Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

108
gjennom sin tilhørighet til fagorganisasjonen. Relasjonene til overordnete
– formenn og avdelingsledere – var definert entydig av at det alltid
var snakk om formelle posisjoner i et hierarki. Møter mellom arbeidere
og overordnete ble alltid bestemt av de rettigheter og plikter som var
knyttet til disse ulike posisjonene i arbeidets organisering.
Arbeidet på de første plattformene på Ekofiskfeltet hadde alltid en
åpning mot en stigende yrkeskarriere. Ufaglært arbeid kunne ofte ikke
skilles fra faglært arbeid, og alt arbeid hadde et element i seg som bygget
bro mellom kategoriene «underordnet» og «overordnet». Arbeidet var
også kjennetegnet av en sammenkobling av allmenn kunnskap og det
individuelle emnet, et emne som fordret de personlige relasjoner på tvers
av hierarki for å bli gjort synlig.
Det som også kjennetegnet dette arbeidet var at det var fundert i
erfaring. Amerikanske og norske pionerer befant seg i ukjent terreng, all
læring, all tilegnelse av ny kunnskap ble gjort gjennom å erfare hvordan
brønnene «oppførte» seg, hvordan redskapen passet til de forskjellige
arbeidsoppgavene, hvordan plattformene tålte vær og vind. Hver og en
måtte vokse og forme seg etter de faktiske arbeidsoppgavene som til
enhver tid var for hånden.
Et stort antall fagarbeidere og potensielle ledere måtte produseres
for at alle de nye plattformene, i denne første tiden, kunne bemannes.
I denne konteksten ble det utviklet særegne trekk når det gjaldt formingen
av den dyktige oljearbeider: Han måtte, på den ene siden, raskt
sette seg inn i en grunnleggende og generell kunnskap som gjorde ham i
stand til å drive en plattform. Denne generelle kunnskapen var kjernen
i det jeg har kalt «opp og ut» prosessen: Det veldige løftet der norske
oljearbeidere raskt ble lært opp for så å kunne bemanne alle skiftene på
de nye plattformene. I «opp og ut» prosessen ble nordmennene skolert
slik at de hele tiden kunne erstatte allerede utlært arbeidskraft som så ble
spredt utover på plattformene. De erstattet hverandre og amerikanerne
og var slik nettopp preget av den allmenne kunnskapen som gjorde den
ene plattformen utbyttbar med den andre, den ene oljearbeideren utbyttbar
med den andre.
Men den allmenne kunnskapen som formet enkeltpersoner til utbyttbare
kropper, måtte, på den andre siden, bli kombinert med en
annen prosess der de samme enkeltpersonene beholdt sine personlige
særtrekk, de kvaliteter som gjorde at personen ikke, på en enkel måte,
var utbyttbar med en annen. Denne prosessen viser til oppbygging av
plattformspesifikk kunnskap i kombinasjon med utvikling av en plattformdefinert
identitet: Personer ble «Bravomenn» og nettopp Ekofisk
2/4 Bravo-wise. Å være «Bravomann» innebar evnen til å «kle på seg
plattformen» og kunne lese vibrasjoner i skott og dekk som informasjonsbærende
tegn. Kombinasjonen av sosialisering til en identitet og
den kunnskapsmessige koblingen til en plattform har jeg kalt «platt-