Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

39
Slik var det en stadig åpning og nedstengning av brønnene. Når
brønnene hadde vært nedstengt, måtte dykkere ned til bunns for
å starte brønnene opp igjen. BOPen, eller «juletreet» – med alle
ventilene – stod på havbunnen. Det hydrauliske systemet som
skulle ha tatt seg av åpningen av ventilene, var ikke til å stole
på. Det var gammelt og primitivt utstyr. Dykkere var en yrkesgruppe
med fast tilhold på Gulftide, slik de også var på «Ocean
Viking».
Til å begynne med produserte Gulftide fra fire brønner. Det
var et fryktelig bråk. Det var ikke bare støy som traff ørene, lydene
satte i gang en vibrasjon i plattformen. I tillegg var det til
tider brennhett om bord. Gassen som kom opp ble brent i flammetårnet
og utviklet en sterk hete. Bråk, hete, vibrasjoner i dekkene
ombord, gjorde arbeidet på Gulftide til en kroppslig erfaring.
Nordmenn som jobbet her forteller om hvordan de speilte sine
egne kropper i plattformen som ble utsatt for ustyrlige krefter av
trykket i oljen og stormene til havs.
Nordmennene lærte seg å lytte etter kvaliteter i støyen. Ved å
legge hånden ned på maskineriet kunne de kjenne om akslingen
og foringene begynte å bli slakke. Slakke foringer kunne føles i
håndflaten som en egen form for vibrasjoner. Det var ikke et moderne
kontrollrom på Gulftide der en kunne måle slike forhold
lenge før det kommer til vibrasjon. Vedlikehold, renhold, orden
og tilsyn var en del av kontrollen av at alt maskineri fungerte som
det skulle.
Amerikanerne lærte nordmennene at det skulle være rent og
ryddig på plattformen. Nordmennene gikk med en fille i baklommen
hele tiden. Var det et lite drypp fra en pumpe, skulle det
straks tørkes vekk sånn at en kunne se om det kom et nytt drypp
der, og hvor fort det nye dryppet eventuelt kom. Ved å holde det
rent var det mulig å spore lekkasjer.
Slik ble skillet mellom ufaglærte og faglærte jobber utslettet.
Det å vaske fikk en mening som knyttet handlingen til et bevisst
overoppsyn og fagarbeid.
Da nordmennene ble ansatt som trainees i Phillips, kom det
også lærebøker de måtte studere, og de gikk inn i «on the job training».
Som trainee i Phillips var det både elementære oppgaver
som vasking og maling en ble satt til, men det var også opplæring
i utfordrende og teknisk vanskelige arbeidsoperasjoner.
I tillegg til arbeidet offshore – boklig og praktisk – ble det satset
på kurs i Stavanger og på selvstudium på fritiden. Flere reagerte
på det nivået amerikanerne antok at nordmennene befant
seg på, faglig. Olaf Bendiksen forteller at han steilte da han åpnet
en av Phillips› lærebøker, for der å se en tegning av en ham-