Oljearbeid i sivilisasjonsprosjektet Ekofisk - Kulturminne Ekofisk

20
til å holde ut og bli værende i jobben. Fellesskapet ble etablert mellom
personer som var utenfor de ansvarsfulle oppgavene om bord, mellom
personer som observerte amerikanerne og som tenkte at «amerikanerne
er galne», og at det var de selv rommet det fornuftige og rasjonelle.
Det hersket tendenser til splid og uenighet amerikanere imellom.
Det utviklet seg spenninger mellom folk fra de ulike statene – Texas,
Oklahoma, Louisiana – og mellom etniske amerikanere og Cajuns, en
egen etnisk gruppe med fransk avstamning, opprinnelig fra Canada,
men nå med bosted i Louisiana og egen nisje innenfor oljeboring. Det
var ikke bare amerikanere der, men også canadiere, og det var tilløp til
motsetninger mellom folk fra de to nasjonalitetene. Ved flere tilfelle assosierte
amerikanerne canadierne med nordmennene, og denne måten
å kategorisere på førte til at canadierne på sin side åpnet seg overfor
nordmennene. Motsetninger i arbeidet ble uttrykt i et språk som gjorde
bruk av nasjonalitets- og kulturforskjeller.
Amerikanerne hadde et system der det å gå fra derrickmann til borer
innebar en lønnsforhøyelse, og med det økt status. Men hvis en borer
ble vurdert til å ikke gjøre en god nok jobb, eller han gjorde en tabbe,
mistet han posisjonen sin og ble degradert til å bli en derrickmann. Han
som da var derrickmann ble nærmest automatisk forfremmet til borerposisjonen.
I tillegg var det mye utskjelling av folk og trusler om oppsigelser:
«You can take the first chopper in!»
Det at amerikanerne satt så løst i posisjonene sine at de kunne gå fra
borer til derrickmann på en dag, førte til at de gikk inn i et spill der de
forsøkte å skjule feil som ble gjort. Amerikanske overordnede laget en
fasade der de skulle fremstå som uklanderlige fagarbeidere. Men tabber
og feilgrep lot seg avsløre tvers gjennom fasaden. Nordmennene observerte
dette utenfra og lo av det. De så komikken i at folk fikk sparken
tre-fire ganger i løpet av en dag, og når de spurte om de virkelig hadde
fått sparken, så hadde de ikke det likevel. Samtidig så de at folkene i
borecrewet var flinke. Sammenstillingen av dyktig og respektvekkende
fagarbeid og et eskalerende spill fagpersonene imellom, dannet crew
der de underordnede ble observatører til arbeid og arbeidsorganisering
som var imponerende, hardt og komisk. Konkurransen amerikanerne
imellom bidro til at nordmennene i enda mindre grad så seg selv som
mulige innehavere av de ledende posisjonene.
Den store mobiliteten i ledersjiktet på «Ocean Viking» var et element
i den amerikanske oljeborerkulturen. Dette var et element som
amerikanerne brakte med seg fra et langvarig arbeid i amerikansk petroleumsindustri.
Konkurransen og mobiliteten i boretårnet gir en ramme for arbeidet
der faglig dyktighet og mestring er viktigere enn enkeltpersoners rett til
posisjoner. En mann som kastes fra sin posisjon i hierarkiet fordi han har
gjort en tabbe, lærer av den. Hans underordnede ser hva de ikke skal et-