Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

38
«Å få seg jobb i et operatørselskap var status fra dag én. Det var operatørselskapet
som hadde bygget plattformene som stod på sjøbunnen. Plattformene kom til å bli
stående og Phillips kom til å bli værende, tenkte vi, så lenge vi er i arbeidsfør alder.
Phillips var crème de la crème. Det var det første operatørselskap som hadde fått det
til. De la heller ikke skjul på at vi fra Gulftide var de første som skulle få overta når
plattformene var ferdige.»
Å begynne som trainee på Gulftide, ansatt av operatørselskapet
Phillips, ga en følelse av å gå inn i et arbeidsforhold som skulle vare til
pensjonsalder, og som ga muligheter til kompetanseøkning og en stigende
yrkeskarriere som en ikke fant i norske arbeidsforhold i land. De
faste installasjonene som tok form i havet omkring Gulftide var det første,
materielle tegn på de store mulighetene i Nordsjøen.
Å begynne som trainee betydde en lønn på kr 9,- i timen, eller en
årslønn på kr 39.000,-. En maskinist i utenriksfart tjente, til sammenligning,
kr. 70 - 80.000,- i året. Om en maskinist fra Handelsflåten begynte
som trainee offshore, ville det si å gå fra et ansvarsfullt fagarbeid til å
komme i et ansettelsesforhold der en ble satt til maling og rustpikking.
Det var flere som sluttet da de erfarte dette. Men andre valgte å investere
lav lønn og hardt arbeid i forhåpningene om en solid yrkeskarriere
ute i havet.
«Ocean Viking» hadde boret hullene, og brønnene ble gjort klare
for produksjon. Gulftide produserte olje og den hadde separatorer som
prosesserte oljen – skilte den fra gass og vann.
To greske tankere ble hyret inn i denne første tiden: «Theo Tokos»,
og «Theo Genetor». Oljerør fra Gulftide var festet til lastebøyer, og
tankbåtene la seg til ved bøyene og fikk oljen ombord. Når det var dårlig
vær, kunne båtene ikke legge til, og produksjonen måtte stenges ned.