Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

selektriker om bord. Og, da jeg kom bort
der, da kom jeg sammen med en – ja, han
var jo kanadier egentlig, han var driller, og
han var en sånn type som hadde sine folk
som han syntes var veldig bra, og som han
vernet for alt. Da var jeg blitt roughneck og
var kommet opp på boredekket, men da var
det ubehagelig den andre veien, for du følte
at de andre ugleså deg for at han tok vare
på deg, ikke sant? Det ble motsatt – det
gikk mye på trynefaktor, rett og slett, og det
at – altså de så jo, når de gav beskjed, hva
som ble gjort og hva som ikke ble gjort, og
alt sånt, og noen syns de var greie å ha med
å gjøre, og andre syns de var mindre greie å
ha med å gjøre. Og av en eller annen grunn
så følte han at jeg var ålreit å ha med å
gjøre. Det hadde med kjemi å gjøre.»
Gunnar Rasmussen kom inn i en
gruppe som tok seg av boreutstyret
på plattformen etter at borecrewet
hadde reist. Det var en gruppe på
5–6 mann som var igjen på plattformene, de gjorde klart alt utstyr til
crewet kom tilbake. Slik tilhørte han en gruppe teknisk personell som
ble fast på riggene, og slik avvek hans arbeidstilpassing fra borerens.
Denne gruppen teknisk personell hadde en fin omgang med operatørene.
Alt ble lettere når borerne hadde forlatt plattformene, sier han.
Gruppen av etterlatt teknisk personell kunne låne utstyr av operatørene
– dreiebenker, fresere og andre nødvendige hjelpemidler.
Rolf Solgård er borer, også i dag. Han tilhører dem som ikke kan
tenke seg annet arbeid. Han reiste til sjøs før han begynte i oljeindustrien.
I 1974 ble han oppmerksom på mulighetene i oljenæringen. Han
og en venn søkte jobb i Moran, og her ble han ansatt i juli 1974. For
ham var boring den jobben han ønsket seg. Han syntes det var fascinerende:
«Å være med på å bore i havbunnen, få opp den oljen – det var spennende. Som
et eventyr.»
Solgård ble ansatt som roustabout. På den tiden var det et stort behov
for personell i borecrewene. Det var flere plattformer – Ekofisk 2/4
Bravo, Ekofisk 2/4 Delta, Ekofisk 2/4 Charlie og Ekofisk 2/4 Alpha
– som trengte to crew hver. De to crewene skulle avløse hverandre, i
dag- og nattskift. På den tiden var det også mange folk i crewene, flere
enn det som var vanligere i senere år. Rolf Solgård begynte på Ekofisk
2/4 Delta.
85