Pingvinen nr. 6 - 14. mars 2008 - Universitetssykehuset Nord-Norge

på tavla
NY DOKTORGRAD VED
UNIVERSITETET I TROMSØ
Mette Kjær Killie disputerte i februar for
PhD graden ved det Medisinske fakultet,
UiT med avhandlingen: «Anti-HPA 1a
antibody related Neonatal alloimmune
Thrombocytopenia (NAIT): Diagnosis,
natural course, cost and effect of clinical
interventions.»
Neonatal alloimmun trombocytopeni
(NAIT) er en tilstand med lite blodplater
hos foster eller nyfødt som skyldes
antistoffer fra mor under svangerskapet.
NAIT er en sjelden, men potensielt alvorlig
tilstand pga faren for komplikasjoner
som hjerneblødning hos foster/nyfødt. I
de alvorligste tilfellene vil en hjerneblødning
ha dødelig utgang eller medføre
alvorlig funksjonshemming hos barnet.
Omtrent 0,2 prosent av de gravide danner
antistoffer mot fosterets blodplater
i forbindelse med svangerskapet og ca
1/3 av disse vil føde barn med en alvorlig
blodplatemangel der det er fare for
komplikasjoner.
«Prosjekt gravide» ble startet ved
UNN i 1995 og ble i 2001 utvidet til
å være et samarbeidsprosjekt mellom
UNN, Rikshospitalet og Ullevål Universitetssykehus.
Formålet med prosjek-
tet var å identifisere gravide som dannet
antistoff mot barnets blodplater for rask
å kunne behandle nyfødte med alvorlig
NAIT. I november 2004 ble prosjekt
avsluttet og hadde da inkludert over
100 000 gravide kvinner fra Helse Nord,
Helse Sør og Helse Øst.
Resultatet fra studien viser at identifisering
og oppfølging av risikogravide,
samt rask behandling av den nyfødte,
kan redusere sykdom og død som følge
av komplikasjoner knyttet til alvorlig
NAIT. Videre viser resultater at det
synes mulig å etablere en screeningstrategi
som er kostnadseffektiv og at
det derfor kan lønne seg for samfunnet
å tilby en screening til alle gravide
i Norge.
Mette Kjær Killie (42), født og oppvokst
i Tromsø, var utdannet bioingeniør
ved Høyskolen i Tromsø i 1989 og avla
sin Cand. Scient eksamen i Medisinsk
Biokjemi ved Universitetet i Tromsø
i 1995. Hun har siden 1998 vært seksjonsleder
ved Nasjonalt referanselaboratorium
for blodplateimmunologi og
Immunologisk laboratorium ved UNN
og har siden 2001 hatt tilknytning til
«Prosjekt gravide» der hun startet sitt
doktorgradsarbeid. Veiledere under
doktorgraden har vært professor Bjørn
Skogen og professor Anne Husebekk.
I tillegg til veilederne, har samarbeidet
med professor Ivar Sønbø Kristiansen,
Institutt for helseledelse og helseøkonomi,
Universitetet i Oslo og professor
Jens Kjeldsen-Kragh, Ullevål Universitetssykehus,
vært sentral.
Prosjektet har vært finansiert av Toppforskningsmidler
fra Helse Nord.
Mette Kjær Killie har nylig disputert ved
Universitetet i Tromsø (UiT).
VIRKELIGHET PÅ UNN – DRØM PÅ ULLEVÅL
VG har søndag 17. februar et dobbelsides
oppslag under overskriften «Den
store prøvelsen». Stykket handler om
belastningen ved å vente på en mulig
kreftdiagnose etter undersøkelse og
prøvetaking hos lege.
Brystdiagnostisk senter i
Tromsø
Universitetssykehuset Nord-Norge
i Tromsø har siden 2004 har hatt tilbudet
som Ullevål universitetssykehus
ser for seg i fremtiden. I mer enn tre
år har Brystdiagostisk senter (BDS) ved
UNN Tromsø utredet og gitt diagnose
på samme dag til kvinner som kommer
med kul i brystet. BDS er et senter hvor
pasienter med brystkreft kan møte flere
spesialister ved samme besøk. Det korter
ned ventetiden ved at vi tar flere prøver
ved en og samme konsultasjon.
Diagnose på samme dag
Brystdiagnostisk senter ved UNN
Tromsø har konkludert med at vi trygt
kan informere pasientene på grunnlag
av de prøver vi tar samme dag. Riktignok
vil en liten gruppe prøver fortsatt
være usikre slik at pasienten må vente
på histologien. Vi har altså praktisert
«One stop clinic» i flere år, og det takket
være initiativ og innsats fra Patologisk
avdeling ved UNN i Tromsø.
Uten at vi har gjort noen systematisk
brukerundersøkelse, har vi klart inntrykk
av at pasientene er meget fornøyd med
å kunne forlate sykehuset med enten en
bekreftelse eller avkreftelse på det de
fryktet. Dette samsvarer da også med
innholdet i ovennevnte avisoppslag.
Strømlinjeformet
utredningsrekke
Det er verdt å merke seg at vi har klart å
forbedre tilbudet ved kun å endre rutiner
og strømlinjeforme utredningsrekka,
som for øvrig består av både radiograf/
radiolog, kirurg/sykepleier og bioingeniør/patolog.
Det hender til og med at
pasienter får time på Kreftavdelingens
poliklinikk samme dag for informasjon
og planlegging av behandling i tilfeller
hvor det har vært ønskelig. Dette kaller
jeg å sette pasienten i fokus!
Fortjener fjær i hatten!
Den største innsatsen må likevel tillegges
bioingeniørene og patologene som er
knyttet til Brystdiagnostisk senter (BDS).
Hver gang det tas biopsi på BDS forlater
bioingeniørene og patologene egen
avdeling og kommer løpende. Da VG
Søndag var på tråden kunne Oleiv Boltås,
avdelingsleder ved Patologisk anatomisk
avdeling, trygt benyttet anledningen til
å sette en fjær i hatten på mange medarbeidere.
Alvorlig beskjed
under fire øyne
Kjell-Olav Svendsen, som er lege og som
selv fikk kreft, er profilert i artikkelen
i VG søndag. Han fremhever den store
belastningen det er å vente på prøvesvar
og etterlyser bedre systemer i helsevese-
«ENGLENE» på
Intensiven, UNN
Den 28. januar fikk pappa hjertestans.
Han kom til Intensiven
på UNN 30. januar, hvor han ble
behandlet frem til hjertet hans dessverre
ikke klarte mer og han døde
fra oss mandag 18. februar.
Men så til sakens kjerne: Kjære
ledelse og ansatte, pasienter og pårørende
på UNN:
Den pleien, omsorgen, imøtekommenheten
som pappa og vi som
pårørende ble møtt med på Intensiven
kan nesten ikke beskrives med
ord, det må bare oppleves. For slik
varme og omsorgsfulle mennesker
tror jeg man skal lete lenge etter.
Vil spesielt nevne Bjørn Anders,
Marcus, Karl Aksel – fantastiske
mennesker.
Med dette vil vi som pårørende
til Bjørnar sende en STOR bukett
verbale roser til alle «englene» på
Intensiven, UNN.
Det bør også nevnes at de som
jobber i resepsjonen på pasienthotellet
gjør en fantastisk jobb.
Med vennlig hilsen
Anne Marie, Ørjan, Tone og
Rune Berg-Olsen
net, slik at resultater kan overbringes raskest
mulig. Praksis i dag er ofte tungvindt
med gammeldags rutiner. Viktigheten av
forsvarlig og omsorgsfull behandling av
pasientene må fremheves, noe som også
innebærer at pasienten bør få alvorlige
meldinger under direkte samtale, og ikke
pr brev eller telefon, som er vanlig.
Utviklingstiltak for
flere krefttyper
Vi planlegger å innføre samme arbeidsform
for utreding av kreft i skjoldbruskkjertelen.
Og det er vel å anbefale flere
poliklinikker og følge i samme spor. Før
eller siden kommer vi nok til det punkt
at patologene ikke klarer å springe mer
og ønske om flere stillinger kommer på
bordet. Men inntil nå har vi altså klart
oss med effektivisering.
Overlege Jan Ole Frantzen
Brysdiagnostisk senter
Universitetssykehuset Nord-Norge
8 nyheter
Pingvinen 14. mars 2008