Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

40
mer og en tekst under: «This is a hammer». Nils Eriksen forteller
om en nordmann som hadde bakgrunn som elektroingeniør, og
som sluttet da han ble spurt om han «kjente til Ohms lov» på
kurset i Stavanger. Undervisningen i Stavanger var en periode
der nordmenn og amerikanere lærte hverandre å kjenne når det
gjaldt teoretisk og praktisk kunnskapsnivå. Nordmennene sier:
«Det var her amerikanerne endelig forstod at vi ikke var på steinalderstadiet».
Amerikanere som Rocky Mount sier: «Nordmennene var smarte. De
hadde bakgrunn som maskinister og fra skolegang».
Folk som var blant de tolv trainees forteller om hvordan denne
fasen med opplæring mobiliserte et voldsomt engasjement.
Én forteller at han jobbet først skiftet sitt på 1 timer, og så leste
han i håndbøker som Phillips hadde fått sendt fra USA, bøker fra
American Petroleum Institute. Med jobb og læring var arbeidsdagen
på 18 timer. Flere forteller om den entusiasmen de ble drevet
av i denne fasen da de skulle lære seg oljeproduksjon. Hvordan de
lå på køyene, leste og diskuterte.
Den amerikanske supervisoren, Phil Case, var særlig dyktig til
å tvinge dem til å lære. De fikk oppgaver som skulle løses. Dette
var tekniske oppgaver som skulle løses i praksis, i arbeidet, og
som derfor krevde oppøving av behendighet. Men disse samme
oppgavene hadde også en teoretisk dimensjon, derfor måtte de
også forelese om dem for hverandre. Kombinasjonen av læring
på jobben, teoretisk og praktisk, med kurs i Stavanger der de satt
på skolebenken, var selvsagt en svært sterk faktor i det å bli formet
som oljearbeider.
Denne interessen for et fag som nå ble etablert hos nordmennene,
iherdigheten som de pugget med, diskuterte og sjekket
hverandres kunnskaper med, fikk den virkningen at alle arbeidsoppgavene
ble trukket inn i denne faglige atmosfæren.
Birger (Freddy) Aarthun forteller fra denne første tiden:
«Det var nytt for oss alle. Vi måtte læres fra grunnen av. Dette var prosess,
og selv om jeg var maskiningeniør og en chief på maskin, så var vi operatører
her. Det betyr at du reparerer ingenting, du er ikke mekaniker, du skrur ikke på
noe. Du skrur bare på ventiler, opp og igjen. Og du behandler dette prosessanlegget
– gassen som går gjennom anlegget, olje og vann – du overvåker det,
sørger for at der ikke oppstår farlige situasjoner. Dette må man lære, og når
man skal stå ute i havet, ganske alene, så bør man ha så gode kunnskaper at
hvis det oppstår en situasjon, så skal man gripe inn og ta de rette avgjørelsene.
Hvis ikke er det en bombe. Jeg syntes det var greit å få en god innføring.»
Ved siden av at det ble undervist i oljeproduksjon og prosess,
fikk alle operatør-trainees også sette seg ned med tegningene over
de nye, faste installasjonene som skulle bygges. Det var trainees
som skulle bli den faglærte arbeidskraften disse nye plattformene