Leketyvene
Sundbåten Syver bor i en liten by langt ute i havgapet. Hver dag frakter han passasjerer mellom byens øyer, og han liker jobben sin veldig godt. Syver har en egen evne til å komme opp i spennende og dramatiske situasjoner. Heldigvis greier han alltid å løse dem! I denne fortellingen er to leketyver på ferde. De vil stjele alle lekene i Annes lekebutikk - for de liker nemlig ikke at barna leker seg og er glade. Sammen med vennen sin, Stormvarsel, sørger Syver for at tyvene blir stoppet. Sundbåten Syver og leketyvene er bok nummer to i serien om den vesle passasjerbåten Syver. Bokserien er en del av et nytt konsept for barn i alderen 2-7 år. Konseptets hovedmålsetting er å skape leselyst og leseglede gjennom å begeistre barna. Boken er skrevet av Elin Kanck Lorentzen og illustrert av Ingunn Mickelson.
Sundbåten Syver bor i en liten by langt ute i havgapet. Hver dag frakter han passasjerer mellom byens øyer, og han liker jobben sin veldig godt.
Syver har en egen evne til å komme opp i spennende og dramatiske situasjoner. Heldigvis greier han alltid å løse dem! I denne fortellingen er to leketyver på ferde. De vil stjele alle lekene i Annes lekebutikk - for de liker nemlig ikke at barna leker seg og er glade. Sammen med vennen sin, Stormvarsel, sørger Syver for at tyvene blir stoppet.
Sundbåten Syver og leketyvene er bok nummer to i serien om den vesle passasjerbåten Syver. Bokserien er en del av et nytt konsept for barn i alderen 2-7 år. Konseptets hovedmålsetting er å skape leselyst og leseglede gjennom å begeistre barna.
Boken er skrevet av Elin Kanck Lorentzen og illustrert av Ingunn Mickelson.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Elin Kanck Lorentzen & Ingun Mickelson
Det er natt og stjernene skinner ned på den<br />
vesle byen hvor Sundbåten Syver bor. -Hysj, kan<br />
du høre hvor stille det er? Snart begynner<br />
dagen, men ennå...
... kan de fleste drømme videre.
Sundbåten Syver våkner. Først forstår han ikke hvorfor<br />
han skulle våkne nå. Han drømte jo så morsomt om en<br />
torsk med blå ryggsekk. Plutselig hører han noen skumle<br />
lyder. Løpende føtter. Hvesende, mystiske stemmer. Glass<br />
som knuses.
Syver blir kald, så varm, så iskald igjen. Han<br />
strekker seg over kaikanten og får så vidt øye<br />
på en mann og ei dame utenfor lekebutikken til<br />
Anne. -Hvem er det som vil inn i lekebutikken på<br />
denne tien av døgnet? Det må være tyver!<br />
tenker Syver. Han hører at de to tyvene hvisket<br />
til hverandre. Den ene er visst veldig redd.
-Men, men, men... Du Tjuvkjerringa, sier han<br />
med skjelvende stemme. Kan vi ikke la noen<br />
leker ligge igjen da? Bare en eller to eller tre,<br />
kanskje. Hvorfor skal vi egentlig stjele alle<br />
lekene i hele butikken? -Fordi vi hater å leke,<br />
Skrotskalle, svarer Tjuvkjerringa.
-Vi hater at folk leker! Forstått? Vi hater at<br />
ungene er glade og leker. Forstår du det,<br />
Skrotskalle? Ikke stå der og måp! Rekk meg<br />
den dumme nikke-hikke-dukka der, buldrer<br />
Tjuvkjerringa videre.<br />
Skrotskalle strekker seg etter dokka, men<br />
stopper plutselig opp pg roper: - Nei, jeg liker<br />
å leke, jeg! - Det gjør du ikke, nei! Brummer<br />
Tjuvkjerringa. - Joho. Gjør jeg det, så. Derfor<br />
må du fortelle meg hvorfor du sier at vi hater<br />
å leke. Jeg forstår det ikke.
-Fordi jeg ikke vet hvordan man leker. Jeg fikk<br />
aldri lege da jeg var lita, snufser Tjuvkjerringa.<br />
- Det var ingen som fikk leke i gata der jeg<br />
bodde. Alle måtte forte seg å bli store så vi<br />
kunne hjelpe til hjemme. Og når ikke jeg kan<br />
leke, skal ingen andre leke heller!
-Så trist! Slik var det ikke hjemme<br />
hos meg. Vi lekte hele dagen, vi.
- Ja, så ser jeg jo hvordan du har blitt, da.
Syver strekker seg for å se enda litt bedre.<br />
Er det virkelig ingen som hører bråket oppe ved<br />
lekebutikken? Tyvene må stoppes før alle lekene<br />
forsvinner. Men hvordan?
Syver tenker lenge. Det knaker stille i skroget<br />
hans.<br />
Plutselig er ideen der. -Vi trenger lys, tenker<br />
Syver. Masse lys.
-Hei, Stormvarsel! Er du våken? Roper Syver.<br />
-Finn fram den sterkeste lyskasteren du har.<br />
Vi må vekke Anne og foreldrene hennes. Det er<br />
tyver i lekebutikken! Oppe fra haugen sin kan<br />
Stormvarsel se alt som foregår nede på kaia.<br />
-Kjempegod idé, Syver! roper han.
-Vent litt, så skal jeg se i kista mi. Stormvarsel<br />
roter litt rundt, finner ei lykt og sender en sterk<br />
lysstråle inn gjennom soveromsvinduet til Anne.<br />
Samtidig tuter Syver høyt i fløyta si. -Tuut, tuut,<br />
tuut. Fare på ferde!
Med det samme skjønner ikke Anne helt hvorfor<br />
hun våkner. Hun hadde drømt så morsomt om to<br />
krabbekjærester som var på restaurant. Men så<br />
forstår hun. Det var Syver som vekket henne,
og han tuter fortsatt høyt<br />
med fløyta si. Et skarpt<br />
lys skinner inn gjennom<br />
vinduet hennes.<br />
-Mammaaa! Pappaaa!<br />
hyler Anne. Hun rekker<br />
knapt å trekke pusten<br />
før begge to står foran<br />
sengen hennes. Pappa<br />
åpner vinduet, og da<br />
hører de tyvenes sinte<br />
stemmer nede på kaia.<br />
Mamma bestemmer at<br />
det er best å ringe<br />
politiet. Ikke lenge etter<br />
hører de at politisirenene<br />
uler over hele byen.
-Hysj! Hører du sirenene? hvisker Tjuvkjerringa.<br />
-Kom, Skrotskalle, vi må gjemme oss. Vi på<br />
komme oss unna. Vi stjeler sundbåten. Skynd<br />
deg!<br />
-Stjele sundbåten! Er du helt sprø, eller? hyler<br />
Skrotskalle. -Da kan jeg falle i sjøen. Og i sjøen<br />
er det krabber- kjempestore monsterkrabber.<br />
Med kniv og gaffel og skje og salt og pepper. De<br />
er kjempesultne. Det er helt sant, altså.
-Ikke vær dum, brøler Tjuvkjerringa. Hun<br />
løper om bord i Syver med hendene fulle<br />
av leker. -Hver er størst, Skrotskalle? Du eller krabbene?<br />
Kom igjen, nå. Vi må stikke av. Vil du i fengsel, eller?
-Ja, heller det. For krabbene klyper så hardt, og<br />
de spiser opp folk. Skrotskalle blir stående oppe<br />
på kaikanten. Stadig vekk ser han ned i det<br />
mørke vannet.
Men Syver vil slett ikke ligge stille og vente på å<br />
bli stjålet. Han tuter og brummer alt han orker.<br />
-Her er tyvene. Tuut, tuut, tuut! -Ti stille din<br />
blikkboks, du røper oss jo for politiet! gneldrer<br />
Tjuvkjerringa. Men Syver fortsetter å bråke.<br />
Bråke så mye han orker.
-Tuut, tuut, tuut! Han tuter helt til politibilen<br />
kjører inn på kaia foran lekebutikken til Anne.
Det tar litt tid før det blir stille igjen. Oppe i andre etasje<br />
holder pappa godt omkring jenta si. De ser ned på alt rotet<br />
-og på tyvene som føres inni politibilen. -Så godt at du<br />
våknet Anne-mi, hvisker pappa. Det var Syver! Han oppdaget<br />
tyvene og vekket meg og Pussi, svarer Anne ivrig. -Ja, visst,<br />
ja. Syver var det, jo, ler pappa. -Takk og pris for Syver!
Undine forlag - 2006
Change language