Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

12
mentert den tidlige norske oljeindustrien gjennom registreringer av
plattformer, arbeidsredskap, teknologi og arbeidsliv. Denne teksten er
en del av dette prosjektet. Forfatteren er sosialantropolog, med erfaringsbakgrunn
i studier av norsk arbeidsliv. Slik er teksten inspirert av
antropologiske tilnærmingsmåter: Det vil si at det er enkeltpersoner, arbeiderne
som var til havs og i berøring med oljen, som her får komme
til orde 1 . Hver enkelt av dem har gjort erfaringer som det kan reflekteres
over og knyttes mening til nettopp i forhold til den kontekst som livet på
en plattform var. Det er i ettertid, når folk skal berette om sitt arbeidsliv,
at møter med andre oljearbeidere, de første skrittene på en ny plattform,
grepet rundt et redskap, erfaringer av naturkreftene til havs blir
til særegne fortellinger som alle representerer en stemning, en tone som
entydig er definert av pionertiden alene.
Det er i ettertid at «pionertiden» er blitt et begrep og en kontekst
for alt som skjedde. Pionertidens fortellinger blir slik åpninger der den
enkelte som forteller blir ledet tilbake til denne første tiden, for slik å
iscenesette, og gjenoppleve, en eksistens som ikke lenger er.
Personene – nordmenn og amerikanere – som jeg har snakket med,
og som har fortalt meg om livet offshore i denne første tiden, har alle
anstrengt seg og brukt sin skaperkraft for å formidle livet til havs, slik at
en landkrabbe som meg kunne ha en sjanse til å se det for seg. Denne
teksten springer ut av et ønske om å gjøre pionerenes erfaringer og refleksjoner
om liv og arbeid til havs allment tilgjengelig for nåtid og ettertid.
Et sentralt tema i teksten er møtet mellom nordmenn og amerikanere,
og den gjensidige kunnskaps- og kulturoverføringen som fant sted.
Arbeidet til havs endret seg over tid, slik også samarbeidet mellom nordmenn
og amerikanere gjorde det. Letefasen representerte en entydig
arbeidsdeling der amerikanerne var sjefer, og nordmenn underordnede
hjelpearbeidere, og ingen nordmann så for seg en mulig karriere i oljen
på dette tidspunktet.
Funnet av Ekofisk markerte et skille. Det var etter funnet av oljen
at en testproduksjon startet på norsk sokkel, og nordmennene ble læregutter.
Amerikanske eksperter ble sendt til Norge og Nordsjøen og
fikk ansvar for opplæring av nordmennene. Samtidig ble en amerikansk
oljearbeiderkultur transportert til norske farvann, og det var innenfor
denne kulturen at nordmenn ble trent opp, sosialisert og utviklet til utlærte
oljearbeidere. De norske oljearbeiderne lærte fag og arbeidsmåter,
og de utviklet egenskaper både som teamledere og som ledere for hele
plattformer. De ble plassert ut på de nye faste installasjonene som raskt
ble bygget opp i et gigantisk «Ekofisks sivilisasjonsprosjekt».
Nordmenns arbeidserfaringer fikk bryne seg mot en amerikansk arbeiderkultur
som er blitt formet gjennom mange tiårs befatning med
olje, både gjennom boring og prosess. En arbeiderkultur som var skred-
1 Jeg har intervjuet 35 nordmenn og 16 amerikanere. Av de 35 nordmennene kommer en person fra
Sauda, fire personer kommer fra Kopervik, de øvrige kommer fra Stavanger og Sandnes – en av disse
har sin oppvekst i Bergen, men sitt voksne liv i Stavanger. Av amerikanerne kommer 15 fra