Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

76
Men denne nedbemanningen og overflyttingen hadde også en sikkerhetsmessig
side. Birger (Freddy) Aarthun sier dette:
«Da vi gikk fra syv mann til tre mann, var den eneste grunnen til det, at vi ble
flinkere. Kapasiteten vår økte. Du kunne overvåke større områder. Håndtere større
oppgaver. Og utstyret fungerte som forventet, vi trengte ikke å kontrollere det så ofte.
Det var en prosess der vi regulerte alt inn til sånn som det ville bli, sånn som det ville
fungere i hverdagen.»
Nordmennene lærte fort, og de rykket raskt opp i gradene, fra operatør
3, hjelpearbeider, til operatør 6, som var skiftleder og som nå fikk
oppdraget å danne skift. En operatør 6 skulle – sammen med amerikanske
supervisorer – sette sammen skift av dyktige og lærenemme nordmenn.
Dette var en kontinuerlig pågående prosess. Når et skift hadde
lært seg samarbeid, og den enkelte hadde satt seg inn i oppgavene, så ble
skiftene splittet opp. Folk ble fordelt på andre plattformer, og nye tatt inn
i det opprinnelige skiftet. Nils Eriksen forteller:
«Det var av og til problemer med kommunikasjon mellom nordmenn
og amerikanere. De som hadde problemer med å snakke engelsk kunne
havne i bakevjen. Jeg skulle danne et skift, og så var det disse start-up
amerikanerne som hadde prøvd å velge ut et skift. De tok dem de trodde
var de beste. De skjøv ut dem som vi nordmenn visste var de beste, men
som ikke kunne engelsk. Men vi kunne hjelpe hverandre da.
Da jeg ble skiftleder var jeg med på å bestemme hvem som skulle
være med på skiftet – jeg bestemte sammen med amerikanerne.»
Bemanningen av plattformene var en prosess som tvang nordmenn
og amerikanere inn i et felles blikk når det gjaldt vurdering av faglighet
hos den enkelte. Behovet for faglært arbeidskraft og ledere gjorde det
nødvendig for amerikanerne å lytte til nordmennenes vurderinger av
folk, som på grunn av språkvansker, ikke ble synlige fagfolk for amerikanerne.
Det at nordmenn slik ble mellommenn og fikk talerett i vurderinger
og ansettelser av nordmenn i crewene på plattformene, var et
vesentlig skritt i retning av en faglig likeverdighet mellom nordmenn
og amerikanere. Det var ikke lenger mulig å sette et hierarkisk entydig
skille mellom nordmenn og amerikanere offshore. Amerikanernes tillit
til nordmennenes vurderinger av faglighet betydde åpninger for nordmenn
inn i lederposisjoner.
I denne oppbyggings- og bemanningsfasen ble den enkeltes oppfatning
av sin egen faglige dyktighet, karrierevei og faktiske skjebne når det
gjelder jobbplassering koblet til hvordan samarbeidet foregikk mellom
den enkelte og overordnede, enten han var nordmann eller amerikaner.
Den enkelte prøvde å initiere iscenesettelser der han viste seg frem
– gjennom dyktig arbeid og faglig oppmerksomhet – for å bli rekruttert
til de jobber han ønsket seg. Disse iscenesettelsene ble igjen knyttet til
et makronivå der Phillips planla oppbygging, konstruksjon, ferdigstilling
og bemanning på Ekofiskfeltet som helhet. Her skimtes organisatoriske