Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

74
kulturelle prosesser som ble sentrale i identitetsskaping for den enkelte
offshore.
Når pionerene forteller fra denne tiden, understreker de det unike
ved livet på plattformene, de viser til at dette livet ikke lar seg sammenligne
med arbeidsforhold i land. Det starter allerede opp med fortellingene
fra «Ocean Viking». Det var en spesiell plattform, preget av
særegne amerikanere, borere, og med en «tøff» kultur nettopp knyttet
til boring som en særegen aktivitet. «Borere er røffe folk». «En må ha
galskapen i blodet».
Gulftide var en plattform som arbeidsmessig ble formet av fagopplæring
og tilegnelse av prosedyrer. Men likevel var det en plattform
som ikke kunne sammenlignes med noe i land – i materiell forstand: På
Gulftide var det så varmt at du kunne speile egg på dekk. Bråket var så
enormt at det satte seg som en dirring i kroppen.
Når folk begynte å arbeide på de faste installasjonene, fikk disse også
unike identiteter. Ekofisk 2/4 Bravo var en plattform som var særegen
som materielt rom: Det var plattformen med to boretårn og mud som
gikk til knes når du gikk på dekket.
Ekofisk 7/11 A Cod var den rolige plattformen som lå langt til havs.
Det var nettopp det unike ved hver plattform, det unike ved arbeidet og
tilværelsen her ute i havet, og at dette enestående ikke lot seg sammenligne
med arbeidsforhold i land, som skapte et sterkt engasjement for
tilværelsen der. Hver plattform ble unikt formet av lukter, sansninger av
temperatur, av vibrasjoner, av synsinntrykk, påvirkninger som gjennom
erfaringen av det formet kroppene hinsides språket. Det gjorde en overbevist
om at for å forstå, må en erfare. Sammenknytningen av personers
kropper til plattformenes «kropp» ble en vesentlig kraft i utformingen av
stabile arbeidsforhold på Ekofisk, og av en oljearbeideridentitet.
De personene som sammenlignet plattformene med hverdagslivet i
land, og som forkastet plattformlivets «primitivitet», knyttet ikke sine
identiteter til plattformene. De hadde et allment syn på «arbeidsplasser»
og «oppholdsrom» og så ikke plattformene som unike i en kulturskapende
forstand. De hadde et blikk for et allment regelverk for krav til
arbeid og arbeidsplasser, og slik kan en si at de representerte «skrivebordskunnskapen».
Men vi skal se at de ulike arbeidsoppgavene på plattformene knyttet
fagarbeiderne til enten den ene eller den andre form for kunnskap
og kultur. Produksjonsperatørene knyttet seg gjerne til plattformen.
Borerne knyttet seg til jobben. Sikkerhetsoffiserene knyttet seg til hele
Ekofiskfeltet og hadde et reglement å følge. De rev seg løs fra enhver
sterk identitetsmessig og kroppslig tilknytning både til arbeid og til enkelt-plattformer.