Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

36
og jeg har nettopp vært og sett på noen rør og ventiler der Keener
jobbet. Stillman’en tegner disse rørene og ventilene for meg. «Slik
gikk jeg mellom de faktiske rørene og skrivebordet her, der Mr Keener sa at jeg
måtte tegne dem opp, og beskrive det som skjedde i disse rørene.» I tillegg henter
han offisielle tegninger av samme utsnitt av rør og ventiler, og viser
hvordan hans egne tegninger er parallelle til de offisielle tegningene.
Hans egen tegning er spesiell for ham, unik. Han signerer tegningen
og gir den til meg, som var det et kunstverk, hans eget personlige
bidrag.
Dette er et godt eksempel på hvordan noe individuelt beholdes
tvers gjennom «on the job training». Kunnskap om prosess er en allmenn
kunnskap knyttet til et regelverk – ikke minst i forbindelse med
sikkerheten. Men kunnskapen har også ulike nivåer og aspekter. En
novise skal knytte sammen de faktiske rør, pumper og ventiler, til formelle
og allmenne tegninger av disse rørene. Og han skal selv kunne
tegne dem, og forvandler da den allmenne kunnskapen til en anledning
for synliggjøring av egne, unike evner. Det nettopp gjennom
denne prosessen i individuell retning at en stillman kan gjenkjenne
et emne i en person. I oljearbeid er det nødvendig å gjøre bruk av det
individuelle emne hos den enkelte, det er her en unik skaperkraft kan
spores.
Når en person hadde lært seg arbeidet ved ulike avdelinger i raffineriet,
ble han etter hvert aktuell for rekruttering til ledende posisjoner.
Han kunne selv bli stillman ved en avdeling. Men da måtte altså eldre
ledere se et emne i ham. Dette emnet – eller kvaliteten – var altså ikke
allment, var ikke festet i et regelverk for opprykk. Det var enkeltpersoner
som rekrutterte kandidater til lederposisjoner i raffineriet, og disse
enkeltpersonene kunne være uenige seg imellom om hvilke kriterier som
her skulle gjelde. Bill Keener forteller: