Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

42
– eller snarere en familie, der folk støttet og skjermet hverandre. Keith
Clarke forteller:
«Vi bodde seks mann på rommet ombord. Vi ble gode kompiser.
Vi som delte rom, jobbet også sammen. Vi hadde faste rom. Alle var
tvunget til å jenke seg etter de andre. Noen snorket, andre ikke, noen
hadde lys på om natten, andre ikke, det var nødvendig å føye seg, men
det var også nødvendig å si fra om du følte deg urettferdig behandlet.
Alle gjorde en innsats for å tilpasse seg.
Folk som kom fra samme sted holdt sammen. Karmøy-folket grupperte
seg sammen der ute på Gulftide, selv om vi ikke var sammen når
vi kom hjem. Etter hvert ble det en svært sammensveist gjeng som var
ombord på Gulftide.»
For mange var den første turen ut til Gulftide den første turen ut til
en oljeplattform i Nordsjøen over hodet:
«Det var en spesiell opplevelse å komme ut på Gulftide første gangen.
Vi fløy ut i et lite helikopter. Det var tåke, og ut av tåkehavet der så
vi en flamme som brant. Det var toppen på plattformen.»
«Jeg glemmer aldri da vi landet på Gulftide første gangen – milde
himmel, skal vi lande på den lille flaten der! Jeg så tårnet som stakk opp,
og jeg tenkte på rotoren på helikopteret. Den opplevelsen glemmer jeg
aldri. Jeg lurte på hva jeg hadde begitt meg ut på!»