Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

28
neder. Han ble kranfører og roustabout-pusher. Han fikk ansvar for å gi
arbeid til fire roustabouter som gikk dagskift, oppgaver som hadde med
vedlikehold, maling og spyling å gjøre. Innenfor dette ansvarsområdet
lå også det å beregne mengden av maling det til enhver tid var behov
for, og å bestille den. Disse bestillingene måtte dokumenteres, skrives
ned og leveres til toolpusheren. I tillegg hadde Bjørnevik ansvar for to
som gikk natt; en kranfører og en roustabout.
Oppgaven som kranfører var å gi service til boredekket med alt utstyret
som trengtes, enten av foringsrør eller borerør. Bjørnevik ble en
dreven kranfører. Men med forfremmelsen kom også inngangen til det
«rommet» der amerikanerne kunne brøle til ham: «Take the first chopper
in!». Frank Redford hadde aldri brølt dette til ham, forteller Bjørnevik,
men han hadde sagt: «Jeg kan finne en bedre kranoperatør enn deg!»
Bjørnevik forteller:
«Om morgenen, når vi startet jobben, da hadde vi en sveisebu, og vi tok kaffen vår
inn der, før vi virkelig satte i gang. Det var kaldt ute, og det var godt med den kaffekoppen
først. Dessuten diskuterte vi hva vi skulle gjøre den dagen. Vi måtte være ute,
på jobb, klokken seks om morgenen. Så, en dag, roper toolpusheren Frank Redford:
Ingvar! Du får en båt på babord side! Jeg kikket ut og så en supplybåt. Jeg tenkte
– jaja, den har ikke ankret ennå. Jeg har tid nok. Vi drakk videre. Da hørte jeg Frank
Redford brøle: Det ligger en båt på babord side! Og i løpet av natten hadde det kommet
en annen supplybåt, den lå allerede ankret, og jeg føk opp i kranen i en vill fart.
Jeg hadde intercom der oppe i kranen. Det sto noen svære sementblokker på dekket på
denne båten. Frank Redford brølte på intercomen: Ingvar! De to sementblokkene skal
rett inn i den sveisebuen! Da svarte jeg stilt og rolig: Jeg har ikke tid til å snakke med
deg, for det ligger en båt her, på babord side.
Kranen jeg satt i var plassert på utsiden av plattformen, og det var en gangvei mellom
der jeg satt og Frank Redfords kontor. Jeg så at han kom ut av kontoret og hyttet
med neven til meg.»
Etter hvert mestret Bjørnevik kranen så godt at han kunne gjøre
«småtriksjobber» med den og losse båtene raskt. Det å mestre en kran
på en plattform som krenger og beveger på seg, krever en lokal kunnskap
om kranen; om hvordan du kan motvirke de bevegelsene som kranen
settes i når plattformen beveger kraftig på seg. På «Ocean Viking» var
det to kraner, en styrbord og en babord, to forskjellige kraner som krevde
ulike former for tiltak når kranføreren skulle betjene dem. Kranen
på styrbord var en vanskelig kran, plassert helt ute på kanten av dekket.
Den var mer ustødig enn kranen på babord side, som var plassert litt
lenger inne på dekket. Bjørnevik forteller:
«Det var noen svære bøyer der wieren til ankeret gikk gjennom.
Ankeret som festet plattformen til sjøbunnen. Når vi skulle forflytte
oss, så gikk supplybåtene bort til bøyene, dro ankeret opp og holdt det
oppe. En gang mens vi var under flytting, hadde vi fått bøyen opp på
dekk. Det var bevegelse i riggen. Og styrbord kran var vanskelig å styre.