Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

96
Webb og ba om at videoen måtte bli satt på igjen. Jeg nektet. Jeg sa til ham at det var
ham selv som hadde tvunget meg til å stoppe den. «Ja, men nå har jeg kontroll over de
to roustaboutene!» Det hjelper ikke, sa jeg. Jeg ville ha Webb i en klemme, for da ville
han skylde meg en tjeneste siden. Han ble jo veldig presset av Orr for å få filmen på
igjen! Da jeg til slutt sa ja, følte han at jeg hadde gjort ham en tjeneste.»
På de uteliggende plattformene kunne det altså danne seg, fra tid til
annen, en alternativ ledelsesstruktur. Det formelle hierarkiet kunne møte
et uformelt, og vennskap mellom personer kunne overstyre etablerte
kommandolinjer. Spenningen mellom uformelle og formelle strukturer
kunne utnyttes av mellommenn som skaffet seg en god «hånd» i dette
spillet. For å gå inn i en mellommannsposisjon, slik Kildedal gjorde her,
måtte han være koblet til ressurser som bare langvarig opphold på en
fast installasjon kunne skaffe ham. Over tid var det mulig å utvikle vennskap
med ledere, og en evne til å improvisere når anledningen bød seg.
De uformelle strukturene som dannet seg på enkelte plattformer stod i
kontrast til den formelle ledelsen på Ekofisk-senteret.
Jim Orr synliggjør også forskjellen mellom formelle og uformelle
strukturer. Når han forteller historien om Bud Jelton og fisketeinen, er
det snakk om å sette dykkere inn for å få den opp. Dette ville ha vært
en svært dyr operasjon, og Orr hadde sagt til Jelton at han måtte klarere
dette med Jed Dovin, som var nestkommanderende i basen i land.
Men Orr forteller også at han ikke hadde tenkt å si noe til Dovin. Han
hadde tenkt at han skulle bruke dykkere uansett – hvis det ble nødvendig
– uten å involvere den formelle linjeledelsen i dette.
Et uformelt nettverk og hierarki – dannet mellom folk som har felles
erfaringer gjennom langvarige arbeidsforhold, er en kontekst som kan
være vanskelig for folk fra Ekofisk-senteret eller fra basen i land å forholde
seg til, når det gjelder å hevde seg med autoritet og tyngde. Det
kan godt tenkes at det var slike problemer Bewillis Gable støtte på, da
han følte at han ble en «privat person» når han reiste ut til plattformene
til havs for å lede et planleggingsmøte. Når han valgte å transportere
plattformsjefene til land, rev han dem løs fra det uformelle nettverket og
gjorde sine egne formelle regler gyldige.
Når personer knyttes til enkeltplattformer og til lokale kulturer, når
uformelle hierarkiske strukturer etablerer seg som en motsetning til de
formelle, når den erfaringsbaserte kunnskapen som gjør plattformene til
unike gestalter møter den allmenne «skrivebordsbaserte» kunnskapen,
er det muligheter for motsetninger og potensielle konflikter. Det finnes
et område der disse prosessene kan studeres konkret, og det er innenfor
sikkerhetsarbeidet.