lydversjonen åpnet øynene
mine, sier forfatter Sindre Skeie.
Kirkeboka mi som mange fireåringer
får utdelt i kirken, er nå
lest inn hos KABB. Den er skrevet
av Sindre Skeie. Hege Finnset
Eidseter som selv er synshemmet
formidler tekstene gjennom sin
fortellerkunst.
- Fireårsboka skal være en døråpner
for barna inn i den kristne
troen; en måte å se og lytte på.
I boken er det mange hverdagserfaringer
der troen blir en naturlig
del av livet. Det er viktig for meg at
dette ikke er en teoribok i tro, sier
forfatter Sindre Skeie.
Kirkeboka mi inneholder en rammefortelling
som handler om noen
barn og deres opplevelser som har
med tro og kirke å gjøre. I tillegg
inneholder den fortellinger om
Jesus og noen enkle bønner. Boken
er utgitt i 2020 på IKO forlag.
Lyd
Sindre Skeie er utdannet teolog.
Han har skrevet flere salmer og
arbeider nå med en doktorgrad ved
VID Vitenskapelige høgskole.
- Når jeg hører lydboken blir jeg
rørt. Her har Hege Finnset Eidseter
gått skikkelig inn i teksten og satt
seg inn i dybden av historien.
Jeg er så glad for at KABB har
tatt jobben med å lese inn denne
fireårsboka. Lydbøker er noe både
seende og synshemmede kan ha
glede av sammen, forteller Skeie.
Han har brukt mange av erfaringene
med sine egne barn for å
skape universet i boken. Noe av
bakgrunnen for at han ville skrive
for barnehagebarn, var at han selv
ble kastet ut i oppgaven med å
forkynne for små barn i sine tidlige
år som prest. Det gjorde ham
nervøs, men ble senere den delen
av arbeidet han verdsatte mest.
- Jeg ville lytte meg inn på hvordan
et barn opplever verden. Vise
hvordan det kan være spor av Gud i
den verden som barna lever i.
- Jeg er glad og takknemlig for
at noen ville ta seg bryet med å
gjøre Kirkeboka mi tilgjengelig
for flere. Det ble en tankevekker,
noe jeg ikke har vurdert nøye nok
i prosessen med å skrive boken.
Mange mennesker opplever verden
på en litt annen måte enn det jeg

KABBNYTT 02 • 2021 3
- Boka skal være så
inkluderende i alle
sine former at du
føler deg velkommen
inn i teksten!
Hege Finnset Eidseter
gjør. Jeg har tatt for gitt at alle er
som jeg. Boken i lydversjon har
åpnet øynene mine, sier Skeie.
Fortelling
Hege Finnset Eidseter jobber til
daglig på bibliotek og formidler
til barnehagebarn. Hun har satt
sitt preg på Kirkeboka mi ved å
gjenfortelle hele manuskriptet på
Molde-dialekt.
- Jeg har lært så mye gjennom
denne prosessen. Og jeg føler
meg privilegert over å ha fått jobbe
med disse fine menneskene. Helga
Samset har vært produsent, mens
Torstein Lindås har vært tekniker.
Vanligvis, når Hege forteller for
barn, bruker hun hele kroppen i
formidlingen. Arbeidet i studio var
ganske annerledes enn hva hun
var vant til.
- Når jeg forteller med barn som
levende publikum, kan jeg ta
fokuset deres selv om jeg ikke er
«Disney». Jeg er mer usikker på
hvordan det fungerer når barna
forholder seg til kun lyden. Jeg er
selvsagt spent på mottagelsen.
- Det var en utfordring å skulle
formidle absolutt alt ved å kanalisere
hele innholdet gjennom
stemmen. Få alt ut og helt fram til
det barnet som lytter.
- Jeg må være så god venn med
teksten at jeg kjenner den inni
meg.
Glad i karakterene
Å lage lydbok ved hjelp av gjenfortelling,
innebærer å pugge
all teksten utenat. Det er mye
forarbeid før opptak i studio.
- Jeg har levd med teksten en
stund. Det første jeg gjorde var å
bli kjent med personene i historien.
De er forskjellige karakterer med
litt forskjellig stemning. Og det
er jeg opptatt av å formidle. Ikke
akkurat med individuelle stemmer,
men med små nyanser. Det som
skjedde, var at jeg ble glad i barna,
altså karakterene i boken.
Hvilken betydning har det at
Kirkeboka mi kommer i lydversjon?
- Da jeg var liten, hadde de kun to
punktbøker på biblioteket hjemme.
Ettersom jeg er synshemmet, ble
de på en måte mine bøker. Det var
både svart skrift, punkt og taktile
illustrasjoner mellom to permer.
Det var som om bøkene var ment
spesielt for meg. Det var viktig at
noen hadde laget den boka for at
nettopp jeg skulle kunne kjenne
på figurene og lese. Hvis noen
kan finne at denne kirkeboka er
noe nettopp til dem, da er målet
oppnådd. At man kan bruke boken
i dens ulike former på forskjellige
måter og kanskje en av dem treffer,
sier Hege Finnset Eidseter.
Hun har gode minner om at moren
leste mye for henne som barn.
- Jeg lyttet til alt fra Mummitrollet
gresk mytologi, smiler hun.
Nye lesevaner
Sindre Skeie reflekterer over
hvordan bøker og lydbøker brukes
blant småbarnsforeldre i dag.
- Som småbarnsfar har jeg sett
hvor lett det er å bli distrahert av
alle mulige skjermer og dingser
som vi omgir oss med. Men en
av de tingene som det er mulig å
samle seg om, er å lytte til lydbok
for eksempel på biltur. Podkaster
er også kommet sterkt, og der
er det en spennende fornyelse i
tiden. Vi lytter til et innhold som
vi bestemmer selv, akkurat når
det passer oss. Det gir en annen
form for fordypning. Det er rom for
lytting i vår tid. Folk kan bli slitne
av skjermer. Å lytte kan voksne og
barn gjøre sammen. Det er det noe
fint med.
Utfordringer
- Hvordan kan jeg skrive om
kristen tro uten å bli belærende?
Jeg ønsker å formidle noe viktig,
samtidig kan jeg ikke dytte det på
et annet menneske. Jeg må heller
vise det, gjøre barnet til en deltaker.
Dette er ikke en lærebok, men å
skrive frem en verden som er båret
oppe av en Gud som vil oss noe
godt, sier Sindre Skeie.
Kirkeboka mi på lyd produseres
hos KABB i en gaveeske som
inneholder både boken, lydfil,
CD og morsomme figurer i tre.
Den kommer for salg hos IKO og
forhåpentlig vis blir den brukt i
mange menigheter.

4 KABBNYTT 02 • 2021
Leder
VÅRE ERFARINGER FORMER VÅRE VALG
Det løper en viktig og vanskelig
debatt. Den handler om hvem som
skal bestemme når et svangerskap
skal avsluttes. Svangerskap i Norge
kan i dag avsluttes helt frem til uke
22.
Bakgrunnen for at det er mulig å
vente så langt ut i svangerskapet,
er at jo lenger vi venter med fosterdiagnostikk
som ultralyd og andre
metoder, desto mer og sikrere
informasjon får helsepersonell og
foreldre om barnets helsetilstand.
Det er lettere å se og å være sikker
på at noe er galt.
Samtidig krymper tidsrommet
foreldrene har til å finne ut av
om de er i stand til å ta imot et
funksjonshemmet eller sykt barn,
og til å vurdere hvordan livet for og
med barnet blir.
Foreldrene bærer med seg sine
erfaringer inn i det valget. Dersom
de virkelig har trua på at den
norske velferdsmodellen spytter
i nevene, bretter opp ermene og
stiller opp når den lille dukker opp
med multifunksjonsnedsettelser og
rullestol, er sjansene større for at
barnet ikke blir sortert vekk. Alt de
har lest og hørt av suksesshistorier
om hvor lett det er for mennesker
med nedsatt funksjonsevne å få
seg utdannelse, arbeid, bolig,
personlige assistenter og en trygg
økonomi, vil være gull på den
siden av vekta som redder barnet.
Dersom de har sett at alle som
heier på livet før fødselen også
heier dem frem og hjelper med
kirkeskyss, avlastning, inkluderende
barneklubb og likestilt deltakelse i
konfirmasjonsforberedelsene, så vil
også det veie noen ekstra gram.
KABB finnes for de som ikke blir
sortert vekk. Mange av dem har
heldigvis aldri vært forespeilet
det valget. Andre har kommet til
underveis gjennom livet. Men vi
skulle ikke vært her, KABB skulle
for lengst vært sortert vekk. Vi
burde vært overflødige, da hadde
det kanskje vært lettere for en god
del foreldre som sitter med barnas
liv i hendene å velge livet?
KABBs eksistens er bygget
på at mennesker med nedsatt
funksjonsevne blir ekskludert og
trenger bistand og tilrettelegging for
å kunne delta på lik linje i samfunn
og kirke. Alle er enige om at det
ikke er slik det skal være, men vi
lever midt i det vakuumet - og gjør
noe med det hele tiden.
Øyvind Woie, generalsekretær
KABBnytt Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte
KABB er en diakonal, tverrkirkelig,
landsdekkende og medlemsstyrt
organisasjon.
Postboks 333, 1802 Askim
Telefon: 69 81 69 81
Telefaks: 69 88 57 66
E-post: kabbnytt@kabb.no
Hjemmeside: www.kabb.no
Redaktør: Kari Undeland
Gironr.: 3000 16 15838
ISSN 0805-6056
Layout og trykk: Østfold Trykkeri AS
2041
MILJØMERKET
Trykksak
0796

KABBNYTT 02 • 2021
5
I PILEGRIMENE
OG
VIKINGENES
SPOR
FOTO: MIDTGARD VIKINGSENTER
For første gang skal en gruppe
synshemmede gå pilegrimsvandring
fra Stiklestad. Det blir
en vandring for alle sanser.
Olav den hellige var spesielt viktig
for blinde. Legenden forteller at det
første underet som ble knyttet til
helgenen var at en blind mann fikk
synet tilbake fordi han gned seg i
øynene med Olavs blod.
22.-29. juli legger et følge blinde
pilegrimer ut på vandring til Olavs
katedral i Trondheim.
Ledsaget av pilegrimsprest
Kjartan Bergslid og andre seende
ledsagere blir det en vandring
gjennom et historisk landskap der
vi bruker alle sanser for å lære og
bli inspirert. Vi stanser i kirker og
klostre, smaker på middelaldermat
og har god tid til den gode samtalen
mens vi er underveis.
Framme i Trondheim er planen å
delta på åpningen av Olavsfest og
å åpne den taktile kunstutstillingen
Taxo. Dette er et samarbeid
mellom KABB, stiftelsen Trygt Ly
og Olavsfest. Taxo blir den første
utstillingen av sitt slag i Norge og
skal kunne oppleves uten syn både
for synshemmede og seende.
Ei drøy uke senere legger
KABB ut på vikingtokt i Vestfold.
Synshemmede barn og deres
familier inviteres til barne- og
familieleir på Gurvika leirsted i
Nevlunghavn, 6.-10. august.
- Dette blir en tradisjonell leir med
utradisjonelle opplevelser. Det blir
leirkvelder, spennende samlinger
med Heidi Halvorsen, kos og
bading i Gurvika. På dagtid drar vi
på seiltur med vikingskip i Tønsberg
og opplever vikingeliv på Midgard i
Borre. Vår erfaring er at det er viktig
å legge til rette for spennende og
sanselige opplevelser spesielt for
synshemede. Vi håper koronaen
har roet seg kraftig ned slik at vi kan
gjennomføre, sier generalsekretær
Øyvind Woie.
Individuelt samtaletilbud
KABB har i vår startet samtaletilbudet «Snakk om det». Synshemmede som ønsker fortrolig samtale, kan avtale
tid for å prate med KABBs diakon Hilde Løwén Grumstad eller sosionom og familieterapeut Kristin Berg. Flere
benytter seg av tilbudet, og i kjølvannet blir det laget podkast som tar opp generelle emner som det kan være
viktig å snakke om. Tiltaket er kommet i gang med støtte fra Stiftelsen Dam.

Tittel: Ensomhet
Foto: Siv Løken

KABBNYTT 02 • 2021
Fotokurs for blinde
– ingen selvmotsigelse
TEKST: KARI UNDELAND
7
Du vil kanskje ikke tro det, men mange mennesker med
synshemming har stor interesse for foto og bilder. Sosiale medier
preges sterkt av visuelle inntrykk, dette ønsker flere å lære mer om.
- Hva er et godt bilde? Hva er et viktig bilde? Ulike bilder gir ulik tyggemotstand.
Slik innleder fotograf Pål A. Berg fotokurs for synshemmede i regi av
KABB. Ni svært interesserte deltakere følger hver minste instruksjon på
skjermen via Zoom. Berg har bred mediebakgrunn fra aviser som Vårt
land og VG. Han har jobbet mye med dokumentarfotografering i utlandet,
blant annet fra Vestbredden og Cuba.
Hvordan opplever du å være kursholder på KABBs fotokurs?
- Dette var en utfordring jeg ikke kunne si nei til. Det er litt absurd. Det
er mye som i utgangspunktet ikke skal kunne gå an. Vi har kurs for
mennesker som nesten ikke ser - om foto, på en digital plattform! For meg
er det en fantastisk opplevelse som jeg lærer mye av. Det har knapt nok
vært arrangert et slikt kurs tidligere, sier Berg entusiastisk.
Viktig arena
Det handler om å finne sitt uttrykk. Er det seende som skal legge
alle premissene for hva som er et godt bilde? Tradisjonelt handler
fotografering om å bruke øynene. I KABBs fotokurs er diskusjonen
bakenfor og settingen bildet er tatt i vel så viktig. Det handler om å
bruke seg selv, ta med den ballasten fotografen har inn i et bilde. En
synshemmet vil trykke på knappen en annen plass enn det en seende
ville gjort.
- Selv i et samfunn som oversvømmes av foto fra alle bauger og kanter,
trenger vi blinde og svaksynte sine bilder. Jeg vil gi denne gruppen
selvtillit til å jobbe med sitt uttrykk. Og det er utrolig stilig, sier Berg.
- Jeg håper vi skal få mulighet til å fortsette å utvikle interessen for foto
hos blinde og svaksynte. Drømmen min er at disse unike bildene skal få
skinne fra veggene i et fotogalleri.
Kreativt
- Jeg har lært av kurset at man stadig kan overraske seg selv i arbeidet
med oppgavene. Å være kreativ og utfordre seg selv er gøy, sier Siv
Løken. Hun er en av deltakerne på kurset der hun har jobbet med fotooppgaven
«Ensomhet».
- Jeg lurte lenge, men plutselig ramla det ned i meg hvordan jeg ville
fotografere dette med ensomhet. Jeg ville si noe om ungdom og korona.
Et skoleball som ikke ble noe av. En rosa ballkjole på noen søppelsekker
ble min innfallsvinkel til bildet «Ensomhet».
- Dette har vært et kurs der en kan tillate seg å prøve.
Tittel: Ensomhet
Foto: Helena B. Redding
Selvopplevd
Helena B. Redding har også arbeidet med temaet «Ensomhet». Hun tok med seg barnebarnet til en skole og
brukte mye tid til å sette seg inn i skolegårdens kriker og kroker.
- Jeg har lært hvordan jeg kan fortelle en historie med bilder, jeg må tenke, planlegge og være kreativ.
«Ensomhet» har jeg illustrert med en ungdom i flere situasjoner i en skolegård. Jeg har selv opplevd hvordan det
er for et barn i en skolegård å være annerledes og ikke ha venner. Foto-shooten ble en sterk og lærerik reise for
meg og barnebarnet mitt sammen, sier hun.
- Pål A. Berg er fantastisk til å bygge selvtillit. Jeg var virkelig nervøs for å dele mine bilder. Jeg ser jo ikke om
jeg treffer det jeg skal, eller om lyset blir helt feil. Han har en særegen evne til å se det magiske i alles bilder,
synstolker og gir selvtillit til å fortsette å utvikle seg.

8 KABBNYTT 02 • 2021
VIDEOKONFERANSE
FOR BLINDE
ER EN SUKSESS
- Hadde noen hadde sagt til
oss, for et år siden, at videokonferanser
skulle bli et av
de viktigste verktøyene for å
snakke med og møte blinde og
svaksynte, så hadde vi ledd av
det, sier KABB-general Øyvind
Woie.
Men tallene for 2020 er tydelige.
Mer enn 70 digitale nettmøter og
kurs, med over 1200 deltakere.
Nesten alle her til lands har kommet
seg over en eller flere digitale
terskler i løpet av de siste året. For
å kunne møte arbeidskollegaer
har mange blitt kjent med Teams
og for å delta i gudstjeneste har
videostrømming på sosiale medier
blitt et must.
Fellesskap
- Veldig mange har etablert nye
kontakter og fellesskap gjennom
små og store skjermer. Jeg har en
teori om at synshemmede kanskje
er spesielt godt rustet for dette
da mange er vant til å fellesskap
med andre i samme situasjon ved
å bruke teknologi. Før laget vi
kassetter med programmer som ble
spilt av på kassettspillere til ulike
tidspunkt, likevel opplevde mange
et unikt fellesskap og en opplevelse
av å dele noe ved å lytte til det
samme og sende hverandre hilsner.
Ved hjelp av tekniske hjelpemidler
som leselister og talesyntese er
mange synshemmede dyktige
databrukere, samtidig er videoverktøyene
tilgjengelige rett i hånda
gjennom mobiltelefonen.
Variert tilbud
KABB har gitt og tilbud om alt fra
seminar med Ingvard Wilhelmsen
med 500 deltakere til bibelgrupper
for en håndfull sjeler som samtaler
om søndagens tekst.
- Akkurat nå har vi nett-fotokurs for
ni blinde og svaksynte fotografer.
Det er både banebrytende og utfordrende.
Noen av kursene innen
psykisk helse har utviklet seg videre
til samtaletjenester der de som
ønsker det kan booke samtaletid
med diakonen vår. Vi har hatt
forfattermøter og sommerfrokoster.
Med støtte fra stiftelsen DAM har vi
fått en fantastisk pangstart, forteller
Woie.
Likestilling
Også i Norges Blindeforbund
merker de at digitale medier gir nye
muligheter for synshemmede.
- Da vi fikk områdd oss etter at alt
måtte stenge ned, snudde vi fokus
og tenkte; hva er det vi kan gjøre?
Hva kan vi gjøre annerledes for å
få gjort det vi skal? Blindeforbundet
er jo til for å bedre samfunnet for
synshemmede. Da måtte vi bruke
de mulighetene vi hadde. Vi skjønte
fort at webinarer er en fin måte å
nå ut til folk. En del webinarer vil vi
nok fortsette med, men vi vil også
gå tilbake til tradisjonelle seminarer,
forteller forbundsleder Terje André
Olsen.
- Har møtepunkter på nett noe å si
for økt likestilling?
- Det er ikke godt å si. En del som
jobber hjemmefra digitalt, opplever
at noe deltagelse og tilgang til
informasjon er lettere. Men det
forutsetter at møter og verktøy er
universelt utformet. Og at man er
komfortable med å bruke dem.
- Det som er helt sikkert, er at
perioden med tvungen digitalisering
har ført til at flere begynner å bruke
de digitale verktøyene. Og det er
bra for inkluderingen.
Ikke for alle
Terje André Olsen ser mange
fordeler, men peker også på at det
kan oppstå uheldige skiller mellom

KABBNYTT 02 • 2021
9
Torbjørn Røe Isaksen
er gjest på KABBs
nettmøte 26. mai
Synshemmede i arbeidslivet har vært tema for flere nettmøter hos
KABB det siste året. Reporter Kurt-Ove Mæland har samlet gjester
som har kastet lys over arbeidsmarkedet og egne erfaringer. Nå
kommer inkluderingsministeren for å orienter og svare på spørsmål.
Webinaret foregår på nettplattformen Zoom og alle er velkommen til å
delta. Kontakt KABB, om du vil motta invitasjon med lenke.
de som mestrer teknologien og de
som ikke får det helt til.
- Interesseorganisasjoner har
vært veldig på, for å få folk over
på digitale flater. Både KABB
og Blindeforbundet har hatt mer
aktivitet digitalt og har lært opp
medlemmene sine. Dette gir en
større deltakelse for de som tar det
digitale skrittet. De av oss som gjør
det, vil ha et fortrinn i forhold til de
som ikke er med på utviklingen.
Derfor er det viktig for oss å fortsette
med å hjelpe hverandre
med å mestre bruken av digitale
plattformer.
Dette ser vi også i KABB, derfor
forsøker vi å bruke og invitere
til deltakelse og samvær i flere
kanaler.
- Teknologi er så mye mer enn en
datamaskin koblet til internett. Vi
bruker for eksempel en telefonsvarer
som oppmuntrings telefon,
vi har årsmøte som telefon møter
og vi inviterer til uforpliktende
kaffeslabberas ved at folk kan
ringe fra fasttelefonen sin og slå
en enkel kode. Dette er også
digitale fremskritt der vi skaper
nye fellesskap som gir styrke og
inspirasjon i hverdagen, avslutter
Woie.
Kaffeslabberas hos KABB
Har du lyst til å prate uformelt på telefonen? KABBs likepersoner har
åpen telefon hver torsdag og søndag klokken 19.00. Tilbudet har
kommet i gang etter at KABB har sett behovet for at mange som har
lavere kompetanse på data, trenger noen å snakke med. Vi kaller det
«Kaffeslabberas» og telefonnummeret er 21 98 42 00, når du blir bedt
om kode, taster du 69 81 69 81
Vipps din gave til KABB
Synes du KABB gjør et viktig arbeid? Vi har fått til mye det siste
året, takket være støtte fra trofaste givere. Men vi trenger enda flere
med på laget. Blir du med i KABBs hejagjeng som tar ansvar for at
blinde, svaksynte og mennesker med lesevansker skal få like gode
muligheter innen kirke og kristenliv som alle andre?
Vipps din gave til nummer: 20729

10
Innspill
Myten om alt
blinde går glipp av
HEIDI HALVORSEN
SKRIBENT I SYNLIGE STEMMER
Hvor viktig er egentlig det å se? Er det sant at 80% av
alle sanseinntrykk kommer gjennom synet, Hva betyr
i så fall det? Og hva med blikkontakt, er det mulig å
utvikle en sterk og sunn tilknytning mellom forelder og
barn uten syn?
For noen uker siden hørte jeg i et program på TV en
påstand jeg har hørt mange ganger før. Påstanden om
at 80% av alle sanseinntrykk kommer gjennom synet.
Som blind kom derfor neste tanke ganske naturlig:
Mener de som sier dette at jeg som blind bare får med
meg 20% av det som kan oppfattes rundt meg? Er min
virkelighetsoppfatning basert på kun bruddstykker og
brokker av det som faktisk skjer?
Jeg har tenkt mye på dette i etterkant. Slik påstanden
oftest blir brukt, høres det sånn ut. Jeg har nok
også selv ubevisst tenkt i de baner, noe som i
mange situasjoner gjør at jeg føler meg uvitende og
inkompetent. Ved nærmere ettertanke er jeg derimot
ganske sikker på at dette ikke stemmer. Jo, for en
med alle fem sansene intakt, kan det nok stemme
at så mye som 80% av sanseinntrykkene kommer
gjennom synet. Men det betyr bare at synet er en så
dominerende sans at den overdøver de andre. Ikke at
de andre sansene gir dårligere informasjon, de roper
kanskje bare ikke så høylytt som synssansen.
Jeg spurte en synspedagog om akkurat dette, her er
svaret han ga: «Det er de som ser som går glipp av
noe, ikke du!» med det mente han at jeg, som blind,
utnytter de andre sansene langt bedre enn en som ser.
Det betyr ikke at blinde hører bedre enn andre, vi har
bare utviklet evnen til å nyttiggjøre oss av lydene som
gir informasjon.
Et enkelt eksperiment du kan forsøke for å teste det
ut er dette: Lukk øynene i et par minutter. Legg merke
til hvilken informasjon du da får gjennom de andre
sansene. Hva hører du som kan fortelle deg noe om
omgivelsene? Hva føler du? Hva lukter du? Det er
mer informasjon enn du kanskje tror som ligger der og
venter på å bli oppdaget når lyset skrus av!
En annen myte som jeg lenge selv delvis har trodd på,
er betydningen av blikkontakt i tidlig tilknytning mellom
forelder og barn. Jeg mistet synet helt da sønnen min
var baby, og har fått høre bekymring og uttrykk for
nettopp dette: Hvordan vil tilknytningen og samspillet
mellom meg og barnet mitt fungere uten blikkontakt?
Da jeg studerte spesialpedagogikk og leste faglitteratur
om barns utvikling, var dette med mimikk og blikkontakt
trukket fram som svært viktig i tidlig tilknytning. Alt jeg
har lært om dette og også fått høre av fagpersoner og
andre i forbindelse med egne barn, har gjort at jeg har
vært i tvil om min evne til nettopp det
Her om dagen hørte jeg en psykolog fortelle meg
noe helt annet. Hun har forsket på dette med
tilknytning i flere år. Hun bekreftet at faglitteratur
trekker fram blikkontakt og mimikk som svært viktig i
tilknytningsfasen. Men hun var ikke det minste i tvil om
at det IKKE er blikket som er viktig her, men nærhet,
oppmerksomhet og samspill. At andre sanser fint kan
erstatte blikket. At dette med blikk og mimikk oftest er
brukt fordi det er det enkleste å beskrive.
Å høre dette var for meg helt nytt. Nytt og herlig
befriende. Det får meg til å lure på hvor mange andre
myter om blinde jeg går rundt og tror på? Jeg ser i så
fall fram til å få stukket hull på flere av dem – DET vil
jeg ikke gå glipp av!

11
Kjøp lydbøker fra KABBs lydbokbutikk, da støtter du KABBs arbeid.
lydbokbutikk.kabb.no
• Klikk på bøkene
• Betal med vipps
• Last ned bøkene til din mobiltelefon eller pc
Gode
priser!
Ulykkelig fred
kr 149,-
Stillhetens land
kr 169,-
Fuglene synger ikke
lenger kr 149,-
Minutter med Jesus
kr 149,-
Det nye testamentet
Nynorsk
kr 299,-
Matteus - Markus
Lukas - Johannes
kr 100,-
En dag i Herrens
forgårder
kr 200,-
Kamillas venn
kr 100,-
Hos Storytel finner du hele Bibelen på lyd,
sammen med mange andre lydbøker fra KABB.
Hver gang du laster ned og leser KABBs bøker
i Storytel gir det inntekter til KABBs arbeid blant
syns- og lesehemmede.

Returadresse:
KABB, Postboks 333,
1802 Askim
Siden sist
Alltid ledig ytterst!
AV HILDE LØWÉN GRUMSTAD, ORGANISASJONS-DIAKON I KABB
«Unnskyld, er det ledig her?» spør
jeg litt forsiktig en av damene som
er på kurs på Diakonhjemmet på
Diakoniens dag. Diakoni er kirkas
omsorgstjeneste, og inkluderende
fellesskap er en av bærebjelkene.
«Nei, her er det opptatt, vi holder av
til en vi kjenner skjønner du» svarer
hun med et smil.
Dette skjedde for noen få år
siden. Jeg var fersk i gamet som
organisasjonsdiakon i KABB, og
kjente ingen. Dagen startet med at
jeg ikke fant meg en sitteplass idet
alle ble ønsket velkommen. Jeg var,
som vanlig, ikke for tidlig ute. Derfor
gikk jeg inn bakerst i auditoriet. Det
var interessant å se hvor mange
ledige plasser det var på midten
av stolradene. Men ingen ytterst.
Der var hver benkerad stengt. Jeg
nekter å tro at så mange deltagere
hadde sosial angst, og dermed
måtte sitte ytterst for å kunne gå
ut ved behov. Ingen måtte vel
heller gå litt tidlig, det hadde jo ikke
begynt engang. Bakerst i lokalet sto
det flere langs veggene, eller satt
på gulvet eller i trappa.
Endelig ble det pause, og vi forflyttet
oss til kantina. Mange småbord
med disse folka som har en
hang til diakoni. Praten gikk livlig
rundt bordene om hvordan møte
folk på en god måte. «Hvor skal
jeg sitte, jeg kjenner jo ingen. Kan
jeg bare stikke av?» var min første
tanke.
Etter litt vandring frem og tilbake
i håp om å se et kjent fjes, ga jeg
opp det prosjektet. Det var nok bare
å spørre om en plass. Og svaret
jeg fikk har du allerede hørt. Og det
skjedde ikke bare en gang!
Tenk at det skal være så vanskelig
å finne seg en plass. Og hvis du
er så heldig å se et kjent fjes, eller
er synshemmet og er avhengig
av å høre en kjent stemme, er
det ikke dermed sagt at du får
plass. Noen har holdt av skjønner
du… Opplevelsen fra Diakoniens
dag sitter fortsatt i kroppen. Hva
temaet for dagen var husker jeg
ikke. Men det kan lett ha vært noe
om inkluderende fellesskap. Det
snakkes det jo om hele tiden! Det er
jo diakoniens DNA!
En ting er å si halleluja, en annen
ting er å gjøre det! Med andre ord,
vi må gjøre inkluderende fellesskap.
Det skal være plass til en til, alltid!
Så folkens, la oss gå foran med et
godt eksempel:
Ytterst i kirkebenken skal det
alltid være en ledig plass. For den
som kommer sist, og kanskje ikke
kjenner noen. Er du prest kan du
snakke om det i en preken eller
tre. Alle som kommer til kirken skal
oppleve at her er det plass, uten
å måtte lete og spørre. Hadde det
vært meg som ønsket velkommen
på Diakoniens dag, hadde jeg bedt
folka trekke inn mot midten. Hvor
vanskelig kan det være?
På kirkekaffen er det lov til å holde
av en plass eller to ved bordet. Til
noen du ikke kjenner enda!