Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

104
en måte. Så du kan si at de folkene som vi hadde som prosessingeniører og som vi var
med å lære opp da, de ble våre sjefer senere. Det sa vi til dem når de begynte: «Jaja,
om 10 år er det vel du som sitter i denne stolen!», og det stemte det.
Det var ikke vi som lærte dem opp, men vi var sjefer for de jobbene der de ble lært
opp.
Men de fulgte ikke oss opp. Selskapet fulgte ikke oss opp. De gav ikke oss noen
karrieresti. Jeg gikk fra å være prosesstekniker, og neste gang jeg reiste ut, så var jeg
plattformsjef. Vi har jo fått kurser og sånt etterpå, jeg sier ikke det, men når det gjelder
ingeniørene, så var det sånn:
Først tok de utdannelsen og ble ingeniører. Så fikk de jobb i land et par år, og
så reiste de offshore, da var de produksjonsingeniører, noe vi brukte når vi skulle
teste en brønn eller noe sånt, og da var jeg sjefen. Men de var jo sin egen herre på
en måte, men det var meg de jobbet for, det var meg som måtte tilkalle dem hvis jeg
hadde problemer med prosessen. Da ville jeg ha bruk for ein prosessingeniør, ikke
sant? Drillingingeniørene var ombord når vi skulle komplettere en brønn, ferdigstille
en brønn. Alt dette var jo vi og med på, det var jo «on the job training» for oss og, men
de gikk som bare det, kan du si. De var ute i to år, så gikk de i land igjen. I en periode.
Dette var et ledd i karrieren deres, de hadde en karrieresti.
Og i den karrierestien står jo plattformsjef også, ikke sant? Og for at de skulle få
mer, måtte de jo ta jobbene våre. Dette var 1991–92.
Da var fasen med amerikanerne i ferd med å bli veldig vasket ut.»
Perioden med «on the job training» falt sammen med amerikanernes
tilstedeværelse. Da nordmennene overtok, ble det også overgang til
en ny kunnskapsform på Ekofisk. På denne tiden var ikke arbeidet på
Ekofiskområdet lenger i teknologiens grenseland. Det var blitt et rutinearbeid.
Tidspunktet da det ble lignet med erobringen av det ukjente, var
for lengst forbi. Arbeidet på Ekofiskområdet var blitt kjent, dagligdags,
og statlige organer hadde utviklet prosedyrer, lover og regler som dekket
alle typer av arbeidsoperasjoner og alle de elementer jurister og ingeniører
kunne tenke seg heftet ved eksistensen her ute.
Samtidig var det om å gjøre å utvikle teknologi slik at det kunne
utvinnes maksimalt med olje fra Nordsjøen. Det var om å gjøre å få
plattformene og redskap om bord så effektive som mulig, det var om
å gjøre å være i utviklingens forkant når det gjaldt nye metoder for å
presse oljen ut av reservoaret. Tiden var inne for at plattformsjefene
hadde en utdannelse som gjorde dem i stand til å forme arbeidet etter
det som skjer i forskningsfronten innenfor deres fagfelt.
Det var ikke her snakk om at fornorskningen fortrengte en amerikansk
kunnskap og arbeiderkultur. Sivilingeniørenes kunnskap er internasjonal.
Engelskmannen Harry Gutman hadde svar på tiltale. Det var en
ingeniør som kom bort til ham og spurte:
«Hva ville du gjort, Harry, hvis det ikke fantes ingeniører?»
Han svarte: «Det ville vært som å ha et sirkus uten klovner.»