Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

94
kranen når denne ikke var i bruk. Men nå hadde fellen blitt tatt med strømmen, den
var blitt ført under plattformen, og der hadde den hengt seg fast. Han trengte dykkere
til å gå ned og løsne fellen. Jeg måtte få tak i dykkere, for det var jo helt nødvendig å få
kranen løs! Men dykkerne hadde måttet være i trykk-kammer etterpå, for det var dypt
der, og slike opphold i trykk-kammer koster mange penger. Jeg sa til Bud at jeg skulle
få tak i «Old» Jed Dovin, han var nestkommanderende i land. Jeg måtte få tillatelse
fra ham til å bruke dykkerne. Men jeg hadde ikke tenkt å ringe Dovin. Jeg måtte jo
uansett bruke dykkere for å få kranen løs, og jeg hadde ikke tenkt å si noe til ham om
det. Så gikk det en liten stund. Da kontaktet ikke Bud meg over telefonen lenger, han
var redd for at andre skulle lytte på denne samtalen mellom oss. I stedet sendte han en
fax: «Cancel the divers. Fishtrap loose!»
Bud Jelton gikk alltid morgenrunde, og da, sier Bendiksen, måtte de
helst være i vigør, være ute og gjøre noe, det likte Bud Jelton best. Men
av og til, når de kom ut om morgenen, så kunne de se Bud Jeltons spyttklyser.
Jelton tygget tobakken «Red Man», og da spyttet han ut noe brun
væske med jevne mellomrom. Når Olaf Bendiksen og de andre så disse
spyttklysene, da visste de at han hadde gått morgenrunden sin. «Nå kan
vi sette oss – nå har han vært på morgeninspeksjon!» De spylte jo dekket stadig,
så de kunne aldri ta feil av hvor ferske spyttklysene var. Amerikanske
supervisorer hadde en vane med å tygge tobakk og spytte. De satte spor
etter seg på plattformen. Slike spor ble tegn som nordmennene brukte
til å holde rede på hvor amerikanerne befant seg. Plattformen var en
materiell struktur som måtte holdes ren – for at en skulle kunne spore
oljelekkasjer. Renholdet ga også en ekstrabonus i forhold til muligheten
av å holde rede på amerikanernes rytme i arbeidet.
Svært mange norske oljepionerer forbinder amerikanske supervisors
med sigar og tyggetobakk. Det var en del av de trekk som karakteriserte
dem og gjorde dem forskjellig fra nordmenn. Tobakkmerket var alltid
det samme, «Red Man Chewing tobacco», og nordmennene knyttet
bruken av denne tobakken til det eksotiske og litt fremmede som også
preget amerikanerne i denne tiden. Enda en historie om Bud Jelton
kan illustrere det blikk som nordmennene kunne ha på amerikanerne.
Historien er fra Eldfisk 2/7 Alpha. Det er Ib Frishøj som forteller:
«Bud Jelton tygget «Red Man Chewing tobacco», og han hadde kontoret sitt ved
den ene riggen, rigg 10, på Eldsfisk «Alpha», der var det også to rigger, akkurat som
på Eko «Bravo». Når han tok telefonen, sa han alltid: «Rig ten drilling shack!»
Han var en fargerik person. Vanligvis var han i perlehumør, han fortalte og lærte
meg. Når han satt inne på kontoret sitt, så hadde han sigar, spyttekopp for tobakken,
og en kopp med kaffe. En gang ringte telefonen, og Bud tok den: «Rig ten drilling
shack!» – og så sa han: «Hello, Pete!» Det var drillingsuperintendant i land. Så skulle
han ta en slurk kaffe, men han tok feil kopp, han tok spyttekoppen med Red Man
spytt, og både kopp og sigar røk ut, og han brølte: «Shit!!» Jeg kunne høre at det ble
sagt i den andre enden av telefonen: «What did you say?» Han hev røret på. Litt senere
ringte han opp «Pete» og lo av det.