Sikkerhet 2021 1_Når samarbeidet fungerer

SIKKERHET 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 1/2021 

TEMA: 

NÅR SAMARBEIDET FUNGERER

Dette 

kunne vært 

din annonse 

Når samarbeidet 

fungerer 

Det lønner seg å være 

synlig med innhold som 

treffer målgruppen 

Bladet Sikkerhet tilbyr 

fine annonseplasser 

Bladet Sikkerhet har et opplag på 6000. 

Det sendes ut til 1200 industrivernpliktige 

virksomheter, nødetater, frivillige organisasjoner, 

beredskapssjefer i alle kommuner, statsforvalterne 

og sentrale myndigheter (Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap, Justisog 

beredskapsdepartementet). 

1/1 side: 5 000 kr 

Bakside: 10 000 kr 

1/2 side: 2 500 kr 

Bestill her: 

Elizabeth Kvie Lundevall 

Mobil: 900 20 017 

e-post: ekl@nso.no 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

(NSO) er åpenbart opptatt av samarbeid 

mellom beredskapsressursene 

i Norge. Næringslivet er avhengig av 

nødetater som responderer raskt og 

samarbeider godt med industrivern 

og andre lokale beredskapsressurser. 

Vi er dessverre langt unna en verden 

der beredskap ikke er nødvendig 

– tross gode tradisjoner for forebygging 

her i landet. 

Og alt kan ikke forebygges. Det ble vi 

minnet på i det tragiske leirskredet 

på Ask i Gjerdrum kommune like 

før årsskiftet. Hvor brutalt og raskt 

et fredelig og godt boligområde ble 

forvandlet til et katastrofeområde har 

skremt mange. Redningsinnsatsen 

var stor, og mange liv som var i fare 

ble reddet. Likevel mistet kommunen 

og nabolaget ti mennesker den 

natten. Vi berømmer det som ser ut 

til å ha vært et veldig godt samarbeid 

mellom et stort antall aktører fra 

redningstjenesten i en ekstremt 

vanskelig situasjon. Vi vet at det også 

alltid vil være forbedringspunkter og 

læringspunkter fra så store og langvarige 

innsatser. Dette kommer vi tilbake 

til i senere utgaver av Sikkerhet, 

og vi vil også invitere til foredrag og 

historier fra denne hendelsen på årets 

Industrivernkonferanse i desember. 

I industrien har det også vært hendelser 

i 2020, men heldigvis ikke så 

mange store og dødbringende ulykker. 

Arbeidstilsynets ulykkesstatistikk 

viser at 28 personer ikke kom hjem 

etter endt arbeidsdag i fjor. Dette er 

noe av det et godt trent industrivern 

kan bidra til å redusere. Rask 

førsteinnsats kan være forskjellen på 

om en kollega utsatt for en arbeidsulykke 

overlever eller ikke. 

I NSOs statistikk over industrivernets 

aktivitet i 2020 ser vi det er rapportert 

mer enn 1250 innsatser. Det er i 

gjennomsnitt over tre innsatser hver 

dag. Det er også rapportert inn at 

drøyt 90 prosent av disse innsatsene 

har bidratt til å begrense konsekvensene 

av hendelsene. Det betyr at liv 

og helse for mange er spart. Det betyr 

også at industrien har unngått tap av 

materielle verdier som kunne ha vært 

kroken på døra for enkelte bedrifter. 

Dette er god lesning for oss som har 

som jobb å følge opp industrivern 

over det ganske land. Også i unormale 

tider som nå. 

Vi vil fortsette med tilsyn via skjerm 

til det er fornuftig og trygt å reise som 

før. Tilsyn på stedet vil fortsatt være 

NSOs normale tilsynsform, men vi 

erfarer at enkelte tilsyn kan gjøres 

effektivt og godt via skjerm. Dette vil 

vi se nærmere på i tiden fremover. 

Kursvirksomheten vår har fått seg 

en knekk det siste året, og særlig 

SIMKAT-kursene har blitt satt helt 

på vent. Nå håper vi å få i gang igjen 

disse kursene etter sommeren. Forskriftskursene 

våre har vi justert, og 

vi gjennomfører nå en noe forkortet 

versjon av kurset over nettet. Det 

har vært stor interesse for dette etter 

en høst med få kurs å velge i. NSO 

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. Foto: Terje Skåre 

ønsker å kunne tilby de normale 

todagerskursene så snart det er 

forsvarlig. 

Helt siden pandemien satte sitt preg 

på det meste vet vi næringslivet har 

tatt grep for å sikre smittevernet 

samtidig som de har forsøkt å opprettholde 

så normal drift som mulig. 

Det samme gjelder for de som har 

industrivern. Blant annet må smitteverntiltak 

på plass for å sikre forsvarlige 

øvelser. NSO godtar ikke at alle 

øvelser er «avlyst grunnet korona». 

Vi forventer at øvelsene tilpasses 

situasjonen med for eksempel bordøvelser, 

diskusjonsøvelser og at 

praktiske øvelser gjennomføres 

i mindre grupper og med ekstra 

smitteverntiltak. Vi ser hendelser 

ikke tar pandemipause, så industrivern 

og annen beredskap må være 

like godt forberedt som før. 

KNUT OSCAR GILJE 

Sikkerhet 01/2021 

3

Innholdsfortegnelse 

TEMA: NÅR SAMARBEIDET FUNGERER 

Leder............................................................................... 3 

Redaktør.......................................................................... 4 

Droner over Norges største industriområde ................5-7 

Vil ha øyekontakt med dronen ........................................ 8 

Ny veiledning: Risikovurdering av uønskede 

tilsiktede handlinger med farlig stoff .............................. 9 

Nødnett skal få bilder og film ..................................10-14 

Mental vaksine ........................................................15-19 

Forebyggende arbeid for at næringslivet 

opprettholdes...........................................................20-23 

Hyppige branner på avfallsanlegg............................24-29 

Lokal forståelse reddet virksomheten......................30-33 

Samfunnssikkerhetsprisen til Sanitetskvinnene.......34-35 

Revidert veiledning for tester for røyk- og 

kjemikaliedykkere.....................................................36-37 

Vil vaske for industrivernet ......................................38-39 

Egen vaskemaskin for ullundertøyet........................40-41 

NSOs kurs................................................................42-43 

Pris til cyber-organisasjoner.......................................... 44 

Ny rådgiver i NSO.......................................................... 45 

28 arbeidsskadedødsfall i 2020.................................... 46 

1253 innsatser i 2020 ................................................... 47 

44 omkomne i brann i 2020 .......................................... 48 

Arbeid med ny veileder for innsatspersonell............49-51 

SIKKERHET 1 /2021 

ISSN 0805 – 0680 

Opplag: 6.000 

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

Trykk: Wittusen & Jensen 

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team 

as – art-as.no 

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker 

Tlf: 901 00 333, www.nso.no 

Facebook: @industrivern 

E-post: ekl@nso.no 

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall 

Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte 

artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. 

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av 

eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO. 

Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med 

Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til 

åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på 

Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for 

god presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et 

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som 

behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål. 

Samarbeid gjør oss 

mindre sårbare 

Østbø gjenvinningsstasjon og Bakermester Klausen 

brant. Det før de etablerte industrivernet. 

Rolf Søtorp, tidligere brannsjef i Salten og nå i 

Norsk Brannvernforening, forteller om nedbrente 

hjørnesteinsbedrifter. Søtorp sier virksomheter 

i Utkant-Norge lever mer risikofylt enn de i byene. 

Ta vare på bygget ditt. 

Samarbeid på tvers av kommunegrenser lønner seg. 

Kommuner i Telemark har gått sammen for å drifte 

tre droner. To er plassert i Norges største industriområde 

og en i midten av fylket. Det interkommunale 

samarbeidet deler kostnadene og leier ut dronene til 

nabofylket Vestfold. Samarbeid må til for at ressursene 

finner hverandre. 

Nødnett er et kommunikasjonsverktøy som binder 

sammen ressursene. Nødnett vil oppgraderes med 

bilde og film. 

Samarbeid og lokal forståelse snakker også bakermester 

Ben Klausen om. En historie om hvor viktig 

arbeidsplasser er, nødetater med lokal forståelse 

og et nettverk med hjelpere som trår til. 

Rune Larsen er brannsjefen i Moss som vil vaske 

industrivernets bekledning etter innsats. Les om 

stasjonsmester Colin Berry Wilson hos Asker og 

Bærum brann og redning fortelle om hvilken 

forskjell en vaskemaskin for ullundertøy gjør. 

Det er et lederansvar å forberede ansatte på uønskede 

hendelser. Vaksiner deg mentalt! Mener Heidi Djup 

Wittrup ved Klinikk for krisepsykologi AS. 

Redaktør 

Elizabeth Kvie Lundevall 

E-post: ekl@nso.no Mobil: 900 20 017 

FØLG OSS HER: 

På nett: nso.no 

Facebook: facebook.com/industrivern 

LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon 

Foto her: Shutterstock.com Forside: Ola Tangen, Oslo brann og redningsetat 

– Droner er et kjempemessig verktøy, 

de er skreddersydd for beredskap. 

Droner er fremtiden. Vi får oversikt 

og kan vurdere angrep fra alle kanter. 

Vi får en langt bedre presisjon på 

håndteringen av hendelsen. Innsatsen 

blir mer effektiv og trygg, 

sier Morten Meen Gallefos. 

Han sier brannvesenet er flinke til å 

bruke dronene. De brukes til «alt». 

– Vi bruker dronene over industriparken 

Herøya og industriområdet 

Rafnes. Når vi trener og øver sammen 

med industrivernet bruker vi dem. Vi 

jobber med å installere og prøve ut 

målere som kan detektere forskjellige 

typer gasser og stråling, opplyser 

Gallefos. 

Han legger til at restriksjonene som 

har vært for å bruke drone over 

Herøya har brannvesenet jobbet med 

å avklare slik at de kan fly over hele 

industriområdet. 

Droner over Norges 

største industriområde 

Brannsjef i Grenland brann og redning Morten Meen 

Gallefos mener droner er skreddersydd for beredskap. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Morten Meen Gallefos. Foto Grenland brann og redning. 

– Det er viktig å bruke done, for 

her er det masse snadder! Grenland 

er Norges største risikoregion 

med de landbaserte anleggene med 

olje og gass og petrokjemi, maritim 

sjøtrafikk med nest flest kai-anløp i 

Norge, bare Oslo har mer. Vi har mye 

tungtransport på veiene og til sjøs. 

Nord-Europas største ammoniakktank 

har vi og. Herøya og Rafnes har 

alle typer kjemikalier. Vi må regne 

med å håndtere alt fra grunnstøting, 

industrihendelser, søk, CBRNE til 

skogbranner. Vi må tidlig inn med 

innsatsen med drone som et beslutningsverktøy, 

opplyser Gallefos. 

FULL CITY 

Det var etter at bulkskipet MV ”Full 

City” grønnstøtte i skjærgarden 

utenfor Brevik i 2009 at Gallefos 

forstod droner var fremtiden. Full 

City hadde 1154 tonn olje om bord 

da den skulle laste kunstgjødsel på 

Herøya i Porsgrunn. 27 tonn olje ble 

tatt opp i sjøoperasjon, 74 tonn tatt 

CBRNE 

(C) KJEMISKE STOFFER 

(B) BIOLOGISKE AGENS 

(R) RADIOAKTIVE STOFFER 

(N) NUKLEÆRT MATERIALE 

(E) EKSPLOSIVER 

opp i strandoperasjon, 860 tonn ble 

pumpet fra havaristen og 191 tonn 

olje ble gjenværende i miljøet. Det ble 

levert ca 3000 tonn oljegriset avfall 

til detonering. Sluttregningen for Full 

City-aksjonen ble på cirka 250 millioner 

kroner, opplyser Kystverket. 

– Vi kjøpte den første dronen da vi så 

det var behov for det. Etter Full City 

og en rekke skogbranner forstod vi at 

droner gir oss et mye bedre beslutningsverktøy 

siden vi får inn visuell 

4 5 

Sikkerhet 01/2021 Sikkerhet 01/2021

Foto: Jan Kristoffersen, IUA-Telemark 

To av dronepilotene i Grenland brann og redning. Fra 

venstre Jan Kristoffersen, spesialrådgiver i IUA-Telemark 

og ansvarlig for droneprogrammet i brannvesenet, og 

dronepiloter Kenneth Hansen og Anders Lindland. 

Foto: Ørjan Madsen, Telemarksavisa. 

informasjon. Vi bruker droner taktisk 

i en hendelse. Vi får oversikt over et 

større område enn å stå på bakken. 

Vi får prioritert ressursene våre mer 

effektivt og kan sette inn tiltakene på 

en riktigere måte, sier Gallefos. 

OMFATTENDE 

Brannsjefen sier det har tatt tid å 

bygge opp dronekompetansen. Den 

første dronen ble kjøpt inn to år 

tilbake. Gallefos sier 12 personer 

ble plukket ut til å bli utdannet som 

dronepiloter. Brannvesenet har laget 

en operasjonsmanual for dronebruken 

som måtte godkjennes av 

Luftfartstilsynet. Seks av pilotene 

holder til i Porsgrunn, de andre seks 

på Notodden. Pilotene såkalt RO3- 

sertifikat som gjør at de kan kjøre 

dronene på natten. 

– Vi har god responstid i hele fylket 

med dronepiloter i nedre og midtre 

deler av fylket. Fra Notodden kan vi 

sende drone til Rjukan i Tinn om en 

isklatrer har falt. Vi kan faktisk finne 

folk i snøskred på Gaustatoppen og 

om de har havnet i Rjukanfossen nå 

som vi kan bruke drone. Det tar 45 

minutter med blålys fra Notodden til 

Rjukan, sier Gallefos. 

INTERKOMMUNALT 

SAMARBEID 

Den nyeste og dyreste dronen ble 

kjøpt inn etter at Statsforvalteren 

i Vestfold og Telemark innvilget 

søknaden fra IUA-Telemark om å 

kjøpe den i fjor. Dronene driftes 

gjennom et interkommunalt samarbeid, 

IUA-Telemark, der samtlige 

17 kommuner i Telemark er med på 

Foto: Jan Kristoffersen, IUA-Telemark 

spleiselaget. Brannsjefen vil ha med 

seg industrien også. Han er i god 

dialog med Herøya industripark om 

å bidra. 

– Vi samarbeider godt med industrivernet 

på Herøya. Industrien ser 

nytten av dronene og deres deltagelse 

gir beredskapssynergier sammen 

med de offentlige beredskapsetatene. 

Gasslekkasjer kan detekteres raskt 

med drone, sier Gallefos. 

SKOGBRANN 

Kombinasjonen av skogbrannhelikopter 

og drone er uvurderlig, 

mener Gallefos. 

– Dronen kan fly over skogen som 

brenner og se hvor det er skogsbilveier 

i området slik at vi vet hvordan 

vi kan komme inn med personell 

og frakte inn utstyr. Oppstår brannen 

langs et kystområde kan vi se 

hvordan vi kommer frem og kan 

legge til med båt, sier Gallefos. 

Det varmesøkende kameraet gjør at 

brannvesenet kan se hvordan brannen 

utvikler seg da den detekterer 

varme i bakken. Dronen ser varmen 

i bakken, mens et menneske kan gå 

forbi uten å se det. 

– Begynner vi å grave i bakken som er 

varm, uten å vite det kan det begynne 

å brenne og brannen spre seg, forklarer 

Gallefos. 

AVHENGIG AV 

INDUSTRIVERNET 

– Det skjer så absolutt uønskede hendelser 

i industrien. Vi bruker dronene 

når det er full industrivernutrykning, 

når industriens egenberedskap må 

i aksjon og setter redningsstab og 

innsatsleder-KO sammen med nødetatene, 

sier Gallefos. 

Dronen kan dele bilder mens den flyr. 

Høyt oppi luften er det gjerne meget 

god dekning og nødetatene og industrivernet 

kan få fine oversiktsbilder. 

110-sentralen i Tønsberg kan se 

bildene samtidig som brannvesenet i 

Porsgrunn. Det gjør at 110-sentralen 

raskere kan bistå med ressurser om 

det trengs. 

Industrivernet og brannvesenet er 

samlokaliserte på Herøya industripark 

og det er til stor nytte at begge 

parter ser de samme bildene. Fagleder 

industrivern er del av innsatsleder 

kommandoplass (ILKO), altså 

innsatsleder kommandoplass. I ILKO 

er også nødetatene representert med 

innsatsleder brann, innsatsleder 

politi og innsatsleder førstehjelp. 

ILKO og redningsstab sitter sammen 

på Herøya og kan også se de samme 

bildene. Dette er spesielt for Herøya. 

Fagleder industrivern er i innsatsområdet 

sammen med nødetatene, altså 

i ILKO, mens industrivernleder sitter 

i redningsstaben. 

– ILKO og redningsstaben kan 

altså sitte og se på levende bilder fra 

Herøya. Industrivernet kan forklare 

oss situasjonsbildet. Vi er avhengig 

av industrivernet fordi de håndterer 

førsteinnsatsen, sier Gallefos. 

Har det vært en gasslekkasje eller 

kjemiutslipp er brannvesenet avhengig 

av at industrivernet opplyser 

hvilke gasser eller kjemikaler 

det dreier seg om og hvordan disse 

håndteres. 

– Vi er avhengig av kjentfolk når vi 

skal i innsats. Industrivernet kan 

informere oss om det vi ser på dronebildene 

og stenge av for eksempel 

kraner. Sammen kan vi prioritere 

våre ressurser på riktig måte og gjøre 

det som er viktig først, sier Gallefos. 

Han understreker at industrivernets 

kunnskap er viktig for brannvesenet. 

– Industrivernet kjenner egen virksomhet 

best. Vi jobber med industrivernet 

for å danne oss et felles situasjonsbilde. 

Det får vi aller best til 

ved å se på bilder. Da kan vi se om 

kart og terreng stemmer. Har vi ikke 

bilder så lager vi oss våre egne bilder, 

og da kan det bli stor forskjell på det 

du tror skjer og virkeligheten, mener 

Gallefos. 

NASJONAL FAGKOMPETANSE 

– Jeg skulle ønske det fantes en nasjonal 

fagkompetanse som kunne følge 

med på utviklingen av de aller beste 

løsningene og verktøy for Brann- 

Norge og informere oss om hvordan 

vi kan utvikle oss, sier Gallefos. 

Han understreker at Kystverket er direktorat 

for akuttforurensning og har 

meget gode kart. Han mener brannvesen 

kunne ha nytte av å lære fra 

Kystverket og kanskje hadde kartinformasjonen 

Kystverket har være noe 

for brannvesenet og. 

– Det bør i større grad være føringer 

fra staten om hva som forventes av 

oss. Det å ta i bruk ny teknologi for 

eksempel overlates til dugnad, som 

dronebruken. Jeg ønsker meg en 

nasjonal fagmyndighet som pådriver 

for å ta i bruk nye løsninger og jobbe 

for en delingskultur. Jeg vil gjerne 

samarbeide med andre brannvesen, 

regionalt og nasjonalt og med de 

andre nødetatene, understreker 

Gallefos. 

Han mener det snakkes mye om at 

beredskapsressursene skal finne 

hverandre i vårt langstrakte land, 

men det legges for liten vekt på å dele 

kunnskap og erfaringer. 

– Det er ingen som koordinerer 

samordningen. For at vi skal få til et 

samvirke må ressursene samordnes. 

Vi trenger flere samvirkeøvelser slik 

at vi blir kjent med hverandre og 

vet hva vi de andre aktørene kan. 

Dronebilder hjelper alle med å raskere 

oppnå felles situasjonsforståelse, 

uttaler Gallefos. 

6 7 


Vil ha øyekontakt 

med dronen 

– I vår operasjonsmanual står det 

at vi kan sende ut dronene men at 

vi skal ha øyekontakt med dem. 

Grunnen til det er at vi skal operere 

sikkert. Vi kan kanskje utvide dette 

etter hvert. Vi kan kjøre høyt opp og 

kamera har 20 ganger optisk zoom, 

sier Jan-Olaf Kristoffersen, droneansvarlig 

i IUA-Telemark. 

Kristoffersen opplyser at hvis noen 

skal ha en drone i Vestfold eller 

Telemark må den bestilles fra 110- 

Sør-Øst i Tønsberg. Operasjonssentralen 

sender så en utkalling for 

dronepilot til nærmeste brannvesen 

som sender ut dronepilot med en 

gang. 

Den dyreste dronen til 250.000 

kroner, er stasjonert i Porsgrunn hos 

brannvesenet, en annen på Notodden 

hos det kasernerte brannvesenet, 

altså døgnbemannet brannvesen. 

Brannvesenet har fire droner totalt. 

De andre koster 35.000 kroner. 

– Kameraet er mye bedre på den 

dyreste. Bare kamera i seg selv koster 

100.000 kroner. Dronene har noen 

svakheter. Det må ikke være for mye 

regn, vind og kulde. Været gjør at vi 

ikke kan bruke drone i noen tilfeller, 

sier Kristoffersen. 

Han opplyser at IUA-Telemark også 

samarbeider med Vestfold, men de 

betaler kun for bruken av dronene, 

ikke for driften. 

– Nå har vi bygd opp flomvernberedskap 

i Vestfold og Telemark 

der vi kan bruke drone for å vurdere 

flomsituasjon og ras, opplyser 

Kristoffersen. 

VIL DELE BILDER MED 

NØDETATENE 

– Når vi setter opp dronene streamer 

vi til 110-sentralen og skadested. 

Nødetatene kan da alle se livebildene 

på skadestedet for å ha det som et 

beslutningsverktøy. Det er godt 

hjelpemiddel. Jeg håper vi snart kan 

ha en egen dronebil, en kommandobil 

med skjermer som blir bygd opp 

som et studio så vi kan følge livebilder. 

Operasjonssentralene til politiet 

og brann er samlokaliserte 

i Tønsberg, så det er godt 

mulig politiet allerede 

har sett bilder 

fra dronen. Det 

er 110-sentralen 

som har kjøpt inn 

systemet IncidentShare 

som 

er den tekniske 

løsningen vi bruker 

til å dele dronebilder, 

sier Kristoffersen. 

Han forteller at han har besøkt 

Brønnøy brann og redning og 

fortalt om hvordan Grenland brann 

og redning og IUA-Telemark har 

organisert dronevirksomheten. Og 

han har besøkt Nedre Romerike 

brann og redning for å se hvordan 

de jobber med droner. 

– Pandemien har satt en stopper for 

at vi reiser ut og deler hvordan vi 

jobber med droner, men vi stiller 

opp og forteller så snart vi kan, sier 

Kristoffersen. 

Foto: 

Jan Kristoffersen, 

IUA-Telemark 

Ny veiledning: 

Risikovurdering av uønskede 

tilsiktede handlinger med 

farlig stoff 

Stoffer som kan brukes til å lage bomber, giftige stoffer 

og eksplosiver, er alle eksempler på farlige stoffer vi 

må ha kontroll på. Derfor har Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) fått laget en veileder 

til virksomheter og bransjer som håndterer denne type 

stoffer. 

– Hensikten med denne veilederen er å hjelpe virksomhetene 

med å lage gode risikovurderinger. Dette er viktig 

for å hindre at farlige stoffer havner i urette hender og, 

i ytterste konsekvens, brukes til alvorlige kriminelle 

handlinger, sier direktør Elisabeth Aarsæther i 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I Norge håndterer over 10.000 små og store virksomheter 

ulike farlige stoffer. I tillegg kommer virksomheter 

som håndterer det som gjerne kalles utgangsstoffer 

for eksplosiver, det vil si kjemikalier som kan brukes 

til å lage ulovlige eksplosiver. Virksomhetene må ha 

kunnskap om de farlige egenskapene til stoffene de 

bruker og arbeide systematisk for å hindre at disse 

stoffene benyttes til tilsiktede handlinger som kan skade 

samfunnet eller virksomheten, enten ved at stoffene 

misbrukes på stedet eller ved at de kommer på avveie 

og havner i urette hender. 

– Vår erfaring fra tilsyn med disse virksomhetene er at 

fokuset på og kunnskapen om sikring av farlige stoffer 

er varierende. Mange er flinke, mens andre har en jobb å 

gjøre. Hensikten med veilederen å hjelpe virksomhetene 

med å kartlegge og tette hull i sikringen. En forsvarlig 

håndtering av disse stoffene handler også om å beskytte 

virksomhetene, deres materielle verdier og ikke minst 

ansatte og besøkende, sier Aarsæther. 

Veilederen er laget av Norconsult, på oppdrag fra DSB 

og kan lastes ned på dsb.no. 

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 

Illustrasjon Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 

8 9 


Nødnett Fremtidens skal få 

bilder Nødnett: og film 

lyd, bilder og film 

X 

Nødnett reddet liv under leirskredet i Gjerdrum. 

Foto: Ola Tangen, Oslo brann og redningsetat 

10 11 


Nødetatene samarbeidet godt under leirskredet i Gjerdrum takket være blant annet Nødnettet. 

Foto: Ola Tangen, Oslo brann og redningsetat 

Fremtidens løsning for nødog 

beredskapskommunikasjon 

vil inkludere kommunikasjon 

med video og data i sanntid. 

Droner kan fly inn dekning. 

Likevel er det lite som kan 

måle seg med tale, en til 

mange, når ulykken inntreffer 

mener Sigurd Heier. 


Bilde Sigurd Heier Foto Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 

– Nødnett bygger på Tetra teknologi 

og er ikke noe synkende skip. Det er 

rett og slett vanvittig bra. Nødetatene 

bruker det hver dag. Hva er det du 

må ha når det handler om liv eller 

død? Jo, Mission Critical Communication. 

På norsk vil det si: Oppdragskritisk 

kommunikasjon. Det å kunne 

snakke i grupper, en til mange, med 

lynrask oppkobling, må være på 

plass, sier Sigurd Heier, avdelingsdirektør 

for Nød- og beredskapskommunikasjon 

og sjef for Sivilforsvaret. 

Nødnett har 60.000 brukere. Mer 

enn 1000 organisasjoner bruker Nødnett, 

hovedaktørene er nødetatene 

med brann, helse og politi. Andre 

brukere er blant andre Hovedredningssentralen, 

frivillige hjelpeorganisasjoner, 

Tolletaten, Norges 

vassdrags- og energidirektoratet 

(NVE), Kystverket og kraftselskaper. 

Samtlige industrivernpliktige virksomheter 

i Norge kvalifiseres automatisk 

til å bruke Nødnett. 

FELLES SITUASJONS- 

FORSTÅELSE 

– Det er viktig å følge med på ny 

teknologi. Bilder og film gir nye 

muligheter for å samhandle og kan 

øke felles situasjonsforståelse. 

Men lite kan erstatte tale i nødsituasjoner. 

Droner er et fantastisk verktøy 

som kan brukes til å øke situasjonsforståelsen. 

Felles situasjonsforståelse 

er mer enn bare talemeldinger 

på samband, sier Heier. 

Han så droner i aksjon over leirskredet 

på Gjerdrum og sier bildene 

fra dronene var til stor nytte. Det 

ene verktøyet utelukker ikke det 

andre. Det gjelder å ta i bruk alt av 

tilgjengelig verktøy man kan for å 

– Det er viktig å følge med 

på ny teknologi. Bilder og 

film gir nye muligheter for 

å samhandle og kan øke 

felles situasjonsforståelse. 

Men lite kan erstatte tale 

i nødsituasjoner. Droner er 

et fantastisk verktøy som 

kan brukes til å øke 

situasjonsforståelsen. 

Felles situasjonsforståelse 

er mer enn bare talemeldinger 

på samband. 

forstå en uønsket hendelse, uttaler 

han. 

– Vi følger med på utviklingen av 

teknologien med droner. Vi vet at 

bilder og film er viktig. Det er derfor 

en fremtidig løsning for nødkommunikasjon 

også må inkludere data og 

levende bilder, sier Heier. 

Avtalen med Motorola som i dag 

drifter Nødnettet går ut i 2026. Heier 

sier Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap har levert en såkalt 

konseptutvalgsredning (KVU) til 

Justis- og beredskapsdepartementet, 

et forarbeid som vurderer hvordan 

behovet som Nødnett dekker i dag 

skal tilfredsstilles etter 2026. 

– Nødetatene har blitt inkludert i 

arbeidet med fremtidens løsning. Det 

er viktig å lytte til dem som bruker 

Nødnett og kjenner behovet og løfte 

dagens Nødnett-brukere smidig over 

på en ny løsning, understreker Heier. 

MUNTLIG INFORMASJON 

– En ambulansesjåfør sa til meg en 

gang at han kan ikke se på bilder når 

han kjører med blålys i 120 kilometer 

timen. Han har behov for tale, bli 

fortalt hvordan det ser ut slik at han 

kan forberede seg på jobben, forteller 

Heier. 

Han legger til at det var hyggelig at 

vakthavende fra Oslo brann- og redningsetat 

ringte ham etter leirskredet 

på Gjerdrum og takket. 

– Han sa Nødnett hadde reddet liv. 

Det er fordi innsatsmannskaper kan 

prate med hverandre og dele situasjonen 

de står oppe i, sier Heier. 

Nødnett ble blant annet brukt for å 

guide helikopteret over leirskredet på 

Gjerdrum. 

NØD- OG 

BEREDSKAPS- 

KOMMUNIKASJON 

(NØDNETT) 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) er statens 

kompetanseorgan for nød- og 

beredskapskommunikasjon, 

systemansvarlig myndighet og 

eier av samfunnskritisk infrastruktur, 

samt tjenesteleverandør for 

Nødnett. 

dsb.no 

12 13 


FAKTA OM NØDNETT 

Nødnett-brukere i aksjon på Gjerdrum. Foto: Ola Tangen, Oslo brann og redningsetat 

– Samarbeidet på Gjerdrum fungerte 

sømløst. Gjerdrum er ulykken hvor 

ressursene fant hverandre. Nødetatene 

har sagt lite om Nødnett. 

Jeg tror ikke de tenker over hvilket 

redskap det er, de tar det nok litt for 

gitt. Hjelperne i Norge har en unik 

evne til å samhandle og hindre at 

ulykker eskalerer, sier Heier. 

DRONER KAN FLY INN 

DEKNINGEN 

Den tragiske hyttebrannen i Risøyhamn, 

Vesterålen der fem personer 

mistet livet, der var det ikke dekning, 

verken for Nødnett eller mobiltelefon. 

– Sivilforsvaret satte opp en Nødnett-ruter 

for å oppnå dekning i det 

området. I fremtiden ser vi for oss at 

også droner kan brukes til å løfte inn 

dekning i områder, sier Heier. 

Han sier nødetatene er gode på å 

håndtere ulike situasjoner, men 

understreker betydningen av å øve. 

I fremtiden ser vi for oss at 

også droner kan brukes til å 

løfte inn dekning i områder 

– Jo flinkere brukere vi har på 

Nødnett jo bedre er det. Det gjelder 

å trene og øve mye for at det blir den 

sømløse nød- og beredskapskommunikasjon 

vi ønsker at det skal 

være, sier Heier. 

Dagens Nødnett er basert på Tetra 

teknologi. Regjeringen har bestemt 

at fremtidens nødnett skal baseres på 

kommersielle mobilnett. 

– Dagens gode oppetid og dekning 

må videreføres i fremtidens Nødnett. 

I tillegg er det mange spennende 

bruksområder ny teknologi gir oss. 

For eksempel vil innsatspersonell på 

et skadested ved et tastetrykk kunne 

dele levende bilder med nødmeldesentralene, 

med andre på stedet og 

med ressurser på vei til området, sier 

Heier. 

Han avslutter med å understreke at 

det viktigste er at ressursene finner 

hverandre. 

• Nødnett er det nasjonale, digitale radiosambandet 

for nød- og beredskapsaktører i 

Norge. Nødnett er et eget, separat mobilnett 

med en landsdekkende infrastruktur og tilbyr 

sikker kommunikasjon når det gjelder. 

• Nødnett brukes både internt i hver brukerorganisasjon, 

og som et samvirkenett hvor 

innsatsressursene deler tidskritisk informasjon 

seg imellom. 

• Nødnett gir brukerne bedre muligheter for en 

effektiv radiokommunikasjon i forbindelse med 

ulykker, kriser og andre hendelser. 

• Nødnett dekker 86 prosent av fastlands-Norge 

og har nær 100 prosent befolkningsdekning. 

• Nødnett er robust bygget med redundant 

ringstruktur, dublerte komponenter, overlappende 

dekning og god reservestrømkapasitet 

på basestasjonene. 

• Alle som skal bruke Nødnett må ha egne, 

godkjente Nødnett-radioer. Disse settes opp 

slik at mange kan snakke sammen i talegrupper, 

der alle får de samme meldingene 

• Nødnett var bygget ut i hele landet i 2015. 

• Nødnett er basert på TETRA-standarden, en 

standard som er utviklet spesielt for å dekke 

behovene for nødkommunikasjon. Det finnes 

sterke sikkerhetsmekanismer i TETRA, blant 

annet gjensidig autentisering, kryptering i 

luftgrensesnittet og ende-til-ende-kryptering. 

• TETRA-teknologien er i bruk i mange land over 

hele verden, både i nødetater og i virksomheter 

med spesielt høye krav til kommunikasjon. 

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

(DSB) eier, drifter og forvalter Nødnett av 

på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet 

(JD). DSB har avtale om drift og 

vedlikehold av Nødnett med Motorola Solutions 

som gjelder til 2026. 

NØDNETT I TALL 

• Nødnett brukes av rundt 60 000 brukere 

• Det gjennomføres gjennomsnittlig over 

1,5 millioner samtaler i nettet hver måned 

• Det finnes rundt 2 100 basestasjoner i det 

landsdekkende nettet 

• Nødnett dekker ca. 100 % av befolkningen 

og har en flatedekning på 86 % 

• Oppetiden i Nødnett er i snitt på 99,85 % 

de siste tre årene 

• Nødnett er installert i over 110 innendørsanlegg 

og rundt 440 veg- og jernbanetunneler 

Kilde: dsb.no 

– Hva kjennetegner en kritisk 

hendelse? Hvilke reaksjoner kan 

man oppleve underveis og i etterkant 

av en krise? Hvordan kan man sikre 

god personalomsorg, kollegastøtte 

og selvivaretakelse når alvorlige 

hendelser har inntruffet? Kunnskap 

om denne tematikken er viktig å ha 

for å kunne forstå egne og andres 

reaksjoner når krisen rammer. Den 

mentale forberedelsen er svært viktig, 

og fungerer nesten som en mental 

vaksine mot de mulige senvirkningene 

ved hendelsen, sier Heidi Wittrup 

Djup, psykologspesialist og daglig 

leder ved Klinikk for krisepsykologi 

i Bergen. 

Mental vaksine 

Forberedelse før, støtte underveis og ivaretakelse 

i etterkant av kritiske hendelser er viktig for å fremme 

mestring og forebygge psykiske etterreaksjoner. 

Heidi Wittrup Djup anbefaler at ledelse og virksomheter 

satser på opplæring og kollegastøtte, og at de menneskelige 

aspektene ved alvorlige hendelser anerkjennes. 


Bilde Heidi Wittrup Djup Foto Privat 

Hun sier mange bedrifter og organisasjoner 

har stor oppmerksomhet 

rettet mot betydningen av beredskapsarbeid, 

det å være i forkant og 

ha tilstrekkelig opplæring i å håndtere 

kriser. Dette fokuset innbefatter 

en risikoanalyse av potensielle hendelser 

og sårbarhetsfaktorer, gode 

planer og opplæring med hensyn 

til oppgaver, rollefordeling, tydelig 

ledelse og koordinering av innsatsen, 

samt tilretteleggelse av psykososial 

støtte og ivaretakelse av berørte 

ansatte og deres pårørende. Djup og 

hennes kolleger blir ofte invitert med 

inn i denne opplæringen, særlig for 

å fremme kunnskap om kriseledelse, 

vanlige reaksjoner og behovet for 

oppfølging av berørte i etterkant. 

– Vi kan bidra med kurs, planverk, 

veiledning, ta del i diskusjonsøvelser, 

eller være med på å arrangere og 

gjennomføre større øvelser. På den 

måten får både ansatte og ledelse 

anledning til å reflektere rundt 

mulige scenario, hvilke oppgaver og 

behov som må håndteres, og hva som 

er viktige moment i den psykososiale 

oppfølgingen av de rammede. 

Dette gir økt trygghet og forståelse 

for ulike hendelsers kompleksitet, og 

hvilket oppfølgingsbehov som kan 

gjøres gjeldende i etterkant. Ikke 

minst er slik opplæring med på å 

forberede ansatte på hvordan de selv 

14 15 


Industrivernet i Kongsberg Teknologipark AS i innsats 

Foto: Mona Sandviken Laagelandsposten 

på jobb eller lite oppmerksomhet på 

krisehåndtering og potensiell risiko, 

gjør at få eller ingen vet hva som skal 

gjøres og av hvem, dersom krisen 

inntreffer. 

– Dette skaper et indre kaos i organisasjonen, 

noe som blir ytterligere 

forsterket de gangene ledelsen også 

må håndtere politi, press fra media 

eller fra andre aktører som også 

trenger svar. Mye av dette kunne ha 

blitt forebygget eller avhjulpet av tilstrekkelig 

trening i forkant, sier Djup. 

Hun mener at det er viktig at ledelsen 

anerkjenner mediene og inkluderer 

dem slik at de kan gjøre den viktige 

jobben de er satt til å gjøre, nemlig 

å formidle informasjon til befolkningen. 

Det er mange eksempler på 

godt samarbeid og hvor viktig det 

da er. Samtidig må pressen på sin 

side levere sitt samfunnsoppdrag på 

en respektfull og sannferdig måte, 

unngå ryktespredning og ikke minst 

ha nødvendig sensitivitet overfor 

pårørende, etterlatte og sterkt berørte 

mennesker. 

BYGG EN SIKKERHETS- 

KULTUR 

“Under pressure, you don't rise to 

the occasion, you sink to the level of 

your training. That's why we train so 

hard”. Det er et ordtak på engelsk fra 

en anonym amerikansk marinejeger, 

Navy Seal. Djup tar det frem for å 

– Under pressure, you 

don't rise to the occasion, 

you sink to the level of your 

training. That's why we 

train so hard. 

forklare hvor viktig treningen man 

har fått er når man befinner seg i en 

krisesituasjon med stort press. 

– Under en krise henfaller man som 

regel til den opplæringen og treningen 

kan tidligere har fått. Virksomheter 

og organisasjoner må kjenne 

til sin risiko og skape en kultur for 

å diskutere dette og øve på scenario 

der dette er hensiktsmessig. Diskusjonsøvelser, 

er enkle å arrangere og 

gjør at man må tenke og diskutere seg 

gjennom et tenkt scenario, sier Djup. 

Øv også på å gjennomføre oppfølgende 

samtaler i etterkant, enten 

individuelt eller i gruppe. 

– Ta i bruk rollespill og øv på måter 

man kan ivareta en samtale med en 

kollega som blir rammet av noe og 

som reagerer sterkt emosjonelt, sier 

Djup. 

Øv på å organisere førsteinnsatsen. 

Det er mye praktisk som skal gjøres 

under en uønsket hendelse. 

– Det handler om å få en struktur på 

den første innsatsen. Hvilke oppgaver 

og funksjoner må fylles? Hva trenger 

de rammede av omsorg, praktisk 

hjelp og støtte? Hvordan skal de 

pårørende kontaktes og hvem har 

ansvar for å ivareta dem? Det er så 

mange ting som skal håndteres, og 

det er nyttig å diskutere og øve på 

dette i forkant, sier Djup. 

ROLLESPILL 

I mer enn 30 år har Klinikk for krisepsykologi 

i Bergen bistått enkeltpersoner, 

arbeidsplasser, familier 

og lokalsamfunn som er rammet av 

kriser, katastrofer og andre alvorlige 

hendelser. Selv om det er vanskelig 

å forberede seg på en krise og øve på 

ethvert tenkelig scenario, understreker 

Djup viktigheten av opplæring, 

øvelser og beredskapsplaner. Dette 

må naturligvis trenes på i fredstid, og 

vil komme både ansatte, ledelse og 

samarbeidspartnere til gode dersom 

det verst tenkelige skulle skje. 

Selv om det kan være nyttig med 

større øvelser for å trene på ulike 

scenario og øve på å håndtere ulike 

reaksjoner i en selv og andre, er det 

ikke alle virksomheter som verken 

har kapasitet eller ressurser til å 

gjennomføre slike øvelser. Det er 

imidlertid mye god læring i kurs, 

diskusjonsøvelser og ikke minst rollespill. 

Ved bruk av rollespill får man 

anledning til å leve seg inn i hvordan 

man kan reagere på alvorlige hen- 

kan komme til å reagere og hva de 

kan gjøre for seg selv og andre for å 

fremme mestring, sier Djup. 

SÅRBARE VIRKSOMHETER 

– Det er dessverre mange virksomheter 

som ikke forholder seg til at 

kriser kan ramme også dem. Det er 

for så vidt forståelig ettersom risikoen 

gjerne er liten, men desto større 

blir slagkraften når krisen rammer 

uforberedt inn i en organisasjon uten 

kunnskap eller gode system for å 

kunne håndtere den, sier Djup. 

Disse virksomhetene er mer sårbare 

når det skjer noe alvorlig. 

– Vi erfarer noen ganger ledere 

som er uforberedte, rådville og lite 

deltakende i krisehåndteringen. De 

står ikke frem som trygge ledere med 

oversikt over situasjonen, og abdiserer 

fra ansvaret når de trengs mest. De 

makter ikke å gi den hjelpen ansatte 

trenger, og en allerede krevende 

situasjon blir ytterligere kaotisk 

på grunn av mangel på ledelse og 

koordinering. Dette skaper mye 

frustrasjon og utgjør en tilleggsbyrde 

for de berørte, men er også vanskelig 

for lederen selv som befinner seg i en 

kritisk situasjon uten å ha opplæring 

eller rammebetingelser på plass for 

å kunne håndtere situasjonen. Når 

vi blir kontaktet er derfor støtte til 

ledelsen og organisering av situasjonen 

noe av det første vi griper fatt i. 

En leder skal ikke måtte stå alene i en 

– Innsatspersonell har 

som oftest mottatt god 

opplæring. De er vant 

med å stå i krevende 

situasjoner sammen. 

De har gode systemer og 

rutiner for kollegastøtte og 

oppfølging i etterkant av 

alvorlige situasjoner. 

krise, sier Djup. 

Det er også et gjennomgangstema 

at det foreligger beredskapsplaner 

som verken er oppdaterte eller kjent 

for relevant personell. Utskiftninger 

Foto: Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og 

beredskap (DSB) 

16 17 


Illustrajonsbilde. iStock 

delser, samt trene på å måtte dette 

gjennom ord og handling som kan 

være til hjelp. 

Sammen med kollegaer kan man 

veksle mellom å spille ulike roller og 

slik utforske reaksjoner og hendelsesforløp. 

Da blir man kjent med 

kollegaene på en ny måte, og gjør 

også noen erfaringer med ens eget 

reaksjonsmønster og emosjonelle 

responser. Gjennom ulike roller og 

oppgaver får man utvidet forståelsen 

og handlingsrepertoaret, og man 

lærer å se aspekter ved krisen fra 

ulike ståsted. Det øker felles situasjonsforståelse. 

Mer erfarne kan gå 

sammen med dem mindre erfarne 

når det gjelder å håndtere kriser. 

Bruk hverandre og lær av hverandre, 

– Gjennom ulike roller og 

oppgaver får man utvidet 

forståelsen og handlingsrepertoaret, 

og man lærer å 

se aspekter ved krisen fra 

ulike ståsted. Det øker felles 

situasjonsforståelse. 

oppfordrer Djup. 

LAGÅND OG FELLES 

MESTRING 

– Det gjør inntrykk når ansatte 

forteller at de, tross alt, føler seg tryggere 

på jobb etter en uønsket hendelse. 

De formidler en opplevelse av 

at kollegaer og virksomheten virkelig 

støttet dem gjennom det som var 

vanskelig, og en visshet om at dersom 

noe dramatisk skulle skje, så har de et 

system og mennesker å lene seg mot. 

Det gir trygghet. Andre kan imidlertid 

erfare at uønskede hendelser på jobb 

frarøver dem en trygghet og forutsigbarhet 

i hverdagen, at det er for 

utrygt på jobb, og at det ikke er verdt 

risikoen å bli værende, sier Djup. 

Klinikken har også jobbet mye med 

innsatspersonell. Djup sier at innsatspersonell 

som oftest har mottatt 

god opplæring, er vant med å stå i 

krevende situasjoner sammen, og at 

det finnes gode system og rutiner for 

kollegastøtte og oppfølging i etterkant 

av alvorlige situasjoner. Det er svært 

viktig for å redusere risikoen for 

– Selv om en krise rammer 

færre, rammer den med 

like stor tyngde for dem 

det gjelder. 

senvirkninger. Samholdet i teamet og 

tryggheten i hverandre, felles humor 

og felles støtte, er viktige egenskaper 

for å kunne håndtere slikt arbeid, i 

tillegg til opplevelsen av at arbeidet er 

meningsfullt og givende. 

Hun legger til at store hendelser ofte 

utløser mye og store ressurser, og 

at slike hendelser i større grad blir 

anerkjent av storsamfunnet og myndigheter, 

enn hendelser som berører 

færre. 

– Selv om en krise rammer færre, 

rammer den med like stor tyngde for 

dem det gjelder. Mange jeg møter 

forteller om hendelser de stod i for 

mange år siden, men som måtte 

håndteres for det meste alene. De 

store ressursene ble ikke mobilisert, 

og dermed strakk ikke hjelpen eller 

oppfølgingen til. Store hendelser har 

som regel en annen ramme rundt 

oppfølgingen, selv om den langsiktige 

hjelpen kan svikte også da, sier Djup. 

KOLLEGASTØTTE ER 

AVGJØRENDE 

– Det er svært viktig å sikre at kollegaer 

kan stille opp for hverandre, 

gi støtte når det trengs og skape et 

godt arbeidsmiljø for hverandre. Når 

vi snakker om kollegastøtte, snakker 

vi enten om den uformelle støtten, 

eller en mer formalisert og organisert 

kollegastøtteordning, sier Djup. 

En formalisert kollegastøtteordning 

er forankret i ledelsen og innebærer 

at utvalgte kolleger får frigjort tid til 

å ha en støttefunksjon overfor kollegaer 

som trenger det. Kollegastøtten 

får opplæring i å forstå og håndtere 

reaksjoner hos sine kolleger, vurdere 

behovet for videre hjelp, og følge opp 

når noe har rammet en kollega privat 

eller på jobb. Andre måter å sikre 

støtte og ivaretakelse av kollegaer 

skjer gjennom god personalomsorg, 

god opplæring og rutiner for oppfølging 

i etterkant av kritiske hendelser, 

som debriefing eller andre gruppebaserte 

samtaler. Bedriftshelsetjeneste 

og Human Resource (HR) er 

naturligvis viktige funksjoner også. I 

tillegg er det viktig å huske på hvilken 

verdi den uformelle kollegastøtten 

har. Det å høre til i et ivaretakende 

miljø på jobb, der kollegaer er nær 

hverandre, rause i møte med 

hverandres behov og reaksjoner, 

og der kolleger står frem som gode 

emosjonelle rollemodeller for 

hverandre er godt. 

Folk er forskjellige. Noen setter pris 

på å dele erfaringer med sine kollegaer, 

og en kollegastøtteordning vil 

da være verdifull fordi en kollega da 

er oppsøkende, tilgjengelig og med 

nødvendig tillit og integritet til at 

man kommer i posisjon til å støtte. 

Andre ønsker å ta i bruk andre 

kanaler, eksempelvis oppsøke ekstern 

psykolog, bedriftshelsetjenesten, 

eller støtte seg til familie og venner 

utenfor jobb. Andre igjen har personlige 

ressurser eller egne mestringsstrategier 

som gjør at de kan håndtere 

utfordringene på egenhånd, 

uttaler Djup. 

– Det er et lederansvar å sørge for 

gode rammer for kollegial ivaretakelse 

og oppfølging av dem som 

trenger det. Det er viktig for ansatte å 

vite at når du virkelig trenger det, så 

er det noen der for å hjelpe deg med 

å finne fotfeste og stå videre i jobben. 

Når vanskelige hendelser skjer på 

jobb, må det også legges til rette for 

at disse hendelsene kan bearbeides og 

håndteres på jobb, sier Djup. 

Den største ressursen en arbeidsplass 

har er menneskene. Det er et lederansvar 

å ta vare på ansatte, avslutter 

Djup. 

– Det er et lederansvar å 

sørge for gode rammer for 

kollegial ivaretakelse og 

oppfølging av dem som 

trenger det. Det er viktig 

for ansatte å vite at når du 

virkelig trenger det, så er 

det noen der for å hjelpe 

deg med å finne fotfeste 

og stå videre i jobben. Når 

vanskelige hendelser skjer 

på jobb, må det også legges 

til rette for at disse hendelsene 

kan bearbeides og 

håndteres på jobb. 

18 19 


Forebyggende 

arbeid for at 

næringslivet 

opprettholdes 

Dekkmann i Fauske brant ned til grunnen torsdag 

30.10.2008. Verdier for mer enn 30 millioner kroner 

gikk tapt i brannen. Virksomheten hadde 100 ansatte. 

Foto: Avisa Nordland. 

Forebyggende 

arbeid for at 

næringslivet 

opprettholdes 

20 21 


ROLF SØTORPS RÅD: 

∙ Det forebyggende arbeidet du gjør er det viktigste 

∙ Ha kontroll på sikkerheten i bygget så du blir varslet om innbrudd, 

el-systemer og vannlekkasjer 

∙ Sjekk sikkerhetssystemene i bygget: Sprinkler- og brannvarslingsanlegg 

∙ Etterse bygget. Ta vare på det. Vann og elektrisitet må vedlikeholdes 

Rolf Søtorp tidligere brannsjef i Salten brann har 

sett større bedrifter forsvinne i flammene. Han 

oppfordrer ledere til å drive forebyggende arbeid 

slik at arbeidsplasser og verdier bevares. 

∙ Brannvarslingsanlegget bør ha direktekobling til en vaktsentral 

∙ Før tilsyn med bygget. Også når det ikke er normal drift – som nå under pandemien 

∙ Gå gjennom beredskapsplanen. Virker den? 

∙ Øvelser er viktig 


Bilde Rolf Søtorp Foto Norsk Brannvernforening 

– Når bedrifter brenner så gjør 

man seg slike tanker i innsats at det 

er viktig å redde bygget på vegne 

av samfunnet. Det er trist å se de 

gangene branntomten ryddes etter 

en brann, og så skjer det ikke noe 

mer. Konsekvensene av en hendelse 

kan bli at arbeidsplassene blir borte, 

omsetningen i næringslivet blir borte 

og inntekter for kommunen forsvinner. 

Lag på lag med aktiviteter kan 

bli borte. En tom følelse oppstår, sier 

Rolf Søtorp, administrerende direktør 

i Norsk Brannvernforening. 

Han har opplevd at en større bedrift 

som brant ikke ble bygget opp igjen. 

– Det blåser en sentraliseringsvind 

i Norge. Byer fortettes. Brenner en 

virksomhet ned, og det er en stor 

eier bak og man er del av en kjede er 

det ikke unaturlig at ledelsen tenker 

effektivitet og sentralisering. Virksomhetene 

i Distrikts-Norge har en 

ekstra risiko. Dersom det skjer noe 

– Det er trist å se de gangene 

branntomten ryddes etter en 

brann, og så skjer det ikke 

noe mer. Konsekvensene 

av en hendelse kan bli at 

arbeidsplassene blir borte, 

omsetningen i næringslivet 

blir borte og inntekter for 

kommunen forsvinner. 

alvorlig risikerer de at de forsvinner. 

Denne tilleggsrisikoen er mye mindre 

i byene, sier Søtorp. 

TRENGER TILSYN 

– I begynnelsen av pandemien 

stengte virksomhetene byggene sine 

og, ikke engang tilsynspersonell fikk 

adgang til å etterse sprinkleranlegg 

og brannvarslingsanlegg. Pandemi 

må ikke være noen unnskyldning for 

ikke å ta vare på strukturene som er 

bygget inn i det enkelte bygg for å 

ivareta sikkerheten. Virksomhetene 

trenger tilsyn med barrierene for 

brann, sier Søtorp. 

Etter hvert løsnet det litt opp i Norge. 

– Eierne innså at selv om bygget står 

tomt må anlegget testes og kjøres. 

Tilsynspersonell begynte etter hvert å 

få lov til å gjøre normale tilsyn igjen. 

Det er veldig positivt, mener Søtorp. 

Han forstår at det ikke er lett å ha 

øvelser når ansatte har hjemmekontor, 

bygget er nærmest tomt og 

knapt en vaktmester er der for å gå en 

runde og føre tilsyn. 

– Jeg forstår det er et dilemma når 

det kanskje bare er ett menneske på 

jobb og ikke 20. Potensialet for at det 

skjer noe er lavere når produksjonen 

står. Men har du ført tilsyn med 

sikkerhetssystemene har du i hvert 

fall en god plattform, understreker 

Søtorp. 

GJENNOMGÅ BEREDSKAPS- 

PLANENE 

Han mener det nå er en utmerket 

anledning til å gå gjennom beredskapsplanene 

en har og se om de er 

funksjonelle. Gjør noen betraktninger 

om konseptet man har for øvelser 

fungerer like bra med nå med bare 

noen få på jobb. Øvingsbehovene er 

annerledes med få på jobb. Avdekk 

om det er behov for å øve, anbefaler 

Søtorp. 

Han husker da Dekkmann i Fauske 

brant i 2008 da han var brannsjef. 

– Den ble ikke bygd opp igjen slik 

– Pandemi må ikke være 

noen unnskyldning. Eierne 

innså at selv om bygget står 

tomt må anlegget testes og 

kjøres. 

Det nedbrente bygget. 

Foto: Avisa Nordland. 

den var. Fauske kommune har nok 

kommet seg videre også uten den, 

men selvsagt må det ha hatt konsekvenser. 

Vi prøvde å slukke brannen. 

Det lot seg ikke gjøre. Kombinasjonen 

av dekk og gass gjorde slukkearbeidet 

svært vanskelig. Skadene ble kjempestore, 

sier Søtorp. 

22 23 


Hyppige branner på 

avfallsanlegg 

Brann på Østbø AS i Mo i Rana 

Foto: Erick Panlap. Østbø AS 

Brann på Østbø AS i Mo i Rana. 

Foto: Erick Panlap. 

24 25 


Det brenner på norske gjenvinningsanlegg. 

– Alt for ofte, mener Erick Panlap, 

industrivernleder på Østbø AS avd. Helgeland. 


Bilde Erick Panlap. Foto Østbø AS 

MO I RANA 

– En brann er utrolig ødeleggende. 

Gjenvinningsanlegget vårt, hos Østbø 

AS i Mo i Rana brant ned til grunnen 

i 2014. Brannen oppstod mest 

sannsynlig i trafoen i den elektriske 

forsyningen til anlegget, sier Erick 

Panlap, industrivernleder på Østbø, 

i Mo industripark (MIP) i Mo i Rana. 

Østbø sitt anlegg i Mo Industripark 

i Mo i Rana har også etter gjenoppbyggingen 

opplevd flere branner, om 

enn av mer begrenset karakter. 

– Vi har også hatt flere branner i 

komprimatorbiler, biler som tømmer 

avfall fra beholdere og containere 

fra industri og næringsliv. En av 

brannene førte til at en bil ble totalskadd. 

En gassbeholder med tennkilde 

hadde gått av i det avfallet ble 

komprimert inne i kammeret i bilen, 

forteller Panlap. 

Lagret kvernet avfall kan også selvantenne 

om det blir liggende lenge. 

Men de fleste branntilløp har en 

annen energikilde som årsak, nemlig 

batterier av alle slag. Spesielt litium 

ion batterier, oppladbare batterier fra 

alle typer elektriske artikler, forklarer 

Panlap. 

ENORME KONSEKVENSER 

En brann kan ha store konsekvenser. 

Det vet Panlap. 

– Brann kan føre til materielle 

skader, økonomiske tap og tap av 

arbeidsplasser. I mange tilfeller kan 

en brann føre til driftsforstyrrelser, 

ødelagte produksjonsressurser, som 

hus og maskiner. Heldigvis har vi 

ikke hatt noen personskader som 

følge av brannhendelser. Branner 

er utfordrende og i mange tilfeller 

må en tenke alternativt og legge om 

produksjonen på anlegget, eller søke 

alternative lokaliteter for å kunne 

opprettholde driften og betjene 

kundene våre, sier Panlap. 

Etter storbrannen måtte Panlap, som 

den gang var produksjonsansvarlig, 

og hans kollegaer finne en ny tomt og 

et nytt alternativt anlegg. De måtte 

også skaffe til veie nye maskiner, nytt 

produksjonsutstyr og framskaffe ny 

og endret driftstillatelse fra Statsforvalteren 

i Nordland. Parallelt med at 

en skulle komme i gang og drifte et 

alternativt anlegg så måtte de bidra 

til sanering av det nedbrente anlegget. 

– Selv om anlegget var ødelagt så tok 

det ikke slutt med søppel. Kundene 

stod oss bi. Det var utfordrende logistikkmessig 

å holde produksjonen i 

gang. Masse søppel kom inn og i noen 

tilfeller måtte vi søke bistand fra våre 

BRANN PÅ ØSTBØ AS 

Brannen oppstod mest sannsynlig i trafoen i den 

elektriske forsyningen til anlegget på Østbø AS i Mo i Rana 

Foto: Erick Panlap, Østbø AS 

26 27 


Nye Østbø AS i Mo i Rana gjenoppbygd 

etter brannen. 

Foto: Østbø AS 

konkurrenter. Vi hadde gode naboer, 

der Mo Industripark var de som 

stilte opp med sorteringshall og nytt 

tomteområde. Vi var heldige, men 

for mange andre kan en brann være 

kroken på døra. Greier en ikke 

å holde virksomheten i gang i oppbyggingsfasen 

vil konkurrerende 

bedrifter kjenne sin besøkelsestid og 

gjøre det vanskeligere å starte på nytt. 

Brannberedskap er viktig, det har vi 

erfart opptil flere ganger, understreker 

Panlap. 

INDUSTRIVERNET BLE RETT 

VERKTØY 

Brannen han forteller om skjedde i 

2014. Siden den gang har det vært 

flere branner og branntilløp. 

– Vi ble industrivernpliktige i januar 

2020. Vi har bygd opp en bra beredskapsorganisasjon. 

Nå har flere av de 

ansatte fått ny kunnskap om brannforløp 

og hvordan vi skal slukke 

branner. Vi er rustet til å håndtere de 

uønskede hendelsene, uttaler Panlap. 

Han ble spurt om å være industrivernleder 

da Østbø kom under industrivernforskriften. 

Han har hatt 

hendene fulle med å lese seg opp på 

forskrifter, etablere industrivernet, 

øve og slukke branner. 

– Det brenner alt for ofte på gjenvinningsanlegg 

i hele landet. Folk kaster 

for mye i restavfallet som ikke skulle 

der. Batteri skal ikke kastes i restavfallet! 

Batterier er farlig avfall, som 

skal sorteres ut og leveres for seg. 

Vi kverner restavfallet for å kunne 

oppnå større lastevekter på transporter 

samt levere ønsket kvalitet til 

forbrenningsanlegget. Kverning av 

avfall er en risikofaktor om ikke avfallet 

er og blir riktig sortert. Kverna 

knuser batteriene og frigjør energi 

som gir seg utslag i gnister og brann. 

Elektronikkavfall og batterier er de 

store synderne. Havner det først i 

restavfallet er det vanskelig å sortere 

ut. Folk må gjøre en bedre jobb 

hjemme, oppfordrer Panlap. 

Så langt har det brent to ganger på 

Østbø i år, 14. og 27. januar. 

Når du holder på med søppel, er det 

en ting som gjelder: Vær oppmerksom 

og nøyaktig i sorteringsarbeidet 

og følg nøye med både under og etter 

kverning av avfall, er industrivernlederens 

råd. 

– Rutiner og prosedyrer er nødvendige 

som kvalitetssikring av 

jobbene vi gjør. "Her nytter det ikke 

å sove i timen". Etter kverning må 

vi alltid benytte termografisk og 

varmesøkende kamera for å sjekke 

om det finnes punkt i avfallet som har 

forhøyet temperatur, uttaler Panlap. 

SLUKKER BRANN KJAPT 

Han mener at det nyetablerte industrivernet 

har gitt Østbø de rette 

verktøyene til å jobbe forebyggende. 

– Vi er blitt mye bedre. Før vi kverner 

søppel sjekker vi alltid slukkemidlene 

våre og at vi er klare til å slukke en 

brann. Vi må være kjapt ute og være 

nøye med å følge vedtatte prosedyrer, 

opplyser Panlap. 

Han legger til: 

– Vi vet hva vi har opplevd. En stor 

brann er ingen god opplevelse. Vi 

har derfor satt inn masse tiltak. Vi 

jobber daglig for å unngå skader på 

mennesker og utstyr. Opplæring og 

bevisstgjøring av risikofaktorer har 

bidratt til at vi har null personskader 

og er langt mer bevisste på risikofaktorer 

enn tidligere. Først og fremst er 

det industrivernleder, altså jeg, som 

har måttet følge med og vite hvordan 

vi kan forebygge og hvordan vi jobber 

med brann og begrensinger av risiko 

for branner, sier Panlap. 

Han er svært fornøyd med nærheten 

til og bistanden han har fått fra Mo 

Industripark Sikkerhet og det kommunale 

brannvesenet. Felles øvelser 

og bistand til risikoreduserende tiltak 

står sentralt i det nære samarbeidet. 

– Mange av brannene slukker vi alene 

uten brannvesenet. Vi har beredskapen 

klar. Jo raskere vi slukker jo 

bedre. Med en gang vi oppdager gnist 

og branntilløp, så slår vi brannalarm 

og Mo Industripark Sikkerhet 

stiller kjapt. Jeg bor ti minutter 

fra arbeidsplassen min og rykker 

ut når alarmen går. Sist gang kom 

brannvesenet først. Men vårt industrivern 

kom til stedet for å bistå. Vår 

lokalkunnskap og våre maskiner kan 

være til stor hjelp, ja helt avgjørende 

for en vellykket slukking og restverdiredning, 

mener den nyutdannede 

industrivernlederen. 

– Opplæring og bevisstgjøring 

av risikofaktorer 

har bidratt til at vi har null 

personskader og er langt mer 

bevisste på risikofaktorer 

enn tidligere. 

28 29 


Lokal forståelse 

reddet virksomheten 

Lokal forståelse reddet bakeriet i Drammen. 

Ansatte brettet opp ermene og hjalp til. Det samme 

gjorde nødetatene og et lensmannskontor som forstod 

hvor viktig bakeriet var for lokalmiljøet. 

– Det begynte å brenne klokken 17 

på ettermiddagen. Vi satt og spiste 

middag da vi så masse svarte røyk 

kom fra bakeriet, sier bakermester 

Ben Klausen en av to brødre som 

eier bakeriet Bakermester Klausen 

i Drammen. Han bor like ved arbeidsplassen 

sin. Han fortet seg bort til 

bakeriet der ansatte holdt på med 

rengjøring etter arbeidsdagen. De 

hadde ikke sett noen ting. 

– Vi begynte å lete etter hvor det 

brant. Jeg løp opp i annen etasje og 

der så jeg at det brant fra ventilasjonstaket. 

Da var det bare å ringe 

brannvesenet. Derfra gikk det slag 

i slag. Et par av oss begynte å spyle 

betongveggene for å kjøle dem ned 


Bilde Ben Klausen Foto Tor Christian Ødegaard 

så ikke bygningen gikk ned. Vi spylte 

opp under takvinduene for å hindre 

at brannen ikke kom ned i bakeriet, 

sier Klausen. 

Et par andre gikk ut for å ta imot det 

lokale brannvesenet som ikke var 

langt unna og kom raskt til. Da det 

lokale brannvesenet kom, trykket de 

på den store knappen og kalte inn 

ressurser fra Nedre Eiker, Drammen, 

Kongsberg og Svelvik. 

– Det lokale brannvesenet skjønte det 

var viktig, sier Klausen. 

ALLE TIL PUMPENE 

Flammene spredte seg mellom takplatene 

og elementene. Brannvesenet 

skar med motorsag for å finne ut hvor 

brannen var. Det brant i 12 timer. 

Ansatte ankom bakeriet. De bar ut 

utstyr i biler og fikk fraktet det i sikkerhet 

mens brannvesenet jobbet på. 

– Vi bar ut mye mens det brant, 

minnes Klausen. 

Samme kvelden planla de nattens 

produksjon. 

– Vi gikk bort i busskuret på den 

andre siden av veien. Vi er vant med 

å snu oss i bransjen. Vi har deadline 

syv dager i uken. Første dagen brukte 

vi mobiltelefonene til å organisere 

driften. Dag to hadde vi datama- 

Brannen i bakeriet Bakermester Klausen. Det begynte å brenne i ventilasjonsrommet på taket. Brannvesen fra Nedre Eiker, Drammen, Kongsberg og Svelvik 

var i innsats. Det brant i 12 timer. De ansatte bar ut utstyr fra bygget mens brannvesenet slukket brannen. Ben Klausen satt i busskuret på andre siden av 

veien og planla nattens produksjon. Kontorpersonalet rigget seg til i en stue hos en av de ansatte. Alle til pumpene! Foto: Vegard M. Aas 

skinene og alt oppe og gå, forteller 

Klausen. 

NETTVERK VIKTIG 

Bakeriene i kjeden ringte og tilbød 

oss hjelp. De hadde sett nyhetssak på 

tv om brannen. Brannen kom fort på 

TV, sier Klausen. 

Den gang var bakeriet del av Din 

Baker. 

– Vi hadde et godt nettverk mellom 

oss bakeriene som tilhørte kjeden. 

Det var i alles interesse å levere til 

Norgesgruppen. Vi fikk hjelp til å 

bake av bakeriene i kjeden og de 

kjørte brødene til oss fra Gjessheim, 

Oslo og Tønsberg. De lastet av 

brødene i det gamle bakeriet vi hadde 

på Gulskogen og vi lastet på våre 

biler. Vi skapte trafikkaos med lastebilene 

den gang. Sjåførene fikk levert 

ut brødene. Vi leverte det vi skulle, 

nesten, det var litt mindre sortiment 

og brødene ble litt forsinket. Klokken 

10 var det i butikkene. Men brød det 

fikk alle butikkene som avtalt, forteller 

Klausen. 

MÅ I GANG RASKT 

Dagen etter brannen hadde brødrene 

Ben og Pål Klausen møte med 

forsikringsselskapet. De ble fortalt at 

det var utrolig viktig å komme i gang 

raskt. 

– Vi fikk beskjed av forsikringsmannen 

at det ville ta måneder. Vi brukte 

ni dager til vi begynte å bake igjen, 

men det tok en måned før vi var i full 

drift igjen. Vi fikk hjelp en måned til 

å bake småvarene som rundstykker 

og wienderbrød av andre bakerier i 

kjeden. Blir du borte fra markedet, 

selv med verdens beste brød, forsvinner 

kundene, mener Klausen. 

Han vet at kommer du ikke i gang 

raskt så tar konkurrentene over. 

Klausen forteller om da et annet 

bakeri som brant. 

– De fant ut at de ville pusse opp når 

de først måtte bygge opp igjen bygget. 

1.5 år etter brannen åpnet de opp. 

De måtte stenge. Kunder lager seg 

nye handlemønstre. Allerede etter 

24 timer var vi i inne igjen i deler av 

lokalet, sier Klausen. 

KONTOR I STUA 

Kontorpersonalet samlet seg den 

kvelden og rigget seg til hjemme 

i stuen til en av de ansatte. Der 

begynte de med en gang å kontrollere 

ordrene som skulle ut til klokken 

8 neste morgen. 

– Hun åpnet opp hjemmet sitt og 

gjorde det om til kontor, sier Klausen. 

På morgenen møtte de ansatte opp 

for å hjelpe til med nedvaskingen av 

lokalene. Brannvesenene var fremdeles 

på plassen. 

De ansatte ville i gang med arbeidet. 

De viste en fantastisk stå på vilje, sier 

Klausen. 

30 31 


BAKER KLAUSENS TIPS: 

• Diskuter hva som kan skje 

• Gjør deg kjent med beredskapsplanen. Vær kritisk, kom med innspill 

• Øv! Smått og ofte enn mye og sjelden. Se på øvelser som trening for å bli god 

• Alle ansatte må inkluderes i beredskapsarbeidet. Også sommervikarer 

• Alarmer brannvesenet sporenstreks 

• Lag planer for å fortsette virksomheten selv om den skulle rammes 

• Bli kjent med lokale nødetater 

• Monter branndetektorer, særlig der hvor det er kronglete å komme til 

Brødreparet Ben og Pål Klausen driver familievirksomheten Bakermester Klausen. Faren drev bakeriet frem til han var 60 år. 

Bestefar Frithiof Klausen startet bakeriet i 1945. Foto: Glitre Energi. 

Kun en gang før har bakeriet som har 

vært i familiens eie i tre generasjoner 

opplevd en uønsket hendelse og det 

var da en bakerovn raste ut av murveggen 

da faren drev bakeriet en gang 

på 50- eller 60-tallet. 

– Ovnen ble nok for tung for murveggen. 

Ingen ble skadd og ikke har 

vi noen gang hatt noen skader, sier 

Klausen. 

TAKKER POLITIET 

Klausen takker det lokale politiet som 

hadde forståelse for hvor viktig det 

var å få den lokale virksomheten på 

fote igjen. 

– Politiet lot oss sette i gang aktivitet 

der det ikke pågikk etterforskning. 

Politiet slapp opp mer og mer av det 

avsperrede området med en gang 

han så at det ikke var nødvendig. 

Politiet hadde en lokal forståelse 

av hva virksomheten betød for lokalsamfunnet 

og lot oss bake våre brød, 

mener Klausen. 

Den gang hadde brødrene Klausen 

nærmere 90 sysselsatte. I dag har de 

mer enn 100 sysselsatte inkludert 

lørdags- og søndagshjelpen. 

– Politiet visste at bakeriet ansatte 

mange lokale og hva bakeriet betød. 

Hadde politiet sperret av området 

i uker eller måneder hadde vi ikke 

overlevd. Lokal forståelse er enormt 

viktig hos nødetatene, understreker 

Klausen. 

Allerede dagen etter brannen friga 

politiet to tredjedeler av lokalene. 

– Vi bare vasket lokalene og så var vi i 

gang igjen. Det var mulig å prate med 

politiet. Det lokale politiet forstod 

situasjonen og hva vi stod i, uttaler 

Klausen. 

LOKALE HÅNDVERKERE 

På morgenen etter brannen ringte 

Klausen til håndverkere, blant annet 

elektrikere og rørleggere, og de 

ryddet plass i kalendere og prioriterte 

arbeidet med å reparere bakeriet. 

– Jeg trengte ikke bruke tid på å 

kjøre langdryge anbudsprosesser. Vi 

hadde i alle år brukt faste operatører 

lokale håndverkere og vi kjente dem. 

Det var også en av årsakene til at vi 

kom raskt i gang igjen med bakeriet. 

Skaff et lokalt nettverk og bruk lokale 

håndverkere, sier Klausen. 

HAR ALT 

– Vi hadde ikke noe industrivern 

den gang det brant. Nå har vi alt! Vi 

har industrivernleder og alt er greit. 

Industrivern og beredskap er viktig. 

Nå har vi faste møter. Vi har fått et 

system og vi tenker daglig på dette, 

forklarer Klausen. 

De 12 som er med i industrivernet 

opplevde alle brannen. De vet hva 

som skjer når det brenner og er 

motivert til å være med i industrivernet. 

Utfordringen ligger i å lære opp 

en ny generasjon yngre ansatte til å 

være med i industrivernet. De tolv i 

industrivernet går tre skift med fire 

personer på hvert skift. Det er folk på 

jobb hele døgnet. Hans Dalberg har 

vært industrivernleder siden starten 

og har vært en god del på kurs. 

– Vi har tatt industrivernet til oss 

og prøvd å gjøre så godt vi kan. Som 

industrivernpliktig er det ting vi må 

gjennom. Nå tenker vi på det vi driver 

med hver dag og hvordan vi kan 

reagere dersom det skulle skje noe. 

Vi tenker ikke på beredskap bare når 

vi har tid, sier Klausen. 

Han forteller at han opplevde under 

brannen at det er to typer mennesker. 

– En som løper fortest mulig ut 

døren og de som slukker brannen. 

Vi reagerer forskjellig. Det er derfor 

viktig å ha et industrivern som er motiverte 

til å håndtere det som skjer. Vi 

lærte mye av brannen, sier Klausen. 

ALLE LÆRES OPP I BRANN- 

VERN 

Nyansatte og vikarer blir tatt med på 

en runde i virksomheten av industrivernleder 

Dalberg. Han snakker 

til dem om brannvern og hva de skal 

gjøre dersom det brenner. Det står i 

arbeidsavtalen at alle skal ha opplæring 

av industrivernleder. 

– Også lørdags- og sommervikarer, 

som bare er innom for et par måneder. 

Det er likt for alle. Alle har et 

ansvar for å følge med og ta tak i ting. 

Men nå kan vi tak fordi med industrivernet 

vi har er vi nå utdannet til å 

håndtere uønskede hendelser, sier 

Klausen. 

Nødutganger, brannslukkingsapparater, 

brannslanger, rømningsveier, 

hvordan slå alarm og førstehjelpsutstyr 

er alle ting nye må gjennom. 

– Vi har ikke kjøpt en brannbil. Men 

det viktigste er å reagere. Raskt. Du 

må finne ut hvor det brenner. Hadde 

vi hatt brannvarslere oppi ventilasjonsrommet 

der røyken kom fra 

hadde vi kunnet gjøre noe før det ble 

flammer. Nå har vi alt! Vi har et topp 

moderne varslingssystem som slår ut 

tidlig. Vi trenger ikke gå og lete etter 

brannen. Det kan gå en motor og da 

blir det gnister. Det er nesten for mye 

av det gode, sier Klausen. 

Han legger til at øvelser er viktige. Nå 

øver hele virksomheten flere ganger 

i året på å slukke brann, førstehjelp, 

fall- og klemskader og å evakuere ut 

de som er i kjelleren. De er trygge på 

at de vil håndtere det som måtte skje. 

– Pål og jeg har eid og drevet bakeriet 

siden 2006. Bestefar startet det i 

1945. Vi er tredje generasjon. Jeg vet 

ikke om faren min var ute på bakeriet 

da det brant. Det var han sikkert. Han 

bor i gården her. Jeg husker han var 

sjokkert over hendelsen. Det var aldri 

tvil hos oss at vi skulle drive videre. 

Aldri, sier Klausen. 

32 33 


Fra venstre: 

Elisabeth Sørbøe 

Aarsæther direktør i DSB. 

Høyre: Grete Herlofson, 

Generalsekretær i Norske 

Kvinners Sanitetsforening 

Samfunnssikkerhetsprisen 

til Sanitetskvinnene 

Norske Kvinners Sanitetsforening er tildelt 

Samfunnssikkerhetsprisen 2020 for sin støtte til 

enkeltmennesker og myndigheter i krisetider. 

Det er niende gang Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap 

(DSB) deler ut prisen. Vinneren 

skal være et forbilde, og innsatsen må 

tjene til inspirasjon for andre. Prisen 

kan gå til både offentlige aktører, 

private virksomheter, organisasjoner 

og privatpersoner. 

– Mange har gjort en uvurderlig innsats 

i 2020 for at samfunnet vårt skal 

komme seg gjennom pandemien på 

en best mulig måte. Likevel utmerker 

Sanitetskvinnene seg med sin iher- 


Foto Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norske Kvinners Sanitetsforening 

dige innsats gjennom generasjoner, 

sier Elisabeth S. Aarsæther, direktør 

i DSB. 

OMSORG FOR ENKELT- 

MENNESKET 

Under pandemien har Sanitetskvinnene 

blant annet bidratt med 

vakthold, logistikk og registrering 

ved teststasjoner. De har også vært 

besøksvakter ved sykehjem og 

avlastet barnehager og helseinstitusjoner 

med forpleining. 

Sanitetskvinnene har handlet mat og 

medisiner til folk i koronaisolasjon 

eller karantene, hatt telefonkontakt 

med eldre aleneboende og bemannet 

frivillighetens koronalinje for å avlaste 

helsemyndighetenes telefontjeneste. 

– Pandemien har rammet mange 

mennesker hardt. Å ta seg tid til å se 

den enkelte, og å gi medmenneskelig 

omsorg har vært særlig viktig i 

2020. Som så mange ganger før, har 

Sanitetskvinnene vært å regne med, 

sier Aarsæther. Hun henter også 

frem foreningens viktige innsats for 

redningsmannskap og befolkning da 

et leirskred rammet Gjerdrum hardt 

nyttårsdagene 2020/2021. 

JUBILERENDE PRISVINNER 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

markerte 125-årsjubileum fredag 

26. februar, og prisen ble delt ut 

under den digitale markeringen. 

Foreningen er Norges største 

kvinneorganisasjon med 40 000 

medlemmer, fordelt på 600 lokalforeninger. 

Formålet er å bidra til 

et trygt og inkluderende samfunn 

gjennom frivillig innsats. 

ENSTEMMIG JURY 

Juryen ledes av DSB og består også 

av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, 

Frivillige organisasjoners 

redningsfaglige forum og fylkesberedskapssjefene. 

Det er en samstemt jury 

som står bak prisen. 

SAMFUNNSSIKKERHETSPRISEN 

BLE UTDELT FØRSTE GANG I 

2012. TIDLIGERE VINNERE ER: 

• 2019: Lillehammer kommune 

• 2018: Sivilforsvarets mannskaper 

• 2017: Bergen kommune 

• 2016: Odda Røde kors 

• 2015: Eigersund kommune 

• 2014: 330-skvadronen 

• 2013: Frivillige organisasjoners 

redningsfaglige forum 

• 2012: 22. juli-kommisjonen 

JURYEN BESTÅR AV 

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivet 

sikkerhetsorganisasjon (NSO). Bente 

Asphaug, daglig leder i Frivillige organisasjoners 

redningsfaglige forum (FORF). Asgeir 

Jordbru, fylkesberedskapssjef i Nordland. 

Elisabeth S. Aarsæther, direktør i Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap 

(DSB) og juryleder. 

– Det har vært en hyggelig oppgave å 

få vurdere de foreslåtte kandidatene til 

Samfunnssikkerhetsprisen 2020. Jeg synes 

det er fint at vi i juryen kunne enes om 

en kandidat som i det stille bidrar til god 

utholdenhet for både berørte og innsatspersonell 

i slike store hendelser som det 

vi har vært vitne til på Gjerdrum. Sett i lys 

av Sanitetskvinnenes 125 år lange tradisjon 

med å bidra med frivillig hjelp er det bare 

rett og rimelig at de får denne påskjønnelsen 

i år, sier Knut Oscar Gilje. 

34 35 


Revidert 

veiledning 

for tester for 

røyk- og kjemikaliedykkere 

Det har nå kommet en revidert 

veiledning for helseundersøkelse 

og tester av fysisk kapasitet for 

røyk- og kjemikaliedykkere. 

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Røykdykkere må gjennom flere harde tester. Her trenes det på strålerørsteknikk på Lahaugmoen kurs- og kompetansesenter. 

Foto: Oslo brann- og redningsetat 

Veilederen ble publisert 

12. februar 2021, og er 

utarbeidet av Arbeidstilsynet. 

I forskrift om utførelse av arbeid, 

bruk av arbeidsutstyr og tilhørende 

tekniske krav (forskrift om utførelse 

av arbeid) stilles det særlige krav om 

helsemessig skikkethet for røyk- og 

kjemikaliedykkere. Dette gjelder 

også for røyk- og kjemikaliedykkere 

i industrien. Innsatspersonell som 

skal utføre røyk- eller kjemikaliedykking 

skal gjennomgå helseundersøkelse 

og test av fysisk 

kapasitet. Det er arbeidsgivers plikt 

å sørge for at undersøkelse og test 

gjennomføres regelmessig. 

FYSISK KAPASITET 

I den reviderte veiledningen fra 

Arbeidstilsynet er det gjort endringer 

både i helseundersøkelsen og i de 

fysiske testene. Veilederen er rettet 

mot arbeidsgiver, arbeidstaker og 

mot kompetent helsepersonell som 

skal bedømme om røyk- og kjemikaliedykkerne 

er helsemessig 

skikket. Med fysisk kapasitet er i 

veiledningen beskrevet som fysiske 

og mentale egenskaper som antas 

å være avgjørende for om en innsatsperson 

er helsemessig skikket. Det 

gjelder utholdenhet, kondisjon, 

muskelstyrke og forhold som 

arbeidsteknikk, varmetoleranse, 

bevegelighet, balanse, hørsel, syn, 

reaksjons- og koordineringsevne, 

håndtering av stress samt pusteteknikk. 

For å kunne vurdere og dokumentere 

fysisk kapasitet skal det 

gjennomføres øvelser og tester. 

Minimumskravene til arbeidsrelatert 

funksjonsevne og fysisk 

kapasitet er de samme uansett alder, 

kjønn eller ansettelsesforhold. 

TRE GODKJENTE TEST- 

METODER 

Det er i veiledningen beskrevet 

tre godkjente testmetoder: 

«Fredrikstad-testen», «Trøndertesten» 

og kombinasjonstester. 

– Industrivernpliktige virksomheter 

med røyk- og kjemikaliedykkere bør 

finne disse testene hensiktsmessige 

og tilpasset eget behov. Det er en 

fordel at testmetoden som benyttes er 

den samme som for det kommunale 

brann- og redningsvesen. For mange 

virksomheter kan det også være en 

god løsning å gå i et samarbeid med 

lokalt brannvesen om gjennomføring 

av testene, sier Bjørn Egil Jacobsen, 

spesialrådgiver i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. 

Du kan lese mer om den reviderte 

veilederen og de ulike testene på 

nso.no. 

KORT BESKRIVELSE AV DE TRE GODKJENTE TESTMETODENE: 

«FREDRIKSTAD-TESTEN» 

Testen er utviklet av Fredrikstad brann- og redningskorps. Testen er arbeidsrelatert og består av 

12 funksjonelle elementer som stiller krav til fysisk kapasitet, eksempelvis å bære slanger og sette 

opp stige. Testen skal gjennomføres på tid, hvilket innebærer at man også får testet evnen til å 

disponere kreftene. Testene er anvendt av Fredrikstad brannvesen i en årrekke og antas å oppfylle 

krav til test av fysisk utholdenhet og styrke. Testen skal gjennomføres innen 10 min. 30 sek., under 

forutsetning av at den gjennomføres på glatt overflate, for eksempel betong. 

«TRØNDER-TESTEN» 

Trønder-testen er utviklet av representanter fra Trøndelag brann- og redningstjeneste, og er 

siden starten i 2012 testet bredt ut av virksomhetens heltidsansatte i tillegg til at den er prøvd 

ut av eksterne aktører. Testen er videreutviklet etter innspill fra blant annet virksomhetens 

bedriftshelsetjeneste. 

KOMBINASJONSTESTER 

Dette alternativet er primært aktuelt for mindre brannvesen eller andre aktører hvor det ikke er 

mulig å tilrettelegge for testbaner for utførelse av funksjonelle tester. Dette omfatter tester av 

henholdsvis utholdenhet og av andre deler av fysisk kapasitet. 

36 37 


Norwegian Firefighters Fight Cancer 

Vil vaske for 

industrivernet 

Mosseregionen interkommunale brann og redning 

tilbyr seg å vaske industrivernets tøy etter innsats. 

Brannsjef Rune Larsen oppfordrer industrivern 

i hele landet til å inngå vaskeavtaler med 

kommunale brannvesen. 


Bilde Rune Larsen og Roy Kristensen Foto Helge Kjøniksen, Moss Avis. 

SKITTEN SONE: Brannsjef Rune Larsen i Mosseregionen interkommunale brann og redning sammen med kollega 

overbrannmester Roy Kristensen viser frem vaskemaskinene «skitten» sone i vaskehallen. 

– Vi har foreslått for industrivernet 

i vår region, per nå er det kun Rockwool, 

at vi kan hjelpe dem med vask 

etter hendelser hvor deres tøy er 

forurenset. Dette vil på en god måte 

hjelpe dem i å ha oppmerksomhet på 

forurensninger man blir utsatt for. 

Vi verdsetter også deres ansatte på 

lik linje med egne i forhold til 

eksponering av forurensning 

i forbindelse med hendelser, sier 

brannsjef Rune Larsen i Mosseregionen 

interkommunale brann og 

redning (MIB). 

Brannstasjonen har egen maskin for 

utrykningsbekledning, som er jakke, 

bukse og hansker. Feiere har egen 

maskin for sitt verneutstyr som er 

jakke, kjeledress og bukse. 

– Dette er såkalt barrieremaskiner. 

I tillegg har vi egen maskin for utstyr 

som inkluderer røykdykkermeis 

og masker. Denne er ikke barrieremaskin, 

men er plassert på «skitten» 

side, forklarer Larsen. 

Annet tøy vaskes i egen maskin inne 

på stasjonene, det være seg stasjons- 

uniform, underbekledning, og 

sengetøy. Denne maskinen er ikke 

plassert på «vaskeriet» men i tilknytning 

til garderobe, opplyser 

Larsen. 

MIB har egen vaskehall som ble 

bygget for å legge til rette for vask av 

utstyr med «skitten» og «ren» sone. 

Industrivernet i Kongsberg Teknologipark 

AS fikk vaskemaskin for 

utrykningsbekledningen før jul etter 

å ha vasket hos Kongsberg brann og 

redning. 

BARRIEREMASKIN 

Barrieremaskin skal opprettholde skille mellom ren og skitten sone. Maskinene betjenes fra 

to sider; forurenset /skitten i uren sone, og vasket tøy tas ut i ren sone. Dermed unngår man 

forurenset tøy i ren sone. Vaskemaskinene skal forhindre såkalt krysskontaminering i vaskeriet. 

Det er de samme maskinene som brukes i forbindelse med smittevern på for eksempel 

alders- og brannvesen for å minske eksponering av kreftfremkallende og gifte stoffer. 

Skitne klær, som røykdykkerbekledning, legges inn i maskinen, i den såkalte «urene» sonen. 

Klærne hentes ut i «ren» sone. Maskinen er ofte gjennomgående, det vil si at de rene nyvaskede 

klærne hentes ut på den andre siden av veggen. 

38 39 


COLIN BERRY WILSON, STASJONSMESTER VISER FREM 

VASKEHALLEN VED ASKER OG BÆRUM BRANN OG REDNING. 

– De farlige partiklene som sitter i 

ulltøyet, setter seg fast i sengetøy og 

treningsklær om vi kaster alt i samme 

maskin. Nå har vi tre maskiner til 

å vaske klærne i. Målet er å stoppe 

spredningen av de giftige og kreftfremkallende 

partiklene. Vi har nå en 

vaskemaskin for utrykningstøy, en 

for sengetøy og treningsklær og en for 

ullundertøy. Sengetøyet og treningsklærne 

inneholder ikke de giftige 

partiklene, kun utrykningstøyet 

og ull-undertøyet, sier Colin Berry 

Wilson, stasjonsmester ved Asker og 

Bærum brann og redning (ABBR). 

Egen vaskemaskin 

for ullundertøyet 

Asker og Bærum brann og redning har kjøpt 

inn egne vaskemaskiner for ullundertøy. 

Ullundertøy og sengetøy/treningsklær vaskes 

ikke lenger i samme maskin. 


Bilde Colin Berry Wilson Foto Asker og Bærum brann og redning 

Ullundertøy som trøyer, stillongs 

og sokker, brukes året rundt under 

utrykningsklærne, selv på sommeren. 

Dette er for å beskytte kroppen, 

forklarer Wilson. 

REN OG SKITTEN SONE 

Fire av de seks brannstasjonene, 

Asker, Gjettum, Røyken og Tofte, 

har egne vaskemaskiner for utrykningstøy. 

Stasjonene på Bekkestua og 

Fornebu har kun vaskemaskiner for 

ullundertøy og sengetøy/treningsklær. 

Wilson forteller at Bekkestua 

og Fornebu ligger så nærme Gjettum 

– Vi har ren og skitten sone 

inne på brannstasjonen og nå 

ren og skitten vaskemaskin 

også. 

stasjon at utrykningstøyet vaskes der. 

Alle mannskaper har reserveutstyr, så 

de trenger ikke å vente på at utstyret 

vaskes. 

– Vi har ren og skitten sone inne på 

brannstasjonen og nå ren og skitten 

vaskemaskin også. Etter at vi har 

vasket ullundertøyet i maskinen som 

– Målet er å stoppe spredningen 

av de gifte og kreftfremkallende 

partiklene. 

kun kjøres på ullprogram, så setter 

vi på en 90 graders vask uten noe i 

for å prøve å fjerne mest mulig av de 

farlige stoffene, sier Wilson. 

Han forklarer at røykdykkerbekledningen 

som har vært brukt 

i innsats, blir lagt i poser og lagt 

på taket på brannbilene før brannmannskapet 

drar tilbake til brannstasjonen. 

Posene med de skitne 

ytterklærne blir så lagt inn i vaskemaskiner. 

På Asker brannstasjon må 

man gå ut en dør og inn en annen 

for å hente klærne etter vask. Vaskemaskinen 

er såkalt gjennomgående 

(barriere) maskiner (se bildet). 

– Her tar vi ikke ut ren vask samme 

stedet der skitten vask har blitt dyttet 

inn, opplyser Wilson. 

TRYGGERE ARBEIDSPLASS 

Wilson er glad for at hans kollegaer 

får bedre vilkår. Bare på de seks 

årene han har jobbet i Asker og 

Bærum brann og redning har oppmerksomheten 

for ren og skitten 

sone økt. Han ser frem til de nye 

brannstasjonene som er planlagt å stå 

ferdig 2028, 2030 og 2032 med stort 

fokus på ren og skitten sone, samt 

vask av alt utstyr som bekledning. 

– Jeg jobber fremdeles i ABBR når 

de nye brannstasjonene skal stå 

ferdig, så jeg gleder meg til det. Jeg er 

så glad for at det rettes et stort fokus 

på ren og skitten sone av nye brannstasjoner, 

sier Wilson. 

Han forteller at han alltid har vært 

opptatt av ytre påvirkning fra 

miljøet rundt seg. 

– I syv år var jeg minedykker i Forsvaret 

og opptatt av konsekvensene 

ved dykking, som trykkfallet, og hva 

det kan gjøre med kroppen, og de 

seks siste årene har jeg vært opptatt 

av giftige partikler etter en brann, 

sier Wilson. 

Wilson understreker at han er heldige 

som har en arbeidsplass med ren og 

skitten sone og egne vaskemaskiner 

for utrykningstøy, ullundertøy, sengetøy/treningsklær. 

– Det var en presentasjon i regi av 

grunnkurset på Norges brannskole 

– Røykdykkerbekledningen 

som har vært brukt i 

innsats, blir lagt i poser og 

lagt på taket på brannbilene 

før brannmannskapet drar 

tilbake til brannstasjonen. 

Posene med de skitne 

ytterklærne blir så lagt inn 

i vaskemaskiner. 

som opplyste oss om farlige partikler 

i ull og vaskemaskiner. Dette ble 

fulgt opp i Asker og Bærum brann og 

redning, hvor Wilson fikk ansvar for 

innkjøp og plassering av maskinene 

på de forskjellige stasjonene, sier 

han. 

Wilson legger til at en vaskemaskin 

er en billig investering for å få bort så 

mye som mulig av brannpartiklene. 

40 41 


NSOs kurs 

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon, 

se våre nettsider: www.nso.no/kurs-og-konferanser/ 

INDUSTRIVERNFORSKRIFTEN 

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte 

industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med oppgaver 

i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende kvalifikasjoner 

gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene». 

DATO TID STED 

7. april Se nso.no 

27. april Se nso.no 

6. mai Se nso.no 

KURS I ØVELSESPLANLEGGING 

Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere 

øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere. 

Kurset holdes i Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap 

(NUSB) i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo. Se www.nusb.no 

DATO TID STED 

21.04.2021 Hele dagen Digitalt 

15.06.2021 Hele dagen NUSB 

SIMKAT ® 

SIMKAT ® er et praktisk rettet kurs som gir 

• kompetanse til å organisere en redningsstab 

• trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested 

• øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab 

Kurset er lagt opp slik at deltagerne får mye trening i å samhandle med nødetatene. 

NSO tilbyr SIMKAT ® både som to- og tre-dagers kurs. 

DATO TID STED 

19. - 20. oktober Hele dagen Thon Hotel Vettre, Asker 

INTENSIVGRUNNKURS I RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 

Kurset gir deg en innføring i planlegging og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser for å 

bedre motstå uønskede hendelser i din virksomhet. 

Kurset holdes i Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap 

(NUSB) i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo. Se www.nusb.no 

DATO TID STED 

23.03.2021 Hele dagen Digitalt 

06.05.2021 Hele dagen NUSB 

16. - 18. november Hele dagen Thon Hotel Vettre, Asker 

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål 

til kursene våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: post@nso.no 

www.nso.no 

42 43 


VELKOMMEN 

Ny rådgiver i NSO 

Direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd Odin Johannessen, til høyre, mottar prisen av Jonas Sønsteby. 

Foto: Sønstebyfondet 

Pris til cyber-organisasjoner 

Sønstebyprisen 2021 tildeles organisasjoner 

som forsvarer oss mot cyberangrep. 


Lars Tveiten starter som rådgiver i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 1. mars 2021. 

Lars Tveiten har tidligere jobbet 

ved ambulanseavdelingen ved 

Oslo Universitetssykehus (OUS) 

Prehospital klinikk. Der jobbet han 

blant annet i Beredskapsenheten som 

fagansvarlig CBRNE* og koordinator. 


Bilde Lars Tveiten Foto Katrine Lunke, APELAND. 

«De tilhører statlige, militære og 

private institusjoner, noen hemmelige, 

men felles for dem alle er at de 

hver eneste dag avverger truende 

situasjoner på vegne av oss alle. 

Samarbeidet mellom disse fagmiljøene 

er helt unikt, og helt essensielt 

for å lykkes», står det i begrunnelsen. 

I oktober 2020 ble Stortinget utsatt 

for et alvorlig angrep som ble sporet 

tilbake til russiske hackermiljøer. 

Senest lørdag 9. januar ble Østre 

Toten kommune lammet av et ondsinnet 

angrep på vitale systemer, og 

tirsdag 12. januar ble det rapportert 

om et angrep som i flere dager har 

rammet den frie presse, representert 

av Hamar Arbeiderblad. 

I begrunnelsen for prisen står 

det følgende: 

«Historien har lært oss at et fritt og 

demokratisk samfunn ikke er gratis. 

Fem lange år under tysk okkupasjon 

kostet oss dyrt. Gunnar Sønsteby, 

krigsveteranen og landets høyest 

dekorerte borger, viet livet sitt etter 

annen verdenskrig til å arbeide for 

fred, frihet og demokrati. Han visste 

at uten et sterkt, levende demokrati, 

og et tilstedeværende forsvar mot 

negative krefter, vil ikke Norge slik vi 

kjenner det bestå. For oss i Sønstebyfondet 

går det en direkte linje mellom 

Gunnar Sønstebys livslange innsats 

i demokratiets tjeneste og til den 

innsats som nå gjøres på et helt nytt, 

men like utsatt frontavsnitt. Situasjonen 

er helt annerledes. Det samme 

er midlene. Men målet er det samme: 

Et forsvar for demokratiet og våre 

demokratiske institusjoner. I år går 

prisen til fremtiden: Sivile og 

militære, private og offentlige cyberforsvarere! 

Det er helt i tråd med 

Gunnar Sønstebys visjon om å huske 

historien, men å arbeide for fremtiden.» 

DET SOM MOTTAR 

SØNSTEBYPRISEN 2021 ER: 

∙ Forsvarets Høgskoler FHS/ 

Cyberingeniørskolen 

∙ Etterretningstjenesten 

∙ KRIPOS NC3 

∙ Telenor Norge 

∙ Næringslivets Sikkerhetsråd 

∙ Politiets Sikkerhetstjeneste PST 

∙ NTNU 

∙ Nasjonal Sikkerhetsmyndighet 

∙ Norsk Senter for Informasjonssikring 

– NorSIS 

∙ Cyberforsvarets Cybersikkerhetssenter 

CSS 

∙ NORMA CYBER 

– Jeg har vært en del av Beredskapsenheten 

siden 2013. Beredskapsenheten 

får oppdragene når det 

skjer ulykker på objekter innen OUS 

sitt område der det er skadepotensiale 

for hendelser innen CBRNE. 

Det kan være alt fra hendelser på 

industrivirksomheter til høyrisiko 

smittetransport. Jeg har også en 

bachelor i sykepleie og er en del av 

Nasjonalt medisinsk utrykningsteam 

for høyrisikosmitte, sier Tveiten. 

Han kjente godt til industrivern 

før han startet i stillingen som 

rådgiver 1. mars. 

– Jeg ble invitert med på Industrivernkonferansen 

2019, og så at 

industrien har mye av det samme 

utstyret som vi brukte i beredskapsenheten. 

Det gjorde at jeg raskt 

tok kontakt med Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon (NSO) da 

koronapandemien brøt ut i fjor for å 

Lars Tveiten er nyansatt i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Han kommer fra jobb i Oslo 

Universitetssykehus, Prehospital klinikk og var fagansvarlig CBRNE. 

høre om industrien kunne bidra med 

smittevernartikler som var sårt trengt 

i starten av pandemien. Utstyret fra 

industrien var viktig og med på å avlaste 

noe av utstyrsbehovet i starten. 

Nå ser han fram til å gå tilsyn med 

industrivernpliktige virksomheter 

og være en del av NSO. 

– Siden jeg kommer fra en nødetat 

som samhandler med industrivernet 

så håper jeg å kunne bidra til at samhandlingen 

og forståelsen mellom 

disse blir enda bedre enn den er i dag. 

Det er svært mye kompetanse der ute, 

som muligens ikke blir utnyttet til det 

fulle, sier Tveiten. 

– Vi ser frem til å få Lars Tveiten 

med oss i NSO. Han har allerede 

engasjert seg på flere fagområder 

som er relevant for våre oppgaver 

mot industrien. Tveiten vil bidra til 

å styrke NSO og vårt arbeid med sin 

kompetanse og erfaring, sier direktør 

i NSO, Knut Oscar Gilje. 

*CBRNE står for kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktiv stråling (R), kjernefysisk stråling (N) og eksplosive kjemikalier (E). 

44 45 


Foreløpige tall fra Arbeidstilsynet 

viser 28 arbeidsskadedødsfall i det 

landbaserte arbeidslivet i 2020, 

fordelt på 27 ulykker. Antall arbeidsskadedødsfallene 

holder seg på 

samme nivå som man har sett de 

senere årene. 

I 2019 var det 29 arbeidsskadedødsfall, 

mens det i 2018 og 2017 omkom 

27 arbeidstakere på jobb. Gjennomsnittet 

for siste tiårsperiode er 35 

arbeidsskadedødsfall per år. De tre 

siste årene har det kun vært menn 

som har omkommet i arbeidsulykker. 

– Selv om vi de siste årene har 

registrert et lavere antall arbeidsskadedødsfall 

enn tidligere, er hvert 

dødsfall ett for mye. Ulykker kan og 

skal forebygges, og det er viktig at 

alle aktører i arbeidslivet arbeider 

systematisk for å hindre at ulykker 

oppstår, sier direktør i Arbeidstilsynet, 

Trude Vollheim. 

Bygge- og anleggsvirksomhet, 

28 arbeidsskadedødsfall 

i 2020 

transport og lagring, og jordbruk, 

peker seg ut med 75 prosent av 

arbeidsskadedødsfallene i 2020. Til 

tross for et spesielt år i arbeidslivet 

med en pågående pandemi, er det 

kun registrert en liten nedgang i 

sysselsettingen i disse tre ulykkesutsatte 

næringene fra 2019 til 2020, 

og vi ser også at antall arbeidsskadedødsfall 

i disse næringene holder seg 

på samme nivå som de siste år. 

TRANSPORT OG LAGRING 

Transport og lagring var den næringen 

med nest flest arbeidsskadedødsfall 

i 2020, med totalt syv arbeidsskadedødsfall. 

To av de omkomne 

var utenlandske statsborgere. Til 

sammenligning var det fem dødsfall 

i næringen i både 2018 og 2019. 

Gjennomsnittet for de siste fem 

årene er også fem arbeidsskadedødsfall 

per år. Fem av de syv omkom i 

trafikkulykker, mens to arbeidstakere 

omkom i klemulykker. Én av trafikkulykkene 

medførte to arbeidsskadedødsfall. 

14 av de 28 arbeidsskadedødsfallene 

i 2020 skjedde ved bruk av kjøretøy 

eller kjørbart arbeidsutstyr som traktor, 

anleggsmaskin eller landbruksmaskin. 

Dette inkluderer åtte arbeidstakere 

som omkom i til sammen 

syv trafikkulykker, i tillegg til seks 

arbeidstakere som omkom i arbeidsulykker 

med kjørbart arbeidsutstyr. 

Fem av arbeidstakerne som omkom 

ved bruk av kjøretøy eller kjørbart arbeidsutstyr 

var registrert i næringen 

transport og lagring, fem i bygge- og 

anleggsvirksomhet, tre i jordbruk og 

én i forretningsmessig tjenesteyting. 

For nærmere statistikk, se statistikksidene 

på arbeidstilsynet.no. Her er 

det publisert statistikk over arbeidsskadedødsfall 

for de siste fem årene: 

Kilde: https://www.arbeidstilsynet. 

no/om-oss/statistikk/arbeidsskadedodsfall/ 

1.253 innsatser 

i 2020 


Foto Erick Panlap, Østbø AS 

Arbeidsskadedødsfall norske og utenlandske arbeidstakere 2016 – 2020. 

Norsk 

Utenlandsk 

Industrivernet i aksjon ved Østbø AS avd. Helgeland. 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

10 

2016 

Kilde: Arbeidstilsynet. 

5 

7 10 

15 20 22 27 

18 

2017 

2018 

2 

2019 

2020 

Industrivernets innsats var 

konsekvensreduserende over 

90 prosent av gangene. 

I fjor ble industrivernet kalt ut 1.253 

ganger, en liten økning fra 2019 

hvor industrivernet var i innsats 

1.227 ganger. Det kommer frem av 

den årlige industrivernrapporten 

som virksomhetene sender inn til 


i starten av året. 

Virksomhetene meldte at industrivernets 

innsats var konsekvensreduserende 

i 1.154 av tilfellene, noe som 

tilsvarer 92 prosent. 

– Vi ser at industrivern rundt omkring 

i landet, også i det unormale 

året 2020, ble utkalt til hendelser 

omtrent som årene før. I egenrapporteringen 

har vi fått tilbakemeldinger 

om at mer enn ni av ti innsatser bidro 

til å begrense konsekvensene av 

hendelsene. Dette er høyere enn 

tidligere år, men det er uklart hva 

dette skyldes, sier direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon, Knut 

Oscar Gilje. 

Innsatsene fordelte seg på 337 ulike 

virksomheter, og antall innsatser 

varierte fra én til over 100. 

– Statistikken viser at flere av de som 

kom inn som følge av forskriftsendringen 

01.01.2020 har hatt bruk 

for industrivernet. Opp mot 30 av 

disse virksomhetene har rapportert 

om en eller flere hendelser der industrivernet 

ble utkalt dette første året. 


vet industrivern, både nyetablerte 

og veletablerte, vil fortsette å bidra 

til at færre får alvorlige skader og at 

arbeidsplasser reddes når det oppstår 

alvorlige situasjoner, sier Gilje. 

46 47 


Arbeid med ny veileder 

for innsatspersonell 

Bilder av brannetterforskere i arbeid. Foto: Sølvi M. Harjo, Kripos. 

44 omkomne i brann i fjor 

I samarbeid med relevant fagmiljø arbeider Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon med veiledning og føringer for 

innsatspersonell som benytter åndedrettsbeskyttelse og 

beskyttelse mot hudeksponering ved bekjempelse 

av uønskede hendelser. 

Tekst Bjørn Egil Jacobsen, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Illustrasjon iStock 

I 2020 omkom 44 personer i brann, 

27 menn og 17 kvinner. Det er en 

økning på tre omkomne sammenlignet 

med 2019. 

Siden Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) startet 

registreringene av omkomne i brann 

i 1979 har det i snitt omkommet 61 

personer hvert år. Over 80 prosent av 

alle de omkomne i brann har omkommet 

i boligbrann. 

I 2017 omkom 26 personer i brann. 

Dette er det laveste antallet siden 

DSB startet å registrere omkomne. 

De siste årene har det vært en 

tydelig trend med fallende antall 

brannomkomne. De to årene med 

flest omkomne i brann er 1979 med 

91 omkomne og 2008 med 82 omkomne. 

Eldre og pleietrengende, personer 

med nedsatt funksjonsevne og 

rusavhengige er spesielt utsatt. Tall 

fra DSB viser at cirka 75 prosent av 

dem som omkommer i brann er i 

disse gruppene. Personer over 70 år 

har fire til fem ganger høyere risiko 

for å omkomme i brann sammenlignet 

med resten av befolkningen. 

Kilde: dsb.no 

Dette omfatter ikke røyk- og kjemikaliedykking 

som i dag har gode 

føringer både med hensyn til krav 

satt til arbeidsgiver, arbeidstaker 

og utførelsen av arbeidet. 

Det har vært lagt ned mye arbeid 

i å finne en god og lett forståelig 

beskrivelse av hva som skiller innsats 

der innsatspersonellet benytter åndedrettsbeskyttelse 

og beskyttelse 

mot hudeksponering fra røyk- og 

kjemikaliedykking. 

Veiledningen er under arbeid og er 

ventet ferdig til sommeren. 

I dette arbeidet har Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon hatt gode 

drøftinger med Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap 

(DSB), Arbeidstilsynet og fagmiljøet 

i de industrivernpliktige virksomhetene. 

Resultatet av dette arbeidet 

styrker behovet for en veiledning med 

tydelige forventinger til denne type 

innsats. 

Bakgrunnen er blant annet at vi ser 

en positiv og økende oppmerksomhet 

om og krav til bruk av personlig 

verneutstyr og særlig for beskyttelse 

av åndedrett og mot hudeksponering 

for innsatspersonell. Videre utvikler 

det seg et tett og godt samarbeid 

mellom nødetatene og industrivernet 

særlig gjelder det brann- og redningsvesenet. 

Det betyr at vi må ha felles 

forståelse og betingelser for utførelse 

av innsatsarbeidet. 

48 49 


Innsatspersonellet 

skal til enhver tid 

kunne avbryte 

innsatsen og gjøre 

retrett til trygt 

område. 

Foto: Erick Panlap, Østbø AS 

Norward AS - Stathelle, kurssenteret. 

Det er viktig å bli enig om muligheter 

og begrensninger ved denne type 

innsats. Der søkelyset settes på krav 

til personell, organisering, ledelse 

og et godt planverk som ivaretar en 

forsvarlig og effektiv innsats. 

I arbeidet legger Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon til grunn at 

innsatspersonellet er kjent i innsatsområdet 

og at hendelsen er lik 

eller tilnærmet lik hendelse som er 

avdekket i virksomhetens risikovurdering 

og kjent av innsatspersonellet. 

Innsatspersonellet skal til 

enhver tid kunne avbryte innsatsen 

og gjøre retrett til trygt område. Det 

betyr at retrettveien til enhver tid er 

åpen og ikke lengere enn at kapasiteten 

på utstyret er tilstrekkelig. 

Dette omfatter blant annet 

følgende innsatser: 

• Utvendig slukking 

• Brannbegrensning 

• Håndtering av hendelser med 

gass og kjemikalier 

• Kjentperson 

Veilederen skal vektlegge krav og 

behov for forsvarlig, effektivt og 

systematisk arbeid i planlegging, 

utførelse og evaluering av innsatsen. 

Dette vil bidra til sikker og forsvarlig 

innsats, der nødvendige tiltak på 

forhånd er beskrevet og muligheter 

og begrensninger er avklart. Det skal 

bidra til felles forståelse og behov 

for samarbeid mellom nødetatene og 

industrivernet. Videre er det viktig 

at virksomhetene kan forberede og 

legge til rette for at de kan benytte 

kunnskapen om «eget hus» og 

fagkompetansen i sitt industrivern til 

effektiv og forsvarlig bekjempelse av 

uønskede hendelser. 

Noe av bakgrunnen er at det har satt 

seg en oppfatning av at innsatspersonell 

iført åndedrettsbeskyttelse og/ 

eller beskyttelse mot hudeksponering, 

er røyk- eller kjemikaliedykkere. 

Slik er det ikke. Dette synet har 

bidratt til at noen kvier seg for å legge 

til rette for innsats med denne type 

personlig verneutstyr. Som en følge 

av dette har det blitt improvisert 

løsninger der innsatspersonell, i en 

pågående innsats, har blitt utstyrt 

med åndedrettsvern uten å være 

tilstrekkelig kvalifisert. 


vil orientere kurs- og opplæringssentrene 

med ønske om å vurdere 

tilpassinger av sentrenes tilbud til de 

industrivernpliktige virksomheter, 

for å møte eventuelle nye behov som 

en følge av dette arbeidet. 

Har du spørsmål ta kontakt med: 

Spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen: 

bjorn.jacobsen@nso.no 

50 Sikkerhet 01/2021 

Sikkerhet 01/2021 

51

Hold av datoene 

Industrivern- 

KONFERANSEN 

2021 

2021 er året for 

å møtes igjen! 

Møt kollegaer – lær beredskap 

Thon Hotell Arena Lillestrøm 

7. – 8. desember 2021

Sikkerhet 2021 1_Når samarbeidet fungerer

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?