23.12.2012 Views

Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

50<br />

gangen på forskjellige raffinerier. Miljøet innen rørlegging lignet miljøet<br />

innen boring. Bob hadde selv jobbet i et borecrew rett etter highschool,<br />

han jobbet i Vest-Texas, i Syd-Texas og i Lousiana, der han jobbet på en<br />

lekter i sumpene. Her var han i ett år. Han forteller:<br />

«Slike nomader innenfor drilling og rørlegging blir annerledes enn fastboende.<br />

Familien er tvunget til å flytte med dem. Mannen flytter med jobben, skaffer seg et<br />

rom, henter familien, ungene må slutte på skolen. Og for drillerne blir riggen ofte plassert<br />

femti miles fra der familien bodde. De får ikke nære venner.»<br />

Dette arbeidslivet ønsket ikke Bob å bli værende i. Han hadde fått seg<br />

en kjæreste, og han ønsket å få en jobb forenlig med et stabilt familieliv.<br />

På dette tidspunktet hadde han en kontraktørjobb på Sweeny-raffineriet.<br />

Der var det en rørleggerformann som spurte om han var interessert<br />

i å jobbe for Phillips, som på det tidspunktet ansatte folk. Bob søkte<br />

og fikk jobb på raffineriet.<br />

En morgen, kald og regnfull, stod han nede i en grøft og skiftet ut rør.<br />

Det var en kar i nærheten, han satt innendørs, og han spurte om Bob<br />

ville ha en kopp kaffe. Bob gikk inn, satte seg ned og drakk kaffen, og<br />

han tenkte: Dette er tingen for meg! Og dermed søkte han seg vekk fra<br />

rørlegging og inn i prosess i raffineriet.<br />

Rørlegging ute på oljefeltene hadde gitt ham en kunnskap som gjorde<br />

det mulig for raffineriet å rekruttere ham direkte inn i rørlegging på<br />

raffineriet, en direkte overførbar kunnskap. Men da han skulle bli operatør,<br />

måtte han skoleres. De hadde en skole på raffineriet, og han gikk<br />

inn i «on the job training». En ingeniør ved raffineriet, Goering, ville<br />

ha Bob til å jobbe med seg. Han så et emne i ham. Når de bygde en ny<br />

enhet ved Sweeny-raffineriet, ble Bob med for å sjekke utstyret, se gjennom<br />

alle rørene – at det ikke var etterlatt skrot i dem. De testet trykk og<br />

så etter lekkasje, og så startet de enheten opp. De jobbet der i 6–7 måneder,<br />

og så hadde de en ny enhet klar. Bob jobbet også på cat-cracker<br />

unit, innenfor vedlikehold. De slo den svære cat-cracker-enheten av, og<br />

han gikk gjennom den og vedlikeholdt den.<br />

En av grunnene til at Bob forlot kontraktørselskapene og rørleggingen<br />

og ville jobbe på Sweeny-raffineriet, var også at han da kunne utdanne<br />

seg videre om kveldene. Han gikk på college i Wharton og Lake<br />

Jackson, begge byer i nærheten av Sweeny. Her tok han alle slags kurs.<br />

Bob sier at dette – videreutdanningen og ønsket om å jobbe på ett fast<br />

sted – var det som skilte ham fra borerne og rørleggerne. Borerne tok<br />

aldri videreutdannelse. De jobbet bare, og han forklarer dette med at<br />

det var snakk om ulike kulturer. Borerne var «rough people». De var uten<br />

røtter. De bannet hele tiden. Bob hadde en god venn som var borer, og<br />

kamerater på raffineriet som traff denne borervennen undret seg: «Han<br />

banner jo aldri!» De andre borerne, sier Bob, mente at alt kunne fikses<br />

med en god banning, med «Cursin› on and raisin› cane!»<br />

Ingeniøren Goering dro til Puerto Rico og var borte tre–fire år. Bob

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!