Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

lerne. Har han ti brønner som han klarer å bore på 25 dager, for hver, så er det snakk
om en inntjening på mange millioner.»
Boring og produksjon var to forskjellige typer av arbeid, med to
forskjellige former for arbeiderkultur. Forholdet mellom nordmenn og
amerikanere i produksjon og prosess ble svært forskjellig fra de arbeidsrelasjoner
som utviklet seg innenfor boring.
Borecrewets arbeid og erfaringer offshore
Det var to veier en person kunne gå, når han var innenfor boring. Han
kunne gå gradene fra hjelpearbeider, via roughneck, derrickmann, borer
og videre opp til toolpusher. Det var flere insentiver som lokket ham
inn i denne yrkeskarrieren; interesse for faget og høy lønn var to av dem.
Det som preget en person som valgte en slik karrierevei, var at han ble
sugd inn i arbeidets utførelse, arbeidet som var for hånden, satte pris
på rytmen i den sammensveiste borergjengen. Satte pris på det ordløse
kameratskapet som kom til uttrykk i plettfri jobbutførelse. Slike personer
gikk inn i et samarbeid med amerikanske borersupervisorer, eller toolpushere.
De lot ikke de sterke hierarkiske arbeidsrelasjonene som var til
stede i boring, der amerikanerne utøvde lederskap gjennom brøling og
utskjelling – spille inn når de selv søkte å finne mening i dette arbeidet.
Den andre gruppen beholdt en distanse til arbeidet, instruksjonen og
arbeidsledelsen. Personer her ble ikke involvert tilsvarende sterkt i arbeidet.
De fant fotfeste i et kontinuerlig ytre blikk på arbeidets organisering
og innhold. De som i dag uttrykker dyp kritikk til arbeidsmåtene i boring,
er folk som har vært innenfor boring, hatt borersupervisor som sjef,
83