Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

82
tørene at hvis vi ikke får oljen opp, så har de ikke jobb!» – mens andre var det
ikke så trivelig å komme til. Operatørene der likte ikke bråket, skitten,
all trafikken som fulgte med borecrewene. Slik var plattformene plassert
helt forskjellig i henholdsvis boreres og produksjonsfolks bevissthet.
Noen av de personene som valgte boring som karrierevei, begrunner
dette valget med at «boring er et mer skikkelig arbeid enn folk som leser av målere
og noterer på papirer». Det var i alle fall mer interessant. Og de mente at
Phillips var et selskap som «oppfører seg som konge på haugen» – antakelig
fordi de opplevde at de operatøransatte av og til skjermet seg for alt
bråket og all mudden som borerne brakte med seg.
John McGill, den engelske kransupervisoren, sier dette om sitt inntrykk
av forskjellene mellom produksjon og boring:
«Produksjon er roligere. Det er ikke så fysisk. Produksjonen foregår i rør, og folk
må kontrollere det som skjer. Drilling er mer fysisk, slik det var i gamle dager, før det
å behandle rørene ble mekanisert. Folkene den gangen var sterke. Svære. Du får en
kultur der de sterke folkene får jobben gjort. Amerikanerne brølte og bannet til dem
som ikke klarte å få jobben gjort. Det var hardere og mer hasardiøst for drillere. Det
var friksjoner mellom drilling og produksjonsfolk. Drillerne gjorde plattformen skitten.
Da plattformene gikk over i produksjon, ble alt «smooth» og rent.
Folk kalte dem cowboys, men de var dyktige folk – ut fra erfaring, ikke ut fra
teknologisk utdannelse. Da drilling hersket, satte de reglene. De hadde et hardt liv, de
ble tøffe i kjeften. Jeg husker det kom opp et skriv på plattformene – til amerikanerne:
«Det er forbudt å banne til nordmennene». Undertegnet av management. Dette var på
Ekofisk 2/4 Alpha – i de tidlige dager.
Produksjonsfolkene hadde kontorer i den rene delen av plattformen, de ville ikke
ha skitne drillere inn på det området. Det var bare i fritiden at produksjon og drilling
traff hverandre. Det var to blokker. Men det var mye pokerspilling. Pokerspill brakte
produksjon og drilling sammen.»
Thor Larsen har også hatt en yrkeskarriere der han har hatt anledning
til å se forskjellene mellom boring og produksjon. Han hadde
ansvaret for supplybåtene som kom med varer til boringen om bord på
plattformene. Han forteller:
«Det var boring på Ekofisk 2/4 Alpha, Ekofisk 2/4 Charlie, Ekofisk 2/4 Bravo
og Ekofisk 2/4 Delta, der var der amerikanske drillingsupervisorer, og de var jo gud.
Det var gud, det. The big boss, Konge på haugen. Så skjer det et markant skille: Da
kom produksjonsfolkene inn, og da kom kulturen til Ekofisk. Det var folk med utdannelse.
All språkbruk, væremåte, ble annerledes. Prosessfolkene kalte oss inn på møter,
vi satt og diskuterte alt. De kunne skrive navnet sitt, og. Drillerne bannet og steikte og
spente i veggene. Men de var fantastiske i det de gjorde. De begynte som roustabouter
på riggene i Louisiana, som 13–14 åringer. De lyttet, smakte, kjente og luktet. De
kjente det nesten på ristingen hva som var på gang. Alt skulle gå fort. Mye banning.
Slå i bordet. Alle drillingsupervisorene konkurrerte seg imellom, hvor fort de kunne
bore. Om det tar 30 dager å bore en brønn, og drilleren kan gjøre det på 25 dager, da
får han bonus. Han tjener på det. Dette hørte vi om. Performance er viktig for dril-