Ingen anger
«Ingen anger» er Tommi Kinnunens fjerde bok på norsk. Boken ble kortlistet til Finlandiaprisen - Finlands største litteraturpris. «Ingen anger» er en gripende beretning om fem finske kvinner som av ulike årsaker har fulgt tyskerne til krig i Norge, og som ved krigens slutt må betale dyrt for valgene sine. Etter et kort opphold i fengselsleir i Tromsø, må Aili, Irene, Katri, Siiri og Veera finne veien hjem til Finland på egen hånd, til fots langs minelagte veier. Hodene deres er snauklipte for å markere at de blir ansett for å være «tyskerjenter» eller kollaboratører. På sine vandringer gjennom ødelagte byer og bygder må de, i likhet med andre kvinner som har valgt som dem, stå til rette for feiltrinnene sine. For det som var akseptabelt under krigen, anses nå som en forbrytelse. Tommi Kinnunen viser nok en gang at han er en briljant karakterforfatter. «Ingen anger» er en tankevekkende roman om andre verdenskrig fra et kvinneperspektiv, om mange kvinners umulige krigsvalg og skammen som gjerne ledsaget valgene.
«Ingen anger» er Tommi Kinnunens fjerde bok på norsk. Boken ble kortlistet til Finlandiaprisen - Finlands største litteraturpris. «Ingen anger» er en gripende beretning om fem finske kvinner som av ulike årsaker har fulgt tyskerne til krig i Norge, og som ved krigens slutt må betale dyrt for valgene sine.
Etter et kort opphold i fengselsleir i Tromsø, må Aili, Irene, Katri, Siiri og Veera finne veien hjem til Finland på egen hånd, til fots langs minelagte veier. Hodene deres er snauklipte for å markere at de blir ansett for å være «tyskerjenter» eller kollaboratører. På sine vandringer gjennom ødelagte byer og bygder må de, i likhet med andre kvinner som har valgt som dem, stå til rette for feiltrinnene sine. For det som var akseptabelt under krigen, anses nå som en forbrytelse.
Tommi Kinnunen viser nok en gang at han er en briljant karakterforfatter. «Ingen anger» er en tankevekkende roman om andre verdenskrig fra et kvinneperspektiv, om mange kvinners umulige krigsvalg og skammen som gjerne ledsaget valgene.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
– La det være! De kan gå løs på deg.<br />
De måtte etter tur oppgi navnet sitt til en mann som satt og<br />
skrev. Hvis de hadde pass eller passersedler, måtte de levere dem<br />
fra seg. Noen fikk lov til å gå inn og hente dokumentene sine,<br />
og de som ikke hadde noe å vise, prøvde å forklare hvordan<br />
finske navn ble skrevet.<br />
– Marjatta. Med to t-er der på slutten. To.<br />
Til slutt gav skriveren dem et papir så de kunne vise stavemåten<br />
selv.<br />
Mennene hadde ikke slått dem mer. En av dem, tydeligvis<br />
lederen, holdt en lang tale som stykkevis ble oversatt i den grad<br />
noe ble forstått.<br />
– Vi er f<strong>anger</strong> nå.<br />
– Norges fiender.<br />
– De stiller oss til ansvar.<br />
Det siste vakte protester. Den barbeinte kvinnen vendte seg<br />
til Irene.<br />
– Oss? hvisket hun. – Hva har vi gjort?<br />
– Vi var med tyskerne.<br />
– Og hva så?<br />
– Sånn er det.<br />
Det var vanskelig å tenke på seg selv som delaktig i krigen.<br />
Før Klaus drog, hadde han riktignok forklart at det ville være<br />
best å ta beina fatt hjemover i tide, eller i det minste komme<br />
seg til sykestua etter en cyanidkapsel å sette tennene i for ikke<br />
å ende som fange. Hvis ikke Irene kom seg ut av Narvik, kunne<br />
det vente henne en skjebne som gjorde selv døden vakker –<br />
voldtekt eller fangeleir i Sibir. Kanskje begge deler. Hun tenkte<br />
på dem som hadde tatt livet av seg i sengene, og lurte på hvorfor<br />
hun ikke hadde trodd på det Klaus sa. Fordi hun hadde vært<br />
23
Change language