Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

102
om å gjøre å få gjort en jobb ferdig. Han opplevde også at miljøet på
plattformen ble bedre når folk i størst mulig grad fikk gjøre jobbene sine
ferdig. Det er altså en spenning mellom det som oppfattes som kriterier
for fagarbeid – og det nødvendige sikkerhetsarbeid.
Sikkerhetsarbeidet representerer en generell kunnskap som er forenlig
med, og lar seg uttrykke gjennom, skriftlige prosedyrer, lover og reglement.
Det er en kunnskap som er overførbar, ikke bare fra plattform
til plattform, men også fra offshoreindustrien og til andre industrier og
arbeidsområder i land. I et intervju med Egil Berle understreker han
hvordan den erfaringen og kunnskapen som ble samlet gjennom sikkerhetsarbeidet
offshore, i større grad burde ha vært overført til landbasert
arbeidsliv.
I pionertiden var det en hovedkontrast mellom, på den ene siden, en
form for kunnskap som ikke kunne skilles fra erfaring med og utføring
av arbeidet, på den ene siden, og generell overførbar kunnskap, på den
andre. Borerne representerte den første kunnskapsformen. De forholdt
seg til unike brønner i Nordsjøen. Deler av den kunnskapen de forvaltet
var overførbar fra oljefelt i USA til Nordsjøen, men hver brønn
her hadde særtrekk og uforutsigbarhet heftet ved seg, spesielle forhold
som nettopp fordret skreddersydd handlekraft i forhold til hver enkelt
brønn. Det var nettopp det skreddersydde arbeidet med disse brønnene
som genererte den kunnskap og handlekraft som gjorde oljeutvinning
på Ekofisk mulig.
Sikkerheten var en kunnskapsform som var av den andre typen,
overførbar, lett å knytte til skrift i form av utvikling av et reglement.
Sikkerheten var en kunnskapsform som rommet og temmet de uforutsette
hendelsene gjennom å knytte dem til språket, i form av nye regler
og forordninger. Slik tenkte en at en arbeidet seg mot en maksimal
trygghet. Men også for sikkerheten som «skrivebordskunnskap» var det
ulykkene og de uforutsette hendelsene som hele tiden var læremestrene.
Læremestre som var i stand til å generere nye forordninger i sikkerhetens
tjeneste.
Da Phillips fikk tildelt blokker for oljeleting i Nordsjøen, var det en
forutsetning at nordmennene, med tiden, skulle overta oljeproduksjonen
i havet. Da det skjedde, var arbeidet offshore i stor grad blitt rutine.
Med nordmennenes overtakelse var det også en annen arbeiderkultur
som fikk fotfeste på plattformene offshore.