tidsskriftet Kors:vei 2/2010

2 2010

nr 2 - 2010 

Tema: «Ordet og ordene» 

Tidsskriftet kors:vei 

utgis av Stiftelsen Korsvei. 

Utkommer 4 ganger årlig. 

I redaksjonen: 

Dag Kvarstein (redaktør), 

Ole-Chr. Bråten, Knut 

Grønvik (Korsveiprest), Aina 

Marie Svendsen og Jens Z. Meyer 

Grafisk form: 

dragefjellet.no 

Foto, forsidebildet: 

Fra døren på katedralen 

Sagrada Familia i Barcelona. 

Foto: dreamstime.com 

Adresser: 

Tidsskriftet Kors:vei, 

Postboks 6763 St. Olavs Plass 

0130 Oslo 

tidsskriftet@korsvei.no 

www.korsvei.no 

Bankkonto: 

7874 06 67644 

Trykkes på resirkulert papir 

hos Nr1Trykk, Mysen. 

Styret for Stiftelsen Korsvei 

Olav Trømborg, Stavanger, leder 

Anne Gunn Mostad, Oslo, 

nestleder og økonomikontakt 

Ester Røen, Trondheim, AU-medlem 

og lokalnettverkkontakt 

Jon Andreas Lauvland, Kristiansand, 

referent 

Leif Gunnar Engedal, Vikersund, 

teologisk kontakt 

Lars Hellerdal, Oslo, representerer 

Korsvei disippeltreningsprogram 

Hilda Kristine Hansen, Tromsø, 

kontaktperson for arbeid med 

miljø, forbruk og rettferd 

Hans Morten Haugen, Oslo, 1. vara 

Reidar M. Stang, Sarpsborg, 2. vara 

2 

ORDET 

FOTO: DAG KVARSTEIN 

Du ord som satte klodene i spinn, 

som sveipet over dypet i Guds vind, 

du ord som kalte lyset frem fra mørket, 

som samlet hav, fikk landjord til å tørke, 

som lot en duggvåt hage vokse frem, 

og himmelhvelv bak hav, og fylte dem 

med liv, så alt som lever fikk et hjem! 

Du trådte ut på menneskenes jord 

og lot ditt ord ta form i deres ord. 

Et spedbarn gråter i den mørke stallen. 

En barnestemme spør i tempelhallen. 

I vinden ved Gennesaret: Følg meg! 

Ved synagogens bokrull: Det er jeg! 

Et ord, og hav og stormvind legger seg.

Du trår på skjulte stier i mitt sinn. 

I dypet bak det dunkle går du inn. 

Du bærer nøklene til hjertets dører. 

Ditt ord er kjøtt og blod, og det berører. 

I dypet av meg vekker det en gråt. 

Du legger deg og sover i min båt. 

Du trår på havet uten å bli våt. 

Det er mitt kall: Å romme dette ord 

og så det ut på menneskenes jord. 

Et ord i svakhet, viet til å falle 

og til å oppstå og bli alt i alle. 

Du er atomers bærekraft. Du er. 

I kjærlighetens taushet er du nær, 

og i en kropp forkledd i tiggerklær. 

Hans-Olav Mørk 2010 

tros 

Å kjempe med 

sanne ord 

Våre kristne søsken i Det hellige land roper på oss. Fra hjertet av 

palestinsk lidelse lyder et budskap om tro, håp og kjærlighet. Hva 

kan vi svare? 

Av Korsvei-prest Knut Grønvik 

Da Ordet ble menneske, da Jesus 

ble født, gikk det ikke lenge før 

det lød et ramaskrik i Betlehem. 

Makthaverne i Jerusalem følte sin 

posisjon truet og slo til med 

grusom overmakt mot uskyldige 

barn og familier. 

Der Ordet ble menneske, i Betlehem 

og store deler av det landet 

der Jesus levde, lyder det igjen 

fortvilte rop mot urett og undertrykkelse. 

De som har makten i 

Jerusalem, føler sin sikkerhet 

truet, bygger murer, konfiskerer 

eiendom, legger store restriksjoner 

på vanlige menneskers bevegelsesfrihet, 

splitter familier, utsetter 

daglig sivilbefolkningen for ydmykelser 

og trakassering. 

Der Ordet ble menneske, der en 

himmelsk hærskare sang om fred 

på jord, roper nå mange fortvilte og 

undertrykte mennesker på hevn. 

Men mellom ropene om gjengjeld 

og motvold hører vi også en annen 

stemme, stillere, men ikke svakere, 

båret av tro, håp og kjærlighet. 

Like før vi sist feiret Fredsfyrstens 

fødsel, den 11. desember 2009, la 

en tverrkirkelig palestinsk arbeidsgruppe 

fram det sterke dokumentet 

«Et sannhetens øyeblikk». De kaller 

det også «Kairos Palestina» – 

inspirert av det sørafrikanske 

Kairos-dokumentet fra 1985, som 

ble en kraftig vekker og visjonær 

drivkraft for den internasjonale 

kirkelige støtten i kampen mot 

apartheidregimet: «Som palestinske 

kristne håper vi dette dokumentet 

vil bli et vendepunkt som 

kan samle kreftene til alle fredselskende 

folk i verden, og særlig våre 

kristne søsken.» Tre dager etter 

sluttet de øverste lederne for alle 

de store kirkesamfunnene i Det 

hellige land opp om dokumentet. 

«Et sannhetens øyeblikk» er et rop 

om rettferdighet og likeverd. Men 

ikke om hevn. Vi hører «et rop fylt 

av bønn og tro på at Gud alltid 

våker … inspirert av mysteriet om 

Guds kjærlighet til alle … et vitnesbyrd 

om tro, håp og kjærlighet». 

Hva kan vi svare, som Jesu 

disipler? Hva kan Korsvei si og 

gjøre, som bevegelse? Styret har 

skrevet en uttalelse. Du finner den 

på side 12. Korsvei vil støtte sterkt 

opp om de palestinske kristnes rolle 

som brobyggere og fredsskapere. De 

kommer med et tydelig ikkevoldsbudskap. 

Sammen med dem tar vi 

avstand fra alle former for terror, 

også den som blir rettet mot Israel. 

Håpet de uttrykker, og som vi 

støtter, er at to folk og tre religioner 

skal kunne leve sammen i fred. 

Hvem skal så høre det Korsvei 

sier? I første omgang dere som 

kjenner tilhørighet til bevegelsen. 

Kanskje «Karios Palestina» skal være 

tema i lokale Korsvei-nettverk til 

høsten. Les det styret skriver og les 

«Et sannhetens øyeblikk». Snakk 

om det dere leser, ta stilling, se etter 

muligheter for handling. Styret vil 

også sende uttalelsen til våre kristne 

søsken i Palestina, se etter andre 

muligheter for å spre den, og løfte 

saken fram på Korsveis møtesteder. 

Men blir ikke dette bare ord? Nei, 

etter at Ordet ble menneske, er ikke 

ord om sannhet og rettferdighet, 

om tro, håp og kjærlighet, bare ord. 

Det er ord med kraft til å skape det 

de nevner. Våre trossøsken i 

Palestina har skrevet. Et rop – med 

håp om handling. De vil kjempe 

med sanne ord, for å oppnå det 

ordene sier. Vi vil gjøre deres ord 

til våre, spre og understreke deres 

budskap. I håp, sammen med dem, 

om at ordene kan gjøre oss til 

sanne mennesker som bygger fellesskap 

og fremmer rettferdighet. ● 

3 

LEDER

«Drukne drankere» 

Hans-Olav Mørk har latt seg fascinere 

av profeten Nahum. Som poet bruker 

Nahum språkets lydmalende egenskaper 

til fulle. En norsk råtekst utfra den 

hebraiske ordlyden i Nahum 1,10 kan 

i følge Mørk lyde omtrent slik: 

Til torner sammentvunnet 

og som drikkingen til drankere 

blir de spist som fullstendig tørr halm. 

Dette var litt av en utfordring til en norsk 

poet, og resultatet ble som følger: 

Lik tvunne torner 

og drukne drankere 

blir de fortært som knusktørr halm. 

- Uttrykket «drukne drankere» syntes 

noen forskere var rart i sammenhengen, 

og de ønsket å «rette» den hebraiske 

teksten. Som gammel gateprest var ikke 

bildet med drukne drankere noe problem 

for meg. De blir også fortært, brent opp, 

like fort og intenst som når knusk tar fyr. 

I dette tilfellet var det min opplevelse at 

dranker-bildet tilførte teksten dramatikk 

og alvor, og at det slett ikke var utenfor 

tekstens utsagnsvilje, sier Hans-Olav 

Mørk. 

«Kjøtt» tas inn igjen 

I 1978-oversettelsen gikk de bort fra den 

gamle oversettelsen av det greske ordet 

sarks med «kjød» og byttet dette ordet ut 

med uttrykk som «menneskets onde 

natur». I den nye oversettelsen har de 

igjen valgt å oversette den bibelske 

metaforen direkte, denne gangen med 

ordet «kjøtt». Mens sarks i 1978-utgaven 

ble oversatt på 17 forskjellige måter, vil 

det i 2011-utgaven være oversatt på bare 

fire ulike måter: «menneske», «kropp», 

«kjøtt og blod» eller bare «kjøtt». Det 

greske ordet kan vise til mennesker 

generelt, til den konkrete materien kjøtt 

og til kroppen som svak og dødelig, 

prisgitt syndens og begjærets krefter. ● 

Bildet: Fra Jesaja-rullen som ble funnet 

ved Qumran nær Dødehavet i 1947. 

4 

BIBELOVERSETTERENS JOBB: 

Å få 3000 år 

gamle ord til 

å leve i dag 

Han har litt av en utfordring, Hans- 

Olav Mørk i Bibelselskapet: Å oversette 

2-3000 år gamle tekster til et 

norsk som moderne nordmenn skal 

forstå og kjenne seg igjen i! Disse 

tekstene er blitt til over et tidsrom 

på mer enn tusen år og i en kultur 

der både virkelighetsoppfatning og 

menneskesyn på mange måter var 

ganske annerledes enn i dag. 

Av Dag Kvarstein 

- Hovedutfordringen med oversettelse 

har alltid vært den samme: Å forstå den 

meningen som ordet har i sin opprinnelige 

sammenheng, i en gammel tekst på 

et fremmed språk. Når vi tror vi har gjort 

det, gjenstår oppgaven med å formidle 

denne betydningen best mulig på det 

språket du oversetter til, sier Hans-Olav 

Mørk. De siste to årene har han arbeidet 

intenst med å oversette Det gamle testamentet 

fra hebraisk til norsk. Akkurat nå 

holder han på med en stilistisk finpuss 

av Salmenes bok. 

Mørk har bakgrunn som gateprest, 

musiker og tekstforfatter. Han har 

skrevet sanger blant annet i Korsveisammenheng 

og i Guds Fred-gruppa 

Kari Hansa & Gregers Hes. 

- Bakgrunnen min har gitt meg mot til å 

formulere. Det er en nyttig egenskap 

som bibeloversetter. Som tekstforfatter 

er jeg vant til å formidle meningsinnhold 

gjennom en litterær form. Dette er alltid et 

nyskapende arbeid, og handler om å lete 

etter gode og bærekraftige formuleringer 

av tanker, følelser og hensikter. Det er veldig 

enkelt å kritisere det formuleringsarbeidet 

andre har gjort, og noe helt annet 

å skulle formulere selv, sier Mørk. 

- Du har vært gateprest i Kirkens 

bymisjon. Er det en nyttig ballast 

når du skal oversette gammeltestamentlige 

tekster? 

- Min egen bakgrunn som bymisjonsprest 

har jeg hatt glede av når jeg har oversatt 

profeten Jonas bok. Denne teksten, som 

handler om en profet som sendes av Gud 

for å rope ut budskapet om omvendelse på 

torget i storbyen Ninive, var også en viktig 

tekst for meg da jeg startet som gateprest 

i Oslo. Profetens spørsmål etter synlige 

resultater er veldig gjenkjennelig for en 

gatepredikant. Det er også selvmedlidenheten 

når det tilsynelatende ikke skjer 

noen ting etter at ordet er forkynt. 

- I Jona-boken finner vi dessuten et 

dristig gudsbilde: Gud kan angre. Denne 

egenskapen ved Gud var blitt litt borte i 

den forrige oversettelsen. Der heter det at 

Gud kan endre sin plan (Jona 3,9−10). 

Men en slik Gud er jo bare strateg. En Gud 

som kan angre, har et hjerte som kan bli 

berørt. Han blir berørt av menneskene 

i byen. Han elsker dem. Slik må også

gateprestens holdning til mennesker 

være. 

Også sangeren i Hans-Olav Mørk har 

spilt med i oversettelsesarbeidet. Sammen 

med to kirkemusikere og oversetterteamet 

han har vært leder for, har han sunget 

hvert eneste vers av Salmenes bok. Bare 

på den måten var det mulig å formulere en 

ny bibeltekst som faktisk kan synges, slik 

Salmene opprinnelig ble. Utfordringen var 

samtidig å ivareta teksten som lesetekst. 

- Salmene skal brukes av mennesker i alle 

slags livssituasjoner, og de må både dufte 

himmel og lukte jord. Til å hjelpe oss med 

det, har vi også hatt med poeten Jan Erik 

Rekdal, forteller han. 

- Hvordan klarer dere å balansere 

mellom troskap mot den opprinnelige 

teksten og et kommuniserbart 

norsk? 

- Det er en allment godtatt sannhet i 

oversetterfaget at en tekst som legger 

seg helt inntil et annet språk, blir 

ubrukelig på det språket du skal oversette 

til. Hebraisk og norsk er to svært 

forskjellige språk. For det første skrives 

hebraisk i motsatt retning av norsk. 

For det andre har det en helt annen 

struktur. Med to hebraiske ord kan du 

uttrykke noe som du trenger en hel 

setning på norsk for å si. 

- Det viktigste anliggendet vårt er blitt å 

ta vare på de bibelske språkbildene, for 

hebraisk er et kroppsnært og jordnært 

språk. I den forrige oversettelsen fra 1978 

ble mange av de konkrete bildene borte. 

Bare i ytterste nødsfall har vi nå gitt opp 

en metafor og skrevet betydningen av den 

i stedet for å gjengi selve metaforen. Før 

vi gjør noe slikt, forsøker vi i stedet å 

finne et annet og tilsvarende språkbilde 

på norsk, forklarer Mørk. 

Knausgårds bidrag. I arbeidet med den 

nye bibeloversettelsen har bibelselskapet 

hele tiden brukt norske forfattere som 

språkkonsulenter. Forfatteren Karl Ove 

Knausgård var med på å formulere den 

nye skapelsesberetningen. Han så blant 

annet at den svenske oversettelsen av 1. 

Mosebok 1,2 hadde en mye mer dynamisk 

form på svensk enn på norsk: «… en 

gudsvind svepte fram över vattnet.» 

Selv om dette uttrykket ikke ble valgt i 

den endelige versjonen av 1. Mosebok, 

kom det til nytte da Hans-Olav Mørk 

skulle oversette Nahum 1,8. Der står det, 

mer eller mindre ordrett etter hebraisk, 

«med en flodbølge som flommer over». 

I den forrige oversettelsen ble det oversatt 

slik: «når flommen velter fram». I 

den nye teksten brukte Mørk i stedet 

«sveipingen» til Karl Ove Knausgård: 

«med en sveipende flodbølge». 

- Knausgård leverte dessuten et svært 

Fakta: Ny bibeloversettelse 

Det norske bibelselskap er i innspurten av arbeidet med en ny 

bibeloversettelse. I 2005 kom en ny oversettelse av Det nye 

testamentet ut, og høsten 2011 er en ny oversettelse av 

hele Bibelen klar, inkludert en oppdatert versjon av 

2005-utgaven. Bibeloversetterne har denne gangen i større 

grad enn i 1978-oversettelsen lagt vekt på å gjengi de 

opprinnelige språkbildene og slik bevare poesien fra den 

opprinnelige teksten. Til å hjelpe seg med dette har de brukt 

forfattere som Pål Helge Haugen, Karl Ove Knausgård, Hanne Ørstavik 

og Jon Fosse, forteller bibeloversetter Hans-Olav Mørk (bildet). 

gjennomarbeidet oversettelsesforslag til 

skapelsesberetningen, der flere elementer 

er tatt inn i den endelige oversettelsen. 

Hans styrke som bibeloversetter var evnen 

til å skape et monumentalt og konsistent 

språk, mener Mørk. 

- De hebraiske bibeltekstene kjennetegnes 

av at viktige ord blir gjentatt ofte, 

og at litterære mønstre brukes, gjenbrukes 

og varieres. Knausgård forsøkte 

å la den norske teksten gjenspeile dette. 

Blant annet hentet han inn formuleringen 

«Det skal bli lys» i 1. Mos 1,3 fordi samme 

hebraiske verb var oversatt med «det skal 

bli …» ellers i kapitlet. I 1978-versjonen 

sto det her «Det bli lys», forteller Hans- 

Olav Mørk. 

- Hvilke deler av GT har gitt deg 

mest i oversettelsesarbeidet? 

- Det som har berørt meg mest er profettekstene. 

Alle profetene er samtidig 

personlige skjebner med sterke historier, 

som også gjenspeiles i tekstene deres. 

Deres anliggender er så livsnære og 

akutte. Det handler om sosial urett, om 

maktovergrep fra mennesker i lederposisjoner, 

om svik og frafall fra Guds 

gode skapervilje, om troløshet og 

menneskelig avmakt, om avgudsdyrkelse 

og svik mot Gud. Samtidig er 

tekstene utrolig rike rent litterært. 

Hele det bibelske fortellingsuniverset 

fra Mosebøkene ligger der som profettekstenes 

undertekst. Det gjør at profetenes 

tekster blir større inni enn utenpå, 

sier en begeistret Hans-Olav Mørk. ● 

5


Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa: «Athenske 

menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For 

da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg 

et alter med denne innskriften: ’For en ukjent Gud’. Det som 

dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. (AP. GJ.17) 

Vår medieverden og populærkultur preges av 

flimrende bilder og endeløse ordfragmenter. Må 

vi stenge dette ute om vi skal klare å holde fast på 

Ordet som var i begynnelsen og Urbildet som vi 

skapninger er avbilder av? Kan vi la oss overskylle 

av flodbølgen av mediainntrykk uten å ta skade på 

vår sjel? 

6 


Mediehøgskole-rektor Lars Dahle og organisasjonen 

Damaris Norge svarer nei på begge disse spørsmålene. 

De er opptatt av å finne og bekrefte spor av Guds virkelighet 

i samtidskulturen. Det innebærer en bevisst bruk av 

samtidskulturen, noe som også betyr at man av og til må 

markere en grense mot den. - Vi ønsker å bekrefte det 

sanne, det gode og det skjønne i samtidskulturen. 

Samtidig vil vi avdekke, avsløre og utfordre det motsatte, 

sier Dahle som er en viktig drivkraft i Damaris Norge. 

Mediebevissthet og medianærvær. Damaris, i likhet 

med Mediehøgskolen Gimlekollen der Dahle er rektor, 

ønsker å bidra til både mediabevissthet og medianærvær. 

- Vi må tenke gjennom hvor stor plass mediene skal ta i 

våre liv og hva mediene fortrenger av refleksjon og fellesskap. 

Samtidig kan for eksempel filmer og bøker være til 

Å finne spor 

berikelse for vår refleksjon og 

for våre fellesskap om vi bruker 

dem bevisst. I tillegg oppfordrer 

vi til kristent medianærvær. Vi 

ønsker tydelige kristne, og andre 

preget av kristne verdier, som 

er til stede på fellesarenaene i 

samfunnet, sier Dahle. 

Respekt og dialog. Det er sagt 

at den pluralistiske livssynssituasjonen 

i Vesten i dag har 

mange fellestrekk med det 

mangfoldet av religioner og livssyn 

som støtte sammen i antikken, 

og som ble så tydelig for 

Paulus på Areopagos. Idealet for 

Damaris Norge er hentet nettopp 

fra Paulus’ tale på Areopagos i 

Athen. Blant tilhørerne på «livssynstorget» 

på Areopagos var 

kvinnen Damaris, som sammen 

med Dionysios kom til tro etter 

Paulus’ tale der han anerkjente 

grekernes religiøsitet, men 

samtidig forkynte omvendelse og 

pekte på Kristus som sannheten. 

- Inspirert av Paulus ønsker vi å 

møte en pluralistisk kultur med 

respekt og dialog, og samtidig 

peke på det vi mener er sannheten, 

sier Lars Dahle. I sin 

teologiske doktorgrad hadde han 

nettopp Paulus sin Areopagostale 

som tema. 

Gjennom undervisningsopplegg, 

websider og skriftlig 

materiale analyserer Damaris 

populære filmer og bøker der 

livssyn og religiøsitet er tema. 

De fokuserer på spørsmål som 

hva det vil si å være et sant 

menneske og hvordan vi kan 

vite hva som er rett og sant. 

Gjennom en form for «positiv 

dekonstruksjon» ønsker de å 

finne sannhetskorn i populærkulturen, 

samtidig som de hele 

tiden fastholder den kristne tro 

som sin referanseramme. En av 

Lausanne-bevegelsens stiftere, 

John Stott, kaller dette for 

«en dobbel lytting» der man 

er lydhør for «The Word» og 

«the world» samtidig, og slik 

leter etter naturlige tilknytningspunkter 

mellom dem. 

- I den populære Matrixtrilogien 

er det for eksempel 

tydelige referanser til kristen tro, 

men også til andre livssyn. 

Hovedpersonen Neo fremstår som 

en Messias-skikkelse. Selv om det 

ikke betyr at The Matrix er en 

kristen film, kan vi knytte an til 

referansene og skape en dialog 

om kristen tro, poengterer Dahle. 

Ved siden av Paulus og John 

Stott, er den amerikanske 

teologen og apologeten Francis 

Schaeffer en viktig inspirasjonskilde 

for Dahle. Schaeffers 

kulturåpenhet og hans vekt på 

dialogen kombinert med en klar 

evangelisk bekjennelse av 

Kristus som sannheten, stemmer 

godt over ens med organisasjonen 

Damaris’ arbeidsmåte. 

- Vi vil lytte til viktige filmfortellinger 

og andre samtidstekster 

med respekt, innlevelse og en 

sunn kritisk sans. Det er viktig 

for oss å peke på hva som er 

sant. Vårt utgangspunkt er at 

all sannhet er Guds sannhet. 

- Men hvordan avgjør man 

hva som er sannhet? 

- Jeg mener at vi som kristne 

kan bruke de klassiske sannhetskriteriene 

som filosofi og vitenskap 

bruker. Vi skal ikke være 

redde for å argumentere rasjonelt 

for troen vår. Når vi står overfor 

et livssyn, må vi for det første 

spørre om det finnes en indre 

logikk i livssynet, altså om livssynet 

henger sammen og om 

argumentasjonen dermed er 

konsistent. For det andre må vi 

spørre om livssynet stemmer med 

virkeligheten, altså med kjente 

fakta. Det tredje sannhetskriteriet 

er om livssynet fungerer i 

praksis, og om det faktisk har 

relevans for menneskers liv. 

Dahle mener den kristne tro 

er det livssynet som kommer best 

ut i møte med disse sannhets-

av Ordet blant ordene 

kriteriene. Han er opptatt av å gjenreise 

apologetikken i møte med populærkulturen. 

Gjennom Damaris og studiet 

Kommunikasjon og livssyn ved Mediehøgskolen 

ønsker han å utruste unge 

kristne til å argumentere for, og begrunne 

sin tro. 

Gud på vei inn i manus. 

- Er det ikke i dag større åpenhet 

overfor det religiøse i populærkulturen 

enn for et par tiår siden? 

- Jo, det har du rett i. De religiøse 

symbolene florerer i filmer og bøker. Det 

viser seg at Gud ikke lar seg skrive ut av 

manus likevel, slik mange mente for en 

tid tilbake. The Matrix og filmatiseringen 

av Narnia er eksempler på det. Samtidig 

ser vi en mottrend i den nye ateismen 

gjennom for eksempel Richard Dawkins’ 

Lars Dahle, rektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen 

og drivkraft i Damaris Norge, ønsker å være 

kulturåpen og mediekritisk på et kristent ståsted. 

forfatterskap, og i litteratur som ønsker å 

utfordre sentrale trossetninger i kristendommen, 

som for eksempel Dan Browns 

«Da Vinci-koden». I møte med dette 

trengs det bevisste mediebrukere med et 

klart kristent ståsted, mener Dahle. 

Møte med det postmoderne. Hvordan 

kan vi få frimodighet til å fortelle 

Den store fortellingen som våre små 

livsfortellinger kan knytte an til? 

Hvordan skal vi våge å snakke om 

Sannheten med stor «S» og ikke bare 

om den enkeltes sannhet med liten «s»? 

Kan vi snakke om meningen med livet i 

bestemt form og ikke bare om alle de 

ulike meningene med livet? Kan vi 

forholde oss til «Den Andre», en Gud 

som har skapt oss i sitt bilde, og kan vi 

gjennom et medmenneske, «den andre», 

DAMARIS NORGE 

Damaris Norge er en del av en internasjonal 

organisasjon som er opptatt av å bygge 

bro mellom Bibelen og samtidskulturen og 

på den måten vise troens troverdighet og 

aktualitet. Norges Kristelige Student- og 

Skoleungdomslag, Familie & Medier og Mediehøgskolen 

Gimlekollen står bak Damaris 

Norge. Virksomheten består av undervisningsopplegg, 

websider og skriftlig materiale. 

Målgrupper er ungdommer, kristne 

formidlere og andre interesserte. Organisasjonen 

arbeider spesielt med konfirmanter 

og kristne videregående skoler. 

Nettsider: damaris.no, kulturvinduet.no, 

snakkomtro.no og krdonline.no 

finne Guds ansiktstrekk? Dette er spørsmål 

som mange i vår tid stiller seg. Det er spørsmål 

som naturlig reiser seg i den ettermoderne og 

etterkristne tidsalder, i kjølvannet av postmodernismens 

ønske om å dekonstruere sannheten 

i ideologiene og religionene. 

- Hvordan råder du dine studenter til 

å forholde seg til det postmoderne? 

- Vi skal ikke være redde for å stille de store 

spørsmålene og løfte blikket. I møtet med vår 

tids fragmentering skal vi spørre hva som er 

opprinnelsen til tilværelsen, hva som er 

meningen, hva som er rett og galt og hva som 

er hensikten med livet. Undersøker vi klassisk 

kristen tro nøye med disse sentrale livsspørsmålene 

for øye, vil vi oppdage at den her 

har unike og relevante svar, sier Lars Dahle. ● 

Filmer og TV-serier som «The Matrix» og «Sex 

and the City» brukes av Damaris for å fokusere 

på verdispørsmål og det bibelske budskap. 

7

Gud, Himmelske Far! Du som bærer verden og holder 

himmelen oppe. Vi anroper Deg, - vi, som Du skapte i 

Ditt bilde, men som på alle måter har trådt feil på Din 

sti og er kommet bort fra Din vei. 

Årets rytme og skaperverket i all 

sin rikdom og velde har vært både 

livsbetingelsen og livsgrensen i den 

samiske kulturen. - Det er kanskje 

grunnen til at det stilles få spørsmål 

ved eksistensen av en usynlig 

åndelig virkelighet i den samiske 

kulturen, sier Tore Johnsen. 


Selv om ikke alle samer i dag lever så 

tett på naturen som samene tradisjonelt 

har gjort, er den gamle levemåten fremdeles 

en del av bevisstheten. Når en teltduk 

var alt som fantes mellom den lille 

menneskeflokken og den uendelige stjernehimmelen, 

og når et bål midt i lavvoen 

var alt som skilte livet fra døden i vinterkulden, 

ble menneskelivet sårbart. Blant 

mennesker som lever tett på naturen, 

fører dette skjebnefellesskapet med naturen 

til en følsomhet og en ydmykhet 

overfor tilværelsens mysterium. 

- Da er det naturlig å tenke at den synlige 

virkeligheten er bærer av en åndelig 

virkelighet, sier Tore Johnsen. Han er 

generalsekretær i samisk kirkeråd, 

Korsvei-mann og bidragsyter på årets 

Korsvei- forum i Harstad. 

Åndelig bevissthet. Den naturlige 

åndelige bevisstheten i den samiske 

kulturen kan gi seg ulike utslag, forteller 

Tore Johnsen. For eksempel er det vanlig 

at man ber stedet om lov til å slå seg ned 

8 

når man kommer til en ny leirplass 

eller til et nytt beiteområde. Da er 

det også vanlig å velsigne i Faderens, 

Sønnens og Den hellige ånds navn. 

Det samme kan man gjøre i forbindelse 

med slakting av rein. 

Nærheten til naturen og den 

naturlige åndeligheten i samisk 

kultur finner vi også igjen hos andre 

urfolk, for eksempel hos indianerne 

på det amerikanske kontinent. Tore 

Johnsen peker også på fellestrekk 

med keltisk kristendom. 

- Jeg tror den naturlige åndeligheten 

også fantes i langt sterkere i det 

vanlige norske bondesamfunnet, for 

eksempel i middelalderen. Det moderne 

norske samfunnet har mistet 

noe av dette, men kan hente verdifulle 

impulser på dette området fra 

den samiske kulturen, mener han. 

Respekt for ritualer. Et annet 

særtrekk ved den samiske kristentroen 

er respekten for ritualer. 

- Deler av den samiske kulturen er 

sterkt preget av læstadiansk kristendom. 

Det åndelige tas på stort alvor 

og man holder på det gamle. Fader 

Vår er ikke en hvilken som helst 

bønn, men en bønn man for eksempel 

bruker ved helbredelse. Fader Vårs 

rituelle betydning er sterk, og da 

skifter man det ikke så lett ut med 

nye oversettelser, forklarer Johnsen 

Vi har gått oss vill i store mørke skoger og finner ikke 

veien tilbake. Vi anroper Deg! Vi ber Deg hjelpe oss 

så vi makter å ta oss opp fra mørket til lysets høydedrag 

og se jorden i Ditt hellige lys. 

(FRA «ANROPELSE» AV ANNA JACOBSEN, FREMFØRT PÅ FN-DAGEN I URBEFOLKNINGENS ÅR 1993, I OVERSETTELSE FRA SAMISK. 

Naturlig åndelighet 

- ET SÆRPREG VED SAMISK KULTUR 

Tore Johnsen 

Alder: 41 

Jobb: Generalsekretær i samisk 

kirkeråd (fra 2009). Tidligere prest 

i Tana (1998-2005). 

Gift med Helen Brandstorp. Holder 

seminar om samisk kristendom på 

årets Korsvei-forum og leder tre 

kveldsbønner preget av 

samisk spiritualitet. 

Forsoning. Da de samiske områdene 

på Nordkalotten ble kristnet på 1700tallet 

skjedde det på en «gammeltestamentlig» 

måte. Samiske helligsteder ble 

rasert og trommer ble ødelagt. Det var 

flere tilfeller av at samiske sjamaner ble 

brent på bålet. 

- Denne bruken av makt og vold i 

kristningen av de samiske områdene 

tår i sterkt kontrast til Jesu måte å 

fremme Guds rike på. Kristus valgte en 

helt annet vei. På veien mot korset la 

han bort alle maktmidler og forkynte 

kjærlighet, fred og forsoning, poengterer 

Tore Johnsen. 

- Er fortidens maktovergrep i 

kristendommens navn fortsatt et 

vanskelig tema i den samiske 

kulturen? 

- Ja, til dels. Det finnes fortsatt spenninger 

i det samiske samfunnet knyttet

Tore Johnsen deler ut nattverd på et stevne i Jokkmokk, Sverige. FOTO: KIRKEN.NO 

til dette, og uforløst historie i 

forhold til storsamfunnet - og til 

kirken som maktinstitusjon. Jeg 

tror det derfor er viktig at den 

samiske kulturen og den offisielle 

kirken stadig minner seg selv 

og hverandre om radikaliteten i 

Jesu budskap om forsoning. 

Bygge bro. «Jordens barn, 

solens barn, vindens barn» er 

overskriften på årets Korsveiforum. 

Den er hentet fra tittelen 

på en bok som Tore Johnsen har 

skrevet. Hovedprosjektet i boka 

er å bygge en bro mellom samisk 

kultur og kristen tro. 

Tore Johnsen er født og oppvokst 

i «den samiske diasporaen», 

på tjukkeste Østlandet, 

i Rygge i Østfold. Han har både et morsmål 

og et «farsmål» og snakker østlandsdialekt 

i tillegg til nordsamisk. Gjennom 

hele oppveksten hadde han likevel en 

klar samisk identitet, og han dro ofte til 

Tana der hans samiske far kom fra. Boka 

han ga ut på Verbum forlag i 2007 var 

også viktig for Tore Johnsen personlig. 

- Ja, jeg hadde i lang tid reflektert 

over sammenhengen mellom min 

samiske og kristne identitet, mellom 

samisk kultur og kristen tro, og fikk 

behov for å skrive om det. I tillegg 

ønsket jeg å invitere til samtale om 

dette. Det håper jeg at jeg også skal 

klare på Korsvei-forum i sommer, sier 

Tore Johnsen. ● 

9

Milepæl 

29.–31. okt. 

Åtte korsveiere i Østfold har tatt på 

seg ansvaret for å lage Milepæl siste 

helg i oktober. Vi gleder oss! 

Temaet for helgen vil være Kontempla- 

Tåler en hellig Gud et utilgjort og 

ufullkomment menneske? Kan Gud, 

den fullkomne, orke å ha noe med 

svikefulle, svake og selvgode mennesker 

å gjøre? Eller må vi sminke 

oss med gode gjerninger og klistre 

på oss et fromt ansiktsuttrykk når 

vi nærmer oss Den høyeste? 


- Gud ikke bare tåler sanne 

mennesker, han elsker dem! 

Det var biskop Halvor Nordhaugs 

kontante svar på spørsmålene da han 

sammen med Leif Gunnar Engedal holdt 

seminar om temaet på Haraldsplass i 

Bergen 10. april. Bjørgvin-bispen holdt 

fram et gudsbilde preget av kjærlighet og 

nåde og ikke av strenghet og nidkjærhet. 

Det er et gudsbilde som ikke alltid et 

selvsagt for en lutheraner. 

- Som evangelisk-luthersk kristen må jeg 

ta meg selv i å tenke at Gud tåler meg 

bare litt. Det skjer stadig, til tross for at 

jeg har holdt utallige andakter om Guds 

ubetingede nåde, innrømmer biskop 

Nordhaug. 

- Når vi som foreldre har vært bekymret 

for barna våre, når de har gått seg bort, 

skitnet seg til og slått seg på knærne, er 

ikke vår første tanke som gode foreldre 

at vi vil straffe dem. Nei, vi uttrykker 

heller glede og sier: ’Så fint! Der er du! 

Men, auda, har du skitnet deg til?’, sa 

Halvor Nordhaug. 

- Guds første tanke når han møter oss, er 

heller ikke at han ser en mengde syndere. 

10 

sjon og Aksjon. Vi ønsker å se nærmere 

på sammenhengen mellom disse to begrepene. 

Vi vil også legge til rette for en idémyldring 

mot Korsveifestivalen 2011 som 

har samme tema som helgen. 

I komiteen er vi en blanding av gamle 

Korsveitravere og nybegistrede sjeler: Liv 

og Terje Refsnes, Eldrid Eide Røyneberg 

og Terje Røyneberg, Maria Nilsson, Todne 

Briseid Syvertsen, Åse Melkeraaen og 

Svein Kåre Aas. Vi møtes ca hver 14. dag 

til sang, samtale og enkel liturgi. 

Noen stikkord for helgen: 

- Vi møtes på naturskjønne Oksnøen leirsted 

29. – 31. oktober. Stedet ligger vakkert 

til ved Vansjø, Østfolds største innsjø 

med flott innlandsskjærgård. En god 

plass å være for barn som for voksne, 

Tåler Gud et SAN 

Rembrandts skildring av den fortapte sønns hjemkomst (fra 1669). 

«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med 

ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham» 

FRA LIKNELSEN OM «DEN FORTAPTE SØNN» I LUKAS 15

med muligheter for aktiviteter av 

mange slag. 

- Hilde Reinersten Myhrer og Stian Aarebrot 

vil være med oss og dele tanker 

og erfaringer med oss om helgens tema; 

Kontemplasjon og aksjon. 

- Hilde har vært aktiv i Korsvei siden 

starten i 1985, og hun har bl.a vært en 

Guds første tanke når han ser oss er: 

’Min elskede sønn! Min elskede datter!’ 

Vil endre dåpsliturgi. Biskop Halvor 

Nordhaug mener det er nødvendig å 

endre dåpsliturgien i Den norske kirke. 

- Det første kirken skal si når folk bærer 

sitt barn til kirken er: «Du er Guds 

elskede datter, skapt i Guds bilde». 

Vi må ikke begynne slik vi gjør i dag: 

«Du er født med menneskeslektens 

synd og skyld», mener biskopen. 

Nordhaug mener kirken må poengtere 

at vi som mennesker først og fremst er 

skapt i Guds bilde, dernest at er vi 

syndere. Kirken må, når menneskelig 

svakhet kommer til overflaten, benytte 

anledningen til å forkynne evangeliet: 

At Kristus har tatt på seg vår synd og 

ufullkommenhet, slik det uttrykkes i 

den kjente sangen «Amazing grace»: 

«He saved a wreck like me». Det er 

oversatt slik av Edvard Hoem: «Forunderleg, 

eit vrak som meg, kan nådens 

kalling nå!» (Salmer 1997, nr. 61). 

Mens den lutherske kristendommens 

negative slagside kanskje er dens for 

sterke fokusering på synden, er dens 

kanskje viktigste bidrag dens vektlegging 

av at mennesket blir frelst ved 

tro: «Den rettferdige skal leve ved tro», 

sier Paulus i Romerne. Luthers store 

oppdagelse var at denne rettferdigheten 

ikke er noe vi må gjøre oss fortjent til, 

men en rettferdighet som vi får i gave 

gjennom troen på Kristus. 

- Vi er elsket ubetinget av Gud slik den 

fortapte sønn ble elsket av sin far. Han 

håpet at faren tålte ham som sant menneske. 

Selv om han hadde satt farsarven 

pådriver for Korsveis engasjement i hjelpearbeidet 

i Bukas Palad, Manila. Hun 

har i tillegg lang erfaring med åndelig 

veiledning. 

- Stian Aarebrot er engasjert i Sub- 

Church, en 10 år gammel (ung) menighet 

i Oslo. Stian skrev i 2007 boken «Bli 

hos meg» – elleve opplevelser av gudsnærvær. 

over styr og havnet i grisebingen, ble 

han tatt imot med åpne armer, poengterer 


Kristus – det sanne mennesket. 

I trosbekjennelsene som har fulgt kirken 

siden 300-tallet heter det at Jesus Kristus 

er sann Gud (den nikenske trosbekjennelse) 

og fullkomment menneske 

(den athanasianske trosbekjennelse). 

Når Jesus ble født inn i verden, åpenbarte 

han ikke bare hvem Gud er, 

men også hva det sant menneskelige 

er. 

- Jeg tror det skjer en 

gjenkjennelse når Kristus 

forkynnes. I Jesu liv 

gjen- kjenner vi en drøm 

om hvordan et sant menneskeliv 

skal være. Er ikke 

frelsen å bli satt fri gjennom 

Kristus til å bli et sant menneske? 

Slik sett blir du ikke frelst 

fra deg selv, men til deg selv, poengterer 


Biskopen ønsker å ta på 

alvor at vi som mennesker 

er skapt i Guds bilde: 

- Om vi ikke tror at Gud 

gjennom Kristus kan reise 

opp vår «gudbilledlighet», 

at vi faktisk kan bli bedre 

mennesker, da tror vi ikke 

på Den hellige ånd, 

- For øvrig vil helgen bestå av sang, 

ringdans, tidebønner, dype samtaler, 

grunne samtaler, skjemt og alvor. 

Reiseruten og pris: 

Se korsvei.no 

Velkommen! 

Hilsen Korsveifolket i Østfold 

v/Åse Melkeraaen og Svein Kåre Aas 

T MENNESKE? 

under-streker Nordhaug og viser til 

Paulus’ ord i Galaterbrevet om at Kristus 

skal «vinne skikkelse i oss». I det 

samme brevet sier Paulus at «jeg lever 

ikke lenger selv, men Kristus lever i 

meg». 

- Den som søker det sanne mennesket, 

må gå til Kristus. Å leve som kristne 

betyr at Kristus på et mangfold av måter 

skal komme til syne i våre liv, gjennom 

vårt ansikt, våre hender og våre 

føtter, sier biskop Halvor 

Nordhaug. ● 

Biskop Halvor Nordhaug. 


11

Fellesskap og rettferdighet i Det 

hellige land Kairos Palestina – Korsveis respons 

I en situasjon preget av gjensidig mistro, hat og vold kaller Kristus oss til å stå 

sammen med våre palestinske søsken i tro, håp og kjærlighet. I et folk som 

lider urett og fratas elementære menneskerettigheter spiller de kristne kirkene 

en viktig rolle som brobyggere og fredsskapere. Som Jesu disipler står vi sammen 

med dem i den ikke-voldelige kampen for forsoning og rettferdighet. 

Styret i Korsvei-bevegelsen har drøftet dokumentet 

«Et sannhetens øyeblikk - Kairos Palestina». 

Dokumentet er laget av en bredt 

sammensatt gruppe kristne ledere og engasjerte 

troende bosatt i de palestinske områdene. 

Det presenterer seg som «et ord om tro, 

håp og kjærlighet fra hjertet av palestinsk lidelse». 

Det gjør sterkt inntrykk å lytte til de erfaringer 

som presenteres i dokumentet. Vi 

møter kristne brødre og søstre som lever i en 

fortvilt situasjon i det okkuperte palestinske 

området. Vi møter et folk som er utsatt for 

omfattende undertrykkelse og stor urett. Vi 

leser dokumentet som et rop om hjelp, støtte 

og solidarisk handling. 

I møte med dette ropet kan vi ikke forholde 

oss tause. Alle Kristus-troende hører sammen 

som lemmer på det ene legeme. Når ett lem 

lider, lider alle de andre med (1 Kor 12 ). Derfor 

kjenner vi oss forpliktet til å reagere. 

Denne forpliktelsen er forankret og utdypet i 

«de fire veiviserne» som markerer Korsveibevegelsens 

identitet: Søke Jesus Kristus, Bygge 

fellesskap, Leve enklere og å Fremme rettferdighet. 

I lys av disse veiviserne og de utfordringer 

som Kairos-dokumentet synliggjør vil 

vi uttale følgende: 

Den kristne kirke forkynner Jesus Kristus 

som verdens frelser og som åpenbaringen av 

den treenige Guds vilje for verden. Det gjør 

sterkt inntrykk å lese hvor tydelig og helhjertet 

våre kristne palestinske søsken – i en situasjon 

preget av okkupasjon, urett og 

fornedrelse – holder fast ved troen, håpet og 

kjærligheten som eneste farbare vei framover 

mot en rettferdig fred. Vi vil stå sammen med 

dem i dette vitnesbyrdet. I en situasjon preget 

av gjensidig mistro, hat og vold kaller 

Kristus oss til aktiv solidaritet med et folk 

som lider urett og fratas elementære menneskerettigheter. 

Vi vil derfor stå sammen 

med våre palestinske brødre og søstre i bønn 

og arbeid for fred. 

Forpliktelsen til å fremme rettferdighet 

innebærer også en forpliktelse til å påtale 

urett, makt-misbruk og undertrykkelse. Den 

situasjonen som Kairos-dokumentet beskriver 

vitner om opprørende urett og dype krenkelser 

av det palestinske folk. Den israelske 

okkupasjonen er folkerettslig ulovlig. Det 

12 

samme gjelder krigføringen i Gaza, den pågående 

blokaden, bygging av muren på rettmessig 

eid palestinsk jord, de stadig 

pågående israelske bosettinger og nybygginger 

på okkuperte områder og en rekke 

andre tiltak som den nåværende politiske ledelsen 

i staten Israel har iverksatt. Det representerer 

handlinger som forsterker mistro og 

hat, og blokkerer veier mot forsoning og rettferdig 

fred i området. 

Forpliktelsen til å bygge fellesskap og 

fremme forsoning er grunnleggende i den 

kristne tro. Profetene i den gamle pakt og 

Jesus Kristus som den nye pakts grunnlegger 

konfronterte all urett og undertrykkelse som 

bryter i stykker felleskap og gir næring til hat 

og vold. Vi tar derfor avstand fra alle former 

for bibeltolkning og teologi som i den aktuelle 

konflikten brukes til å legitimere urett og 

svekker forpliktelsen til å kjempe for rettferdighet. 

Alle former for terror og voldshandlinger 

må bekjempes. Dette gjelder i høy grad 

for begge parter i den pågående konflikten, 

men det pålegger den sterkeste part et særlig 

ansvar. Vi tar derfor avstand fra alle former for 

menneskerettsbrudd og illegitim voldsbruk i 

den pågående konflikten, uavhengig av hvem 

som utøver den. 

For å legge press på Israel som den sterkeste 

part, har mange tatt til orde for en bred 

boikott av Israel. I lys av forpliktelsen til å 

bygge fellesskap tviler vi på om en slik generell 

boikott er et tjenlig virkemiddel. Men i 

den aktuelle situasjonen oppfordrer vi norske 

myndigheter til å påse at ingen norske 

selskaper eller statlige investeringer går til 

virksomheter som bidrar til å opprettholde 

den ulovlige okkupasjonen. Videre oppfordrer 

vi norske forbrukere til ikke å kjøpe 

varer som er produsert i de ulovlige bosettingene 

på palestinsk område. Slik ønsker vi 

å markere vår motstand mot den israelske okkupasjonen. 

Konflikten mellom Israel og Palestina er 

komplisert og situasjonen i regionen uoversiktlig 

og sammensatt. Partenes virkelighetsbeskrivelser 

er gjennomgående svært ulike. 

Samtidig med en utvetydig kritikk av Israels 

folkerettsstridige handlinger og illegitime 

voldsbruk er det avgjørende å understreke følgende: 

Israels har en grunnleggende rett til å 

leve i fred bak trygge og anerkjente grenser. 

Vi fordømmer og vil motarbeide alle former for 

antisemittisme, og vi ser med stor uro på oppblomstringen 

av Israel-fiendtlige og antijødiske 

holdninger både i Europa og den 

arabiske og muslimske verden. Alle former for 

terror- og voldshandlinger mot Israel fra palestinske 

grupperinger må avvises og bekjempes. 

Her påligger det palestinske 

myndigheter et stort ansvar. Den mur av gjensidig 

mistillit og vold som nå eksisterer, låser 

situasjonen fast i destruktive mønstre som 

rammer alle parter i konflikten. 

I denne situasjonen peker Kairos-doukumentet 

på en annen vei. Man søker ikke 

hevn, men peker frimodig og sterkt på håpets 

og kjærlighetens muligheter i en fortvilet situasjon. 

Både den okkuperte og okkupanten 

trenger å frigjøres fra vold og hevntanker. 

Nøkkelen til fred og rettferdighet ligger å 

anerkjenne og respektere hvert menneskes 

fundamentale menneskeverd – «å se Guds ansikt 

i hvert eneste menneske». 

Vi er glade for dette tydelige ikke-voldsbudskapet. 

Den tilliten til Gud og mulighetene 

for forvandling som kommer til uttrykk, 

kan gi glimt av håp i en situasjon preget av 

håpløshet. Vi oppfordrer derfor alle kirker og 

kristne organisasjoner i Norge om å formidle 

videre dette budskapet fra våre trossøsken i 

Palestina. Det er viktig å formidle bilder som 

viser mangfoldet hos det palestinske folket, 

og ikke bare utslagene av de mest desperate 

handlingene. Ropet fra de palestinske kristne 

er et sterkt vitnesbyrd om deres vilje til å 

bygge bro. Dersom vi styrker dem, styrker vi 

også deres rolle som brobyggere og fredsskapere. 

● 

Styret i Stiftelsen Korsvei 

juni 2010 

Det palestinske Kairos-dokumentet 

kan lastes ned fra www.kui.no. 

Du kan også bestille den trykte utgaven 

fra Den norske kirkes nord/sør-informasjon: 

kui@kirken.no. 

Styret i Korsvei anbefaler heftet for lokale 

Korsvei-grupper!

Korsvei-fordypning 

i Rogaland Korsvei-leder 

Musikk fra Vivaldis «De fire 

års-tidene» strømmer ut i kirkerommet. 

Deretter får vi høre hele 

Bergprekenen opplest og dramatisert; 

Saligprisninger, Jesu ord 

som oppfordrer til etterfølgelse 

og et annerledes liv; strenge, 

utfordrende og befriende ord om 

hverandre. 

Tekst og foto: Marit Fimland 

Slik ble lørdag 10. april innledet i 

Eigerøy kirke: Da var ca. 40 mennesker 

– fra Lillesand til Stavanger, samlet til 

fordypning i Korsveis fire veivisere: 

Søke Jesus Kristus, Bygge fellesskap, 

Leve enklere og Fremme rettferdighet. 

Styreleder Olav Trømborg fortalte om 

Korsvei og om de fire veiviserne. Han 

refererte til spørsmålet som startet det 

hele for Korsveibevegelsen: Hva vil det 

si å være en Jesu disippel i dag? 

Spørsmålet er viktig, og de fire veiviserne 

antyder et svar. Olav siterte fra 

Korsveis vedtekter: - Veiviserne utfordrer. 

De forteller om bevegelse: 

søke, bygge, leve, fremme. De er ikke 

milepæler som angir hvor langt vi er 

kommet. De viser retning og peker 

mot Kristus, rettferdigheten, friheten 

og det gode liv, sa Olav Trømborg og 

siterte Paulus: 

«Jeg mener ikke at jeg alt har nådd 

dette, men jeg jager fram mot det for å 

gripe det, fordi jeg selv er grepet av 

Kristus Jesus.» 

Senere fortalte biskop Erling 

Pettersen om sine erfaringer fra Brasil, 

dro fram gitaren og sang, og delte med 

tilhørerne teologien han fikk med seg 

i Brasil, en teologi som er preget av 

solidaritet med det livet Gud har 

skapt. Han utfordret, og tilsto samtidig 

at han opplever det vanskeligere 

å være kristen her i Norge enn i fattigdommen 

i Brasil. 

En samling med liturgi og sanger 

fra Iona-kommuniteten i Skottland 

avsluttet dagen i kirka, og 

40 mennesker gikk ut i aprilvårsola; 

beriket og oppmuntret, 

blant annet med biskopens 

sang på portugisisk i 

bakhodet. Det er en sang 

som er veldig i tråd med 

Korsveis veivisere, der det 

blant annet heter om mannen 

fra Nasaret: 

Han var fattig med de fattige 

og led med de lidende 

ga hånden til dem som ikke 

klarte å holde seg oppe 

Han satte fri de undertrykte 

Hele sangen i Pettersens 

oversettelse fra innsettelsestalen 

som biskop kan du lese 

på nettet: 

www.kirken.no/index.cfm? 

event=doLink&famId=101629 ● 

Olav Trønborg og 

biskop Erling Pettersen på 

Korsvei-samling i Eigersund. 


... og piknik i Bergen 

Lørdag 29. mai drog rundt 20 korsvei-ere på 

piknik i det grønne på Tyssøy vest for Bergen. 

Etter en fredelig vandring gjennom blomsterenger 

slo vi leir i sjøkanten og hadde en flott 

stund med leirbål, allsang og god mat. ● 

13

Festivalen neste sommer: 

Kryss av for Korsvei 

19.–24. juli 2011 

Snart er det neste sommer! Midt i juli 2011 samles vi på Dyrskuplassen i 

Seljord til ny skandinavisk sommerfestival for alle aldre. På tide å begynne 

å glede seg. Og få med seg venner. Når dere møtes i sommer, er det 

jo fint å snakke om den neste… 

Festivalen skal kretse om kontemplasjon 

og aksjon – for å bruke to fine 

ord. Bønn og handling. Hva gjør Gud 

og hva gjør vi? Fortrolig fellesskap med 

Jesus og forent med ham i kampen. 

To hovedtalere er på plass: Sunniva 

Gylver, prest og tidligere styremedlem i 

Korsvei. Og Geir Gundersen, generalsektetær 

i Blå Kors og bibeltimeholder på 

flere festivaler før. Biskop Thomas fra 

Egypt er også invitert. 

Stort Taizétreff 

i Norge 

«Pilgrimsferd for tillit på 

jord», Oslo og Trondheim 

17.–19. september. 

I september 

i år får Norge 

besøk av lederen 

til det 

økumeniske 

felles- skapet i Taizé, bror Alois. 

I Oslo holdes det et treff for ungdommer 

og unge voksne (fra 15 til 

30) der bror Alois deltar. I Trondheim 

kommer bror Alois til å være 

med på et mindre møte med ungdommer 

og kveldsbønn i Nidarosdomen. 

Korsvei er medarrangør! 

Treffet i Oslo blir kanskje det 

største økumeniske møtet for 

ungdom i Norge hittil! Det vil 

samle unge fra ulike kirkesamfunn 

og kristne organisajoner, 

ungdommer som bærer på både 

tro og tvil og spørsmål. Les mer på 

www.norgeskristnerad.no ● 

14 

Festivalkomiteen har hatt sitt første 

møte. Den består av Lasse Heimdal, Ingrid 

Askvik, Anders Østeby, Kristin 

Moen Saxegaard, Inger Hagan, Olav 

Elgvin, Camilla Juell, Knut Grønvik og 

Hanne Aspelund, som også er engasjert 

i en liten stilling som festivalkoordinator. 

Barn skal få det enda bedre! I Oslo 

(4–9 år) og Trondheim (10–12 år) er to 

ivrige grupper allerede i gang med kre- 

Danske Korsvei-entusiaster arrangerer 

første danske Korsvej-forum, med temaet 

«Ting tager tid». Også en håndfull nordmenn 

tar turen over Skagerak. 

Korsvej.dk skriver i invitasjonen: 

«Vi er fanget af tidens krav om hurtig 

tilfredsstillelse af flygtige behov. Stræben 

efter materiel tilfredsstillelse og 

adspredelse opleves af mange som en 

afsporing fra vores egentlige behov: en 

dybere mening med livet, fællesskab, 

åndelig indsigt og discipelskab.» 

Fra programmet: Innvandrerprest 

ativ nytenkning for Barnas Korsvei. 

Også for TenKorsvei er komiteen på 

plass. 

Mye godt fra tidligere festivaler skal 

gjentas og kanskje forbedres. Men fortsatt 

er det meste åpent – også for innspill 

og ideer fra deg! Vil du være med på 

idemyldring for festivalen, anbefaler vi 

«Milepælen» i Østfold 29.–31. oktober. 

Velkommen! ● 

festival 

FØRSTE DANSKE KORSVEJ-FORUM: 

Jylland 5.–9. juli 

Første uke i juli møtes omkring 120 korsveifarere i alle aldre på Djursland 

efterskole, ikke langt fra Århus. 

Nymann 

Eriksen. 

Grønvik. Raen 

Thomassen 

Niels Nymann Eriksen: «Læg al din uro». 

Korsveiprest Knut Grønvik: «Pengene 

eller livet.» Kunstner Barbro Raen Thomassen: 

«At leve enklere, skaberkraften 

og det kreative liv». Og det var bare 

foredragene … ●

Hovedtalere Sunniva Gylver og 

Geir Gundersen. I tillegg er den 

koptiske biskopen Thomas fra 

Egypt invitert. 

FOTO. PRIVAT/GEIR GUNDERSEN: ACTIS/NRK 

Svensk minifestival 

Korsvei.se har «oppgradert» sitt forum til 

minifestival, og håper 300 deltakere tar 

turen til Öland på Öland 22.–25. juli. 

«Vi tar hoppet på al(l)var» lyder festivaltemaet. 

Hopp betyr håp, og alvaret er et vernet 

naturområde, rett ved festivalstedet: Kastlösa 

stiftsgård. Norske og danske deltakere er veldig 

velkomne! 

Korsvei.se skriver: «I en tid när modlöshet och 

resignation sprider sig i klimatkrisens spår, pekar 

marknaden och politiker på materiell tillväxt som 

vägen ur krisen. Korsvei pekar åt ett annat håll: 

Jesus Kristus, vårt hopp. I hans närhet spirar en 

kreativ motkultur på livets alla områden. Huvudtalare 

är Roland Spjuth, teolog och författare, 

bl a lärare vid Örebro missionsskola. Andra medverkande 

är Ulla Käll, Edo Bumba, Caroline 

Cappelen, musikgruppen Sauti sol från Kenya, 

svenska folkmusikgruppen Vallevan». ● 

FORUM FYLLES OPP: 

Blir du med 

til Evenskjer 

ved Harstad? 

Det blir fulle hus når Jordens, Solens og Vindens barn rykker inn 

på Soltun folkehøgskole siste uke i juli. Over 150 korsveifarere 

fra absolutt hele landet, pluss Sverige og Danmark, møtes til den 

første store Korsvei-samlingen i nord. 

Da første påmeldingsfrist gikk 

ut 20. juni var det bare noen få 

sengeplasser igjen. Det er fortsatt 

mulig å melde seg på. Vær rask 

hvis du vil bo inne! Satser du på 

telt, blir du ikke alene. Teltleiren 

kan fort bli Korsvei-forums 

triveligste sted. 

Programmet kan du nå se – i 

detalj – på korsvei.no. Her er 

noen smakebiter: 

- Odd Jarle Eidner, korsveiveteran, 

prest i Bodø og så nordnorsk man 

kan bli, gir oss et møte med nordnorsk 

fromhet: «Vi trur nu vårres!» 

- Anne Kalstad Mikkelsen, lulesame 

knyttet til Árransenteret i Tysfjord, 

deler erfaringer fra forsoningsarbeid 

mellom samer og etniske 

nordmenn. 

- Lars Ove Kvalbein, korsveiveteran 

og «grønn kirke»-mann i Bergen, 

gir oss perspektivene på oljeboring 

i Lofoten. 

- Signe Pande, organist i Harstad, 

tar den musikalske ledelsen. 

- Ingrid Askvik, regissør, trosopplærer 

og fjorårets festivalkoordinator, 

leder «Alle samlet…» 

hver formiddag. 

- Marit Fimland, tidligere styreleder 

i Korsvei, leder morgenbønner med 

sanger fra vest, i år som i fjor. 

- Tore Johnsen, gen.sekr. i Samisk 

kirkeråd, leder kveldsbønner «i samisk 

landskap», og viser oss hva 

det ligger i å være barn av Jord, 

Sol og Vind. 

- Leif Gunnar Engedal, styremedlem 

i Korsvei, skal ha bibeltime: «Veien 

til himmels går nedover. Fire veivisere; 

én retning». 

- Vi får høre erfaringer fra «Veigrepsfellesskapet» 

og får en første føling 

med festivalen neste sommer. 

- Det blir Baluba, lørdagskveld med 

åpen scene, nattkafe, dans… 

Og som alltid: Dette skaper vi i 

fellesskap. Dugnaden er i gang. 

Mange er i sving med forberedelser, 

og underveis aktiviseres 

alle! ● 

15

ak 

Korsvei, 

Postboks 6763 

St. Olavs Plass 

0130 Oslo 

ET HALLELUJA 

fra riftene i livet 

«There is a crack in everything 

That’s how the lights gets in» 

Leonard Cohen 

David spilte på mange strenger. Han var 

konge, men også dikter og harpespiller. Men 

han spilte også et ondt spill ved å sette sin 

elskerinnes mann på en Urias-post for å bli 

kvitt ham, og slik røve til seg den kvinnen 

han begjærte. Den ellers gudfryktige kongen 

gjorde det som var ondt i Herrens øyne, 

ifølge historieskriveren i Andre Samuelsbok. 

David sitter på slottstaket i sene nattetimer 

og lar tonene fra harpen lyde over byen 

som han så ofte gjør. Men denne gangen 

søker fingrene hans mot strenger som ganske 

uventet treffer en sår rift i hans indre. De 

mollstemte tonene fra harpen berører hans 

samvittighet, og gjennom dem blir angeren 

løftet opp til Herren. Harpestrengenes 

«brustne halleluja» rører Herrens hjerte, 

og David får sjansen til å starte på nytt. 

I heard there was a secret chord 

That David played and it pleased the Lord 

But you don't really care for music, do you? 

Well it goes like this the fourth, the fifth 

The minor fall and the major lift 

The baffled king composing hallelujah 

Et halleluja kan synges i både dur og moll, 

poengterer Leonard Cohen. Det kan springe 

ut av livsgleden, men det kan også vokse ut 

av opplevelsen av å finne nåde hos Gud på 

tross av ens svik og svakhet. Uansett er det 

en lovprisning av Herren - enten det er et 

mollstemt halleluja med nedslått blikk eller 

et jublende halleluja med løftede hender. 

Kanskje er det slik at det er «de brustne 

halleluja» som sitter dypest i oss. Og det er 

kanskje når det siver ut et uharmonisk og 

halvkvalt halleluja fra sprekkene og riftene i 

livene våre, at vårt halleluja har oppdrift til 

å nå helt fram til adressaten. 

Dag Kvarstein 

B 

Bildet: Marc 

Chagalls 

skildring av 

Kong David

tidsskriftet Kors:vei 2/2010

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?