Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

More documents

Recommendations

Info

48 Ellers ble han sendt på oppdrag til alle plattformene, og på et tidspunkt var han maintenance superintendant på de uteliggende plattformene. Bill fikk ansvaret med å lære opp nordmennene. Den oppgaven likte han godt. Han syntes nordmennene var «som alle andre: Noen lærte fort, andre lærte sent». De som kom fra båter var alle sammen dyktige. Men andre kom fra for eksempel handelsskole, og de var preget av manglende erfaring. Bill Jackson forteller: «Grunnen til at jeg ble valgt til å reise til Norge, var kunnskapene mine fra Sweeny- raffineriet. Det var likt utstyr der, og på plattformene. Men da jeg jobbet på <strong>Ekofisk</strong>feltet, så syntes jeg at «Det Norske Veritas» ga mye trøbbel. «You can›t do this, you can›t do that!» – det var så mange lover og regler – men det var ingen andre måter å gjøre tingene på enn de måtene som ble forbudt. Nordmennene lærte så mye og så raskt om oljen, at de trodde de kunne alt. For eksempel: Når du tester utstyret, så øker du trykket til det blir høyere enn det utstyret egentlig skal kunne klare. Og når
presset øker, så endrer temperaturen seg. «Det Norske Veritas» ville at temperaturen skulle være stabil, men det er en umulighet! Det eneste vi kunne gjøre, var å ikke bry oss noe om dem.» De som Bill senere skulle jobbe sammen med, håndplukket han. Han satte sammen et crew som skulle jobbe med jetmotorer: Turbincrewet. Det var de aller beste nordmennene som ble rekruttert til dette teamet. Det hendte flere ganger at andre supervisorer prøvde å få tak i hans menn. Han tok en kamp med disse og klarte stort sett å beholde crewet sitt. De som var med i turbincrewet ble sendt på skole i land også, og de ble svært dyktige. Han jobbet blant annet med Kongsberg-turbiner, og det var skoler i Kongsberg i forbindelse med behandlingen av dem. Bill Jackson var selv på skole i Kongsberg. De som ikke klarte å lære seg turbinene, ble overført til å jobbe med pumpene. Opplegget var at alle måtte lære alt, og så ble de fordelt på forskjellige jobber i forskjellige team. Bill Jackson var glad for å reise fra Sweeny-raffineriet, for han likte ikke sjefene sine der. Da han i sin tid ble ansatt på raffineriet, som en kompetent mekaniker, ble han satt til å grave grøfter i flere måneder. Da han kom til Norge, lærte han seg hvordan han skulle være sjef overfor nordmennene. Han hadde et prinsipp: Han behandlet folk slik han ønsket at han selv skulle bli behandlet som arbeider. I Norge jobbet Bill Jackson sammen med Bob Sutherland, også kalt «Silent Sam». 11 Alle hadde kallenavn. Bills eget kallenavn var «Wahoo Jackson». Det var en annen amerikansk supervisor – Dick Pruitt – som ga Bill Jackson det kallenavnet. Bill sies å ha indiansk avstamning, noe alle nordmenn som kjente ham visste om 1 . Han jobbet senere på kontor på Komplekset, og da hadde han et skilt med «Wahoo Jackson» på skrivebordet. Jackson viser meg skiltet som er av den formelle sorten, slike som pleier å henge på kontordører i offisielle bygg. Dette skiltet har han nå inne i en egen stue, der det også er mange andre effekter fra Norge. Et vikingskip, et troll skåret i tre, en veggklokke som henger tikkende på veggen og slår hver time. Et helt rom har han viet tiden sin i Norge. Han vurderer det slik at det var tiden i Norge som var det viktigste spranget i karrieren hans: «I Sweeny var jeg en operatør. Det var i Norge jeg ble en supervisor». Bill var i Norge til 1977. Da ble han sendt til Teesside, og jobbet der i ett år. Han kom tilbake til Norge, og fikk en ordning der han jobbet tjueåtte dager og hadde fri tjueåtte dager. Da reiste han frem og tilbake mellom Norge og Texas. I 1982 drog han hjem til Texas for godt. Bob Sutherland, «Silent Sam», kommer fra Rosenberg, ti mil nord for West Columbia, Texas. Han gikk på highschool i Rosenberg, og under . verdenskrig var han i marinen – stasjonert i Stillehavet. Han jobbet som rørlegger rundt omkring i regionen nær Mexicogolfen. Han var kontraktør, og jobbet med rørlegging i fra fire til seks uker om 11 Da jeg skulle intervjue Bob Sutherland, sa Bill Keener at jeg måtte si til Bob: «Hvordan går det, «Silent Sam?» Akkurat som jeg fikk beskjed om å kalle Marvin Lescher for «Hacksaw Lescher» og Rocky Mount for «Hockey-Rocky». Bob Sutherland ble kalt «Silent Sam» fordi han snakket svært mye og fort. 49
Page 1 and 2: Oljearbeid i sivilisasjonsprosjekte
Page 3 and 4: dersydd til en praksis som ikke var
Page 5 and 6: i arbeidets gang kom de inn i en ry
Page 7 and 8: BOPens funksjon er å holde tilbake
Page 9 and 10: 19 arbeiderne ennå ikke organisert
Page 11 and 12: terape. Arbeidet i boretårnet er e
Page 13 and 14: 2: Funnet på norsk sokkel Phillips
Page 15 and 16: selvlysende - lik gull. For meg så
Page 17 and 18: Arbeidsmarkedet ble selvsagt formet
Page 19 and 20: Redford ville ha meg til å løfte
Page 21 and 22: personlig innsatsvilje, et driv, en
Page 23 and 24: produsert ca. 40.000 fat olje dagli
Page 25 and 26: Folk som startet på «gulvet» i r
Page 27 and 28: «Det å plukke ut gode ledere er v
Page 29 and 30: 39 Slik var det en stadig åpning o
Page 31 and 32: ville bli bemannet med. De satt og
Page 33 and 34: 4: Oppbyggingen av de faste install
Page 35 and 36: 100.000 dollar pr. dag. Bewillis Ga
Page 37: 5: Amerikanerne på Ekofisk: 1972-1
Page 41 and 42: jobbet på raffineriet. En dag ring
Page 43 and 44: Bob Sutherland gir her en beskrivel
Page 45 and 46: Bob Ellis skulle egentlig ha dradd
Page 47 and 48: Ekofisk» en kamp med naturens kraf
Page 49 and 50: I Abu Dhabi ble han borer- og produ
Page 51 and 52: 6: Etableringen av Ekofiskfeltet: E
Page 53 and 54: skapte bånd mellom enkeltpersoner
Page 55 and 56: En slik relasjon som ble utviklet m
Page 57 and 58: ekorden de hadde, på denne riggen,
Page 59 and 60: Jeg kunne kjenne det dirre, høre l
Page 61 and 62: gå inn i team, ha folk nær innpå
Page 63 and 64: systemene på plattformen og ventil
Page 65 and 66: Plattformene startes opp. Nordmenn
Page 67 and 68: prosesser der mikro -, mellom- og m
Page 69 and 70: Egil Lima superintendant for hele E
Page 71 and 72: 7: Borerne på Ekofiskfeltet Borern
Page 73 and 74: lerne. Har han ti brønner som han
Page 75 and 76: selektriker om bord. Og, da jeg kom
Page 77 and 78: at du ikke klarte å gripe det. Og
Page 79 and 80: trengte fem personer. De ville hels
Page 81 and 82: lå på madrasser på gulvet. Vi sy
Page 83 and 84: dagen å bruke det. Han ville ha de
Page 85 and 86: Han var en sikkerhetsbevisst fyr. H
Page 87 and 88: 8: Kunnskapstyper i kontrast: Sikke
Page 89 and 90:
kommet opp på Run Around, så kom
Page 91 and 92:
101 nellet til å forstå at sikker
Page 93 and 94:
9: En epoke er over: Fornorskning.
Page 95 and 96:
105 Vi nærmer oss slutten på denn
Page 97 and 98:
107 nering i arbeidet lå i en åpn
Page 99 and 100:
109 formidentitetsprosessen». Denn
Page 101 and 102:
111 Da de faste installasjonene var
Page 103:
Bibliografi «Ekofisk i Cessation»
show all

Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?