Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

systemene på plattformen og ventilasjonssytemet på boligkvarteret. De
måtte bunkre diesel. Etter at boringen var kommet i gang, og brønner ble
ferdigstilte, overtok operatørene brønnene og satte dem i produksjon.
Det var et trekk ved arbeidslivet offshore at faglærte personer også
måtte ta seg av annet arbeid. De måtte være innstilte på å gjøre mange
ulike oppgaver. Folk som hadde lært seg produksjon og en enkel prosess
av oljen, måtte også ta seg av de maskinene og generatorene som sørget
for vann og strøm om bord på plattformen. Men for dem var oljearbeidet
nettopp tilsyn med ventiler, generatorer, maskiner, kompressorer.
Arbeidet med å gjøre plattformen beboelig skilte seg ikke fundamentalt
fra arbeidet med å åpne plattformen for mottak av olje.
På Ekofisk 2/4 Bravo var det på denne tiden to watermakere. Egil
Berle kavet med utstyret, han jobbet med det hver dag. Og han satte
navn på watermakerne, han kalte dem opp etter døtrene sine. Han opplevde
at det var en måte å holde kontakten med hjemmet på. 15 Teddy
Broadhurst var også på Ekofisk 2/4 Bravo da, og han husker hvordan
oppgavene med evaporatorene kunne ta mye tid. Det å kalle dem navn
var ikke uvanlig. Broadhurst forteller at han jobbet med en evaporator
på Ekofisk Tank, og den maskinen var vanskelig og gikk ofte i stykker,
den var trøblete. Folkene som holdt på med den, kalte den for «Idi
Amin». Og han forteller:
«Det var en norsk drittsekk som også fikk en vanskelig evaporator
oppkalt etter seg. En produksjonssupervisor. Han pleide alltid å brøle:
«Hva er det nå som er feil!» – når noe slo seg vrangt av maskineriet.»
Maskiner med kallenavn fikk en slags individualitet koblet til seg. De
var ikke lenger bare tilhørende kategorien offshore-relatert maskineri.
Som «individuelle» fikk maskinene også en rolle i en iscenesettelse som
synliggjorde trekk ved den hierarkiske arbeidsorganisasjon ved plattformen.
Denne prosessen, der maskiner ble trukket ut fra en anonymisert
plass i maskiners allmenne plassering offshore, fikk også konsekvenser
for den enkeltes identifisering med arbeid og med plattform.
Disse iscenesettelsene kunne være et arbeid med symboler og tegn
nettopp knyttet til disse første, faste installasjonene. Å være ansatt på en
plattform vekket refleksjoner over to forhold: Relasjonen mellom plattformliv
og hjemmeliv, og de organisatoriske og hierarkiske forholdene
på plattformen. Å bruke plattformens inventar og maskineri som rekvisitter
i disse refleksjonene ble nettopp satt i gang ved arbeidsforholdets
permanens og varighet.
Det unike og det allmenne uttrykt gjennom plattformene
Folk som ble værende i arbeidet på plattformene, og folk som sammenlignet
dette livet med arbeidsforhold og materiell standard i land, og
som så sluttet, gir uttrykk for en forskjell i tenkemåter. Det er en forskjell
som er verdt å gå litt nærmere inn på, fordi den sier noe vesentlig om de
15 Berle skaper en forbindelse mellom plattformliv og livet i land, men nettopp ikke gjennom en
sammenligningsprosedyre som tvinger frem det allmenne blikk. Hans bruk av metafor som knytter
maskin til familiemedlemmer gjør tvert imot plattform og evaporator enda mer unik og individuell.
73