Så du vil ikke gå i kirken mer? En roman
Så du vil ikke gå i kirken mer Den overarbeidede og desillusjonerte pastoren Jakob Colsen blir tilfeldigvis kjent med Johannes, en fremmed som på mange vis minner ham om apostelen med samme navn. En rekke møter med Johannes og en familiekrise hjelper Jakob med å forstå hva som virkelig teller i livet: en tro som bunner i et nært og stabilt forhold til universets Gud. Etter å ha blitt skuffet et over kristendommen, må Jakob legge av seg vanene som har fått troslivet hans til å råtne på rot, og gjenoppdage den kjærligheten han kjente i hjertet første gang han kom til tro. Så du vil ikke gå i kirken mer? er en utfordrende og svært personlig beretning om én manns reise fra prestasjonsbasert kristendom til et kjærlig vennskap med Kristus som gjennomsyrer alt han gjør, tenker og sier. Som Johannes sier til Jakob: «Det er ingenting Far ønsker mer for deg enn at du skal dumpe rett ned i hans kjærlige fang og bli sittende der resten av livet.» https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/så-du-vil-ikke-gå-i-kirken-mer-en-uventet-reise.html
Så du vil ikke gå i kirken mer
Den overarbeidede og desillusjonerte pastoren Jakob Colsen blir tilfeldigvis kjent med Johannes, en fremmed som på mange vis minner ham om apostelen med samme navn. En rekke møter med Johannes og en familiekrise hjelper Jakob med å forstå hva som virkelig teller i livet: en tro som bunner i et nært og stabilt forhold til universets Gud. Etter å ha blitt skuffet et over kristendommen, må Jakob legge av seg vanene som har fått troslivet hans til å råtne på rot, og gjenoppdage den kjærligheten han kjente i hjertet første gang han kom til tro.
Så du vil ikke gå i kirken mer? er en utfordrende og svært personlig beretning om én manns reise fra prestasjonsbasert kristendom til et kjærlig vennskap med Kristus som gjennomsyrer alt han gjør, tenker og sier. Som Johannes sier til Jakob: «Det er ingenting Far ønsker mer for deg enn at du skal dumpe rett ned i hans kjærlige fang og bli sittende der resten av livet.»
https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/så-du-vil-ikke-gå-i-kirken-mer-en-uventet-reise.html
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
en innom for å klage over at menigheten vår <strong>ikke</strong> var særlig<br />
imøtekommende og gjestfri. Hun hadde <strong>gå</strong>tt der i to år uten<br />
å bli invitert hjem til noen.<br />
Deretter kom Ben og Marsha Hopkins forbi for å si at de<br />
<strong>ikke</strong> kunne komme i husgruppa den kvelden. Dette var tredje<br />
gang på rad de <strong>vil</strong>le være borte, <strong>ikke</strong> et særlig godt forbilde til<br />
nestledere i gruppa å være. Da jeg spurte om grunnen, innrømmet<br />
de til slutt at de <strong>ikke</strong> var fornøyd med menigheten og<br />
vurderte å slutte. Jeg prøvde å få dem på andre tanker. Hvordan<br />
kunne de bare slutte nå – jeg som hadde investert utallige<br />
ti<strong>mer</strong> på å utruste dem til å kunne lede sin egen husgruppe?<br />
«Barna våre <strong>gå</strong>r i ei ungdomsgruppe i en annen menighet<br />
nær<strong>mer</strong>e oss, og vi har i lang tid vært bekymret over hvor<br />
upersonlig denne menigheten har blitt.» Da de begynte å <strong>gå</strong><br />
her, var de på skilsmissens rand. Jeg hadde brukt mange ti<strong>mer</strong><br />
med dem for å hjelpe dem med å få skuta på rett kjøl. Og nå<br />
når de var kommet til et punkt der de endelig kunne gi noe<br />
tilbake, stakk de av til det grønnere gresset på den andre siden<br />
av gjerdet.<br />
Og på toppen av alt dette ringte pastoren rett etter lunsj<br />
for å avlyse et møte han hadde bedt meg om å arrangere med<br />
to av eldstebrødrene våre som var bekymret for byggeplanene<br />
våre. Han sa at han <strong>ikke</strong> følte for å takle det den dagen. Jeg<br />
hadde brukt tre uker på å få i stand det møtet. Jeg ble rasende<br />
og gikk ut for å trekke litt frisk luft.<br />
Kontordøra mi avslørte min frustrasjon for resten av kontoret,<br />
da den gikk igjen hardere enn jeg hadde tenkt. Sekretæren<br />
min skvatt, og hoder tittet ut nedover hele gangen. Jeg pekte<br />
oppgitt på døra, som om det var den som hadde all skylda.<br />
Idet jeg så meg tilbake, falt bl<strong>ikke</strong>t på det velkjente dørskiltet:<br />
Jakob Colsen, medpastor.<br />
Jeg husker fortsatt den første dagen jeg gikk inn gjennom<br />
<strong>En</strong> tur i parken 25
Change language