Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

Redford ville ha meg til å løfte bøyen opp fra styrbord side og få den
over på babord side. Klarer du den?
Jeg sa at jeg skulle prøve. Jeg sa til folkene på dekket at jeg raskt skulle
slippe blokken ned, og så måtte de raskt hekte bøyen på og så komme seg
unna, for det ble fort sleng på bommen. Jeg tok blokken veldig raskt til
værs, til topps, jeg skulle legge bøyen på en catwalk som er stedet der alle
rørene legges, og som er skillet mellom styrbord og babord. Da jeg kom
opp med bøyen, så kjente jeg at det begynte å svinge. Jeg tenkte med
meg selv: Dette går galt, Ingvar. For hvis jeg bråbremset, så ville svingwieren
ryke. Så svingte jeg kranen, og plattformen begynte å krenge, og
så droppet jeg lasten mens jeg svingte den. Det var utrolig at jeg klarte
det. Jeg droppet bøyen fint ned og fikk kranen under kontroll. Nå varer
jeg en uke til! tenkte jeg med meg selv. Og da var Redford imponert. Da
hadde jeg også vært om bord der noen år.»
Andre kranførere kunne være uheldige i betjeningen av denne kranen.
Flere ganger ble Ingvar Bjørnevik purret midt på natten – han
måtte komme ut for å hjelpe kranførere som hadde fått kranen ut av
kontroll ved at bommen på kranen var begynt å svinge frem og tilbake,
etter hvert i så store bevegelser at den vanskelig lot seg hente inn.
Bjørnevik visste i hvert tilfelle hvilke bevegelser han måtte gjøre med
kranen for å motvirke denne ukontrollerte svingingen av bommen – og
slik, langsomt, hente den inn og stabilisere den. Bjørnevik forteller om
enda en hendelse:
«En kranfører var på jobb, og jeg ble purret om natten. Det hadde
vært noen nede på plattformleggene for å gjøre en jobb, og nå skulle de
opp igjen. Ofte ble det brukt en livbåt for å heise folk opp igjen, etter
endt jobb. Kranføreren satt i kranen. Det var en amerikaner som purret
meg: Kranføreren har problemer med kranen! Han hadde fått sleng på
bommen. Da jeg kom ut, var det en sleng på førti meter. Og fire mann
satt i båten som svingte – vanvittig – frem og tilbake, sammen med bommen.
Jeg måtte overta kranen. Jeg måtte langsomt motvirke slengen og få
kranen tilbake, og det var veldig vanskelig. Det var en fryktelig oppgave,
for det satt fire mann i den båten. En ting er å trikse med kranen når
det er dødt materiale vi heiser og laster. En helt annen ting er det når
det er snakk om liv.
Men jeg klarte å hente kranen inn, og jeg satte båten ned på drillpipen.
Da hadde jeg hjertebank. Da var jeg redd. Det kunne gå galt! Det
var mennesker ombord i båten! En av dem som satt i båten sluttet etter
den opplevelsen, men han ble senere ansatt i Phillips.»
Bjørnevik ble purret når alt annet slo feil. Hans faglige dyktighet
gjorde ham til kandidat til ledende posisjoner offshore. Amerikanerne
så ham i kranen, og slik brøt han ut av en stereotypi de hadde av nordmenn
som «kropper» og underordnet arbeidskraft, til å bli sett som
29