Pingvinen nr. 6 - 14. mars 2008 - Universitetssykehuset Nord-Norge

Universitetssykehuset Nord-Norge Nr 6 • 14. mars 2008 

Her er de 

nye sjefene 

Les hva Gry Andersen 

og de andre nye 

klinikksjefene forventer 

av de ansatte 

og av seg selv. 

10-15 

LEGGER 

BOLIGER 

Ut fOR 

SaLG 

Populær 

busstur 

«Helsebussen» blir 

stadig mer populær, 

forteller bussvertinne 

Liv Evy Aarhaug. 

unn vil legge 131 leiligheter og 74 hybler 

ut for salg i tromsø, harstad og narvik. 

dette gjøres gradvis og forsiktig for ikke 

å «sprenge» markedet. de som bor i leilighetene 

i dag får ingen forkjøpsrett. 

6-7 

Side 2-3 

Vil ikke gi 

vekk fridag 

Lill Sverresdatter 

Larsen vil at sykepleiere 

kan få ta ut 

samlet fri ved høytider 

uten å miste fridager. 

4

leder 

Sunn diSkuSjon for 

et godt helSeveSen 

all omstilling ser man at det ofte er veldig uklart hvorfor man behøver å 

I omstille. Toppledelsen kan ha proklamert det gang på gang, og det er uttalt 

både muntlig og skriftlig i mange kanaler. Likevel siver ikke informasjonen 

ned til medarbeiderne. Jo lenger ned man går i organisasjonen, desto mindre 

forståelse finnes det for å forandre. Forklaringen er ofte at medarbeiderne 

ikke får god nok informasjon fordi budskapet forringes når det går gjennom 

flere ledd. 

Direktøren har fastslått det mange ganger; Langsiktig utvikling og omstilling 

(LUO) har som målsetting å utvikle et fremtidsrettet universitetssykehus 

for den nordnorske befolkning. Stikkordene er modernisering og utvikling. 

Likevel tenker mange av dere «sparing og effektivisering» når LUO er tema i 

møter og rundt lunsjbordene. Hvorfor er det slik? 

Jo, de fleste som jobber i UNN har ikke sittet i fora, ledergrupper eller prosjektgrupper 

som mange ledere har gjort. Dere har et helt annet bilde av 

mål og hvorfor omstilling er nødvendig enn det mange ledere har. Ledere er 

flere hestehoder foran medarbeiderne når det gjelder forståelse, motivasjon 

og informasjon om det som skjer. Så det å skape forståelse og åpne for dialog 

med medarbeiderne, blir en av de viktige oppgavene de nye klinikklederne 

må vie oppmerksomhet i startfasen. 

En lur ting å gjøre er å etablere arenaer for dialog og diskusjon, gjerne 

lunsjpakkemøter med jevne mellomrom. I tiden fremover, blir det særs 

viktig. Det er ofte fornuftige ting folk sier nedover i organisasjonen. Det 

behøver ikke nødvendigvis være motstandere som ikke vil ha endring. Tvert 

imot. Det kan ofte være folk som har sittet og lengtet etter at det skal skje 

noe og tenker at «det er uutholdelig slik det er nå». 

En viktig erfaring fra forskning på omstilling i næringslivet, er at viljen til 

å lytte til motstandere og skeptikere er mer eller mindre null hele veien. 

Det er menneskelig. Hvis man gir rom for personer som maler fanden på 

veggen, tenker man kanskje at disse personene kan velte hele omstillingen. 

Det er faktisk akkurat motsatt. Ved å gi rom for disse hvor de kan få lufte 

frustrasjonene, kan ledelsen til og med få gode innspill. De har ofte fornuftige 

innspill å komme med. Diskusjon og dialog er vesentlig for å lykkes. 

Men viktigst av alt er måten vi kommuniserer på. Informasjon er ikke 

informasjon. Vi kan legge vår lit til internaviser, intranett, nyhetsbrev 

og lignende type skriftlige kanaler, men ledernes «ansikt til ansikt»-kanal mot 

sine medarbeidere er helt uvurderlig. Lederne er veldig viktig i prosessen. 

DERE må lytte og snakke med folk! 

God påske til alle enten dere er på jobb, på fjellet, i fjæra eller skal nyte 

slaraffenlivet i en eller annen storby. 

Hilde Pettersen 

Kst. Informasjonssjef UNN 

2 leder 

Pingvinen 14. mars 2008

Stor interesse 

for UNNs boligsalg 

Pingvinen 14. mars 2008 

UNN vil selge 131 leiligheter og 74 hybelleiligheter i 

Tromsø, Harstad og Narvik. Men ikke umiddelbart, selv 

om interessen for leilighetene synes stor. 

tekst og foto: Sverre Bottenvann 

– Vi skal ikke legge ut alt for salg med 

en gang, understreker UNNs drifts- og 

eiendomssjef Leif Tore Hanssen. 

UNN HFs styre vedtok 5. mars at 

UNN skal legge ut boliger for salg i 

Tromsø, Harstad og Narvik. Per i dag 

har UNN langt flere boliger enn de 

trenger, og noen skal derfor selges for å 

skaffe inntekter til helseforetaket. Men 

det er flere forbehold og betingelser som 

styrer hvordan salgene skal foregå. 

Må ha rett pris 

For det første har ikke sykehuset det 

travelt med å selge boligene. Å få rett 

pris er avgjørende for salget. 

– Vi må se markedet an, og selger ikke 

før vi får rett pris. Hvis det viser seg at 

det tar tid å omsette boligene, er ikke det 

noe problem for oss. Vi skal selge disse 

boligene over en lengre periode. Dette 

gjør vi også for at ikke boligmarkedet 

i Tromsø skal punkteres ved at masse 

boliger legges ut for salg samtidig, opplyser 

Hanssen. 

Ingen forkjøpsrett 

Sykehusansatte som bor i boligene nå, 

er naturlig nok veldig interesserte i å få 

vite mer om salgene, og hvordan det vil 

berøre dem. Og aller viktigst: Ingen blir 

kastet ut av boligene, som i Tromsø ligger 

i Karisvingen, Brinkveien og Nordslettvegen. 

På den annen side vil de som 

leier leilighetene nå heller ikke få noen 

forkjøpsrett. 

– Vi må selge boligene gjennom flere 

ulike meglerfirma, og det på en måte 

hvor ingen har forkjøpsrett. Alle som 

er interesserte, kan by på disse leilighetene, 

sier Hanssen. 

Vil skaffe boliger 

Hanssen vektlegger at denne salgspe- 

Disse leilighetene i Karisvingen 

er blant de som UNN HF skal 

legge ut for salg. 

rioden ikke vil ramme ferievikarer som 

jobber ved sykehusene på sommeren. I 

Tromsø har man sett seg ut flere mulige 

samarbeidspartnere allerede. 

– Studentsamskipnaden i Tromsø har 

massevis av ledige hybler over sommerferien. 

Det vil være gunstig for dem å 

leie dem ut i to måneder til eventuelle 

sykehusansatte, fremfor at det står tomt. 

Videre har vi planer om å samarbeide 

med næringslivet i byen. 

Enorm interesse 

UNN har ingen problemer med å finne 

omrdåer hvor pengene fra salget kan 

reinvesteres. Både et nytt pasienthotell 

i Tromsø, samt nytt sykehus i Narvik er 

blant fremtidsplanene. 

Mange prosjekter å bruke penger på, samt 

gode muligheter for sykehusansatte å leie 

boliger på det private markedet, gjør at 

UNN nå vil selge. Endelig avgjørelse om 

salget skulle tas etter at denne Pingvinen 

gikk i trykken – på styremøtet for Helse 

Nord RHF 12. mars. Hanssen er rimelig 

sikker på at vedtaket blir fattet. 

– Jeg regner med at RHF-styret kommer 

til å vedta dette. Da vil de første 

boligene bli lagt ut for salg i juni. Vi har 

allerede fått henvendelse om kjøp av 55 

leiligheter i Brinkveien. Interessen rundt 

salget har vært enorm, både fra meglere, 

media og sykehusansatte, og det synes 

vi er artig. 

fakta 

unn hfs boligsalg 

Her er en oversikt over antallet 

boenheter som skal ut for salg i 

Tromsø, Harstad og Narvik. Salget 

skal foregå over tid, slik at 

ikke alle legges ut på markedet 

samtidig. 

tromSø harStad narvik 

leiligheter 108 9 14 

hybelleiligheter 18 56 0 

Er du feilbehandlet 

av lege / sykehus? 

Er du skadet på jobb 

eller i trafikkulykke? 

Får du den erstatning 

og de trygdeytelser 

du har krav på? 

VI HJELPER 

DEG RASKT 

OG EFFEKTIVT 

Kontakt oss i dag 

for gratis vurdering 

av din sak. 

Telefon 776 05100 

b.pedersen@tromsoadvokatene.no 

Ta turen 

til Skibotn! 

Velkommen til 

Skibotnsenteret 

Vi tilbyr 4 ukers 

rehabilitering for hjerte- og 

lungesyke. Ta turen innom 

oss for nærmere informasjon 

om våre ulike tilbud. 

Vi har flotte hotell-, 

konferanserom. Spa- og 

velværesenter. 

Her kan du få massasje, 

behandling i Photon Dome 

og Vibro lymfedrenasje. 

Folkebad onsdager og 

lørdager. 

Telefon: 777 15 900 

skibotnsenteret@lhl.no 

nyheter 3

Avdeling mister 50 fridager 

unn krever at sykepleiere gir fra seg rettmessige 

fridager for å få lov til å ta samlet fri. det får norsk 

Sykepleierforbund til å se rødt. 

tekst og foto: espen andreassen 

Ifølge Lill Sverresdatter Larsen og Mai- 

Britt Martinsen i Norsk Sykepleierforbund 

tar arbeidsgiveren seg store friheter med 

arbeidsmiljøloven. 

Ifølge loven er det to måter jobbing på 

røde dager kan løses på. Det som ligger til 

grunn i loven er at de ansatte som arbeider 

en rød dag skal ha påfølgende røde dag 

fri. Det andre er å avtale med den enkelte 

arbeidstaker om å arbeide flere røde dager 

på rad. 

Det står ingenting i loven om at de 

ansatte må jobbe annen hver rød dag. Det 

står heller ikke at man ikke kan samle 

fridagene til da det er mest gunstig for 

arbeidsgiver og arbeidstaker. 

Mister 50 fridager 

I forkant av påske har sykepleierne ved 

UNN fått forslag fra ledelsen om å velge 

mellom å kreve rettmessige fridager men 

ikke ta ut samlet fri, eller å gjennomsnittsberegne 

slik at en får samlet fri men gir fra 

seg fridager de har krav på. 

Martinsen påpeker at arbeidstaker ved å 

gå inn på arbeidsgivers premisser om gjennomsnittsberegning, 

mister lovbestemte 

fridager. Det vil si at arbeidstakeren da 

kun får 33 prosent lønn for å jobbe denne 

helligdagen, og ikke 133. 

– Vi har et eksempel på en avdeling der 

personalet med denne ordningen gir fra 

seg 50 fridager i løpet av påsken, forteller 

Martinsen. 

Rigid datasystem 

Martinsen og Larsen mener skrivet fra 

ledelsen utviser en tolkning av arbeidsmiljøloven 

som fratar sykepleierne sine pålagte 

rettigheter. 

– I tillegg har vi et rigid datasystem som 

de påstår gjør at de ikke kan bruke begge 

måtene å telle dager på. Det er enten den 

ene måten eller den andre, sier Martinsen. 

– Ledelsen må her har en vilje til å endre 

dette slik at det kommer de ansatte til gode, 

legger Larsen til. 

Får minimum av fri 

De to er klar over at dette er en komplisert 

problemstilling. De oppfordrer heller de 

ansatte til å ta kontakt med dem dersom 

Lill Sverresdatter Larsen og Mai-Britt Martinsen i NSF reagerer på at arbeidstakernes rettigheter blir mer og mer presset. 

de er usikker, før de fraskriver seg sine opparbeidede 

rettigheter. 

– De må slutte å være snille mot arbeidsgiver, 

sier Larsen. 

– Når vi nå reagerer som vi gjør er det 

fordi vi er blitt så presset at vi ikke får mer 

enn minimumskravet i henhold til loven, 

og knapt nok det. Det er blitt så strengt og 

effektivisert at de ansatte bare får et minimum 

av fri, påpeker Martinsen. 

Må være aktive 

Dette problemet skal løses på avdelingsnivå 

og det er ifølge NSF viktig at de ansatte er 

bevisste på konflikten og aktive i diskusjonene 

i avdelingene. De fremhever følgende 

problemstillinger som alle bør spørre seg: 

Er det greit at du må gi fra deg lovpålagte 

fridager for å få samlet fri? Om alle sykepleierne 

ved UNN krever sine lovpålagte 

fridager, hvordan skal arbeidsgiver kunne sy 

sammen turnus uten å gi samlet fri? 

4 nyheter 



Verdens beste 

lammekjøtt! 

Mandag - Fredag ...............07.00 ............... ...............07.00 07.00 - 22.00 

Lørdag ....................................08.00 - 20.00 

Kom til Eide Handel og prøv vårt Alpelam 

klasse E, den høyeste klassifiseringen innen 

for lam. Kjøttet har stor kjøttfylde, lite fett 

og hos oss får du det som frosne lammelår, 

lammestek, lammestek, lammebog, lammebog, lamme lammekoteletter 

og 

småsteik. 

Ferdig steamet og 

marinert lammebog lammebog...............149,- 

Lammesmåstek, ........................ 

........................85,- 

Lammeribbe i skiver ...................79,- 

Lettsalta lammekjøtt ...................79,- 

Lammelår .................................98,- 

annonse 5

Stadig flere tar 

«helsebussen» 

Det er ikke engang grytidlig når helsebussen fra Narvik til 

Tromsø starter motoren. Det er lenge før. 

tekst: thomas Schanche 

foto: marius fiskum 

Klokken er såvidt fem. Narvik sover. 

Heldigvis virker bussjåføren betryggende 

våken og klar. Han har parkert 

«helsebussen» klar for avgang ved Amfisenteret 

i Narvik. «Helsebussen» er ikke 

helbredende i seg selv, men er en god 

resept til et bedre miljø for oss alle og 

en bedre økonomi for UNN HF. 

Hver natt står bussen klar for å ta 

med seg pasienter som kan reise uten 

assistanse til undersøkelse og behandling 

ved UNN Tromsø. Avgang er klokken 

05.20. Hensikten bak prosjektet, er at 

flest mulig langveisfarende skal komme 

seg billig og behagelig helt frem til sykehusdøra 

i Tromsø, mens det fortsatt er 

noe igjen av arbeidsdagen. 

Smale øyne 

Tett som kongepingviner og med smale 

øyne står passasjerene i en vifteform 

foran bussdøra i den kalde vinternatta 

i Narvik. Vel inne er det mørkt, varmt 

og behagelig. De fleste glir inn i drømmeland 

før bussen tar på nye passasjerer i 

Bjerkvik. Derfra og til Setermoen høres 

bare jevne puste- og motorlyder i nattemørket. 

På Setermoen kommer dagslyset og 

flere passasjerer. Inn stiger også helsebussvertinnen, 

Liv Evy Aarhaug, med 

kaffe, aviser og små kjeks. Hun tar seg 

god tid til å snakke med hver enkelt, 

mens hun henter inn rekvisisjoner og 

serverer kaffe. Dagen er i gang og folk 

begynner å nyte kaffen, utsikten og 

dagens aviser. 

Nonstopp 

Enkel servering og et toalett bakerst i 

bussen med godt avtrekk og parfymert 

spyling, gjør at vi ikke trenger å stoppe 

underveis. Bortsett fra å ta på passasjerer. 

Folk kommer om bord på plasser som 

ikke hadde gateadresser før den store 

postadressereformen kom for noen år 

siden. 

Med rekvisisjoner i hånda, trenger ikke 

passasjerene å ta opp bussjåførens tid med 

billettering og prat om vær og vind og 

kjøreforhold. Det tar vertinnen vår seg 

av. På sjarmerende bardudøl beroliger 

hun oss alle om at bussen som vanlig 

kommer frem i henhold til rutetabellen 

klokken 09.25. 

For de som skal tilbake med bussen 

i dag er det avgang klokken 15.20 fra 

UNN Tromsø. «Helsebussen» vil være 

tilbake i Narvik klokken 20.15 om kvelden. 

Miljøvennlig og billigere 

Helsebussen mellom Narvik og Tromsø, 

som også tar med seg vanlige reisende, 

hadde i gjennomsnitt 25 passasjerer med 

rekvisisjon daglig i februar. I følge helsebussvertinne 

Aarhaug, har det vært en 

markant og jevn økning siden tilbudet 

kom i gang i oktober. Dette til tross for 

at tilbudet ikke har vært markedsført. 

Aarhaug, som er ansatt i TIRB, snakker 

selvfølgelig varmt om buss som kommunikasjonsmiddel. 

– Dette er jo mye mer miljøvennlig 

enn at alle disse menneskene skulle 

6 nyheter 


Helsebussvert Liv Evy Aarhaug og passasjer Asbjørn Hansen er enige om at helsebussen 

er praktisk. 

sette seg i hver sin privatbil for å kjøre 

til Tromsø. Parkeringsplassen utenfor 

sykehuset er vel full nok som den er, 

påpeker hun. 

– Det blir mye billigere for helseforetaket 

også, da mange av pasientene ikke 

har bil og ville vært avhengig av taxi. 

Dessuten tror jeg det er mer avslappende 

og behagelig for pasientene, reklamer 

hun med et smil og en forhåpning om at 

tilbudet skal fortsette. Kanskje til og med 

utvides til andre geografi ske områder. 

Umulig parkering 

Aarhaug får støtte passasjer fra Asbjørn 


Hansen som kom på bussen i Balsfjord. 

Han ville helst kjørt selv, men synes det 

nesten er umulig å få parkert bilen på 

sykehusområdet. Hansen er heller ingen 

stor fan av å mate parkometeret når han 

endelig har funnet en ledig plass. 

– Dette var jo veldig praktisk, så helsbussen 

tar jeg gjerne igjen, uttaler Hansen, 

før han uthvilt og fi n tar fatt på de 

50 meterne frem til hovedinngangen til 

UNN i Tromsø. 

Skiftarbeid og helse 

i norge i dag har omkring hver tredje ansatt, eller 648.000 arbeidstakere, arbeidstid 

som enten permanent eller periodevis er lokalisert til tidsrom utenom ordinær 

arbeidstid – det vil si kvelds- eller nattarbeid. Tradisjonelt har skiftarbeid med 

roterende arbeidstid vært vanligst forekommende innenfor hotell- og restaurantbransjen, 

i olje- og gassutvinningsindustri samt innenfor helse- og sosialtjenester. 

Men i takt med samfunnets økende krav til service og tilgjengelighet er arbeid på 

ubekvemme tider blitt stadig vanligere også for mennesker som jobber i butikk, 

bank, med data eller økonomi. 

Kravet om dØgnKontinUerlig aktivitet er på ingen måte uproblematisk, og 

står i sterk strid med menneskets biologiske døgnrytme, som forutsetter aktivitet 

på dagen og søvn på natten. Mange undersøkelser viser at skiftarbeid kan påvirke 

både fysisk og psykisk helse. Hyppigst rapportert og best dokumentert er søvnforstyrrelser 

og mer eller mindre konstant tretthet. Det er vist at skiftarbeidere 

i nattevakt i gjennomsnitt sover to timer mindre enn dagarbeidere, og søvn på 

dagtid kompenserer ikke. 

blant sKiFtarbeidere ser det også ut til å være økt forekomst av fordøyelsesbesvær, 

samt økt økt risiko for hjerte-/karsykdom – men her er det vanskeligere 

å skille effekten av type arbeid og effekten av andre faktorer av betydning som 

kostholdsvaner, mosjon og røyking. I den senere tid er det gjort fl ere undersøkelser 

av samvariasjonen mellom nattlig skiftarbeid og kreft. Blant annet er det 

i en dansk studie konkludert med 

økt risiko for brystkreft blant natt- 

arbeidende kvinner, men foreløpig 

er fortsatt mye uavklart på dette 

feltet. På tross av fl ere potensielt 

negative effekter av skiftarbeid, er 

det mange skiftarbeidere som både 

er svært fornøyd med og tolerer godt 

en slik arbeidstidsordning. Arbeid i 

skift medfører ofte mer komprimert 

arbeidstid med lengre sammenhengende 

friperioder, samt bedre betaling 

for færre arbeidstimer. 

Så langt råd er, 

anbefales det å 

åpne for individuell 

fl eksibilitet, men avvik 

fra det planlagte skiftskjemaet 

bør 

begrenses. 

basert pÅ den kunnskap som fi nnes 

om helseeffekter relatert til skiftarbeid er det mulig å betrakte en slik arbeidstidsordning 

som en arbeidsmiljømessig risikofaktor. I Arbeidsmiljøloven fi nnes 

blant annet egne bestemmelser som omhandler arbeidstid, bruk av nattarbeid, 

kriterier for fritak fra nattarbeid samt tilbud om helsekontroll for nattarbeidere. 

Å oppheve bruk av skiftarbeid, og på den måten eliminere eksponeringen, fremstår 

imidlertid ikke realistisk. Det er likevel mulig å organisere og tilrettelegge 

arbeidet slik at det bedre tilpasses arbeidstakerne. 

Flere anbeFalinger gÅr på å redusere lengden på arbeidsøkter på kveld og 

natt, samt å sørge for tilstrekkelig hvile mellom arbeidsøktene – minimum 11 

timer. Viktigheten av regelmessige skiftskjema understrekes, fortrinnsvis med 

rotasjon «med-sols», det vil si med dag-, kvelds-, og nattevakt. Så langt råd er, 

anbefales det å åpne for individuell 

fl eksibilitet, men avvik 

fra det planlagte skiftskjemaet 

bør begrenses. På vakt vil den 

enkelte arbeidstaker ofte ha 

nytte av god belysning, frisk 

luft, passe temperatur og 

inntak av lett fordøyelig mat, 

mens nøyaktighet med søvnhygiene 

og moderat mosjon 

kan redusere belastningen 

etter vakt. 

randi olsen (assistentlege) 

og gerd Sissel andorsen 

(overlege) 

Seksjon for arbeids- og 

miljømedisin 

nyheter 7

på tavla 

NY DOKTORGRAD VED 

UNIVERSITETET I TROMSØ 

Mette Kjær Killie disputerte i februar for 

PhD graden ved det Medisinske fakultet, 

UiT med avhandlingen: «Anti-HPA 1a 

antibody related Neonatal alloimmune 

Thrombocytopenia (NAIT): Diagnosis, 

natural course, cost and effect of clinical 

interventions.» 

Neonatal alloimmun trombocytopeni 

(NAIT) er en tilstand med lite blodplater 

hos foster eller nyfødt som skyldes 

antistoffer fra mor under svangerskapet. 

NAIT er en sjelden, men potensielt alvorlig 

tilstand pga faren for komplikasjoner 

som hjerneblødning hos foster/nyfødt. I 

de alvorligste tilfellene vil en hjerneblødning 

ha dødelig utgang eller medføre 

alvorlig funksjonshemming hos barnet. 

Omtrent 0,2 prosent av de gravide danner 

antistoffer mot fosterets blodplater 

i forbindelse med svangerskapet og ca 

1/3 av disse vil føde barn med en alvorlig 

blodplatemangel der det er fare for 

komplikasjoner. 

«Prosjekt gravide» ble startet ved 

UNN i 1995 og ble i 2001 utvidet til 

å være et samarbeidsprosjekt mellom 

UNN, Rikshospitalet og Ullevål Universitetssykehus. 

Formålet med prosjek- 

tet var å identifisere gravide som dannet 

antistoff mot barnets blodplater for rask 

å kunne behandle nyfødte med alvorlig 

NAIT. I november 2004 ble prosjekt 

avsluttet og hadde da inkludert over 

100 000 gravide kvinner fra Helse Nord, 

Helse Sør og Helse Øst. 

Resultatet fra studien viser at identifisering 

og oppfølging av risikogravide, 

samt rask behandling av den nyfødte, 

kan redusere sykdom og død som følge 

av komplikasjoner knyttet til alvorlig 

NAIT. Videre viser resultater at det 

synes mulig å etablere en screeningstrategi 

som er kostnadseffektiv og at 

det derfor kan lønne seg for samfunnet 

å tilby en screening til alle gravide 

i Norge. 

Mette Kjær Killie (42), født og oppvokst 

i Tromsø, var utdannet bioingeniør 

ved Høyskolen i Tromsø i 1989 og avla 

sin Cand. Scient eksamen i Medisinsk 

Biokjemi ved Universitetet i Tromsø 

i 1995. Hun har siden 1998 vært seksjonsleder 

ved Nasjonalt referanselaboratorium 

for blodplateimmunologi og 

Immunologisk laboratorium ved UNN 

og har siden 2001 hatt tilknytning til 

«Prosjekt gravide» der hun startet sitt 

doktorgradsarbeid. Veiledere under 

doktorgraden har vært professor Bjørn 

Skogen og professor Anne Husebekk. 

I tillegg til veilederne, har samarbeidet 

med professor Ivar Sønbø Kristiansen, 

Institutt for helseledelse og helseøkonomi, 

Universitetet i Oslo og professor 

Jens Kjeldsen-Kragh, Ullevål Universitetssykehus, 

vært sentral. 

Prosjektet har vært finansiert av Toppforskningsmidler 

fra Helse Nord. 

Mette Kjær Killie har nylig disputert ved 

Universitetet i Tromsø (UiT). 

VIRKELIGHET PÅ UNN – DRØM PÅ ULLEVÅL 

VG har søndag 17. februar et dobbelsides 

oppslag under overskriften «Den 

store prøvelsen». Stykket handler om 

belastningen ved å vente på en mulig 

kreftdiagnose etter undersøkelse og 

prøvetaking hos lege. 

Brystdiagnostisk senter i 

Tromsø 

Universitetssykehuset Nord-Norge 

i Tromsø har siden 2004 har hatt tilbudet 

som Ullevål universitetssykehus 

ser for seg i fremtiden. I mer enn tre 

år har Brystdiagostisk senter (BDS) ved 

UNN Tromsø utredet og gitt diagnose 

på samme dag til kvinner som kommer 

med kul i brystet. BDS er et senter hvor 

pasienter med brystkreft kan møte flere 

spesialister ved samme besøk. Det korter 

ned ventetiden ved at vi tar flere prøver 

ved en og samme konsultasjon. 

Diagnose på samme dag 

Brystdiagnostisk senter ved UNN 

Tromsø har konkludert med at vi trygt 

kan informere pasientene på grunnlag 

av de prøver vi tar samme dag. Riktignok 

vil en liten gruppe prøver fortsatt 

være usikre slik at pasienten må vente 

på histologien. Vi har altså praktisert 

«One stop clinic» i flere år, og det takket 

være initiativ og innsats fra Patologisk 

avdeling ved UNN i Tromsø. 

Uten at vi har gjort noen systematisk 

brukerundersøkelse, har vi klart inntrykk 

av at pasientene er meget fornøyd med 

å kunne forlate sykehuset med enten en 

bekreftelse eller avkreftelse på det de 

fryktet. Dette samsvarer da også med 

innholdet i ovennevnte avisoppslag. 

Strømlinjeformet 

utredningsrekke 

Det er verdt å merke seg at vi har klart å 

forbedre tilbudet ved kun å endre rutiner 

og strømlinjeforme utredningsrekka, 

som for øvrig består av både radiograf/ 

radiolog, kirurg/sykepleier og bioingeniør/patolog. 

Det hender til og med at 

pasienter får time på Kreftavdelingens 

poliklinikk samme dag for informasjon 

og planlegging av behandling i tilfeller 

hvor det har vært ønskelig. Dette kaller 

jeg å sette pasienten i fokus! 

Fortjener fjær i hatten! 

Den største innsatsen må likevel tillegges 

bioingeniørene og patologene som er 

knyttet til Brystdiagnostisk senter (BDS). 

Hver gang det tas biopsi på BDS forlater 

bioingeniørene og patologene egen 

avdeling og kommer løpende. Da VG 

Søndag var på tråden kunne Oleiv Boltås, 

avdelingsleder ved Patologisk anatomisk 

avdeling, trygt benyttet anledningen til 

å sette en fjær i hatten på mange medarbeidere. 

Alvorlig beskjed 

under fire øyne 

Kjell-Olav Svendsen, som er lege og som 

selv fikk kreft, er profilert i artikkelen 

i VG søndag. Han fremhever den store 

belastningen det er å vente på prøvesvar 

og etterlyser bedre systemer i helsevese- 

«ENGLENE» på 

Intensiven, UNN 

Den 28. januar fikk pappa hjertestans. 

Han kom til Intensiven 

på UNN 30. januar, hvor han ble 

behandlet frem til hjertet hans dessverre 

ikke klarte mer og han døde 

fra oss mandag 18. februar. 

Men så til sakens kjerne: Kjære 

ledelse og ansatte, pasienter og pårørende 

på UNN: 

Den pleien, omsorgen, imøtekommenheten 

som pappa og vi som 

pårørende ble møtt med på Intensiven 

kan nesten ikke beskrives med 

ord, det må bare oppleves. For slik 

varme og omsorgsfulle mennesker 

tror jeg man skal lete lenge etter. 

Vil spesielt nevne Bjørn Anders, 

Marcus, Karl Aksel – fantastiske 

mennesker. 

Med dette vil vi som pårørende 

til Bjørnar sende en STOR bukett 

verbale roser til alle «englene» på 

Intensiven, UNN. 

Det bør også nevnes at de som 

jobber i resepsjonen på pasienthotellet 

gjør en fantastisk jobb. 

Med vennlig hilsen 

Anne Marie, Ørjan, Tone og 

Rune Berg-Olsen 

net, slik at resultater kan overbringes raskest 

mulig. Praksis i dag er ofte tungvindt 

med gammeldags rutiner. Viktigheten av 

forsvarlig og omsorgsfull behandling av 

pasientene må fremheves, noe som også 

innebærer at pasienten bør få alvorlige 

meldinger under direkte samtale, og ikke 

pr brev eller telefon, som er vanlig. 

Utviklingstiltak for 

flere krefttyper 

Vi planlegger å innføre samme arbeidsform 

for utreding av kreft i skjoldbruskkjertelen. 

Og det er vel å anbefale flere 

poliklinikker og følge i samme spor. Før 

eller siden kommer vi nok til det punkt 

at patologene ikke klarer å springe mer 

og ønske om flere stillinger kommer på 

bordet. Men inntil nå har vi altså klart 

oss med effektivisering. 

Overlege Jan Ole Frantzen 

Brysdiagnostisk senter 

Universitetssykehuset Nord-Norge 

8 nyheter 


www.circus.no 


�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� www.honda.no 

�� 

�� 

77 60 27 80 

�� 

�� 

Tromsøs 

mest solgte 

SUV! 

Vi har 12 leveringsklare biler til påske! 

* Gjelder ved kjøp uten innbytte. 

Hengerfeste og motorvarmer inkludert i prisen! 

Gjelder ved kjøp uten innbytte 

Vi har leveringsklare biler! 

Honda �� 

CR-V fra kr 392.900,-* 

�� 

�� 

annonse 9

eportasje 

Longyearbyen sykehus 

Søren Nissen (53) fortsetter å 

lede Longyearbyen sykehus slik 

som i dag. 

Hjerte- og lungeklinikk 

Hjerte/lunge/karkirurgi, Hjertemedisin, 

Lungemedisin, MIA/ 

Hjerteoppvåkning, Arbeids-miljømedisinsk 

avdeling. 

einar Bugge, 45 år, Tromsø 

Dr. med., spesialist i indremedisin 

og hjertesykdommer 

n Avdelingsleder hjertemedisinsk 

avdeling, UNN i 3 år. 

n Kommer fra stilling som sjef for 

kliniske avdelinger, UNN. 

klinikkledere 

Her er de nye sjefene 

tekst: espen andreassen / foto: rune Stoltz Bertinussen 

Økonomi og analyse 

Analyse; resultatoppfølging; budsjett og 

regnskap; innkjøp; kjørekontor; systemansvar/utvikling 

jorunn lægland, 46 år, Tromsø 

Siviløkonom 

n Kommer fra stilling som 

økonomisjef, UNN. 

Barne- og ungdomsklinikk 

Pediatri, Nyfødtintensiv, Barnehabilitering, 

Barne- og ungdomspsykiatri 

(Tromsø), Medisinsk genetikk 

elin gullhav, 48 år, Tromsø 

Barnesykepleier, Master of 

Management 

n Konstituert som klinikkleder 

i BUK, UNN for Hans Petter 

Fundingsrud fra oktober 2007 til 

august 2008. 

Strategiske stabsenheter 

Akutt- og 

prehospital klinikk 

Akuttmottak (inkl N, H), AMK (inkl 

TR, H), Ambulanse (inkl bil, luft, 

båt, N, H), Observasjonspost TR, 

Anestesi (inkl N og H), Operasjon 

(inkl N og H), Dagkirurgi, (inkl N, 

H), Sterilsentralen (inkl N, H) 

Per meinich, 46 år, Oslo 

Lege, spesialist i anestesi 

n Tidligere leder for Yngre legers 

forening. 


overlege anestesi ved Ullevål 

Universitetssykehus. 

HR og organisasjonsansvarlig 

ernst a Solvoll, 60 år, Tromsø 

Samfunnsviter 

n Stabssjef i privat næringsliv i mange år. 

n Kommer fra stilling som sjef for Senter 

for personalressurser, UNN. 

Klinikk allmennpsykiatri 

og DPS 

Allmen.psyk.avd, Psyk.sent Tromsø 

og omegn, Sen.psyk.helse Midt- 

Troms, Sen.psyk.helse Nord-Troms, 

Sent.psyk.helse Sør-Troms, Sent. 

psyk.helse Ofoten. (eksl. Barn-og 

ungdomspsykiatri, Tromsø) 

magnus P. hald, 55 år, Tromsø 

Lege, spesialist i psykiatri 


avdelingsoverlege og leder for 

Psykiatrisk senter for Tromsø og 

omegn, UNN. 

Administrerende direktør 

tor ingebrigtsen, 44, Professor Dr. 

med. nevrokirurgi 

n Tidligere avdelingsoverlege og 

avdelingsleder nevrokirurgisk avdeling. 

n Fagdirektør i Helse Nord 2006 og 2007. 

n Adm. dir UNN fra høsten 2007. 

Medisinsk klinikk 

Geriatri, nyremedisin, gastromedisin, 

infeksjonsmedisin, mikrobiologi 

og smittevern, NORM, K-res, 

endokrinologi, hematologi, indre 

medisin Narvik og Harstad. 

markus rumpsfeld, 47 år, 

Tromsø 

Lege, spesialist i indremedisin og 

nyremedisin 


avdelingsleder nyremedisinsk 

avdeling, UNN. 

Klinikk for rehabilitering 

Fysikalsk medisinsk rehabilitering, 

fysioterapi, ergoterapi, sosionom, 

FMR Harstad, fysio Harstad og 

Narvik. 

jorun Støvne Pettersen, 57 år, 

Tromsø, sykepleier 

n Blant annet tidligere oversykepleier 

kirurgisk avd, UNN, rådgiver 

hos fylkeslegen i Troms og foretaksdirektør 

ved Hålogalandssykehuset. 

n Kommer fra stilling som rådgiver 

i samhandlingsenheten, UNN. 

10 reportasje 


Med. fak UiT v/Dekanus 

Informasjon og 

samfunnskontakt 

tor øydvin, 51 år, Tromsø 

Sykepleier 

n Blant annet oversykepleier 

medisinsk avd, RiTø. 


informasjonssjef, UNN. 

Nevro- og ortopediklinikk 

Nevrologi, nevrofysiologi, 

nevrokirurgi, øye, ØNH, ortopedi, 

plastikk- og handkirurgi, revmatologi, 

hud, nevromuskulært 

kompetansesenter. 

hebe désirée kvernmo, 46 år, 

Gratangen og Oslo 

Dr. med. og spesialist i ortopedi 


seksjonsoverlege, avd. for 

hånd- og mikrokirurgi ved Ullevål 

universitetssykehus. 


Diagnostisk klinikk 

Medisinsk biokjemi, patologisk 

anatomisk, immunologi og transfusjonsmedisin, 

Nasjonalt senter 

for avansert blodplateimpl., klinisk 

farmakologi, preanalytisk serviceavdeling, 

radiologisk, nuklemedisin, 

RELIS, medisinsk teknikk og BHJ. 

gry andersen, 42 år, Tromsø 

Bioingeniør 

n Leder Bioingeniørfaglig Institutt 

2002-2007. 

n Kommer fra stilling som prosjektmedarbeider 

i LUO, UNN. 

Forskning, fag, kvalitet og 

undervisning 

anne husebekk, 52 år, Tromsø 

Professor dr. med. 

n Blant annet tidligere overlege med 

ansvar for blodbanken, UNN. 

n Kommer fra stilling som leder for enhet 

for forskning og kvalitet, UNN. 

Rus og spesialpsykiatrisk 

klinikk 

Rusklinikk UNN, Spesialpsykiatrisk 

avdeling 

grete furu, 50 år, Tromsø 

Sykepleier med videreutdanning 

i psykiatri. 


avdelingsleder for spesialpsykiatrisk 

avdeling, UNN. 

Klinikk for kirurgi og 

kreftbehandling 

Onkologi, gastrokirurgi, urologi, 

endokrin kirurgi, inkontinenssenteret, 

klinisk ernæring, kirurgi Narvik 

og Harstad, gynekologi, barsel, 

IVF, føde gyn Harstad og Narvik, 

pasienthotell. 

arthur revhaug, 57 år, Tromsø 

Professor i kirurgi 


avdelingsleder for mage-/tarmkirurgi, 

UNN. 

Administrativ serviceenhet 

anne regine lager, 42 år, Tromsø 

Cand. Scient. fysiologi 

n Blant annet personal og øk.sjef 

MatNat, Universitetet i Tromsø. 

n Kommer fra stilling som konstituert 

adm.sjef, UNN. 

Drift og eiendomssenter 

leif tore hanssen, 43 år, 

Tromsø 

Sivilingeniør bygg, integrert 

bygningsteknologi 

n Har jobbet som teknisk sjef i 

Statsbygg Nord i 10 år. 

n Kommer fra stilling som sjef for 

drift og eiendom, UNN. 

Senter for samhandling, 

telemedisin og kliniske 

IKT-tjenester 

toralf hasvold, 64 år, Tromsø 

Professor Dr. med., allmennmedisin 

n Tidligere kommunelege og 

helsesjef i Bardu. 

n Kommer fra stilling som dekan 

ved Det medisinske fakultet, 

Universitetet i Tromsø. 

reportajse 11

Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen sammen med lederne ved UNN (bak fra venstre): Jorunn Lægland, økonomi og analyse; Ernst A. Solvoll, HR og organisasjonsutvikling; Markus Rumpsfeld, 

Elin Gullhav, barne- og ungdomsklinikken; Gry Andersen, diagnostisk klinikk; Leif Tore Hanssen, senter for drift og eiendom; Grete Furu, klinikk for rus og spesialpsykiatri; Anne Regine Lag 

Og så var 

de bare ti… 

64 sykehusavdelinger har nå blitt underlagt 

ti klinikker og to strategiske driftssentre. 

de nye lederne er på plass, og i 

løpet av året skal sykehuset omformes 

litt for litt. 

Hele byens pressekorps var samlet da 

sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen endelig 

kunne presentere den nye ledergruppa 

ved Universitetssykehuset Nord-Norge. 

Ti av de 17 skal inn som ledere i klinikkene, 

to av dem i de strategiske driftssentrene 

mens fem av dem skal inn i 

stabsenhetene. 

Det var en variert gruppe direktøren 

kunne presentere; fire sykepleiere, en 

bioingeniør, en sivilingeniør, tre professorer, 

en siviløkonom, en fysiolog, fem 

leger og en samfunnsviter skal sammen 

med Ingebrigtsen styre sykehuset inn i 

fremtiden. 

Erfaring fra ledelse 

Ingebrigtsen har bare lovord å si om det 

nye lederteamet sitt. Han tror den varierende 

faglige bakgrunnen vil være en stor 

styrke for sykehuset i framtiden. 

– Det aller viktigste er at de vil tilføye 

ny faglig kompetanse i ledelsen. 

Det andre er at de gir en ny mulighet 

for koordinering i de nye klinikkene. Vi 

mener vi nå kan få til en bedre samhandling 

i den nye strukturen, sier han. 

– Denne ledergruppen har med seg noe 

nyttig. I tillegg til at alle har helsefaglig 

bakgrunn, har mange av dem også 

erfaring fra ledelse og administrasjon. 

Det jeg ønsker med dette er mer faglighet 

i diskusjonen samtidig som vi får til 

en tettere kobling mellom drift og god 

økonomisk styring, legger han til. 

– Naturlige valg 

Fire av lederne har blitt ansatt eksternt 

12 reportasje 


medisinsk klinikk; Magnus P. Hald, klinikk for allmennpsykiatri og DPS; (foran fra venstre) 

er, administrativ serviceenhet; Jorun Støvne Pettersen, klinikk for rehabilitering. 

mens resten har kommet fra UNNs egne 

rekker. Noen klinikker og stabsenheter, 

slik som barne- og ungdomsklinikken 

og enhet for informasjon og samfunnskontakt, 

var mer eller mindre klare 

allerede før ansettelsesprosessen gikk 

i gang. Likevel har det vært en intensiv 

ansettelsesprosess, og ifølge direktøren 

har det aldri vært noen stor uenighet i 

ansettelsesutvalget om hvem jobbene 

skulle gå til. 

– Disse lederne pekte seg tidlig ut som 

de naturlige valgene. Ting falt på plass 

veldig naturlig, sier han. 

– Bedre samordning 

Direktøren har tro på at de nye klinikklederne 

på sikt vil gjøre jobben hans lettere, 

samtidig som de bidrar til å gjøre han 

til en bedre leder. 

– Det tror jeg bestemt de vil gjøre. Jeg 

har forventninger til at de skal gjøre meg 

bedre i stand til å gjøre jobben min, smiler 

han fornøyd. 

Det er i hvert fall ingen tvil om at det 

blir et betydelig mindre antall instanser 

for han å forholde seg til i lederspørsmål. 

– Med den organisasjonen vi hadde var 

det 64 avdelinger å holde rede på. Det 


er nå et betydelig mindre antall, og jeg 

har forventninger om at det skal bli en 

bedre samordning av tilbud enn det vi 

har klart til nå, sier Ingebrigtsen. 

Mye gjenstår 

På tross av at UNN er en enorm organisasjon 

er det mye mer som skal skje 

før året er omme. Mange av de avdelingene 

som er underlagt klinikkene 

skal vekk eller slås sammen med andre 

avdelinger. 

– Vi skal ned i antallet avdelinger, men 

hvor mange er foreløpig usikkert. Det 

skal de nye klinikklederne være med på 

å ta seg av. Vi håper å komme langt før 

sommeren, og vi vil forhåpentligvis ha 

en klarere avdelingsstruktur før høsten, 

sier Ingebrigtsen, som ikke tror tilbudet 

til pasientene vil preges i negativ retning 

som følge av omorganiseringen. 

– Det er i organisasjonen endringen vil 

skje. Pasientene tror jeg ikke vil merke 

det på annen måte enn at behandlingen 

vil bli bedre på sikt, sier han. 

– En god 

prosess 

Mai-Britt Martinsen i Norsk Sykepleierforening 

har vært aktivt med i 

ansettelsesprosessen. 

– Jeg har sansen for at direktøren har 

turt å tenke litt utradisjonelt, sier Jo- 

Endre Midtbu i Yngre legers forening. 

de tillitsvalgte ved unn er fornøyde 

med både ansettelseprosess og nye 

klinikkledere. 

– Ansettelsesprosessen virker grundig. 

Representanter for de tillitsvalgte har 

vært rådgivere for direktøren, og det 

har stort sett vært flere kandidater å 

velge mellom, sier Jo-Endre Midtbu i 

Yngre Legers Forening. 

Midtbu tror de nye klinikklederne, 

med sin varierende bakgrunn, har en 

kompetanse som både Tor Ingebrigtsen 

og sykehuset vil dra nytte av. 

– Utradisjonelt 

– Jeg har sansen for at direktøren har 

turt å tenke litt utradisjonelt, og også 

har sett utenfor eget sykehus – det er i 

blant behov for noen nye krefter, legger 

han til. 

Midtbu ser frem til det videre arbeidet 

med omorganiseringen, hvordan 

klinikklederne tar fatt på jobben og 

hva innholdet i klinikkene blir, og han 

håper fagmiljøene og de tillitsvalgte 

kan få bli med videre i prosessen. 

Var med i prosessen 

Fagforeningene har vært aktivt med i 

innstillingsprosessen. Bodil Langbakk 

fra Legeforeningen og Mai-Britt Martinsen 

i Norsk Sykepleierforening har 

begge vært med under intervjuene og 

vurderingene. 

– Det har vært mange hensyn å ta, 

både i forhold til profesjoner, faglighet, 

erfaring og kjønnsfordeling. Men 

totalt synes jeg vi har fått gode ledere, 

sier Martinsen. 

Det har vært en travel prosess, og 

Martinsen innrømmer at ansettelsesprosessen 

har gått uvanlig fort. 

– Det har det, men jeg kan ikke si at 

det har gått ut over noe fordi det har 

gått fort, sier hun og kommer med en 

oppfordring til de nye lederne: 

– Jeg håper og tror at lederne nå velger 

å bruke tiden sin på ledelse, og at 

de ikke prioriterer å være kirurger eller 

leger. Det tror jeg blir utfordringen for 

flere av dem, legger Martinsen til. 

reportajse 13

Hva, hvorfor og 

spørsmål og svar 

Elin Gullhav vi med organisering i klinikk nå har en passet den nye organisasjonsstrukturen. håper de vil fortsette å stå på og være med 

konstituert leder, barne- og mulighet til å få det til. 

Vi må utvikle en felles forståelse om våre på den videre utviklingen. Jeg forventer 

ungdomsklinikken 

n Hva blir den vanskeligste oppgaven? oppgaver, utfordringer og ikke minst de fortsatt et godt samarbeid med de ansatte 

– Det blir å nå styrekravene, å utvikle muligheter vi har med den økonomiske og ansattes organisasjoner. 

n Hva er dine største mål? 

et godt sykehus men samtidig ivareta at rammen vi rår over. 

n Hvordan skal du bli en god leder også 

– Det er å gi et bedre pasienttilbud. Vi det skal være reduksjoner i forhold til n Hva forventer du av de ansatte? for Harstad og Narvik? 

skal også oppfylle direktørens ønske og avdelinger og ledere. Vi må gjøre det – Jeg ønsker at de er aktivt med i proses- – Det må vi fi nne ut av i en diskusjon med 

sykehusets mål om at vi om fem år har samtidig som vi beholder kravet om et sen og bidrar med innspill og kommen- de som er i enhetene i Narvik og Harstad. 

et bedre sykehus. 

godt arbeidsmiljø. Vi må være tålmodige tarer. En av mine viktige forventninger På samme måte vil det være i forhold til 

n Hvorfor ønsket du jobben? 

og trygge i arbeidet vi skal gjøre. er å ha medarbeidere som engasjerer seg. sentrene for psykisk helse i Midt-Troms 

– Hans Petter spurte om jeg kunne ta n Hva forventer du av de ansatte? Utover det ønsker jeg lojalitet når en og Nord-Troms. Det er annerledes å være 

den jobben mens han var borte. Det er – Jeg forventer at de skal gå helhjertet beslutning er tatt. 

leder for de som er langt unna. Vi må 

en stor tillitserklæring å få gjøre det. Det inn i dette. Jeg håper de kan engasjere n Hvordan skal du bli en god leder også dessuten kunne dra nytte av de lederer- 

er kjempespennende å få være med syke- seg og se muligheten de har fått slik at for Harstad og Narvik? 

faringer som andre ledere i sykehuset 

huset inn i en ny tid, det er jo tross alt et vi kan bygge et bedre tilbud. 

– Jeg har vært leder for medisinsk sek- har fått med gjennomgående ledelse i 

generasjonsskifte vi er med på. 

n Hvordan skal du bli en god leder også sjon ved UNN i Harstad i over et år og forhold til Harstad og Narvik. 

n Hva blir den vanskeligste oppgaven? for Harstad og Narvik? 

vil fortsette å utvikle de kontakter som 

– Fremover nå blir det vanskeligst for oss – Det blir en krevende jobb. Jeg må lære allerede er etablert der. Både Harstad og 

alle sammen å tilpasse oss rammene uten av det som er gjort tidligere, og så må vi Narvik skal videreutvikle den kompetan- 

at det går ut over pasienttilbudet. Ellers ha tett og god dialog. Vi må klare å fi nne sen de har. Det blir spennende nå å også Jorun Støvne Pettersen 

ser jeg bare positive trekk med klinikk- de nødvendige møteplassene og jobbe være leder for medisin i Narvik og å få leder, klinikk for rehabilitering 

dannelsen med at vi kan ta med oss det hardt for at alle er inne i folden. Vi får etablert et godt samarbeid. Planlegging 

beste fra de avdelingene vi har. 

erfare og utvikle underveis. 

av et nytt sykehus vil åpne for mange nye n Hva er dine største mål? 

n Hva forventer du av de ansatte? 

muligheter innefor fagfeltene. 

– At vi lykkes i å få til en organisasjon 

– Jeg forventer at alle bidrar for at vi 

som er mer fremtidsrettet. UNN har 

skal nå målene, og at folk er fl inke og 

vokst mye de siste årene, og dette stiller 

innstilt til samarbeid til det beste for Markus Rumpsfeld 

nye og andre krav i forhold til organise- 

pasientene. 

leder, medisinsk klinikk 

Magnus P. Hald 

ring og samhandling slik at pasientene 


leder, klinikk for allmenn- 

opplever en helhetlig tjeneste. 

for Harstad og Narvik? 


psykiatri og distrikts- 


– Vi har ikke de store avdelingene i Har- – Å være med på å utvikle en framtidsretpsykiatriske sentra (DPS) 

– Det å få være leder når organisasjostad 

og Narvik. Vi har barneleger som tet, oppegående medisinisk klinikk som 

nen skal utvikles og restruktureres er et 

ambulerer der og vi må påse at de har tilbyr den beste behandlingen til våre n Hva er dine største mål? 

stort privilegium. Jeg liker å jobbe med 

det de trenger for å kunne gjøre job- pasienter. Vi må lage en organisasjons- – Det er å være med på å synliggjøre endringsprosesser og tror at jeg kan bidra 

ben sin. 

struktur hvor dagens dyktige fagmiljø psykisk helsevern både internt og i syke- til å skape en ny klinikk hvor de ansatte 

kan få videreutvikle seg innenfor alle husets opptaksområde. Å være med på å opplever å bli involvert, informert og 

yrkesgrupper. 

videreutvikle en god sammenheng mel- møtt med åpenhet og respekt. 


lom de ulike delene av det psykiatriske n Hva blir den vanskeligste oppgaven? 

Gry Andersen 

– Jeg trives med å være leder og mener at behandlingstilbudet. 

– Å skape gode arenaer hvor avdelinger 

leder, diagnostisk klinikk 

jeg kan lytte, vurdere og ta avgjørelser. n Hvorfor ønsket du jobben? 

som ikke er vant til å samhandle eller 

Jeg liker å komme i dialog med men- – Jeg liker å være leder og ser at klinikk- ha daglig kontakt kan begynne å jobbe 


nesker og håper at disse egenskaper vil sjefstillingen gir mulighet for å påvirke sammen mot felles mål for klinikken. 

– Målene er at vi skal kunne tilby og bidra til å bygge opp en velfungerende den faglige og organisatoriske utviklin- n Hva forventer du av de ansatte? 

videreutvikle gode og riktige helsetje- klinikk. Som spesialist i indremedisin gen av psykiatri og psykisk helsevern i – Lojalitet mot fattede beslutninger er 

nester. Innenfor diagnostisk klinikk skal og nyresykdommer har jeg god faglig UNN. 

viktig. Jeg forventer også at de fortset- 

vi kunne gi den nødvendige støtten til forankring innenfor min klinikk. Å nå n Hva blir den vanskeligste oppgaven? ter å gjøre en god jobb og at vi klarer og 

brukere av tjenestene våre. Jeg håper vi også være leder for mikrobiologisk avde- – Noe av det som blir vanskelig er å kon- formulere vår felles mål. 

kan bidra til en styrket helsetjeneste, ling kan åpne for nye samarbeidsformer. kretisere et godt samarbeid når enhetene n Hvordan skal du bli en god leder også 

både i distriktene og sykehusene. Jeg er Utover det har jeg i de senere år jobbet er så spredte. Vi er lokalisert på fl ere ste- for Harstad og Narvik? 

opptatt av å sikre rekruttering til fagene tett sammen med pasientorganisasjoner, der som Narvik, Harstad, Silsand, Nord- – Jeg har tidligere vært foretaksdirek- 

og utdanningsmulighetene videre for som jeg anser som en av mange viktige reisa, Balsfjord, Tromsø og Sjøvegan. Det tør for Hålogalandssykehuset og kjenner 

helespersonell. 

samarbeidspartnere framover. 

er veldig mange lokasjoner som må henge både ansatte og lokaliteter, og dette kan 


n Hva blir den vanskeligste oppgaven? godt sammen med sykehusavdelingen i nok gjøre det lettere for meg å huske på 

– Jobben mener jeg er interessant og – Å lage en ny klinikkstruktur som ivare- Tromsø. Det blir en utfordring. I tillegg de i det daglige arbeidet. Det er også 

utfordrende. For å ha en god helsetjetar det faglige, som gir mest kvalitet for har klinikken ansvar for å utvikle et godt viktig at man tar seg tid til å være på 

neste er det helt vesentlig at lab og rønt- pasientene og samtidig er effektiv, både tilbud for DPSene i Finnmark. 

sykehusene der jevnlig for å opprettholde 

gen fungerer godt. Det er gjort en del med tanke på gode pasientforløp og øko- n Hva forventer du av de ansatte? kontakt med fl ere enn de som er i leder- 

arbeid og man har fått til gode resultater, nomi. Det vil bli avgjørende å etablere en – Mine erfaringer med de ansatte i psyposisjoner. men ennå er det en del å hente. Jeg mener god kommunikasjonskultur som er tilkiatrien er at de gjør en god jobb og jeg 

14 reportasje 


hvordan? 

Grete Furu en helsetjeneste, og da kommer det fag- fag- n Hva forventer du av de ansatte? gen som vi har foran oss og være med 

leder, klinikk for rus og 

lige og medisinske ut til fl est mulig med – Jeg forventer at de bidrar til å trekke på prosessen. 

spesialpsykiatri 

effektive tjenester. Med bakgrunn fra i samme retning og at alle yter det som n Hva blir den vanskeligste oppgaven? 

økonomi føler jeg at jeg kan bidra her. Jeg kan forventes. 

– Det tror jeg blir å få alle ansatte i den 

vet at miljøet er godt ved UNN, og det 

store klinikken som er spredt mellom 

skal bli spennende å bli en del av det. 

Harstad, Narvik og Tromsø til å ha en 

n Hva blir den vanskeligste oppgaven? 

felles forståelse av oppgavene. 

– UNN står som alle andre store syke- Arthur Revhaug 


hus ovenfor skarpe krav fra eier. Den leder ved klinikk for 

– Jeg forventer at de er opptatt av hoved- 

teknologiske utviklingen gjør at vi vil kirurgi og kreft 

målene, nemlig å gi et faglig godt til- 

være i stand til å gjøre mer med få midler. 

bud i en god faglig ramme under gode 

Samtidig må vi ivareta det som er viktig n Hva er dine største mål? 

arbeidsforhold. Og at de selv er med på 

uten at noen blir forbigått. Vi må etablere – Det er at vi skal ha et faglig nivå for å påvirke fremtiden. 

kvalitetskrav på det vi gjør slik at det blir våre pasienter på nivå med det beste i n Hvordan skal du bli en god leder også 

mest mulig effektivt. 

Vest-Europa. Det forutsetter at vi har for Harstad og Narvik? 

n Hva forventer du av de ansatte? en aktiv forskning og undervisnings- – Det har jeg vært i et år. Det betyr ikke 

– Jeg forventer en positiv og ambisiøs aktivitet under gode miljøforhold for at jeg ikke kan bli bedre, men jeg har i 

holdning til det å gå på jobb. Vi må dra de ansatte. 

hvert fall øvd meg en stund, så jeg begyn- 

i felles retning for å gjøre UNN til et n Hvorfor ønsket du jobben? 

ner å få en følelse av hvordan det er. 

bedre sykehus, både for pasientene og 

de som jobber ved sykehuset. 



– Der er en spesiell utfordring at man har 

spredte avdelinger i samme struktur. Vi 

må få til en samdrift slik at alle føler seg 

som en del av samme foretak. Det kan bli 

en oppgave vi må se spesielt på. 

– Jeg ønsker å være med i den utviklin- 


– Det er å synliggjøre begge fagfeltene, 

og bidra til at rus og spesial psykiatri i 

et enda bedre kvalitetsmessige tilbud. 

Og at vi bruker de pengene vi har til 

disposisjon på en best mulig måte. 


– Jeg ønsket den fordi jeg har veldig lang 

erfaring i psykiatrien og godt kunne 

tenke meg en ny utfordring. Jeg liker 

utfordringer og synes det er spennende. 

Fagfeltet rus må jeg imidlertid sette meg 

mer inn i, og jeg tror det kan bli synergieffekter 

av disse to sammen. 


– Det blir utfordringer på mange områder. 

Jeg har ingenting spesifi kt som jeg 

tror er vanskeligst, men jeg må bli kjent 

med fagfeltet rus slik at vi kan få ta utfordringene 

sammen. 


– Jeg håper at de kan ta opp ting og at de 

ikke er redd for å si fra. Jeg liker at folk 

tar kontakt dersom noe ikke er greit. Det 

kan for eksempel være beslutninger som 

ikke er optimale. Dersom jeg ikke hører 

noe fra de ansatte regner jeg jo med at 

alt er som det skal. 



– Jeg tror jeg må ta meg noen turer dit, 

bli kjent med dem og høre hvordan det 

står til med dem og hva som er viktig for 

dem. Jeg må være ydmyk på de feltene 

som jeg vet lite om. Men dette skal vi få 

til når vi fi nner de gode samarbeidsformene. 

Men det blir en ekstra utfordring 

med de som er langt unna. 

Per Meinich 

leder ved akutt og 

prehospital klinikk 


– Det er, med de midlene vi har med 

rådighet, å sørge for at tjenestene blir 

gode. Det er det som ligger i hele reformen; 

å ansvarliggjøre klinikkene og få 

det til å gå opp slik at sykehuset trekker 

i den rette retningen. 


– Det er en kjempeutfordring og veldig 

spennende å bli tilbudt den. Vi skal forme 

Einar Bugge 

leder ved hjerte- og 

lungeklinikken 


– Det er at pasientene i vårt område skal 

ha et tilbud som minst er på høyde med 

det det er andre steder i landet. Det er 

også et uttalt mål å få de ansatte til å 

trekke mot det målet med de ressursene 

vi har. Vi må også få forent kreftene forskningsmessig 

siden det der er så mye vi 

kan få til i fellesskap. 


– Jeg har jobbet en god stund i fagområdene 

og jeg ønsker å være med på å 

påvirke hvordan disse fagområdene drives 

videre i UNN. Jeg ønsker å delta 

i implementeringen av det som skjer i 

sykehuset. Det er en spennende utfordring 

å få være med på. 


– Generelt er det vanskeligste å få ressursbruken 

i takt med de ressursene vi 

har. Vi må gjøre det på best mulig måte 

slik at alle pasientene får det de skal ha 

og slik at de ansatte føler seg ivaretatt 

på best mulig måte. 

KOMPETANSESENTER 

I TROMSØ 

Medi Nor har over 20 års erfaring med 

hjelpemidler til stomiopererte, kateterbrukere 

og brystopererte. 

I eget samtalerom får du produktnøytral 

veiledning og råd om hva som passer 

best for deg. 

Du er velkommen til å ta kontakt med 

våre sykepleiere som er faglig oppdatert 

og har god kunnskap om produktene. 

Vi fører utstyr fra alle ledende leverandører i 

Norge og har avtale med Rikstrygdeverket 

(NAV). 

Varene bringer vi gratis hjem til deg. 

Hjemmebesøk etter ønske. 

Tillit,trygghet og diskresjon er en selvfølge 

for oss. 

Velkommen innom! 

Skippergata 16 - Tromsø - Tlf. 77 68 49 61 

E-post: medinor@online.no 

Stomisykepleier 

Bodil Johansen 

Sykepleier 

Gerd Heidi Johannessen 

Vår kompetanse er din trygghet for bedre livskvalitet. 


reportajse 15

nært & nyttig 

Helsemagasinet 

Pingvinen 

Ansvarlig redaktør: Tor Øydvin 

Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge 

Produsent: Krysspress Magasin AS 

Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. 

Trykk: Nr1Trykk, Tromsø 

Internett/intranett: 

www.unn.no/pingvinen 

intranett.unn.no/pingvinen 

Tverrfaglig 

sårinnsats 

16 nært & nyttig 



En ny sårpoliklinikk skal sørge for at UNN blir 

best i klassen på tverrfaglig samarbeid. 

tekst og foto: espen andreassen 

I begynnelsen av mars ble den tverrfaglige 

sårpoliklinikken på UNN åpnet. 

– Vi har personlig vært klare i over 

et år, men dette rommet fikk vi ganske 

nylig, sier Dr. Nathalie Dufour fra hudavdelingen 

ved sykehuset. 

Dette rommet skal bli et kompetansesenter 

for problemstillinger tilknyttet 

behandling av vanskelige sår. Tidligere 

har avdelingene og klinikkene gjort sårbehandlingen 

hver for seg, og ofte med 

forskjellige metoder. Heretter er det denne 

avdelingen som skal gi veiledning, råd og 

hjelp, på tvers av klinikkstruktur, til der den 

trenges. Lokalene står foreløpig tomme. 

Lovnaden var at lokalene skulle være 

klare for bruk tidlig i januar, men etter to 

måneder er ennå lite gjort. Etter utålmodig 

venting ser det nå ut som om poliklinikken 

endelig skal komme på plass. 

– Vi har fått beskjed om at ting er på 

vei til å skje, opplyser sykepleier Ada 

Steen. 

Ingen nye ansatte 

– Det begynte med at vi så på enkelte 

sykehus og hvordan de organiserte 

arbeidet rundt diabetiske fotsår. Det 

tverrfaglige bak det ville vi bringe videre, 

sier Steen. Hun er prosjektleder for, og 

en av pådriverne bak, den tverrfaglige 

sårpoliklinikken. Steen er den eneste fulltidsansatte, 

mens resten av personalet er 

tilknyttet hudavdelingen og plastikk- og 

håndkirurgisk avdeling. Det er ikke opprettet 

noen nye stillinger til poliklinikken, 

den tar i bruk det som allerede er der. 

Savnet sårkompetanse 

I en undersøkelse gjort i 2006 ble det 

funnet at 11 prosent av de inneliggende 

pasientene ved UNN hadde problemer 

med vanskelig helende sår. Det var etter 

denne undersøkelsen at daværende 

sykehusdirektør Knut Schrøder ga grønt 

lys for satsningen. 

– Vi snakket med alle sårgruppene ved 

de respektive avdelingene, og de fleste 

etterspurte et sted de kunne gå til for å 

få hjelp. De savnet mer kompetanse på 

området, sier Steen. Og det er alle typer 

sår som vil stå i fokus for den nyopp- 

Assisterende lege Nathalie Dufour, dr. 

Thomas Sjøberg ved plastikk- og håndkirurgisk 

avdeling, legesekretær Inger 

Kongsli og sykepleier Ada Steen venter på 

at sårpoliklinikken skal bli klar. 

rettede klinikken. Operasjons-, diabetes- 

og arteriesår, bare for å nevne noe, 

men alle har til felles at de er vanskelig 

å behandle. 

Samarbeid på tvers 

Tverrfaglighet er et stikkord som har 

blitt kastet rundt ofte siden den langsiktige 

omstillingsprosessen i sykehuset 

begynte. Dette er noe sårpoliklinikken vil 

omfavne, og kanskje kan ledelsen i UNN 

tiPS oSS! 

77 64 78 88 / pingvinen@krysspress.no 

til og med trekke lærdom av den nyopprettede 

klinikken. Målet er i hvert fall å 

samle kompetanse innen både undervisning 

og veiledning på ett sted. 

– Vi skal ikke nødvendigvis bli de beste 

i klassen, men vi skal sørge for at klassen 

blir god, opplyser Dufour. Men først 

må altså møblene og utstyret komme på 

plass. 

Sårpoliklinikken ved Universitetssykehuset 

er den tredje tverrfaglige satsningen 

ved sykehuset. Inkontinenssenteret 

og ryggsenteret er begge enheter opprettet 

for å fremme samarbeid mellom 

fag og enheter og gode pasientforløp. 

Utredning om barnemedisin i nord-norge: 75 prosent av alle sykehusinnleggelser 

av barn under 15 år i Nord-Norge skjer ved barneavdelingene i Hammerfest, Tromsø og Bodø. Det 

kommer fram i rapporten fra en arbeidsgruppe som har utredet det barnemedisinske tjenestetilbudet 

i Helse Nord. - Den videre utvikling av spesialisttilbudet til barn i Nord-Norge skal baseres på de tre 

barneavdelingene i Hammerfest, Tromsø og Bodø og det tilbudet som er ved lokalsykehusene. Ambulant 

poliklinisk virksomhet og dagbehandling bør styrkes er noen av hovedkonklusjonene i gruppens 

rapport. Gruppen foreslår at det skal etableres faglige krav til undersøkelse og behandling av syke 

nyfødte samt opplæring av personell som har ansvar for nyfødte barn på fødestuer/ fødeavdelinger 

der det ikke er barnelege på sykehuset. Gruppen foreslår også å styrke det barnemedisinske tilbudet 

på Helgeland. Arbeidsgruppen har vært ledet av barnelege Claus Klingenberg ved Universitetssykehuset 

Nord-Norge HF. Rapporten fra arbeidsgruppen er sendt ut til høring og vil bli styrebehandlet i 

Helse Nord i mai 2008. 

Ledige stillinger ved UNN 

UNN TROMSØ 

� SYKEPLEIER/KREFTSYKEPLEIER, Med.avd. B – hematologisk sengepost. 

Kontakt: Evelyn Karlsen, tlf. 77628246. 

� PSYKIATRISK SYKEPLEIER, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn – 

døgnenheten Tromsø. Kontakt: Liv Ingrid Sollied, tlf. 77627677, Brit Fosse, 

tlf. 77627671. 

� PSYKIATRISK SYKEPLEIER + FAGKONSULENT + HJELPEPLEIER/ 

MILJØTERAPEUT, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn – Ambulerende 

rehabiliteringsteam. Kontakt: Merete Astrup, tlf. 77627564, Brit Fosse, 

tlf. 77627671. 

� PSYKIATRISK SYKEPLEIER + SPESIALHJELPEPLEIER, Psykiatrisk senter 

for Tromsø og omegn – Rehabiliteringsposten. Kontakt: Merete Astrup, 

tlf. 77627564, Brit Fosse, tlf. 77627671. 

� PSYKIATRISK SYKEPLEIER + HJELPEPLEIER/MILJØTERAPEUT, 

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn – Akuttposten. Kontakt: Karina 

Sebergsen, tlf. 77627647, Astrid Haga, tlf. 77627607. 

� ASS. AVDELINGSSYKEPLEIER, hudavdelingen. Kontakt: Hillevi Knudsen, 

tlf. 77628079. 

� SYKEPLEIER, Hudavdelingen. Kontakt: Hillevi Knudsen, tlf. 77628079. 

LEDIGE LÆRLINGEPLASSER I AMBULANSEFAGET FRA 01.09.2008 

� , 

Kontakt: (område nord) Lasse R. Evensen, tlf. 99796828 eller 

(område sør) Tony G. Pettersen, tlf. 99209021. 

Fullstendige annonsetekster, kontaktpersoner, søknadsfrister, m.m. finner du på 

UNNs INTRAnettsider, evt. www.unn.no eller www.jobbnorge.no. 

nært & nyttig 17

5i 

KorrIdoren 

Hva skal du gjøre i påsken? 

maja gran erke, 

ass. lege, øyeavdelingen 

– Jeg skal til Valdres for 

å gå på ski. 

Harstadværingene 

samler sprekingpoeng 

Aktive Sykehus, et viktig HMS-tiltak ved UNN Harstad, er 

endelig i gang. Nå samles kilometer, poeng og premier. 

3. mars var Auditoriet i UNN Harstad 

fullt av mennesker som har som mål å 

bli enda sprekere. UNN Harstad har fått 

gleden av å være med i «Aktive Sykehus», 

et treårig prosjekt igangsatt av Helse- 

og omsorgsdepartementet som ønsker å 

sette fokus på forebyggende helsearbeid 

for de ansatte ved helseforetakene. 

«Aktive sykehus» gjennomføres i første 

omgang i enkelte utvalgte sykehus 

fordelt på seks ulike helseforetak i hele 

landet. Fem halve stillinger er satt av til 

prosjektveiledning, samt en halv stilling 

til nasjonal prosjektledelse. 

Aktive sykehus skal gjennom økt fysisk 

aktivitet fremme trivselen og skape et 

helsefremmende arbeidsmiljø, som på 

sikt vil kunne bidra til at de ansatte let- 

tere kan utføre sine daglige aktiviteter. 

Målet er å få så mange som mulig til å 

være fysisk aktive minimum 30 minutter 

om dagen. 

Kartlegging og tilrettelegging 

Første oppdrag er en kartlegging i form 

av en spørreundersøkelse, hvor prosjektet 

ber vi om tilbakemelding på hva som 

skal til for at hver enkelt skal bli mer 

fysisk aktiv og hvordan sykehuset kan 

tilrettelegge for dette. 

Svarene vil danne grunnlaget for hvilke 

aktiviteter UNN Harstad skal tilby. De som 

svarer er betegnende nok med i trekningen 

av et par førsteklasses joggesko. 

Deretter deles de ansatte opp i lag 

med mellom 10 og 15 deltakere på hvert 

Foto: Jan Frode Kjensli 

Nasjonal prosjektleder Grete Ramstad-Løvberg og lokal prosjektleder Kjell Søreide. 

lag. Lagene velger sin egen lagleder som 

får i oppgave å motivere til innsats, være 

kontaktperson til veileder og som selv får 

ekstra opplæring i hvordan registrere 

aktivitetspoeng i kampanjeperiodene. 

Internettside og aktivitetspoeng 

UNN Harstad har fått sin egen internettside 

i «Aktive sykehus», www.aktivesykehus.no/UNN. 

Her kan hvert lag enkelt 

registrere sine aktivitetspoeng og dermed 

konkurrere mot andre lag på sykehuset. 

Nettsiden summerer aktivitetsregistreringen 

og regner ut et poenggjennomsnitt 

for hvert laget. 

Nettsiden gjenspeiler for øvrig et aktivt 

sykehus; med råd om kosthold, mosjon, 

livsstil og aktiviteter på sykehuset. 

Det er enkelt å samle aktivitetspoeng. 

For eksempel er det nok å gå 15 minutter 

til jobb og 15 minutter hjem igjen for å få 

poeng. Ved kampanjeperiodens slutt blir 

det delt ut premier til alle som oppnår et 

visst minimum av poeng. I tillegg trekkes 

det ut større og fine premier som hotellopphold, 

sykkel, pulsklokke, fjelljakke og 

lignende. 

I begynnelsen av kampanjeperioden, 

gjennomføres en enkel formtest som 

består av at alle går så raskt de klarer 

i to kilometer på flatt underlag. Hjertefrekvens/puls 

og tid registreres ved 

målgang. Resultatet gir hver enkelt en 

indikasjon på hvordan formen er, sammenlignet 

med gjennomsnittet i befolkningen. 

Resultatet er selvsagt konfidensielt. 

Ut fra dette resultatet får alle 

tilrettelagt informasjon om hvordan de 

kan komme i bedre form. Etter seks 

måneder gjennomføres det ny test som 

forhåpentligvis avslører en forbedring i 

formen. 

Veileder 

UNN Harstad har fått en veileder i 50 

prosent stilling, Kjell Søreide. Han vil lede 

en lokalt sammensatt prosjektgruppe 

risten inga utsi, 

øre-nese-hals 

– Jeg vet ikke. Jeg skal vel hjem 

en tur hvis jeg får tid. 

avdelinger i pUlje 1: UNN 

Harstad starter opp med 298 ansatte i 

første pulje 3. mars 2008. Når disse er 

kommet godt i gang setter vi i løpet av 

2008 i gang pulje 2 og 3, som består av 

de øvrige ansatte ved UNN Harstad. De 

som er med i første pulje er: Kirurgisk 

Fellesfunksjon, Kirurgisk Fellesavdeling, 

Hotellpost, Kirurgisk Poliklinikk, ØNH 

Fellesfunksjon, ØNH Poliklinikk, Operasjonavdelingen, 

Anestesiavdelingen, 

Anestesi Fellesfunksjon, Intensivavdelingen, 

Lærings- og mestringssenteret, 

Rehabiliteringsavdelingen, Voksenhabiliteringsteamet, 

Kognitiv enhet og 

barnehabilitering, Smittevernseksjonen, 

Røntgenavdelingen, Fysioterapiavdelingen, 

Prest, Forsyningsseksjonen, 

Administrasjonen, Servicetorget, 

Budsjett og analyse, Regnskap, Innkjøp, 

Personal- og ressurssenteret, Seksjon 

for arbeidsmiljø, Seksjon for personalservice, 

Journalarkiv og Medisinsk kontortjeneste 

og senter for informasjon. 

som skal sy sammen aktivitetstilbudet 

etter ønske fra de ansatte. Ved siden av 

bekler han en 50 prosents stilling som 

daglig leder for bedriftsidretten i Harstad, 

med kontor i Stangneshallen på 

Stangnes. Harstad Bedriftsidrett inngår i 

Norges Bedriftsidrettsforbund, et særforbund 

med over 480.000 medlemmer. 

fakta 

Prosjektgruppa i aktive 

sykehus/unn harstad består av: 

n Liv Finjord, HMS Rådgiver 

n Else Mari Fjeld, Fysioterapeut/ 

Sør-Troms HMS-tjeneste 

n Ulf Erntsen, Leder av 

bedriftsidrettslaget Medico 

n Rita Vestgård, HTV Fagforbundet 

n Wenche Hamlot, Sykepleier/ 

Kirurgisk avdeling 

n Jan Frode Kjensli, Senter for 

informasjon og samfunnskontakt 

n Jørn Hegna, Leder service gruppe 3 

n Hege Wulff Larsen, Fysioterapeut 

n Synnøve Langstrand, 

Intensivsykepleier 

n Knut Jacobsen, 

HMS Rådgiver/NLSH 

n Kjell Søreide, Veileder 

18 nært & nyttig 



astrid lydersen, 

hjelpepleier, hudavdelingen 

– I påsken skal jeg til Senja 

på hytta. 

Ansatte laget båreteppe 

Tre av de ansatte i akuttavdelinga UNN 

Narvik har tydelig hjertet sitt med seg på 

jobb. På fritida har de sydd et fantastisk 

flott båreteppe til bruk i avdelinga, det vil 

si på intensiven og mottakelsen. 

Avdelinga hadde lenge ønsket seg et 

eget båreteppe. Tidligere har de lånt fra 

andre avdelinger – hvilket ikke bestandig 

var mulig. 

– Et båreteppe gir en større verdighet 

ved syning med pårørende, og når vi triller 

den avdøde ned i kapellet, forklarer 

sykepleier Anne Ingebrigtsen. 

Sammen med kollegaene Grete Torgersen 

og Heidi Jensen har hun hatt ideen til 

og har sydd båreteppet. Teknikken som 

er brukt er applikasjon, lappeteknikk og 

quilting. Alle de tre damene er medlemmer 

i quilteklubben «Lappetøtta». 

– Vi har sydd på skift hjemme når vi 

har hatt fri. I starten prøvde vi å gjøre det 

sammen, men det ble utrolig vanskelig å 

få til. Samlet har vi brukt utrolig mange 

timer på det, sier Ingebrigtsen. 

– Det er en flott symbolikk i teppet 

med livets tre i nydelige høstfarger – som 

symboliserer «livets høst» med bladene 

som faller til jord. En vakker due kommer 

fram når man bretter teppet til side for 

å se den avdøde, forklarer Vibeke Haukland, 

avdelingssykepleier i akuttavdelingen. 

Hun er svært stolt og takknemlig 

for den innsatsen Anne, Grete og Heidi 

har gjort. 

Anne Ingebrigtsen, 

Grete Torgersen 

og Heidi 

Jensen har 

sydd et nydelig 

båreteppe til 

akuttavdelingen 

ved UNN 

Narvik. 

einar fossmo, renhold 

– Jeg skal ta meg en tur ut av 

byen, men bort sett fra det er 

det ingenting spesielt. 

Takker av 

etter 36 år 

Vigdis Kværnstuen Hansen (bildet) 

går av med AFP 31. mars i år, og 

hennes kolleger ønsker å sende 

henne en takk og en hilsen gjennom 

Pingvinen. Vigdis jobber i dag som 

sykepleier på Kirurgisk poliklinikk. 

Vigdis ble ansatt ved sykehuset 

20. november 1972. 27. mars blir 

det en liten samlingsstund for Vigdis 

med litt kake og kaffe og sikkert 

mange gode ord. 

– Vi ønsker Vigdis gode dager 

som pensjonist, og håper hun får tid 

til å kose seg sammen med mannen 

sin, smiler daglig leder for kontor kir. 

pol, Sonja Schaal. 

hillevi knudsen, 

oversykepleier, 

hudavdelingen 

– Jeg skal på hytta i Nordreisa 

hvor det blir skigåing, isfiske, 

bål og pølser. 

Nytt 

om NAvN 

60 år 

19. mars: gerd Sørensen, 

Diagnosestasjon, Harstad 

21. mars: liv lorentz johansen, 

Utsluset seksjon, Tromsø 

23. mars: oddmund johansen, 

Fellesfunksj. Ortop., Tromsø 

50 år 

14. mars: Bente jørgensen, 

Hud fellesfunksj, spes.pol. Harstad. 

:vivian Schjølberg, Seksjon for 

arbeidsmiljø, Tromsø 

15. mars: elin t. Pettersen, 

Hjertemedisinsk lab, Tromsø 

17. mars: randi Bergh høier, Regionsenter 

for spiseforstyrrelser, Tromsø 

20. mars: ann karin nordstrøm, 

Hjertemedisinsk lab, Tromsø 

21. mars: hilde nerum, Fødeenheten, 

Tromsø 

nært & nyttig 19

Returadresse: 

Krysspress Magasin AS 

Postboks 724 

9257 TROMSØ 

galleriet 

Her vil det i hvert nummer bli 

presentert et historisk bilde fra UNN 

og avdelingenes virksomhet. Sitter 

DU på artige bilder? tips oss! 

Dette må være på Hustrykkeriet? Mon tro hvilke publikasjoner som ER på vei gjennom kopimaskina her. Tips pingvinen@krysspress.no. 

Skattøraveien 62, 9018 Tromsø 

Telefon 77 60 27 90 

www.traasdahl-as.no 

Mandag-fredag 08.00-16.00 

Torsdag 08.00-19.00 

�� 

�� 

�� 

�� 

Legg Legg ditt ditt neste neste arrangement til �� 

Tromsø Legg og ditt ta neste kontakt arrangement Legg til ditt 

med Tromsø til neste �� 

arrangement til �� 

�� 

�� 

�� 

Tromsø og ta kontakt med Tromsø �� 

�� 

Tromsø og ta �� kontakt � �� med Tromsø �� 

�� 

�� 

Event Tromsø Event AS AS for for og profesjonell ta kontakt bistand. med Event Tromsø AS for �� 

�� 

profesjonell � �� 

bistand. �� 

�� 

�� 

� �� 

�� 

�� 

�� 

Ta Ta kontakt �� 

på: på: tlf: tlf: 41 41 28 28 87 87 35 35 

www.tromsoevent.com 

Event www.tromsoevent.com 

AS for profesjonell www.tromsoevent.com 

bistand. �� 

�� 

� �� 

�� 

�� 

�� 

� �� 

�� 

� �� post@tromsoevent.com 

www.tromsoevent.com 

Kirkegata 14 – Tromsø 

Tlf. 77 60 24 90 

www.gullsmedkristiansen.no 

EGET VERKSTED - GRAVERING 

�� 

SKADET / FEILBEHANDLET? 

VI HJELPER DEG RASKT OG EFFEKTIVT 

�� 

Neste utgave av 

Pingvinen 

kommer 28. mars. 

Ta kontakt med Marie 

på telefon 77 64 78 88 

for bestilling av annonser. 

Forrige galleriet: – Forrige nummer 

viser et bilde av tidligere økonomisjef 

Jon Brauti. Bildet er tatt av undertegnede 

som var redaktør av RST Informerer i 

mange år. Jon Brauti var ekstremt lite villig 

til å la seg avfotografere, og jeg måtte 

snike meg inn på han for å få et bilde. Han 

kastet da alle papirene fra seg og prøvde 

å dekke seg med hendene. Han var litt for 

sent ute, forteller Carl-Steinar Jenssen. 

Pasientombudet skal arbeide for å 

ivareta pasientens behov, interesser og 

rettssikkerhet overfor helsetjenesten, og 

for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. 

Vi gir råd og veiledning til pasienter, 

pårørende og helsepersonell. 

Ta gjerne kontakt. 

Pasientombudene i Helse Nord 

Pasientombudet i Finnmark: 78 41 72 40 

Pasientombudet i Nordland: 76 11 38 80 

Pasientombudet i Troms: 77 64 24 33 

Nord-Norges 

Ortopediske Verksted 

Individuelt tilpassede 

hjelpemidler 

TELEFON 776 05100 Telefon 776 00 810 

Ta kontakt på: tlf: 41 28 87 35 

Ta kontakt post@tromsoevent.com 

på: tlf: 41 28 87 35 

post@tromsoevent.com

Pingvinen nr. 6 - 14. mars 2008 - Universitetssykehuset Nord-Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?