Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

Folk som startet på «gulvet» i raffineriet ble etter hvert rekruttert
opp i ledende posisjoner, først og fremst ved å gå inn som ferievikarer
når fast ansatt lederpersonell hadde fri. Samtlige som ble rekruttert til
Norge hadde gått gradene opp til stillmann. Alle hadde erfaring fra flere
ulike enheter ved raffineriet. Mange hadde også vært med på å starte
opp nye enheter ved bedriften, og denne erfaringen var god å ha med
seg. Erfaringene med start-up i Nordsjøen var også en ressurs når det
senere igjen skulle startes opp nye enheter ved raffineriet i Sweeny.
Jeg vil nå la teksten skifte takt. Fortellingen som følger er min egen
og tar for seg erfaringene fra et minifeltarbeid jeg foretok på Sweeny
Refinery i mars 2004. Her er det jeg som er vitne til hvordan en tidligere
stillman med erfaring fra Nordsjøen møter sine tidligere kolleger
og lærlinger.
Jeg fikk altså være med Bill Keener, tidligere stillman i Sweeny
Refinery, og plattformsjef på Ekofiskfeltet, til Sweeny Refinery. Det
er første gang han besøker sin gamle arbeidsplass etter at han sluttet.
Vi ankommer en avdeling der han har vært stillman, her har han
lært opp flere av dem vi møter. Alle roper «Hi Mr Keener! Are you coming
to work here again? Are you going to give us a hand?» De samler seg rundt
ham og klapper ham på skulderen, og de er tydelig glade for å se
ham igjen på gamle tomter. Det er også tydelig at han setter pris på
det. Han spøker med dem: «So this is where all the «work» is done?» – og
de svarer: «Yeah, we are «working›, all right!» Jeg snakker spesielt med
Gerald Dewees– den nåværende stillman på avdelingen. Han forteller
at han ble lært opp av Keener, og at han har gode minner fra den
tiden de jobbet sammen. Keener var en dyktig mann. Han illustrerer
for meg hvordan opplæringen foregikk: Keener, lederen Chris Coon
35