Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

100
En ukes tid senere var jeg igjen offshore, jeg skulle til Ekofisk 2/4 Delta og ventet
på shuttle. Jeg hadde landet på Q-plattformen på Senteret. Så tenkte jeg at nå skal jeg
jammen se hvor langt de er kommet med forbedringene på Charlie. Jeg tok rapporten
med meg og gikk bort. Det var ikke gjort noe. Ikke sperret av, ikke grating på plass,
ingenting. Da tenkte jeg: Nå! Så gikk jeg opp på toolpushers kontor og sa: Du har ikke
gjort noe i det hele tatt, du har ikke en gang sperret av! Nå er det stopp! Og han ble
svart i øynene og sa at det ikke kom på tale. «Jeg skal vise deg noe helt annet», sa jeg.
Og så fikk jeg tak i Phillips› drilling supervisor og la problemet frem for ham. Det
likte han ikke. Jeg sa til ham: «Jeg har sagt stopp, det er stopp, ingen boring før dette
er kommet på plass. Han har lovet meg å ordne opp, og det er ikke gjort noe som helst.
Han har ikke en gang sperret av. Det er nok, det holder i haugevis!»
Drilling supervisoren likte jo ikke at jeg sa stopp, og jeg sa til ham: «Det bryr jeg
meg ikke om! Det er stopp!» Nå var det så heldig at de ikke holdt på med noe, akkurat
da, de var i en delvis vedlikeholdssituasjon, så det var ikke så farlig, men han likte
ikke å bli stoppet. Han ringte inn til land. Enden på det hele ble at Woody Clarke,
min sjef, ble involvert, og han støttet meg straks. Alle måtte innse at jeg hadde rett, for
det var en safety violation. I massevis. Han ble så sint, han toolpusheren, da han fikk
høre at jeg fikk medhold! Han var sigarrøyker, og han beit sigaren tvert av i raseri:
«God damn! Fuck you!»
Toolpusheren fikk en kraftig irettesettelse av Woody, samme dag. Det ble full stopp
av alt annet arbeid til alle pålegg var rettet. Det tok tre dager.
Grunnen til at han ikke gjorde noe, var at han ikke så det som viktig. Dette var
i en periode da de bestemte. Det var en utrolig spennende epoke. Mange utfordringer.
Woody lærte meg utstyret, for det var det jeg skulle kontrollere, jeg måtte kunne det.
Han var på min side, han oppdro meg til sin tenkning, han hadde erfaring og mening
om hvordan dette burde gjøres. Han var sikkerhetsbevisst. Han skolerte meg og ga meg
en forståelse av hva det var man måtte være nøye med, med den type utstyr. Han var
øverste sjef for Morcos drillere, på samme nivå som Phillips› drillingsupervisor.
Jeg var så sikker på Woodys back up. Derfor stakk jeg nesen frem. Hadde det
skjedd noe, så var det Phillips som hadde ansvaret. De var informert om den episoden.
Jeg måtte være tøff for å stå i det, det var en tøff læring, men det var en kjempeerfaring.
Det sitter i kroppen fortsatt, jeg har hatt nytte av denne læringen som safetyoffiser
i Phillips.»
Det er en dyp sannhet i denne observasjonen. Noen borere hadde
en tendens til å se sin egen kunnskap som selve kunnskapen. De ble en
slags egen, unik målestokk for hva som gjaldt for kunnskap offshore.
Andre typer av arbeid hadde en tendens til å bli mindre viktig, eller
mindre relevant, for den kunnskap som trengtes for å få en oljenæring
i gang. Borerne ble sin egen målestokk for hva som var verdifull innsikt
offshore. Men de manglet et blikk som kunne løfte seg fra brønnen og
se oljeproduksjonen som en helhet, der alle yrkesgrupper – produksjon,
prosess og sikkerhet – var nødvendige elementer i en totalitet som en
plattform jo består av.
Ib Frishøj hadde en tøff jobb når han skulle få en del av boreperso-