Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

54
Bob Ellis kommer fra Bay City, Texas, og han har jobbet i Sweenyraffineriet
fra 1951. Før det jobbet han i et iskremselskap i Syd-Texas.
Han ønsket å bli tømrer, og jobbet med det i tre år. Men tidene var
vanskelige for folk i tømrerbransjen. Han ønsket seg et sikkert og stabilt
levebrød, og begynte å jobbe for Phillips.
I 1973 ringte sjefen til ham og sa at nå stod han foran en forfremmelse.
Han skulle bli sendt til Norge. Bob Ellis ville ikke. Han hadde små
barn, han var aktiv i kirken, han hadde fått sitt første barnebarn, konen
hadde en god jobb som matematikklærer på en skole, og hun hadde
akkurat fått en forfremmelse til leder av matematikkavdelingen ved Bay
City Highschool. Men sjefene i Phillips sa: “We want you in Norway!” De
presset ham. Han sa at han ikke ville. Sjefen sa: «Bob, dette betyr mye for din
karriere!» Bob Ellis sa at han kunne ta seg av sin karriere uten å måtte reise
til Norge. Til slutt ble han overtalt til å reise til Bartlesville for å høre
tilbudet de hadde til ham. Han ble beroliget når det gjaldt samtlige av
de innvendingene han hadde, (men ikke når det gjaldt konens jobb og
forestående forfremmelse). Han skulle få komme tilbake til Sweeny-raffineriet.
Vanligvis ga ikke Phillips en slik garanti. Men takket være Bob
Ellis, endret Phillips nå en regel. Han forlangte også forfremmelse på
raffineriet, for det var han blitt lovet. Det var i seg selv en forfremmelse
å reise til Norge. Det å gå fra stillman i raffineriet til supervisor i Norge,
ville være en forfremmelse. Men den forfremmelsen ga ikke utslag i den
lokale karrierestigen på raffineriet.
De drog altså til Norge. Bob Ellis› kone sier at det var et offer, men at
det å være i Norge var verdt offeret. De hadde to voksne og gifte døtre,
som de jo kunne reise fra. Men de hadde en sønn på 16 år, som holdt på
å ta sertifikat. Han måtte være med, og i Norge kan du få sertifikat først
når du er 18 år. Det var også et offer.
Bob Ellis sier at han hadde mange innsigelser mot å reise, men hvert
hinder ble fjernet. Konen hans sier: «Det var nesten som om Gud skjøv på oss
for å få oss til å reise.»
Sønnen begynte også offshore, som sveiser, og han ble igjen i Norge
etter at de drog tilbake til Texas. De likte alle å komme til Norge:
«Det var som å reise hundre år tilbake i tid. Folk er så tillitsfulle og ærlige og fredelige.
Vi låste ikke døren. Dette sa de også til oss i Bartlesville. De sa at vi ikke ville
få kultursjokk når vi kommer til Norge, kultursjokket ville komme når vi kom tilbake
til Amerika!»
Bob Ellis forteller at det var to personer Phillips absolutt ville ha til
Norge, det var ham selv og en annen. Den andre nektet. En kunne
nekte hvis en ikke brydde seg om hva som skjedde med karrieren. Om
en person nektet å forlate Sweeny, betydde det ikke mye å avslå en jobb
i Norge. Men om en person hadde lyst til å dra andre steder, eller om
han ønsket valgmuligheter i karrieren sin, da ville det være lurt å dra når
Phillips ba om det.