Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

ville bli bemannet med. De satt og studerte tegningene over Ekofisk 2/4
Alpha, Ekofisk FTP, og Ekofisk 2/4 Bravo. De gjorde seg kjent med de
aktivitetene som skulle foregå på disse plattformene. Plattformene ble
bilder på fremtidsmulighetene innenfor Phillips Petroleum.
Aarthun forteller:
«Vi var med under oppbygningene av plattformene, så de forskjellige modulene
komme ut med lektere, bli satt inn og sveist på plass, rørene ble satt sammen. Så gikk
vi gjennom tegninger. Vi hadde metervis med tegninger. Vi fargela tegninger, gjorde oss
kjente med alle linjene, hvilke medier som gikk i rørene, hvor ventilene sto, og vi hadde
operatørmanualer som vi leste. Jeg har aldri vært borti mer entusiastiske folk enn det
vi var den gangen. Det var på fritid og arbeidstid. Vi leste manualene til vi sovnet,
og hvis vi våknet igjen, så leste vi videre. Det var sånn et humør og stå på vilje, at det
savner sidestykke. For alle visste at dette måtte vi lære, for amerikanerne var jo sånn
at de spurte deg – kan du dette? Forstår du dette? Og hvis du svarte ja, da fikk du
sjansen.»
Arbeid på Gulftide
Folk jobbet hardt på Gulftide. De kunne få så mye overtid de ville.
Nordmennene jobbet sammen to og to. Hver time måtte de måle trykk
og notere det, for siden å lage kurver for å observere om det hadde vært
trykkfall. Dessuten måtte instrumentene justeres. Sol og regn virket inn
på dem. På denne plattformen lærte folk å ta vare på et produksjonsanlegg.
I dårlig vær måtte brønnene stenges. Var det kaldt, måtte de åpnes,
og trainee-en måtte pumpe metanol ned i dem for å hindre dannelsen
av is.
Engelskmannen Keith Clarke forteller:
«Jeg så Phillips› supervisorer som om de var «nest etter Gud». De to amerikanske
supervisorne – Phil Case og Neil Boyd – ledet arbeidet ombord. Jeg lærte meg,
fra første dag av, at jeg aldri skulle si nei til amerikanerne. Jeg var sju dager på og
sju dager av. Det var alltid spørsmål om jeg kunne stå lenger. Første turen jeg var på
Gulftide, så jobbet jeg tre uker, og var én uke i land. Konen min beklaget seg og sa at
jeg jo nesten aldri var hjemme.»
Folk som har jobbet på Gulftide husker den som den plattformen
som stod for den aller første produksjonen på Ekofiskfeltet. Dette var en
plattform som var forskjellig fra de faste installasjonene som ble bygget
og som også hadde boring som aktivitet ombord. I ettertid sammenligner
mange livet på Gulftide med livet ombord på de plattformer de
jobbet på senere. Og flere sier at miljøet ombord på Gulftide var spesielt
og eksepsjonelt godt. Det var ikke det hektiske livet en finner ombord
på en boreplattform. Livet var roligere, en stødig og stabil jobbing med
strenge regler for når det skulle jobbes og hvor lenge kaffepausene skulle
vare. Det var ikke så mange om bord, og de som var der ble etter hvert
spesielt sammensveiste, på tvers av hierarki. Kameratgjenger ble formet
41