Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

More documents

Recommendations

Info

20 til å holde ut og bli værende i jobben. Fellesskapet ble etablert mellom personer som var utenfor de ansvarsfulle oppgavene om bord, mellom personer som observerte amerikanerne og som tenkte at «amerikanerne er galne», og at det var de selv rommet det fornuftige og rasjonelle. Det hersket tendenser til splid og uenighet amerikanere imellom. Det utviklet seg spenninger mellom folk fra de ulike statene – Texas, Oklahoma, Louisiana – og mellom etniske amerikanere og Cajuns, en egen etnisk gruppe med fransk avstamning, opprinnelig fra Canada, men nå med bosted i Louisiana og egen nisje innenfor oljeboring. Det var ikke bare amerikanere der, men også canadiere, og det var tilløp til motsetninger mellom folk fra de to nasjonalitetene. Ved flere tilfelle assosierte amerikanerne canadierne med nordmennene, og denne måten å kategorisere på førte til at canadierne på sin side åpnet seg overfor nordmennene. Motsetninger i arbeidet ble uttrykt i et språk som gjorde bruk av nasjonalitets- og kulturforskjeller. Amerikanerne hadde et system der det å gå fra derrickmann til borer innebar en lønnsforhøyelse, og med det økt status. Men hvis en borer ble vurdert til å ikke gjøre en god nok jobb, eller han gjorde en tabbe, mistet han posisjonen sin og ble degradert til å bli en derrickmann. Han som da var derrickmann ble nærmest automatisk forfremmet til borerposisjonen. I tillegg var det mye utskjelling av folk og trusler om oppsigelser: «You can take the first chopper in!» Det at amerikanerne satt så løst i posisjonene sine at de kunne gå fra borer til derrickmann på en dag, førte til at de gikk inn i et spill der de forsøkte å skjule feil som ble gjort. Amerikanske overordnede laget en fasade der de skulle fremstå som uklanderlige fagarbeidere. Men tabber og feilgrep lot seg avsløre tvers gjennom fasaden. Nordmennene observerte dette utenfra og lo av det. De så komikken i at folk fikk sparken tre-fire ganger i løpet av en dag, og når de spurte om de virkelig hadde fått sparken, så hadde de ikke det likevel. Samtidig så de at folkene i borecrewet var flinke. Sammenstillingen av dyktig og respektvekkende fagarbeid og et eskalerende spill fagpersonene imellom, dannet crew der de underordnede ble observatører til arbeid og arbeidsorganisering som var imponerende, hardt og komisk. Konkurransen amerikanerne imellom bidro til at nordmennene i enda mindre grad så seg selv som mulige innehavere av de ledende posisjonene. Den store mobiliteten i ledersjiktet på «Ocean Viking» var et element i den amerikanske oljeborerkulturen. Dette var et element som amerikanerne brakte med seg fra et langvarig arbeid i amerikansk petroleumsindustri. Konkurransen og mobiliteten i boretårnet gir en ramme for arbeidet der faglig dyktighet og mestring er viktigere enn enkeltpersoners rett til posisjoner. En mann som kastes fra sin posisjon i hierarkiet fordi han har gjort en tabbe, lærer av den. Hans underordnede ser hva de ikke skal et-
terape. Arbeidet i boretårnet er et spill der målet er å mestre oppgavene, og der innsatsen er posisjonene i hierarkiet. Dette spillet – som er en formell måte å gjøre arbeidet på, i en amerikansk oljearbeiderkultur – avler et uformelt spill. Folk som trues med å bli fratatt sin posisjon, søker å skjule feil og mangler ved sitt arbeid. Slik kan dette elementet i amerikansk arbeiderkultur også være en trussel mot arbeid og sikkerhet på plattformen. Det kan tenkes at det uformelle spillet ikke hadde større konsekvenser på et oljefelt i Louisiana, men på en plattform i Nordsjøen var det en potensiell risiko. Det kan også tenkes at den amerikanske oljearbeiderkulturen her måtte gjennomgå en endring for å justere seg inn på realitetene offshore. Nordmennene som observerte dette spillet følte at amerikanerne skjemte seg ut og ikke oppførte seg slik overordnede «skal» oppføre seg. Norske arbeidslivsrelasjoner ble satt direkte opp mot amerikanske. Mobiliteten i boretårnet, usikkerheten omkring posisjonene og omkring jobbene på plattformene var ytterligere kulturelle elementer som gikk inn i nordmennenes konstruksjon av en grense mellom seg og amerikanerne. 21 Liv og arbeid på «Ocean Viking» «Ocean Viking» ble satt inn i leting på norsk sokkel. Personellet ombord boret brønn etter brønn, og alle var tørre. Ståle Salvesen begynte på «Ocean Viking» i 1968, han ble rekruttert av en svoger, og selv rekrutterte han etter hvert femten personer – kjente, slektninger, naboer – til jobb på «Ocean Viking». Ståle Salvesen forteller at da han første gang kom ut, var det kaos på plattformen. Det hadde vært storm, et rør som gikk fra BOPen på havbunnen og opp, hadde brukket. Han hadde akkurat lagt seg og sovnet, da en amerikansk leder, Steve «Mighty fine», purret ham: «Ah, damned, get up!» Salvesen måtte på dekk der de var i ferd med å ta opp alle borerørene. Dykkere hadde vært nede og koblet nye rør til – det var en hektisk operasjon. Salvesen kaller det «fryktelige grei-
Page 1 and 2: Oljearbeid i sivilisasjonsprosjekte
Page 3 and 4: dersydd til en praksis som ikke var
Page 5 and 6: i arbeidets gang kom de inn i en ry
Page 7 and 8: BOPens funksjon er å holde tilbake
Page 9: 19 arbeiderne ennå ikke organisert
Page 13 and 14: 2: Funnet på norsk sokkel Phillips
Page 15 and 16: selvlysende - lik gull. For meg så
Page 17 and 18: Arbeidsmarkedet ble selvsagt formet
Page 19 and 20: Redford ville ha meg til å løfte
Page 21 and 22: personlig innsatsvilje, et driv, en
Page 23 and 24: produsert ca. 40.000 fat olje dagli
Page 25 and 26: Folk som startet på «gulvet» i r
Page 27 and 28: «Det å plukke ut gode ledere er v
Page 29 and 30: 39 Slik var det en stadig åpning o
Page 31 and 32: ville bli bemannet med. De satt og
Page 33 and 34: 4: Oppbyggingen av de faste install
Page 35 and 36: 100.000 dollar pr. dag. Bewillis Ga
Page 37 and 38: 5: Amerikanerne på Ekofisk: 1972-1
Page 39 and 40: presset øker, så endrer temperatu
Page 41 and 42: jobbet på raffineriet. En dag ring
Page 43 and 44: Bob Sutherland gir her en beskrivel
Page 45 and 46: Bob Ellis skulle egentlig ha dradd
Page 47 and 48: Ekofisk» en kamp med naturens kraf
Page 49 and 50: I Abu Dhabi ble han borer- og produ
Page 51 and 52: 6: Etableringen av Ekofiskfeltet: E
Page 53 and 54: skapte bånd mellom enkeltpersoner
Page 55 and 56: En slik relasjon som ble utviklet m
Page 57 and 58: ekorden de hadde, på denne riggen,
Page 59 and 60: Jeg kunne kjenne det dirre, høre l
Page 61 and 62:
gå inn i team, ha folk nær innpå
Page 63 and 64:
systemene på plattformen og ventil
Page 65 and 66:
Plattformene startes opp. Nordmenn
Page 67 and 68:
prosesser der mikro -, mellom- og m
Page 69 and 70:
Egil Lima superintendant for hele E
Page 71 and 72:
7: Borerne på Ekofiskfeltet Borern
Page 73 and 74:
lerne. Har han ti brønner som han
Page 75 and 76:
selektriker om bord. Og, da jeg kom
Page 77 and 78:
at du ikke klarte å gripe det. Og
Page 79 and 80:
trengte fem personer. De ville hels
Page 81 and 82:
lå på madrasser på gulvet. Vi sy
Page 83 and 84:
dagen å bruke det. Han ville ha de
Page 85 and 86:
Han var en sikkerhetsbevisst fyr. H
Page 87 and 88:
8: Kunnskapstyper i kontrast: Sikke
Page 89 and 90:
kommet opp på Run Around, så kom
Page 91 and 92:
101 nellet til å forstå at sikker
Page 93 and 94:
9: En epoke er over: Fornorskning.
Page 95 and 96:
105 Vi nærmer oss slutten på denn
Page 97 and 98:
107 nering i arbeidet lå i en åpn
Page 99 and 100:
109 formidentitetsprosessen». Denn
Page 101 and 102:
111 Da de faste installasjonene var
Page 103:
Bibliografi «Ekofisk i Cessation»
show all

Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?