Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

111
Da de faste installasjonene var startet opp, og folk hadde kommet
i arbeid med boring og produksjon, så ble dette arbeidet knyttet til en
permanens og varighet som ikke fantes verken på «Ocean Viking» eller
på Gulftide. Med permanens og varighet ble det etablert to strukturer
på plattformene: Den formelle strukturen som omfattet Phillips’ etablerte
hierarki og arbeidsorganisasjon, stod overfor en uformell struktur
som var preget av nære personlige relasjoner, på tvers av hierarki, og koblet
til en overbevisning om at ingen kan forstå som ikke har erfart. Den
uformelle strukturen representerte også en motstandsform, en kollektiv
motstandsform som vokste frem gjennom erfaringen av eksistensen til
havs. Den uformelle strukturen tok vare på den særegne handlekraften
som arbeidet offshore krevde av hver enkelt. Den personlige motivasjonen
som lå i viljen til å «Jump off the platform» for sin leder, altså
offeret som kraft, fant en også igjen i den lojalitet som viste seg, mellom
overordnet og underordnet, lærer og elev, i den uformelle strukturen.
For Phillips har det vært viktig å bidra til at personalet offshore identifiserte
seg med konsernet, og konsernets struktur, i stedet for med enkeltplattformer,
og med hverandre. For å skape medarbeidere som var
lojale mot Phillips, kunne ikke den unike erfaringen med eksistensen
til havs være den viktigste kilden til identitetsformasjon. Med fornorskningen
og skoleutdanningens overtakelse er det da også det formelle
hierarkiet som har fått overtaket.
Ingen må glemme den innsatsen som enkeltpersoner, formet av en
bestemt arbeiderkultur, gjorde langt til havs. Innsatsen fant sted innenfor
den arbeidsorganisasjonen som Phillips Petroleum Company etablerte
offshore. Det var denne innsatsen som gjennomførte «sivilisasjonsprosjektet
Ekofisk», og som slik gjorde Norge til det samfunn som omgir oss
i dag. På godt og vondt.