Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

BOPens funksjon er å holde tilbake eventuell olje og gass fra borehullet.
BOPen på «Ocean Viking» veide 38 tonn, og den skulle kunne ta et
trykk på fra 5000 til 7000 p.s.i. – pound pr. square inch. Den var hydraulisk
operert, og den ble plassert på havbunnen. 3 Oljeboring i Nordsjøen
var helt ukjent for nordmennene. Men nordmenn og amerikanere lærte
sammen – på ulike nivå i operasjonene. Amerikanerne lå på gulvet på
alle fire og studerte tegninger, de satt med nesen i bøker og leste om
hvordan borerutstyret fungerte.
De boret utenfor England i en og en halv måned. Boringen foregikk
slik:
Først boret de seg ned omkring 400 meter med en 36 tommers
borekrone. Så satte de ned casingen – eller foringsrør – på 30 tommer.
Baseplaten kom på toppen, og det var dette som styrte BOPen.
Borestrengen går inni foringsrøret når det bores. I denne fasen slites borekronen
fort, og det måtte ofte foretas såkalte tripper – alle borestrengene
måtte opp av hullet, borekronen måtte skiftes, og borestrengene
måtte ned i hullet igjen.
Mudraiseren var et rør som gikk fra plattformen og ned til havbunnen.
På toppen av mudriseren var det festet et rør – som en sykkelpumpe
– som tok av for bevegelsene i plattformen. Når plattformen gynget,
kompenserte dette røret ved å gå inn og ut av mudraiseren. Redskapet
var tilpasset den flytende plattformen.
Når de boret, gikk sanden og leiren som ble boret løs fra havbunnen,
opp i mudraiseren. Her ble også boreslammet – eller muden – resirkulert.
Massen fra havbunnen gikk på sjøen igjen, mens muden gikk til
gjenbruk. Et annet rør var også festet til mudraiseren. Det var et rør som
forbandt BOPen til apparater oppe på boredekket.
Inni mudhuset under boredekket var det svære pumper som presset
3 Senere kom BOPer til å veie flere hundre tonn.
17