Syver og Beatrice

Elin Kanck Lorentzen & Björk Bjarkadottir

Vinteren har lagt et tykt snøteppe over byen der
Syver bor. Han har en liten hvilepause fra jobben
som passasjerbåt - og nå ligger han og tenker.
Han tenker på noen, og da kribler det så rart i
motoren hans, som om tanken er full av boblende
rødbrus i stedet for diesel!

Det bruser og bobler! For nå vet han at det ikke
er lenge igjen. Om noen få minutter kommer...

...Beatrice. Den søteste bussen i verden. Hun
som smiler hver gang hun kjører forbi ham. Hun
som ruller så vakkert på r-ene når hun snakker.
Syver tør nesten ikke se på henne, men noen
ganger tuter han forsiktig når hun kjører forbi.
På busstoppet venter passasjerene på Beatrice,
men to av passasjerene har lagt en skummel
plan -Skrotskalle og Tjuvkjerringa er ute på tur!

Men det vet ikke Beatrice og sjåføren hennes. De
aner fred og ingen fare, og stopper som vanlig
for å sette av passasjerene ved busstoppet. Da
skje det! Skrotskalle lurer bussjåføren ut i snøen,
og Tjuvkjerringa sniker seg stille inn bak ryggen
hennes.

Før Beatrice vet ordet av det, er begge to om bord.
Uten at hun vil det, starter motoren hennes...

...og hun kjører av gårde i full fart. Bort
fra sjåføren sin. Bort fra alle de andre
passasjerene -og bort fra Syver.

Inne i Syver er det som om alt fryser til is. Også lydene
blir til isbiter. For det blir helt stille. Han hører absolutt
ingenting selv om han ser at bussjåfører roper og vifter
med armene.

Men så river Syver seg løs og følger etter Beatrice og
tyevene. I time etter time følger han etter dem. Han tuter
høyt hele tiden, men til slutt forsvinner Beatrice rundt en
sving. Syver følger etter i samme retning, men når mørket
kommer vet han ikke lenger...

...hvor han skal lete.

I mellomtiden har Skrotskalle og Tjuvkjerringa
kjørt langt. Skrotskalle elsker å kjøre buss, så han
vil ikke stoppe før de kommer fram til den øde
campingplassen der de har planlagt å overnatte.
Beatrice er kjempesliten, men ikke...

...redd mer nå, bare sint. Rasende sint! Hun freser og sliter
i kjettingene, men ender bare opp med å grave seg dypere
og dypere ned i snøen.

“Hvordan skal det gå med alle
passasjerene mine nå da -og med
sjåføren min? Nå som ingen
passer rutene for dem,” tenker
Beatrice. Hun sukker tungt, ser
ned mot sjøen - og får øye på ei
flåte som ligger fortøyd i fjære.
Kan den være redningen?

-Hysj! Hører du sirenene? hvisker Tjuvkjerringa.
-Kom, Skrotskalle, vi må gjemme oss. Vi på
komme oss unna. Vi stjeler sundbåten. Skynd
deg!
Ute i mørket går Syver i ring. Han ser inn mot ei øy,
men der er alt bare mørkt og svart. Så får han en idé!
-Stjele sundbåten! Er du helt sprø, eller? hyler
En lysende, glitrende, genial idé! «Lyskasteren på
Skrotskalle. -Da kan jeg falle i sjøen. Og i sjøen
styrhuset mitt,» hvisker han. Syver slår de av og på,
er det krabber- kjempestore monsterkrabber.
mange ganger. Tre korte lysglimt, så tre lange, og til
Med kniv og gaffel og skje og salt og pepper. De
slutt tre korte.
er kjempesultne. Det er helt sant, altså.
Han går rundt nesten hele øya mens lyskasteren blinker.
Så ser han det noen svarer ham -langt borte fra. Lysene
er veldig svake, men de er der. Tre korte lysglimt, så tre
lange, og til slutt tre korte. Svakere og svakere, til slutt
blir de helt borte. Men Syver har sett dem, og nå er han
sikker. Noen trenger hjelp!

Syver slår av lyskasteren og motoren, og glir lydløst
inn mot land. «Hallo, er det noe her?» hvisker han.
«Hallo?»

Så hører han det. En trillende
latter. Og da gan runder neste nes,
er stemmen der -med en vakker
rullende r til slutt. «Endelig er du
her!»

Beatrice har lagt en plan for å komme
seg unna Skrotskalle og Tjuvkjerringa.
Hun MÅ tilbake til byen!

Og med gode hjelpere får hun det til. Uten en lyd triller
Beatrice om bord på flåten som Syver har festet til
hekken sin.

Undine forlag - 2006

holder pappa godt omkring jenta si. De ser ned på alt rotet
-og på tyvene som føres inni politibilen. -Så godt at du
våknet Anne-mi, hvisker pappa. Det var Syver! Han oppdaget
tyvene og vekket meg og Pussi, svarer Anne ivrig. -Ja, visst,
ja. Syver var det, jo, ler pappa. -Takk og pris for Syver!
Beatrice er tung! Syver trekker så hardt han kan. Tauet blir
lengre og lengre, men flåten rykker ikke på seg.
«Hal i og draaa!» roper Syver, og endelig løsner det. De glir
sakte ut fra land, og Syver synes nesten han kan høre bølgene
le i det han snur og setter kursen mot byen.

Det bruser og bobler i Syver hver gang han hører stemmen
hennes med de rullende r-ene. Og da gjør det ikke så mye at
passasjerene må vente litt på dem akkurat denne gangen.

Undine forlag - 2008