Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

100.000 dollar pr. dag. Bewillis Gable forteller at Phillips hadde kunnskaper
om bygging av raffinerier og terminaler, sveising av rørledninger
var rutine, men det å bygge plattformer i Nordsjøen var noe helt annet.
Phillips trengte kontraktører for å ha en ekspertise på dette området.
De trengte folk med erfaring i å ta avgjørelser, med korrigering
av feil og med erfaringsmessig kunnskap om hva som trengtes i byggeprosessen.
De kontraktørene som bygget i Nordsjøen hadde satt opp
plattformer, bygd tanker og rørledninger i noen år på kysten utenfor
Afrika. Forskjellen mellom kysten utenfor Afrika og Nordsjøen var vær
og bølgehøyde. Nordsjøen representerte en værhard utfordring. Når en
for eksempel skulle legge ut rørledning fra en lekter, uten at den ble
klemt flat underveis, var det en av de store utfordringene i Nordsjøen.
Kontraktørene måtte lære dette underveis, justere seg inn på de unike
forhold på Ekofiskfeltet.
Kontraktørene kom fra bl.a. USA, England, Holland, Frankrike,
Spania og Norge, og de ble plukket ut via anbudsrunder. Det var en
klar arbeidsdeling mellom operatørselskap og kontraktørselskap.
Ingeniørene måtte, foruten å ha en ingeniørfaglig kompetanse i forhold
til konstruksjonen av plattformene, også kunne forholde seg til de ulike
ansatte i kontraktørselskapene. De måtte være kloke når de forhandlet
med folk og vite hvem de skulle henvende seg til og hvordan de skulle
ordlegge seg.
Gable forteller at det ikke var problemer knyttet til nasjonalitet og
kultur i dette arbeidet. De ulike gruppene hadde fokus på oppbyggingen,
og de problemer som kunne oppstå, var relatert til arbeid eller
teknologi, ikke til nasjonalitet.
Motsetning mellom plattformer til havs og base i land
Gable var ansatt i Norge i åtte år. Han var til stede under hele prosessen,
til nesten hele Ekofisk var bygget ut. Han var plassert på basen
på land, og han reiste bare offshore når det oppstod problemer. Han
forteller at han da måtte være en strateg på flere områder. Han merket
at det kunne være en underliggende motsetning mellom de som hadde
sin arbeidsplass på land, og de som var midt oppe i byggeaktivitetene
offshore. Han lærte at om det oppstod en situasjon, og han ville ha et
møte, var det best å hente folkene offshore, som supervisoren og hans
nærmeste medarbeider, til lands. For på land var det andre som kunne
backe ham opp, underveis i møtet. Da følte han at han hadde en styrke
bak seg. Dette var en styrke han ikke ville ha om det i stedet var han som
dro offshore. Da ville han bare stå der «og snakke om seg selv» – slik han
formulerer det. For at hans synspunkt skulle bli noe mer enn en form
for personlige synspunkter, for at disse synspunktene skulle bli synlige
som selskapets gyldige linje for folkene på plattformene, måtte møtet
holdes på land. Dette uttrykker mye når det gjelder hvordan følelser for
45