Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

I Abu Dhabi ble han borer- og production superintendant. Der
levde de et herlig liv, forteller både Orr og hans kone. De bodde i hus
med svært høy standard. De deltok i selskapslivet der oljeministeren i
Emiratene også var til stede.
Etter hvert bygde Phillips ned sin virksomhet i Abu Dhabi.
Produksjonen her var ikke lenger profitabel for selskapet. Jim Orr fikk
beskjed om at han ville bli overført til Norge. Da ble han engstelig. Han
tenkte at om han ble overført til Norge, ville han aldri komme hjem
igjen. For i Nordsjøen var det så svære mengder med olje at det aldri
ville bli nedstenging, slik det ble i Abu Dhabi.
Jim Orr fortalte om sin engstelse til sjefen sin – men denne svarte at
Orr fikk valget mellom Norge og Filippinene – og jobben på Filippinene
var en borersupervisorjobb. Det ville ha vært å rykke nedover karrieremessig,
og det ville han ikke. Da ble det Norge. Orr kom til Norge
i 1974. Da han var i Norge opprettet Phillips stillingen «Senior driller
and production superintendant» for ham. Han fikk lederansvar for drilling
superintendants og production superintendants.
Til å begynne med – da han nettopp hadde kommet til Ekofiskfeltet,
var det mange kontraktører til stede. De bygget Ekofisk Tanken, og de
holdt på med Ekofisk 2/4 FTP.
Det var få folk med erfaring der, sier Orr, og han syntes det var problemer
med flere av de norske som ble ansatt – det var mange av dem
som «bare gikk etter pengene», forteller han. Men de fleste norske var
interesserte i å lære. De tok for seg manualene for hver plattform og
studerte dem. De fulgte rørledningene, så hvor de gikk – de ville være
perfeksjonister. Etter hvert klarte Jim Orr å lære opp de norske slik at de
ble dyktige nok til å bli supervisorer. «I made a supervisor out of him» – sier
han om flere av de norske, blant annet nordmannen Teddy Broadhurst.
Broadhurst ble supervisor på en plattform der de hadde en del problemer
med utstyr. I forbindelse med dette opplevde Jim Orr en konflikt
i forhold til ledelsen – en konflikt som hadde med kunnskapsformer å
gjøre. Han forteller:
«Da jeg var i Abu Dhabi, måtte det hele tiden skrives brev til Bartlesville. Jeg var
ikke god til å ordlegge meg skriftlig, til å skrive brevene på en sånn måte at ledelsen i
Bartlesville kunne bli overbevist om at min måte å gjøre tingene på var rett. Men på
kontoret i Abu Dhabi satt det utdannede indere. Jeg sa til dem hva jeg ville ha, og de
skrev brevene ut på en sånn måte at kontoret i Bartlesville anerkjente det.
Da jeg var i Norge og Nordsjøen, satte jeg nordmenn som supervisorer rundt om
på flere plattformer. Broadhurst var på denne plattformen som vi hadde litt problemer
med, og en gang da han skulle i land, så grep ledelsen i land tak i ham straks han
gikk av helikopteret. De tok ham med inn på kontoret og ga ham en test som han ikke
bestod, og så ville de avskjedige ham. Da jeg fikk høre om det, I raised a bunch of
hell, for hvis det var noen som var dyktige, og som var kvalifisert til å være supervisor,
så var det Broadhurst. Han var en av de virkelig dyktige. Jeg sa til dem på kontoret at
59