Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

selvlysende – lik gull. For meg så det ut som om vi hadde oppdaget en
stor gullskatt. De amerikanske astronautene hadde nettopp landet på
månen – og jeg husker at Ed Seabourn utbrøt: Det som astronautene
har gjort er flott, men hva med dette?» (Kvendseth s. 28).
Månelandingen ble den målestokk som kunne uttrykke det storslåtte
i dette funnet. Denne målestokken pekte også på menneskets teknologiske
begavelse, oppfinnsomhet og dristighet, menneskets evne til å våge
spranget ut i det ukjente: Å hente oljen opp av Nordsjøen var et vågestykke
ingen hadde prøvd. Utfordringene var mange – storm, hundreårsbølger,
strømninger i havet som ikke alltid gav oljen fra seg frivillig.
Kreftene i Nordsjøen, energien i oljen som kom opp fra jordens indre
med et voldsomt trykk, sprengte hverdagslivets rammer.
Når folk skal fortelle om sitt liv på plattformene ute i havet, i denne
tidlige fasen, leter de etter bilder, metaforer, som kan mane frem en
forståelse av det grensesprengende. Samtlige vitner ser seg tvunget til å
hente bilder fra dimensjoner som ikke har med oljearbeid å gjøre, for
slik å etablere en unik målestokk for denne hendelsen.
Ed Seabourn lignet det med å reise ut i rommet og innta månen.
Duane Mills, amerikansk ekspert sendt til Nordsjøen av Phillips, ligner
det med å oppdage Amerika. Innta «Ville Vesten» og finne handlekraft
og åndsnærværelse nok til å mestre farer av alle slag, og likevel få
jobben gjort.
Egil Berle, leder for sikkerhetsarbeidet offshore, har sett på det geolo-
25