Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

90
kraft som kunne heve konfliktene ut over plattformens kontekst, og inn
i et forhold der møtet mellom nordmenn og amerikanere ble et møte
mellom to parter innen de generelle arbeidslivsrelasjoner. Spøken, der
dop og smøreolje ble brukt til å ramme andre, var en opposisjon som
befestet lederen desto sterkere i sin måte å lede på. I stedet for at relasjonen
mellom leder og underordnet strukturelt sett kunne forandre seg,
kunne spøken føre til en eskalering i spøkens «språk». Amerikaneren
fikk dop i øreklokkene. Nordmannen fikk dop i støvlene.
Ekofisk 2/4 Bravo, boreplattform med identitet
Ekofisk 2/4 Bravo var en typisk representant for en brønnhodeplattform
som var preget av borevirksomheten. Jeg vil la noen norske oljepionerer
fortelle om forholdene om bord på denne plattformen. Ib Frishøj, kranmekaniker
og senere sikkerhetsmann, beskriver hvordan boringen var
en aktivitet som satte sitt preg på plattformen. De to boretårnene om
bord på plattformen ga muligheter for konkurranse borerne imellom:
«Det var to svensker om bord på Bravo, to derrickmenn, Heldenius og Falchman.
Heldenius var på rigg 41, og Falchman var på rigg 43. Når de to riggene hadde
roundtrip samtidig, og de kunne konkurrere med hverandre, da kjørte de sånn at generatorene
glødet. Og de kjørte draw-worken og blokken så det suste opp igjennom. Og de
sto der klare, når de kom opp med elevatoren. Da hadde de tau rundt pipen, og så dro
de inn, bang, så fikk elevatoren et klaps så den åpnet seg, og så dro de inn pipen. De
holdt igjen, inn i stativet, og da brølte de til hverandre: «Så og så mange stands igjen!»
Til de var ferdige med roundtripen. At det gikk godt er utrolig. Blokken suste opp igjennom
med pipen. Inn med pipen, ned igjen. De var helt fenomenale. Men Falchman,
han var sånn en liten tett kar, en muskelbunt, han hadde en svær bart. Han var så
råsterk i armene at han klarte å holde et helt stand med drillcollar. Når de skulle trekke
rør inn i «Fingrene» – stativet for borepipen – så brukte de luftvinsjen. Men Falchman
var så sterk at han holdt dem og svingte dem inn, med et smell, i «Fingrene»! Og på
den måten vant han over Haldenius, for når han gjorde det med sin egen kropp, tok
det kortere tid. Det var kjekke folk på «Bravo». Men det var ikke akkurat koselig der.
Det var så mye boreslam – det steg opp til kanten av verneskoene. Det var mye søl.
Og skiten ble trukket inn i boligkvarterene. De la papir på gulvet for å bøte litt på det,
når folk marsjet inn med skitne støvler. I 1973-1974 var man ikke så strikse på det
som man ble senere.»
Ekofisk 2/4 Bravo var en plattform som lå nær Ekofisk-senteret. Det
var en sterk trafikk til og fra plattformen og et høyt aktivitetsnivå. Til
å begynne med, da plattformen hadde startet opp produksjon, var det
svært mye folk om bord. Det var personell som fortsatt holdt på med
ferdiggjøring av plattformen, det var produksjonsfolk, folk som logget
brønnene og borere. Jan Stangeland forteller:
«Det var kolossalt med folk på Bravo. Men vi hadde det veldig greit. I den tiden
da vi testet brønner, så bodde vi på firemannsrom, men vi lå seks mann på rommet - to