Sikkerhet 2020 3_Ta ansvar

SIKKERHET

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 3/2020

TEMA:

TA ANSVAR

Dette

kunne vært

din annonse

Det lønner seg å være

synlig med innhold som

treffer målgruppen

Bladet Sikkerhet tilbyr

fine annonseplasser

Bladet Sikkerhet har et opplag på 6000.

Det sendes ut til 1200 industrivernpliktige

virksomheter, nødetater, frivillige organisasjoner,

beredskapssjefer i alle kommuner, fylkesmannen

og sentrale myndigheter (Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap, Justisog

beredskapsdepartementet).

Vi tilbyr

annonser for halv

pris siden industrivernkonferansen

ble avlyst

for å hjelpe til med

å profilere virksomheten

din.

1/1 side: 5 000 kr

Bakside: 10 000 kr

1/2 side: 2 500 kr

Bestill her:

Elizabeth Kvie Lundevall

Mobil:900 20 017

e-post: ekl@nso.no

Innholdsfortegnelse

TEMA: TA ANSVAR

Leder .............................................................................. 4

Når brann ikke kan slukkes med vann ........................5-6

Begrens skadeutviklingen ......................................10-15

Lag system .............................................................16-17

Sammen redder vi liv ..............................................18-20

Ny medarbeider i NSO.................................................. 21

Kryssøver industrivernet .........................................22-23

Alle virksomheter har en redningsstab ...................24-27

Vil ha industrivern inn i ryggmargen .......................28-32

Nærhet og kjennskap er viktig ...............................33-35

Lynraskt industrivern ..............................................36-38

Hvordan sikre deg mot cyberangrep? ....................39-41

Ny fagskole for brann og redning .......................... 42-45

Vi vil jo gjerne være med- KTP.................................46-53

Slipper køen ................................................................. 54

Database for brannsikkerhet ...................................55-59

Ammoniakkutslipp .................................................. 60-67

SIKKERHET 3 /2020

ISSN 0805 – 0680

Opplag: 6.000

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)

Trykk: Wittusen & Jensen

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame

Team as – art-as.no

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker

tlf: 901 00 333, www.nso.no

Facebook: @industrivern

epost: sikkerhet@nso.no

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall

Grafisk formgivning og annonser: Wittusen & Jensen

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte

produkter.

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler

av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med

NSO. Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov,

i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen

for rettshaver til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på

Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler

for god presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er

et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som

behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Ta ansvar

Det handler om å ikke gi seg, om å finne kreative

løsninger, om å gjøre ting annerledes, selv når det blir

krevende og forutsetningene endres. Det har mange

gjort de siste månedene.

Covid-19 har ført til at virksomheter har måttet endre

på mye i året som har gått. På tross av pandemi har

industrivernledere likevel vært forberedt og øvd

riktig. Vard Langsten øvde kort tid før ammoniakkutslippet.

Industrivernet i Romerike Avfallshåndtering

IKS slukket en eksplosiv brann på to minutter.

Alcoa slukket to krevende truckbranner. Industrivernet

i Kongsberg Teknologipark AS bistod

Kongsberg brann og redning en natt i sentrum.

Det ligger en trygghet i å møte slike mennesker som

holder fortet selv om det er litt annerledes tider.

Mine kollegaer har måttet finne nye metoder å

kontrollere om beredskapen i industrien er i henhold

til forskrift om industrivern. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

tenkte nytt og var framoverlent. Som et

ledd i dette ble digitale tilsyn et naturlig valg.

Ukentlig rapporterte mine kollegaer om tilsyn i det

ganske land. De har fortalt om fordeler og ulemper

som er erfart med digitale tilsyn, samt hva de har

mistet ved å ikke besøke virksomhetene. Ved stedlige

tilsyn ser man sammenhengen bedre mellom teori og

praksis. Et fysisk tilsyn vil alltid gi andre opplevelser

enn et digitalt tilsyn. For å tilnærme oss dette har

bilder og videoer vært viktig.

Industrivern-Norge vil gjerne bli bedre og vi hører

gjerne din historie.

Redaktør

Elizabeth Kvie Lundevall

ekl@nso.no

Mobil: 900 20 017

FØLG OSS HER:

På nett: nso.no

Facebook: facebook.com/industrivern

LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon

Foto her og forside: Shutterstock.com og iStock.com

Sikkerhet 03/2020

3

Et spennende år i vente

I skrivende stund (tidlig desember)

skulle Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

ha ønsket velkommen til

Industrivernkonferansen 2020. Det

ble det ikke noe av. Isteden sitter vi

på hjemmekontor og gjennomfører

de aller fleste tilsyn og veiledninger

via videokonferanser.

Er det lys i tunnelen? Jeg håper det.

Pandemien som har endret samfunnet

på så mange måter, kan kanskje

bli historie i løpet av 2021. Hvis

vaksinene holder det de lover og

smittespredningen dermed stoppes.

Hva har vi i å se frem til? I Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon vil vi

veldig gjerne ut på vanlige tilsyn ute

i virksomhetene igjen. Vi vil se kursdeltakere

samles i kurslokaler, og

ikke minst ser vi frem til å invitere til

Industrivernkonferansen 2021.

Men blir alt som før? Neppe. Og det

er kanskje like greit. Vi har lært oss

å kommunisere via digitale kanaler

på en annen måte. Vi kjenner både

muligheter og begrensninger ved

denne kommunikasjonsformen.

Dermed lærer vi når det er helt greit

å se hverandre på skjerm, og når det

er viktig å treffes fysisk.

Vi håper å dra nytte av erfaringene

med over 100 digitale tilsyn i 2020

i videreutviklingen av tilsynsrutinene

våre. Vi har erfart at det er

avgjørende å få tilsendt dokumenter

på forhånd slik at vi er bedre forberedt.

Videokonferansene blir ofte

mer konsentrerte, og tidsbruken

mer rasjonell. Det betyr at det er

viktig å gå rett på sak og stille presise

spørsmål. Vi ser også hvilken nytte vi

har av tilsyn der vi er ute i virksomhetene.

Det blir enklere å følge opp

observasjoner som gjøres før under

og etter møter og befaringer. Verifisering

av det som står i dokumenter,

eller blir presentert, i møtet, viser seg

ofte enklere når vi er til stede.

Vi vil få et utvidet veilednings- og

kurstilbud. Nettbaserte løsninger vil

både supplere noen av dagens tilbud,

gi helt nye tilbud og kanskje erstatte

enkelte kurs vi har hatt tidligere.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

vil også oppfordre til at nettverk og

regionale samlinger vurderer gode

digitale møtearenaer som et supplement

til fysiske møter for å nå flere.

Vi vet pandemien har slått veldig

forskjellig ut for ulike bransjer og

ulike virksomheter. Dermed vil også

situasjonen når alt «normaliseres»

kunne være en annen enn den var

tidlig 2020. Vi vil kanskje kunne

følge opp de som trenger det enda

bedre enn før. Vi vet veiledninger via

videokonferanser kan fungere bra,

og oppfølgingstilsyn vil også kunne

gjennomføres oftere med digitale

løsninger. Det betyr at vi kan reise

noe mindre, men vi skal fortsatt være

et tilsyn som møter virksomhetene på

hjemmebane – også fysisk.

I denne utgaven av Sikkerhet ønsker

vi å bidra med erfaringsdeling

gjennom å dele hendelser som har

skjedd i og utenfor virksomhetene.

Dette skulle vi også ha brukt mye av

Industrivernkonferansen på i år. Vi

vet at mange setter pris på å få høre

hvordan en ulykke er håndtert

i praksis, og hvordan industrivern har

greid å omsette det de har øvet på ut i

praksis den dagen det virkelig gjelder.

På konferansene våre pleier vi ofte

presentere nye navn fra scenen.

Nå har vi forsøkt å trekke frem noen

av de nye sentrale personene

i Direktoratet for samfunnssikkerhet

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon. Foto: Terje Skåre

og beredskap (DSB). Vi hadde håpet

å få DSBs nye direktør, Elisabeth

Aarsæther, til å åpne konferansen,

men nå har vi isteden invitert henne

inn i bladet. I forrige utgave var det

ny avdelingsdirektør Johan Marius

Ly som ble presentert for Sikkerhet

sine lesere. Vi håper å kunne invitere

dem til senere konferanser. DSB og


opprettholder den tette og gode

dialogen på faglige saker gjennom

jevnlige møter og annen kontakt ved

behov. Enten det gjelder koordinering

av storulykketilsyn, oppfølging av

prinsipielle faglige avgjørelser eller

dialog rundt forskriftsendringer eller

det årlige forventningsbrevet DSB

sender Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Jeg ønsker alle et godt 2021, og jeg

håper vi kan ses mer i det kommende

året!

KNUT OSCAR GILJE

Når brann ikke kan

slukkes med vann

…og 156 kilo pulver heller ikke er nok. Hva gjør man

da? Industrivernleder Daniel Risbakken forteller hva

industrivernet gjorde da to trucker brant på jobb i Alcoa.

— Vi har lært at pulver ikke alltid er

godt nok til å slukke en brann etter å

ha hatt to truckbranner. Vi har også

lært at det er en reell risiko knyttet

til det å ha kjøretøy som brenner i

elektrolysen, særlig om man ikke

oppdager den på et tidlig tidspunkt,

sier Daniel Risbakken, industrivernleder

i det amerikanske eide aluminiumverftet

Alcoa der råstoffet alumina

smeltes til flytende aluminium.

En truck brant helt ned på en kjørebro

mellom elektrolysecellehallen

og en annen truck i en av elektrolysehallene.

TRUCK I BRANN PÅ

KJØREBRO

— Den mest utfordrende brannen

skjedde på en kjørebro mellom to

elektrolysecellehaller, på nattskiftet.

En av operatørene oppdaget at en

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Daniel Risbakken Foto ALCOA

parkert truck brant. En elektrolysehall

er om lag 500 meter lang og vi

har tre stykker, så det er ikke gitt at

de ti som er på jobb på natten er i

nærheten, opplyser Risbakken,

Brannårsaken var mest sannsynlig

elektrisk kortsluttning. Brannen

hadde nok pågått en stund før den

ble oppdaget fordi det var kraftig

røykutvikling. Personen som oppdaget

brannen fikk tilkalt hjelp, og

startet slukkearbeidet. Det medgikk

mange pulverapparater for å slå ned

flammene, men de opplevde stadig

reantenning. For å få bukt med brannen,

måtte temperaturen ned. Der er

en brannslange på et kranverksted

vegg i vegg med kjørebroen, den ble

benyttet til å kjøle ned trucken.

– Det er alltid industrivernpersonell

på jobb, vi har kontinuerlig produksjon

hele døgnet, hele året. Industrivernet

må vite hvor utstyret er og

være i gang raskt med innsats, sier

Risbakken.

156 kilo pulver, seks liter skum og

to CO2 apparater, samt vann fra

brannslangen ble brukt til å slukke

brannen.

Industrivernet pøste på med pulver.

Men brannen blusset stadig opp

igjen. Pulver slår ned flammene og er

effektivt i så måte. Men overflatetemperaturen

på trucken var blitt så

høy, at pulveret ikke hadde tilstrekkelig

kjølende effekt slik at brannen

Målet er at industrivernet

lærer seg å takle alle

uønskede hendelser som

kan inntreffe på bedriften.

4 5

Sikkerhet 03/2020 Sikkerhet 03/2020

ALCOA:

Alcoa står for Aluminium Company of

America, er amerikanseid fremdeles

og startet i 1884. Alcoa etablerte seg

i Norge i 1962 gjennom et samarbeid

med Elkem ASA. Sammen drev de et

smelteverk i Lista og et i Mosjøen. I dag

er disse to anleggene 100 prosent Alcoa-eid

og drives på vannkraft. I tillegg

til smelteverket, driver Alcoa også en

anodefabrikk i Mosjøen. Anodefabrikken

leverer til smelteverket i Mosjøen,

samt Alcoa Fjardaal på Island.

UHPS

ANLEGG:

Ultra-Høytrykks-System. På engelsk

heter det Ultra High Pressure System

er et høytrykks slukkeanlegg. UHPS

finnes i en rekke utførelser, med to

ytelser og fire alternative driftskilder:

bensinmotor, dieselmotor, hydraulikk

eller direkte på kraftuttak.

Gjennom støpeteknologi og ren elektrolysemetall,

forsyner Alcoa Norge

europeiske valseverk, pressverk og

støperier med produkter i aluminium.

CAFS

Brann på kjørebroen. Det ble brukt

156 kilo pulver, seks liter skum, to

CO-apparater og vannslange for å

hindre re-antenning ble brukt for å

slukke brannen. Brannen utviklet

seg kraftig og fikk dermed høy

kjernetemperatur. Foto: Alcoa.

Trykkluftsskum.

Compressed Air Foam System.

I disse rørene krabber røykdykkerne fra

nabovirksomheten Endyne og det kommunale

brannvesenet gjennom. Alcoa og Endyne har et

samordnet industrivern. Foto: Alcoa.

blusset opp igjen.

— Det var først da vi brukte vann

at brannen slukket. Generelt skal

man være veldig forsiktig med vann

i en elektrolysehall, med tanke på

risikomomentene med store mengder

strøm og flytende metall, men i dette

tilfelle brant det på en kjørebro, og

fagleder industrivern vurderte bruk

av vann som trygt, sier Risbakken.

TRUCKBRANN PÅ

ELEKTROLYSECELLEN

Brann nummer to var også i en truck.

Med ett tok det fyr i motorrommet

under setet på en truck som arbeidet

på en åpen elektrolysecelle i en av elektrolysecellehallene.

En elektrolysecelle

er nærmest som et stort nedfelt

badekar med flytende aluminium.

I trucken som tok fyr, satt en operatør.

Han rømte ut av trucken, og tok

med seg pulverapparatet. Apparatet

i trucken er på to kilo pulver. Han

tømte apparatet på flammene. Brannutviklingen

ble redusert, men så slo

flammene opp igjen. Flere kollegaer

løp for å hente brannslukningsapparat

med pulver og varslet industrivernet.

— Hovedandelen av industrivernet

jobber allerede i elektrolysen. Så fire

av fem som var i innsats kom fra

industrivernet. På industrivernets

brannstasjon ble bil og beredskapstilhengeren

hentet. Der har vi pulver-,

skum- og CO2- apparater, forklarer

Risbakken.

84 kilo pulver brukte industrivernet

på trucken som brant. Trucken og

området rundt ble helt hvitt. Det er

for risikofylt å bruke vann i nærhet

til elektrolysecellen grunnet store

mengder strøm og flytende metall

— Hadde vi brukt vann, kunne vi

forårsaket lysbuer. Spruter vi feil med

vannslangen og får vann ned under

metallspeilet med flytende aluminium

som befinner seg i gulvhøyde

og holder 980 grader, hadde det

eksplodert, sier Risbakken.

Industrivernet sprutet tre liter skum

over motoren og det var nok til å

stoppe reantenningen. Temperaturen

sank.

Bygningen er designet for å tåle

varme. Den er laget av betong, på

alle kanter. Platekledningen skal tåle

varme, men selv aluminiumsplater

brenner om det blir varmt nok,

opplyser Risbakken.

SPØR ANDRE

Gjennom evalueringen lærte industrivernet

på Alcoa at det er bedre

å bruke skum for å slukke branner

i elektrolysen, og da særlig med et

såkalt CAFS-anlegg, som inneholder

trykkluftskum. CAFS står for de

engelske ordene Compressed Air

Foam System.

— Skummet er klebrig. Det klistrer

seg fast der det sprøytes. Retter vi

spruten mot tak og vegger, blir det

sittende fast. Vi må ha kontroll på

slukkemiddelet, slik at man ikke

genererer nye farlige forhold, sier

Risbakken.

Han presenterte de to truckbrannene

for verksledelsen. Han fikk undersøke

om det var bedre løsninger enn de

tradisjonelle slukkemetodene, pulver

og vann. Industrivernlederen hos

en nærliggende bedrift har et

Ultra-Høytrykks-System (UHPS)-

skumanlegg, og Risbakken oppsøkte

ham for å lære om anlegget og se om

det kunne være noe for industrivernet

på Alcoa.

— Bedriften som har UHPS-anlegg

håndterer mange ulike typer risiko

med kjemikalier og har derfor skumløsning.

De har et kostbart anlegg

som er dimensjonert for å takle

hendelser som ikke vi har hos oss. Vi

har ikke bruk for det samme utstyret.

Men vi trenger å kunne skumlegge

et kjøretøy på en kontrollert måte,

forklarer Risbakken.

Han fikk prøve UHPS-anlegget og

ble fort overbevist om at et trykkluftsbasert

skumanlegg var noe industrivernet

på Alcoa trengte. Nå har han

kjøpt inn et CAFS-anlegg som inneholder

50 liter skum. Anlegget står

klart på en tilhenger der industrivernet

har samlet slukkeutstyret så

det er klart til å kjøres inn der det

trengs. En 300 bar trykkluftsflaske

er «motoren» som trengs for å drive

anlegget, og flasken står også på

hengeren.

— Det handler om å alltid søke etter

de beste løsningene etter at noe har

skjedd. Det skjer mye nytt, og det

gjelder å holde seg informert. Vi gikk

gjennom hva som skjedde hos oss og

valgte å søke utad til andre virksomheter

for å se om de har bedre løsninger

og verktøy enn det vi bruker,

sier Risbakken.

SAMARBEID GIR GEVINST

Industrivernet har allerede øvd

med CAFS-anlegget. Det gjorde de

sammen med industrivernet i nabovirksomheten

Aludyne som ligger

ved siden av. Alcoa leverer flytende

aluminium til nabovirksomheten.

— I henhold til industrivernforskriften

plikter vi til å kommunisere

hvilke farer som kan påvirke nabovirksomheten

og samordne industrivernet.

Aludyne har et forsterket

industrivern med røykdykkere. De

hjelper oss dersom vi trenger det, og

industrivernet i Alcoa er klare for å

hjelpe industrivernet på Aludyne, sier

6 7


§ 11. SAMORDNING AV INDUSTRIVERN:

Dersom konsekvensene av en uønsket hendelse kan påvirke annen virksomhet som er pliktig til å etablere industrivern

etter denne forskriften, skal virksomhetenes industrivern samordnes. Samordningen skal avtales skriftlig og beskrives

i virksomhetens beredskapsplan. Kilde: Forskrift om industrivern

Se nso.no for mer informasjon

Trykkluftskum er et nytt verktøy Alcoa har gått til innkjøp av for å slukke

brann. Industrivernet kan raskt kjøre hengeren med CAFS-anlegget dit de

må gjøre innsats. Foto: Alcoa.

To bunner av elektrolyseceller satt mot hverandre. Røykdykkerne fra

nabovirksomheten Aludyne og det kommunale brannvesenet øver i den

og leier denne av Alcoa som står på industriområdet deres. Foto: Alcoa.

Risbakken. Det samordnede industrivernet

øver sammen også i covid-19

tider.

— Det er ikke så lett å ha utrykningsøvelser

i pandemitid, for det er ikke

lett å ha kontroll på hva den ene og

den andre gjør når vi skal holde en

meters avstand. Men vi har funnet

ut at vi kan trene på å bli bedre på å

bruke utstyret vi har, sier Risbakken.

Han forteller at industrivernet oppnådde

en kastelengde på ti meter med

trykkluftskummet rettet mot en vegg.

Det pumper ut 50 liter skum på 2,5

minutter, til sammenligning tømmer

man et seks kg pulverapparat på ca

17 sekunder.

— Innsatstiden til et CAFS-anlegg er

tilnærmet lik null. Det er bare å åpne

trykkluftsflasken og dra ut slangen

så er man klar til innsats. Det er lite

avrenning med trykkluftskummet.

Det betyr at vi i større grad kan bruke

det på en sikker måte i elektrolysehallene,

sier Risbakken.

Han legger til at han valgte et lite

CAFS-anlegg med lav vekt, slik at det

lett kan transporteres omkring på

bedriften.

— Brenner det i en truck, kan vi

Det ligger læring i å fortelle

hvordan industrivernet håndterte

brannen, hva de gjorde

og evalueringen i etterkant.

ikke slenge over et brannteppe. Vi

rekker ikke så høyt opp. Vi har ikke

røykdykkere, så det er ikke noe vi kan

gjøre. Vi kan ikke gå nærme en truck

som brenner, sier Risbakken.

Røykdykkerne hos Aludyne trener i

Alcoas overtenningscontainer. Det

er to bunner av to elektrolyseceller

satt mot hverandre. Den har flere

innganger og en overgang i den

bunkerligendende gjenstanden. Det

kommunale brannvesenet trener også

i den. Nabovirksomhetene holder

felles industrivernøvelser.

VAR GODT SKODD

— Det er viktig å øve realistisk. Industrivernet

trente i fjor på at to trucker

kolliderte. Dette kan skje hos oss, det

har vi med i risikoanalysen vår, sier

Risbakken.

Han hadde arrangert at den ene

trucken hadde tippet på siden,

en person kom i klem, og trucken

begynte å gå. Føreren var sjokkskadet

og ute av stand til å hjelpe til. Industrivernet

måtte finne ut hvordan de

skulle angripe situasjonen. De måtte

øve på to ting samtidig; slukke en

brann og utøve førstehjelp.

— Det er viktig å trene på flere

utfordringer og flere typer utstyr.

Industrivernet må regne med å ta seg

av brannskadde samtidig med at de

håndterer en brann, sier Risbakken.

Han legger til at det tar tid å arrangere

virkelighetsnære øvelser, men han

mener det er verdt det. Industrivernet

synes det er interessant å øve så

nært opp til virkeligheten for å være

forberedt til å takle det som måtte

skje med deres kollegaer. Risbakkens

mål er at industrivernet lærer seg å

takle alle uønskede hendelser som

kan inntreffe på bedriften.

DEL HISTORIENE

Risbakken er opptatt av å fortelle om

de to uønskede hendelsene. Det ligger

læring i å fortelle hvordan industrivernet

håndterte brannen, hva de

gjorde og evalueringen i etterkant.

– Vi er utelukkende ute etter å

lære for å bli bedre. Folk gjør

feil. Vi må evaluere hendelsene

og innsatsen vår slik at vi lærer

og blir bedre av det. Jeg lagde

en presentasjon av begge truckbrannene

og industrivernets

innsats for verksledelsen. Vi

gikk grundig gjennom alt, har

evaluert hendelsene og blitt

bedre enn vi var før, informerer

Risbakken.

Han understreker at ledelsen er

opptatt av at alt som skjer rapporteres

inn til dem, analyseres og at tiltak

settes inn for å forhindre at det skjer

igjen.

RISBAKKENS INDUSTRIVERNTIPS:

ØVELSE GJØR MESTER:

Øv på utstyret du skal bruke i innsats og

sett i gang med innsatsen i tidlig fasen.

IKKE LEK VERDENSMESTER:

Ha lav terskel for å varsle lokalt brannvesen.

Ikke lek verdensmester. Det er

bedre å ha brannvesenet en gang for mye

enn en gang for lite på besøk. Har du ikke

kontroll, ring brannvesenet.

EVALUER:

Lag en presentasjon av hva som skjedde.

Evaluer sammen med industrivernet og

ledelsen. Hvordan kan vi bli bedre og

forhindre at dette skjer igjen?

UNDERSØK HVA SOM ER DET

BESTE VERKTØYET:

Vær nysgjerrig og søk etter hva som er

den beste løsningen. Kanskje er ikke vann

eller pulver best, men skum? Hvordan

skal det brukes i så fall? Ta kontakt med

nabovirksomheter og besøk deres industrivern

for å se på deres løsninger.

SAMARBEID:

Kan industrivernet hos deg samarbeide

med nabo-industrivernet? Hos Alcoa og

Aludyne har de funnet ut at sammen er

de sterkere.

DEL HISTORIENE:

Fortell om hva som har skjedd, hvorfor

og hvordan dere blir bedre. Personskader

er krevende å fortelle om, materielle

skader mindre krevende å fortelle om,

men begge deler må formidles slik at alle

kan bli bedre.

Brann i elektrolysen.

84 kilo

pulver gikk

med, men tre

liter skum var

nok for å hindre

re-antenning.

Brannslukningen

startet

på et tidlig

tidspunkt og

det var relativt

lav temperatur.

Foto: Alcoa.

8 9


Begrens

skadeutviklingen

– Øv ofte og øv sammen med dem du skal i innsats med, oppfordrer

vakthavende brannsjef Sverre Junker i Asker og Bærum brann- og redning.

Her sammen med innsatsleder politi Magnus Strande og innsatsleder helse

Atle Frøberg 10. juni 2019 under en hydrogeneksplosjon i Sandvika. Asker

og Bærum brann og redning øver også med industrivernet, som Junker sier

har viktig detaljkunnskap om virksomheten. Foto: Knut Bjerke, Budstikka.

10 11


Sverre Junker mener

folk må kjenne på

ansvaret for å hjelpe

til ved ulykker.

Han vil at du skal

gjøre noe for å holde

stand til brannvesenet

og

ambulansen

kommer.

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall,


– Vi greier ikke alltid å komme så raskt frem på E-18 grunnet trafikken. Folk må derfor regne med å gjøre noe selv før vi kommer, sier Sverre Junker.

Foto: Karl Branaas, Budstikka.

– I Oslo-området er det mer ressurser enn det er i

Distrikts-Norge. Det er naturlig, og slik vil det nok være i

fremtiden også. Det er flest folk som bor i Oslo-området.

Når det gjelder forventningene til oss kan det synes som

om buen er spent for høyt. Folk har store forventninger

om å få rask bistand, men det er viktig at du gjør noen

tiltak selv også. Alle har et medansvar, sier Sverre Junker,

beredskapssjef i Asker og Bærum brann og redning.

Han mener folk i Distrikts-Norge gjerne er flinkere til å

bistå ved ulykker.

– De er nok vant med at det kan ta tid før hjelpen

kommer, så de vet at de selv må gjøre en innsats, sier

Junker.

Han er beredskapssjef i et distrikt med Norges mest

trafikkerte veier, E-18, fra Lysaker til Drammen. Fra

Lysaker og i retning Drammen er det nesten daglig

«trafikalt infarkt», som han kaller trafikkbildet når det

er kø. Det er ikke kollektivkjørefelt innover til Oslo før i

Asker. Han har også ansvar for et stort geografisk område

med mange riksveier med tungtransport og en kystlinje

på 18 mil med mye båter og cruiseskip. Dessuten er det

to storulykkevirksomheter i Asker; sprengstoffabrikken

Chemring Nobel og Takata som produserer vitaminpiller.

– Når det er stor trafikk og mye kø, så medfører dette at vi

bruker lenger tid på å komme fram til et innsatssted, sier

Junker.

Han legger til at særlig på vinteren kan det være krevende

å komme frem i trafikken, ikke bare for våre beredskapskjøretøy,

men mye tåke kan også føre til at ambulansehelikopter

ikke kan lande.

– Hvor lang tid det tar å få bistand fra nødetatene, må inn

i virksomhetenes beredskapsplanverk. Virksomheter må

beregne at det tar tid for oss å komme frem. De må være

forberedt på å gjøre noe selv slik industrivernet gjør, sier

Junker.

Asker og Bærum brann og redning har seks brannstasjoner

sentralt plassert i sitt distrikt. Dette gjøre at de

kan rykke ut fra flere brannstasjoner samtidig og komme

raskt fram til et innsatssted, der den uønskede hendelsen

har skjedd.

Et bilde sier mer enn tusen ord

Junker følger ivrig med på den digitale utviklingen som

nå åpner opp for at folk på ulykkesstedet kan sende bilder

direkte til innsatsenheter. Enkelte nødetater kan nå sende

en tekstmelding til publikum som ringer inn og ved å

klikke på lenken kan publikum filme hendelsen slik at

brann, politi og helse kan se levende bilder.

– 110-sentralen har mottatt bilder fra folk på ulykkesstedet.

Et bilde sier mer enn tusen ord. Det gir oss en god

beskrivelse av situasjonen. Det kan fortelle oss om risiko

og blant annet faren for spredning av brann, forklarer

Junker.

Han sier det er ikke lett å beskrive hva en ser når en står

midt oppi det.

– Men når vi sier «Kan du vise meg det og har du prøvd

Hvor lang tid det tar å få bistand fra

nødetatene må inn i virksomhetenes

beredskapsplanverk. Virksomheter må

beregne at det tar tid for oss å komme frem.

De må være forberedt på å gjøre noe selv

slik industrivernet gjør, sier Junker.

det og det» ja da får vi lettere aktivisert folk til å gjøre

ting. Vi kan gi rettledning fram til våre profesjonelle

aktører kommer på stedet og kan overta, sier Junker.

Han opplyser at det kan være å stenge dører og vinduer

slik at ikke brannen får spredt seg så raskt og enkle tiltak

som begrenser skadeomfanget ved trafikkulykker.

– Får vi bilder, kan vi se hva som skal gjøres og liv kan

reddes på denne måten, sier Junker.

12 13


Et bilde sier mer enn tusen ord.

Det gir oss en god beskrivelse av

situasjonen. Det kan fortelle oss om

risiko og blant annet faren for

spredning av brann.

JUNKERS TIPS TIL Å REDUSERE

RISIKOENE SELV:

• Begrens skadeutviklingen. Vær aktiv. Ta i et tak og bistå til

hjelpen kommer

• Øv ofte. Trenger ikke være stort. Kan være en

diskusjonsøvelse

• Øv sammen med dem du skal i innsats med

• Bli kjent med hverandres ressurser

• Øv enkelt og på det nære, det dere har funnet ut kan skje

hos dere

• Bli kjent med utstyret dere har. Prøv det. Virker det?

• Lag en beredskapsplan som tar høyde for når nødetatene

kommer med og uten trafikk

• Kontakt nødetatene. Vis dem beredskapsplanen.

Er den god? Er den realistisk?

• Kommuner og industri må kjenne til hverandre. Ta kontakt

Sverre Junker i arbeid. Foto: Knut Bjerke

Industrivernet en ressurs

Virksomhetene som har industrivern er en ressurs for

oss. Industrivernet har detaljkunnskap som ikke vi

i brannvesenet har. Det er ikke sikkert vi ser alle

risikomomentene og hva som om kan være farefullt,

men industrivernet kjenner egen arbeidsplass og vet

dette. Derfor øver vi sammen med industrivernet ved

storulykkevirksomhetene, sier Junker. Industrivernet

bistår nødetatene når de kommer og har nødvendig

kunnskap om virksomheten. Industrivernet er en svært

viktig aktør for nødetatene. De er med og bidrar til en

rask, effektiv og forsvarlig innsats, mener Junker.

Han understreker at hovednøkkelen for å lykkes

under innsats er å sette av tid og ressurser for å øve

sammen.

– Vi må ha god dialog med de mest risikoutsatte virksomhetene

der skadeomfanget kan være størst. Vi må avklare

hva vi forventer av hverandre. Jeg tror de statlige og

kommunale nødetatene har en tett relasjon til industrien

og industrivernet. Man må se på skadetilfeller som en

samlet innsats, og derfor er det viktig at vi blir kjent med

hverandre og ressursene vi har, mener Junker.

ØV

Det er viktig å øve, og særlig med dem man skal i innsats

med, oppfordrer Junker.

– Selv i pandemitid kan man øve og det med enkle

hjelpemidler. Lag en diskusjonsøvelse. Ta ut brannslangene.

Prøv dem. Fungerer de? Gå gjennom førstehjelpskofferten.

Er alt på plass? Har du kompresser?

øyeskylleutstyr? Det du trenger for å behandle blødningsskader?

Virksomheter kan også øve på fallskader, klemskader og

branntilløp. Det viktigste er at virksomheter lager beredskapsplaner

med instrukser.

– Skap engasjement for å ha øvelser og la det bli til en

sosialt samlende aktivitet. Bli bevisst på hvor man har

plassert brannslukningsapparatet. Hvor mange har dratt

ut splinten i pulverapparatet og vet hvordan det brukes?

Hvor mange har brukt brannslangen? Er det i det hele tatt

vann og trykk nok i den? Kan noen bruke hjertestarteren?

Bruk vernerundene effektivt. Det er lett å bli blind i eget

hus, advarer Junker.

Vi må ha dialog med risikoutsatte

virksomheter der det er potensiale for

brann. Vi må avklare hva vi forventer av

hverandre. Nødetater bør ha en god dialog

med industri og industrivern.

14 15


Lag system

Erlend Systad i Asker og Bærum brann

og redning har laget en førstehjelpssekk for

når det haster og sekundene teller.


Bilde Erlend Systad Foto Asker og Bærum brann og redning.

– Målet med sekken er at vi skal være mest mulig forberedt når det uventede skjer.

Sekken er kjøpt inn til alle beredskapsbilene i Asker og Bærum brann og redning (ABBR).

Like sekker for ulike kjøretøy. Vi har delt inn i seks tema, og hvert tema har fått egen

pose, forklarer Erlend Systad, brigadeleder dagtid i ABBR.

Erlend Systad, brigadeleder

dagtid i Asker og Bærum

brann og redning, viser

frem systemet i førstehjelpssekken

han har laget.

• BRANNSKADER

• SÅRSKADER

• HYPOTERMI

• BLØDNINGER

• BRUDD

• DIVERSE

Det er ikke noe løst inne i sekken. Kun seks poser, og når man åpner sekken, ser man

alle seks samtidig. Hver pose er tydelig merket med tema. Posene er festet med borrelås i

bagen. Systad sier det raskt lar seg gjøre å ta ut den eller de posene man trenger. Som en

påminnelse hvis noe blir brukt kan man snu merkelappen på posen. Da får merkelappen

en annen farge, og i tillegg til tema står det også «ikke komplett».

– Tilpass systemet og utstyr til når man er stresset, ikke når man sitter på kontoret med

kaffekoppen. Når man er stresset, virker ikke våre motoriske evner slik vi er vant med.

Vi må ha intuitive systemer alle skjønner. Førstehjelpssekken er tilpasset

stressende situasjoner, sier Systad.

16 Sikkerhet 03/2020

Sikkerhet 03/2020

17

Sammen redder vi liv

– en nasjonal dugnad

Helse- og omsorgsdepartementet og

Helsedirektoratet vil redde 200 liv i året i Norge.

Industrivernet inviteres til å bli med på dugnaden.


Bilde Torben Wisborg, forskningsleder i Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi. Foto NKT-Traume.

Den

viktigste

førstehjelpen

ved skader:

Sikre seg selv og skadested

Varsling. Tilkall hjelp

Sikre fri luftvei/sørge for

at pasienten puster til

helseressurser kommer

Akutt sykdom og skader er en viktig

årsak til plutselig død. Et betydelig

antall mennesker i Norge dør eller

får varige og alvorlige funksjonstap.

Flere kunne vært reddet eller fått

mindre følger hvis helsetjenesten

ble varslet tidligere, og det ble satt

i verk enkle, men ofte livreddende

førstehjelpstiltak.

FLERE MÅ YTE FØRSTEHJELP

Norge har en meget bra akuttmedisinsk

beredskap. Nasjonal kompetansetjeneste

for traumatologi (NKT-

Traume) har gjort studier som viser

at den norske befolkning har meget

høy villighet til å yte førstehjelp,

mye høyere enn andre land.

NKT-Traume mener det er viktig

å få med seg industrivernet på den

nasjonale førstehjelpsdugnaden.

– Industrivernet har fått opplæring

i førstehjelp og skal hjelpe folk til

helseressurser ankommer. Riktig

førstehjelp bidrar til å redde liv, sier

professor Torben Wisborg, som er

forskningsleder i Nasjonal kompetansetjeneste

for traumatologi.

Han legger til at av de som dør av

alvorlige skader, skjer dødsfallet hos

åtte av ti før ambulansen rekker frem.

– Det betyr at en del av de 80 prosent

som dør av skader, kunne vært reddet

ved riktig førstehjelp fra folk på

skadestedet, understreker Wisborg.

Ved alvorlige skader er det noen få,

viktige tiltak som alle kan utføre –

uten utstyr – og der det ikke er fare

for å gjøre noe galt. Les rådene hans i

faktaboksen. Klipp dem gjerne ut og

Det betyr at en del av

de 80 prosent som dør av

skader kunne vært reddet

ved riktig førstehjelp fra

folk på skadestedet

heng dem opp på veggen. For

Wisborg mener disse fem, enkle råd

kan sannsynligvis redde en del av de

som nå dør på skadestedet.

- Det er viktig å understreke at

tiltakene ikke kan gjøre skade, men

faktisk kan være livreddende, sier

Wisborg.

Stanse blødninger

Forebygge nedkjøling.

Sørge for at den skadde ikke fryser.

Husk noe varmt både under og over pasienten.

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi ((NKT-Traume) nkt-traume.no


VELKOMMEN

LIVSLANG LÆRING

Helseministeren og helsedirektøren inviterte i 2017 representanter for

akuttmedisinske kompetansemiljøer, frivillige og ideelle organisasjoner,

næringsliv og offentlige myndigheter til det som er blitt den nasjonale

førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv».

Dugnaden består av en rekke prosjekt som har mål om at befolkningen

skal få livslang læring av førstehjelpskunnskaper. Opplæringsmateriellet

skal utvikles så det blir en rød tråd fra barnehage til eldresentre.

Kunnskapene bygger på hverandre og tidligere opplæring.

Dugnaden har nå rundet tre år og har langt på vei lykkes med å utvikle

gode og kunnskapsbaserte undervisningsopplegg for barnehagebarn,

skolebarn, ungdom og eldre. Det er mobilisert ressurser og opprettet et

samarbeid mellom frivillige og ideelle organisasjoner og myndigheter.

OM NKT-TRAUME

Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT-Traume) ble

opprettet 1. mai 2013 og skal bidra til å sikre en likeverdig høy kvalitet

på behandlingen av alvorlig skadde i hele landet, uansett alder, kjønn

og bosted. Kompetansetjenesten er knyttet til avdeling for traumatologi

ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål, men består av et nettverk

av regionale traumekoordinatorer og skal tjene hele landet.

NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR TRAUMATOLOGI NKT- Traume

Arbeidsområdet er hele den akuttmedisinske kjeden for pasienter

med alvorlige skader, fra skadested over tilstedeværende, førstehjelp,

nødmeldetjeneste, ambulanse og avansert prehospital akuttmedisin,

lokalsykehus, traumesentre og rehabilitering og slutter med

pasienterfaringer.

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi ((NKT-Traume)

nkt-traume.no

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon. Foto: Terje Skåre

INDUSTRI-

VERNET

VIL BISTÅ

- Industrivernet skal være kvalifisert til

å håndtere uønskede hendelser som

kan oppstå i egen virksomhet, og som

truer liv og helse. Det innebærer at de

skal ha kunnskap om å varsle 113,

sikre seg selv og skadested mot

ytterligere skade, iverksette livreddende

tiltak og opprettholde dette

til helseressurser ankommer, og hindre

at den skadde blir nedkjølt, sier Knut

Oscar Gilje, direktør i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon.


har vært med på den nasjonale

dugnaden «Sammen redder vi liv» helt

siden starten. Gilje er glad for at NKT-

Traume vil bidra til å sikre at industrivernet

har den rette kompetansen og

er kvalifisert for å håndtere alvorlige

skader.

De siste to årene har Iren Strømstad

jobbet i Norsk Makulering hvor hun

har hatt hovedansvaret for sikringstiltak

i prosess for makulering og

destruksjon av sensitiv informasjon

som er lagret på papir eller digitalt.

Før det jobbet hun som kvalitetsleder

logistikk i TINE SA hvor hun jobbet

med utvikling og forbedring innenfor

lagring og distribusjon. Strømstad

har også lang erfaring som laboratorieleder

i polymerteknologisk

industri og i farmasøytisk industri.

VIL MOTIVERE TIL

FORBEDRINGER

Strømstad synes det har vært spennende

å følge utviklingen for samfunnssikkerhet,

og spesielt at tilsiktede

uønskede hendelser ble lagt til

internkontrollforskriften i 2017. Hun

har erfaring med helse, miljø- og sikkerhetsarbeid

(HMS), internkontroll,

kvalitetsledelse og revisjon i henhold

til ISO-standarder.

Strømstad ser frem til å gå tilsyn med

industrivernpliktige virksomheter.

Ny rådgiver i NSO

Iren Strømstad startet som rådgiver i


1. desember 2020.

Tekst Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

– Jeg gleder meg til å være ute i industrien

og bidra til at industrivernet

blir bedre. Det handler om å møte

mennesker i forskjellige situasjoner

og bransjer og forstå hvorfor de gjør

som de gjør samtidig som man skal

motivere dem til å bli enda bedre.

Det vil oppleves givende hvis jeg kan

bidra til forbedringer i industrivernet,

sier Strømstad.

– VI, IKKE JEG

Strømstad brenner for godt sikkerhetsarbeid

og mener en god HMSkultur

handler om å dra i samme

retning.

– Da jeg jobbet i farmasøytisk industri,

lærte jeg mye om god HMS- og

sikkerhetskultur som jeg har tatt med

meg videre i jobbene i Trelleborg

Offshore, TINE og Norsk Makulering.

Det handler om å jobbe sammen og

om vi-et, og ikke jeg-et. Med det sagt

så har jeg et sterkt ønske om å hjelpe

til og håper min varierte erfaring vil

være en fordel når jeg skal ut å gå

tilsyn, uttaler Strømstad.

Bilde Iren Strømstad Foto Privat

20 21


ROLLEFORSTÅELSE

KRYSS-

ØVING

SAMHANDLING

Kontrollromoperatør

VI BYTTER

ROLLER!

Fagleder

industrivern

FORSTÅELSE

SITUASJONS-

OG VI BYTTER

ROLLER!

ROLLEBEHOV

Orden-og sikring

Innsatsperson

For å sikre at industrivernet har en

felles situasjonsforståelse som bidrar

til økt samhandlingsevne under en

innsats kan man *kryssøve industrivernet.

Industrivernet kan havne i

uønskede hendelser hvor muligheten

for verbal kommunikasjon er begrenset

eller man er under et tidspress

som krever effektiv, rask og presis

informasjonsformidling. Fagleder industrivern

og industrivernpersonellet

vil ha ulike behov i sine tildelte roller

for å gjøre en effektiv og forsvarlig

innsats ved en uønsket hendelse.

Felles situasjonsforståelse er avgjørende.

Ved å oppleve hverandres

oppgaver og roller i rolige omgivelser,

kan man ta lærdom av dette og sikre

en felles forståelse av hverandres

behov i innsats og være mer effektiv i

Å kryssøve

industrivernet

Er industrivernet deres kjent og trygg i rollene sine?

Viser øvelsesevalueringene at kommunikasjonen og

samarbeidet bør forbedres? Da kan dere ha nytte

av å kryssøve industrivernet.

Tekst Eva Jean Greenwood Ormerod, rådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Bilde Eva Jean Greenwood Ormerod Foto Samrawit Asfaha.

kommunikasjonen og informasjonsdelingen.

HVORDAN KRYSSØVE?

Planlegg og gjennomfør en øvelse

hvor industrivernmannskapene

bytter sine tildelte roller i et enkelt

scenario. For eksempel en ulykke

med mulig brukket arm hvor øvelsen

starter med varsling, industrivernet

rykker ut, observerer, gjør en situasjonsvurdering

og øvelsen avsluttes

ved oppstart av nødvendig førstehjelp.

Gjennomfør øvelsen med

de oppgaver og funksjoner innsatspersonellet

har og deretter gjenta

samme øvelse der innsatspersonellet

bytter oppgaver. For eksempel bytter

fagleder industrivern rolle med

en innsatsperson og omvendt, og

For å sikre at industrivernet

har en felles situasjonsforståelse

som bidrar til

økt samhandlingsevne

under en innsats kan man

kryssøve industrivernet.

per,sonen med ansvar for å møte nødetater

bytter med en innsatsperson

som normalt håndterer skaden på

skadested. Har dere et kontrollrom

med operatør som har varslingsansvar?

La denne personen bytte rolle

med en som normalt mottar varslingen.

Man bør gjennomføre en diskusjonsøvelse

i forkant hvor man går igjen-

nom tiltakskort til de nye rollene som

er utdelt og deretter gjennomføre

denne korte praktiske øvelsen i de

nye rollene. Formålet med øvelsen

er ikke å håndtere den uønskede

hendelsen på best mulig måte, men

å bli kjent med hverandres roller

og behov. Å bytte roller kan være et

godt virkemiddel for å finpusse på

industrivernets kommunikasjonsevner

og samhandling, men kanskje

ikke så hensiktsmessig å gjøre ofte.

KRYSSØVING PÅ ALLE NIVÅ

Dette er en type trening som vi

til tider gjør blant annet på våre

SIMKAT-kurs hvor de operative

på skadested får oppleve en rolle i

redningsstaben og motsatt. Dette gir

deltakerne en forståelse av behov og

hensyn som må dekkes både ute på

skadested og inne i redningstaben.

Dette bidrar til å etablere en felles

situasjonsforståelse og god samhandling

i gruppa.

INFORMASJONSDELING

Ved å ha kunnskap om industrivernkollegaers

fordeler og ulemper i

tildelte roller, kan man lettere bidra

med bedre informasjonsflyt. Dette

skaper en effektivitet i innsatsen og

kommunikasjonen blir presis.

Kanskje det er på tide å la kontrollromoperatøren

være innsatspersonell

for en halvtime eller la

orden- og sikringspersonellet være

fagleder industrivern?

JANIS CANNON-BOWERS

Ifølge forskeren Janis Cannon-Bowers (1993) kan slik trening bidra til å

skape en effektivitet i innsatsen og kommunikasjonen blir mer presis. Hun

har forsket på teamarbeid og nytten av en felles mental forståelse av ulike

roller i grupper som skal utføre oppgaver sammen. Industrivernet vil gjennom

slike øvelser opparbeide seg erfaringer og kunnskaper om hverandres roller,

oppgaver og behov. Dette bidrar til en interposisjonskunnskap (IPK) (Volpe

et al, 1996). Dette er en betegnelse for all kunnskap som en gruppe innehar

om hverandre, slik for eksempel industrivernet har om hverandre og deres

samhandlingsaktiviteter.

Cannon-Bowers trekker frem i sin forskning hvordan en slik interposisjons-

kunnskap kan påvirke team og grupper positivt ved felles oppgaveløsninger

og at man ved gjennomføring av denne treningsmåten skal være i stand til å

opprettholde et høyt presentasjonsnivå i pressede og stressende situasjoner

med særlig begrensede kommunikasjonsmuligheter (Cannon-Bowers et

al,1995). Å inkludere arbeid med industrivernets interposisjonskunnskap

inn i industrivernaktiviteter og mål, vil bidra positivt på industrivernets kommunikasjonsnivå,

samhandling og rolleforståelse.

Cannon-Bowers, J. A., Salas, E., & Converse, S. (1993). Shared mental models in expert team decision

making. Hillsdale: Lawrence Erlbaum associates.

Cannon-Bowers, J. A., Tannenbaum, S. I., Salas, E., & Volpe, C. E. (1995). Defining competencies and

establishing team training requirements. In R. Guzzo & E. Salas (Eds.), Team effectiveness and

decision making in organizations. San Francisco: Jossy-Bass.

Volpe, C. E., Cannon-Bowers, J. A., Salas, E., & Spector, P. E. (1996). The impact of cross training on

team functioning: An empirical investigation. Human Factors: The Journal of the Human Factors and

Ergonomics Society.

*Treningsformen blir også kalt krysstrening

22 23


– Alle

virksomheter

har en redningsstab

Bjørn Egil Jacobsen,

spesialrådgiver i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon, mener

hemmeligheten bak en god stab

er å kjenne hverandres styrker

og svakheter.

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Bjørn Egil Jacobsen, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Foto Karoline K. Åbyholm

Under en krise er redningsstaben

et viktig bindeledd mellom fagleder

industrivern ute på innsatsområdet,

overordnet ledelse og andre aktuelle

aktører. Etter forskrift om industrivern

er det bare virksomheter med

forsterket industrivern som har

krav om å etablere en redningsstab,

men spesialrådgiver i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon Bjørn Egil

Jacobsen mener alle virksomheter

gjennom sin ledelse av virksomheten

allerede har en stab i organisasjonen

sin.

– Det vil alltid finnes en daglig leder

på virksomheten, kanskje også en

leder for produksjon, økonomi eller

personalet. Hvis det skjer en uønsket

hendelse, for eksempel en arbeidsulykke

eller brann, vil denne ledelsen

bidra med håndteringen og være en

støtte for industrivernet under en

krise, sier Jacobsen.

Han påpeker at enkeltpersoner ikke

nødvendigvis trenger å være spesielt

knyttet til enkelte roller i redningsstaben.

Hemmeligheten bak en godt trent stab ligger i å

kjenne seg selv og hverandre i en krisesituasjon

ved å vite hverandres styrker og svakheter, mener

spesielrådgiver i NSO, Bjørn Egil Jacobsen.

1. MØTE

FOKUS TID AKSJON ANSV. ETU

Bildet er tatt under NSOs kurs SIMKAT ® .

– I beredskapsplanen bør funksjonene

være beskrevet slik at man

kan ta ulike oppgaver avhengig av

hvilken hendelse det er. Hvis produksjonssjef

Kari eller Ola ikke er på

jobb en dag er det kanskje en annen

som må ta ta hans/hennes funksjon

i staben. Det bør også være en klar

forventning og faste forberedte

tiltak for den første personen som

ankommer stabsrommet eller der

hvor staben skal møtes slik at vedkommende

ikke blir sittende å tvinne

tommeltotter til de andre dukker opp,

sier Jacobsen.

Det viser seg at dette ofte er et kritisk

øyeblikk og bør være gjennomtenkt

og forberedt.

▶▶

LOGG 1. MØTE

Hva har skjedd?

Ulykkespotensialet?

Mennesker - Miljø - Materiell

Hva gjør vi?

Hva trenger vi?

Varsling?

Internt & eksternt

Nedstengingsnivå?

Konsekvenser av prod. stop?

Været?

Med oss/mot oss?

FOKUS/AKSJONSTAVLE

1

2

3

Klarlegge tilstanden i området

Organisere evakuert personell

Sikre alt personell

Oversikt over personell

Håndtere pårørende

Søk etter personell

Transport av skadde

Skaffe tilstandsrapport

fra lokal leder

Mottak og håndtering av

evakuerte

Informere politiet

Varsle adm. dir.

Oppdatere informasjon

Forsterke vakthold

Forberede pårørende

mottak

Skaffe assistanse

Transportbistand

Rydde område

ETU er estimert tid for utført

24 25


BEREDSKAPSPLANEN:

Bør inneholde:

• Varsling av uønskede hendelser

Førstemøte

Logg/oversikter/tavler

Kart

• Alarmtyper

• Varslingsliste

• Stående ordre

• Tiltakskort

• Loggføring

Personal

Vedlikehold

• Stoffkartotek

• Kart over området samt

bygningskart dersom de ulike

byggene byr på spesielle

utfordringer

• Utstyrsoversikt


presiserer at listen

ikke er uttømmende eller en fasit,

men den kan brukes som et utgangspunkt

som må tilpasses deres

virksomheter og risiko.

SYNLIG LEDER

I en redningsstab er det viktig at

staben klarer å samarbeide. Jacobsen

trekker frem felles mål og en leder

som er synlig og tydelig, som

suksessfaktorer.

– Det er viktig at ingen forsvinner

inn i en egen håndtering og ikke

klarer å kommunisere med de andre

i staben. Staben må være samkjørt

og ha en rød tråd. Lederen må være

tilgjengelig og klar og ha et overordnet

ansvar for håndtering på lik linje

som fagleder industrivern har ute,

sier Jacobsen.

Dersom staben er godt forberedt vil

de ligge et hestehode foran dersom

det skulle skje noe, også kalt proaktiv

ledelse. Jacobsen oppfordrer til å

tenke fremover: Hvilke konsekvenser

kan hendelsen føre til? Hva har vi

behov for av ressurser og hvordan

møter vi de kommende timene?

– Det er en fordel å beskrive dette i

et system. Da vil dere være forberedt

på det uforutsette og kunne håndtere

Leder for redningsstaben/leder har overordnet ansvar og myndighet for redningsstaben.

Bildet er tatt under NSOs kurs SIMKAT ® .

hendelsen, pårørende og omdømmet

deres bedre enn dersom dere ikke har

gjort noe i forkant.

KRISEKOMMUNIKASJON

Mange industrivern glemmer at

redningsstaben også må øves i de

oppgavene de kan bli stilt overfor.

– Hemmeligheten bak en godt trent

stab ligger i å kjenne seg selv og

hverandre i en krisesituasjon ved å

vite hverandres styrker og svakheter.

Da kommer selve systemene litt i

bakkant, mener Jacobsen og sier det

er viktig å kunne fungere og kommunisere

også under en krise.

– Noen argumenter for at de ikke

trenger noen redningsstab siden de

samarbeider og treffer hverandre

så ofte i det daglige. Problemet er

at de aldri har møtt hverandre i en

krisesituasjon. Hva gjør dere ved en

alvorlig personskade, brann eller stor

lekkasje? Selv om dere samarbeider

godt i det daglige, må dere også

forberede dere på det ekstraordinære,

understreker Jacobsen.

– TRENGER IKKE ØVE

I FULLSKALA

Mange tror at det må være en fullskalaøvelse

for at redningsstaben skal

øve, men det er ofte ikke hensiktsmessig,

mener Jacobsen.

– Redningsstaben trenger ikke øve

på ferdigheter på samme måte som

innsatspersoner, så det er ikke behov

for samme øvelsesintensiteten for

en stab. En god øvelse for staben

kan være en en diskusjonsøvelse,

også kalt bordøvelse. Plukk ut en av

de uønskede hendelsene i risikoanalysen

og diskuter hva dere ville gjort.

Sett noen realistiske forutsetninger

og diskuter mulige konsekvenser og

hva som kan påvirke innsatsen, sier

han.

En annen enkel øvelse kan være å

gjøre stabsrommet operativt. Da kan

stabsmedlemmene bytte på å møte

først i rommet og finne fram utstyr,

gjøre klar varslingslister og innhente

så mye informasjon om hendelsen

som mulig.

– Når dere blir trygge på de ulike

rollene i staben og deres funksjoner,

vil neste steg være en fullskalaøvelse

sammen med innsatspersonene.

Redningsstaben skal kunne øve på de

oppgavene de kan bli stilt overfor, og

det er viktig av ledelse og stabsmedlemmene

møtes og øves i en slik

setting før hendelsen inntreffer. Alle

virksomheter har en redningsstab

i organisasjonen sin, og alle kan

forberede den viktige funksjonen

redningsstab har uten at det er et

krav, avslutter Jacobsen.

Eksempel på en

Redningsstab

Samband

Leder for redningsstaben

Kan være daglig leder, men

ofte en annen i ledelsen. Har

overordnet ansvar og myndighet

for redningsstaben. Kjenner

virksomhetens risiko og beredskap

og har nødvendig oversikt

over lokale ressurser.

Produksjonsleder

En som har god oversikt for

de ulike produksjonsleddene

og om mulige konsekvenser for

disse dersom hendelsen utvikler

seg. Kan bidra til å gjøre verdivurderinger

og prioritere tiltak.

Farlig kjemikalier

Hvis aktuelt; en som har oversikt

over hvilke farlige kjemikalier

som finnes på virksomheten

og mulige konsekvenser ved

hendelser der kjemikalier er

involvert.

Vedlikehold

En som har god oversikt for

vedlikehold på virksomheten. Vil

typisk være teknisk fagperson

med vedlikeholdsansvar som

kjenner til pågående aktiviteter.

Personal

Holder oversikt over ansatte,

innleide og andre som er inne

på virksomhetens område.

Nøkkelperson dersom det er

noen savnede på virksomheten

som følge av en hendelse, og

ved innkalling av ekstrapersonell.

Kommunikasjon

Utarbeide og ta hånd om informasjon

og kontakt med media,

myndigheter. Følge med på nyhetsbildet

om hva andre melder

om hendelsen. Videre bidra til

informasjon til ansatte, naboer,

nærmiljø og andre interessenter.

Stabsleder

Roller, funksjoner og hjelpemidler i redningsstab

Informasjon

Logg

Farlig kjemikalier

Produksjon

Politi

Logg

Loggfører innhenter og fører

opp relevant informasjon i logg

og tavler/oversikter som er

synlig for hele staben.

Samband

Den som har radiokontakt

med fagleder industrivern på

skadestedet. Nøkkelperson

for at redningsstaben har rett

forståelse av hendelsen og

situasjonen i innsatsområdet.

Politi

Ved alvorlige hendelser bør

staben være forberedt på at

politiet vil oppsøke staben.

Førstemøte

Det første møtet i redningsstaben

for å avklare faktiske

kjente forhold som grunnlag for

å vurdere potensialet i hendelsen

Fokusområder

Denne illustrasjonen og tilhørende oppsett er ment

som et eksempel. Den er basert på modellen som

NSO bruker på sitt kurs SIMKAT ® . Eksemplene som

omtaler tavlene er basert på fysiske tavler, men

mange foretrekker elektroniske løsninger. Dere

må velge det oppsettet og de løsningene som

passer for dere.

Illustrasjonen er iStock justert av Wittusen & Jensen.

og muligheter, begrensninger for

bekjempelse og normalisering.

Prioriterte områder

Oversikt over prioriterte fokusområder.

Her bør det være en

oversikt over prioriteringer, tiltak,

forventet gjennomføring og tidsbruk,

og hvem som er ansvarlig.

Kart

Kart over virksomheten, gjerne

et flyfoto som viser bygningsmasseni

forhold til bygningene

på området.

Logg/oversikter/tavler

Logg og oversikt over fokuspunkter,

aksjonspunktene og

gjennomføring av tiltak.

26 27


Vil ha industrivern inn

i ryggmargen

SIMAS ble industrivernpliktige fra 1. januar 2020

og dette har de fått til.

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Bilde Dagny Ugulsvik Alvik Foto SIMAS

Sogn interkommunale miljø- og avfalls selskap (SIMAS) håndterer avfallet til rundt 28.000 mennesker og holder til på et stort område.

Sogn interkommunale miljø- og

avfallsselskap (SIMAS) har vært

gjennom store forandringer de

siste årene. Selskapet hadde 25-årsjubileum

i fjor, og det har vokst i

størrelse de siste årene.

– Vi opplever at søkelyset rettes mer

mot avfallsbransjen, gjenvinning og

kildesortering generelt, og de siste ti

årene har vi økt fra ti til 40 ansatte,

forteller HMS- og kvalitetsleder i

SIMAS Dagny Ugulsvik Alvik.

Økningen i antall hoder på virksomheter

førte til at virksomheten ble

registrert som industrivernpliktig

tidligere i år.

– Vi har jobbet mye med brannvern i

alle år. Blant annet har vi hatt brannvernleder

og årlige brannøvelser

og førstehjelpskurs for alle ansatte

lenge, så vi opplevde at vi hadde mye

på plass fra før av. Forskjellen nå er

at det har blitt formalisert og systematisert,

at vi har dokumentasjonen

i orden, og vi er enda mer oppmerksomme

på dette, sier Alvik som også

fungerer som industrivernleder.

STARTET MED RISIKO-

VURDERINGEN

Starten på industrivernarbeidet var

å se på risikovurderingen og ut ifra

den lage en beredskapsanalyse. Alvik

jobbet sammen med blant andre

driftsleder ved SIMAS og gjorde

risikovurderinger på vårparten i

2020.

– Da vi jobbet med å etablere industrivernet,

brukte vi blant annet

Næringslivets sikkerhetsorganisa-

sjons nettsider hvor jeg fant mye

nyttig stoff. Jeg var også i kontakt

med andre bedrifter og jobbet mye

med å finne ut hvor vi skulle legge

lista. Gjennom min rolle som HMSog

kvalitetsleder er jeg med i nettverket

Kommunalt Avfallsselskap

Vestland hvor jeg fikk flere nyttige

innspill. I dette nettverket har vi

blant annet hatt beredskap og industrivern

som tema, forteller hun.

For å finne folk som skulle være med i

industrivernet var det viktig for Alvik

å bruke folk fra alle avdelingene på

anlegget.

– Brannvernleder var en selvsagt

kandidat. En annen har jobbet som

brannkonstabel tidligere, og en tredje

igjen jobber med farlig avfall til

daglig. Alle som ble spurt var veldig

positive og syntes det var kjekt å bli

spurt så det var veldig hyggelig å ta

den runden, sier Alvik.

Hun forteller at et av punktene

fremover blir å informere de andre

ansatte i virksomheten om industrivernet.

– Vi skal informere godt slik at alle

hos oss er sikre på hvem som er i

industrivernet. Det skal ikke være

noen tvil om hvem de ansatte skal

kontakte dersom det skjer en uønsket

hendelse hos oss, understreker

Alvik.

Hun sitter selv i ledergruppa, og

opplever stor velvilje for industrivern

og egenberedskap helt opp til øverste

leder.

– Vi jobber mye med sikkerhet og

HMS i SIMAS, og det er godt forankret

i ledelsen. Det er også bestemt at

vi skal ha en egen HMS-kampanje,

hvor målet er at alle skal komme trygt

hjem fra jobb, sier Alvik."

PRINTET UT FLYFOTO

På tross av korona-situasjonen har

det nyoppstartete industrivernet

ved SIMAS allerede gjennomført to

øvelser.

– Tidligere i høst hadde vi en samling

etter jobb på hotellet hvor vi hadde

Industrivernet ved SIMAS har allerede hatt

flere øvelser, deriblant en bordøvelse.

28 29


Industrivernet ved SIMAS er motiverte. Til venstre: Steffen Nyheim, Geir Selseng

(brannvernleder), Gunnar Barsnes Onarheim (fagleder industrivern), Emil Bøen,

Geir Øygard, Per Johan Hove (hovedverneombud) og Robin Frischen. I tillegg er

Dagny Ugulsvik Alvik med som industrivernleder.

en diskusjonsøvelse.

Da hadde industrivernet fått beredskapsanalysen

i forkant, og vi diskuterte

da de ulike scenarioene som kan

skje. Vi hadde en hyggelig middag

etterpå. Det er viktig for samholdet

å ha det litt sosialt også, forklarer

Alvik.

Allerede måneden etter hadde industrivernet

en ny øvelse, denne gangen

med brannvesenet. Alvik skrev ut et

flyfoto over SIMAS-anlegget.

– Det fungerte veldig bra, og vi fikk

god oversikt over området vårt. Ett

av hovedpunktene som kom fram på

denne øvelsen var at vi har veldig lite

slukkevann som skal brukes på et

veldig stort område. Vi har allerede

én vanntank, men vi trenger en tank

til dersom det blir en større brann

hos oss, sier hun.

MÅ KUNNE HÅNDTERE

BRANN ALENE

SIMAS holder til Festingdalen i

Sogndal kommune, og anlegget ligger

– som Alvik sier – «langt fra folk».

– Det tar minimum 20 minutter før

brannvesenet kommer til oss, så vi

vet at vi må gjøre en innsats alene

før nødetatene kommer. Da er det en

risiko for at en brann kan spre seg.

Hvis det tar fyr i pressehallområdet

hvor det er lagret mye restavfall

og plast, kan det potensielt bli en

storbrann som brenner lenge og gir

masse røyk. Ut ifra bransjen vet vi

at vi ikke er snakk om hvis, men når

neste brann skjer, så det er viktig at

vi er forberedt, uttaler industrivernlederen.

Alvik sier at de har en god dialog

med brannvesenet, og at SIMAS er

definert som et særskilt brannobjekt

i kommunen. Virksomheten har også

bidratt til Sogndal kommunes risikoog

sårbarhetsanalyse sammen med

andre aktører.

– Brannvesenet har vært på besøk

her flere ganger for å bygge opp en

innsatsplan sammen med industri-

vernet. På den ene diskusjonsøvelsen

vi hadde i år møtte alle utrykningslederne

opp, og vi fikk mulighet til å

bli bedre kjent, sier Alvik, og legger

til at neste punkt på agendaen er å

inkludere og skape møteplasser med

politi og helse.

VIL ØVE OFTE PÅ SMÅ TING

Etter nesten seks måneder med industrivernarbeid

forteller Alvik at det

30 31


Brann er en av SIMAS dimensjonerende

uønskede hendelser, så industrivernet må være

beredt på å kunne slukke branner.

SIMAS IKS:

• Sogn interkommunale miljø- og avfalls

selskap (SIMAS) ble stiftet i 1994.

Rundt 40 ansatte.

• Ble industrivernpliktige 1.1.2020.

Har forsterkning i brannvern.

• Driver med oppsamling, innsamling

og transport av alle avfallstyper

i kommunene, med unntak av Årdal

som har egen renovasjonsordning.

• Eies av kommunene Aurland, Høyanger,

Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal.

• Håndterer avfallet til rundt 28.000

mennesker.

formelle og dokumentasjonen er på

plass. Nå gjenstår det bare å øve og

bli trygge på oppgavene.

– Vi kommer til å jobbe med å

bli trygge på de enkle tingene og

oppgavene først og deretter ta det

gradvis. Hvis vi øver ofte på små ting,

håper vi å få dette litt inn i ryggmargen

på industrivernet, sier hun.

Da de jobbet med risikovurderingen,

kom det fram at virksomheten hadde

en «veldig tungvint varslingsplan

som tok unødig lang tid», ifølge Alvik.

– For å få dette mer effektivt var et

av grepene å kjøpe inn radioer til alle

i industrivernet så alt av beskjeder

til industrivernet slipper å gå via

sentralbordet. Hvis det skjer en

hendelse nå, kan industrivernet

informere hverandre slik at vi raskt

kan komme på plass, sier Alvik.

Radioene er splitter nye, så industrivernet

har ennå ikke fått prøvd

dem under en hendelse.

– Vi har begynt å bruke dem og teste

dem litt i drift, men planen er å ha

en ferdighetsøvelse hvor vi blant

annet øver på varsling og samband.

I tillegg er det planlagt å skaffe en

industrivern-container. Vi skal fylle

containeren med nødvendig beredskapsutstyr.

Containeren kan flyttes

ved hjelp av hjullaster hvis vi har

behov for det, informerer Alvik.

Alvik ser positivt på fremtiden og

industrivern-arbeidet.

– Jeg er veldig optimistisk på vegne

av industrivernet her ved SIMAS. Jeg

ser at vi må øve mer på det praktiske,

men jeg ser ikke på det som en negativ

utfordring. Vi er veldig innstilt på

at dette får vi til!

Steffen Nyheim stilte sporty opp som markør

under en førstehjelpsøvelse.

Det tar minimum 20 minutter før brannvesenet kommer til virksomheten, så industrivernet vet at de må

kunne gjøre en innsats før nødetatene kommer.

Nærhet og

kjennskap er viktig

Industrivernets kunnskap om egen arbeidsplass er viktig

mener Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap.

– Industrivernet er viktig for beredskaps-Norge

fordi de har spisskompetanse

på sin virksomhet og kan

håndtere personskader, branntilløp,

lekkasjer av gass og farlige kjemikalier

raskt. Det er avgjørende for

å hindre alvorlige situasjoner og

begrense skadeomfanget, sier

Elisabeth Aarsæther, direktør

i Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB).


Bilde Elisabeth Aarsæther Foto Anita Andersen, DSB

Hun ser en stor verdi i at industrivernet

består av egne ansatte på

arbeidsplassen. De kan gi nødetane

verdifull informasjon i en tidlig fase.

– Disse menneskene har både nærhet

til kollegaer, og de kjenner godt til

farer og oppgaver i virksomheten,

noe som er veldig verdifullt for

nødetatene ved en større hendelse. I

tillegg kan industrivernet ved behov

bidra ved hendelser utenfor egen

virksomhet, sier Aarsæther.

INDUSTRIEN MÅ TA KONTAKT

Industrivernpliktige virksomheter er

pålagt å gi nødvendige opplysninger

fra beredskapsplanen til kommune og

nød- og beredskapsetater. Aarsæther

mener at dette nå resulterer i at flere

kommuner får en bedre forståelse av

industrivernet.

32 33


Sivilforsvaret, som er en del av Direktoratet for samfunnssikkerhet og

beredskap, bistår ofte i leteaksjoner rundt om i landet. Foto: DSB.

Direktoratetet for samfunnssikkerhet og beredskap har, i nært

samarbeid med Helsedirektoratet, sendt norsk helsepersonell til

kriserammede områder både i Italia og Hellas i løpet av det siste året.

Foto: DSB.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er nasjonal brannmyndighet. Det vil si direktoratet fører tilsyn med kommunen om

de har en tilfredsstillende brannordning. Kommunene har ansvaret for brannstasjonene og sitt brannvesen. Foto: DSB.

– Virksomheters farer og problemer

bør være en naturlig del av kommunale

risikoog sårbarhetsanalyser

og beredskapsplaner. Da må kommunene

kjenne til de aktuelle bedriftene

og industrivernets oppgaver

og ressurser. Derfor er det fint at


har pålagt de industrivernpliktige

virksomhetene å gi nødvendig

informasjonen til kommune og

nødetater, oppfordrer Aarsæther.

DIGITAL TILPASNINGSEVNE


har utført godt over 100 digitale

tilsyn og over 70 stedlige tilsyn.

Aarsæther er fornøyd med at


har fortsatt å utføre tilsyn under pandemitid.

Uønskede hendelser skjer

uventet, også under pandemier.

– DSB har et godt samarbeid med

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Vi legger også merke til den

gode aktiviteten som utføres på

tilsynsområdet. Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon har blant

annet utvist stor tilpasningsevne ved

å gjennomføre digitale tilsyn under

pandemien, sier Aarsæther.

Hun legger til at Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon er en viktig

aktør i å følge opp virksomheter

omfattet av storulykkeforskriften og

en viktig samarbeidspartner i myndighetenes

koordineringsarbeid.

Det er 1224 industrivernpliktige

virksomheter i Norge i dag. 100 av

disse er storulykkevirksomheter.

Tilsynene som utføres i storulykkevirksomhetene

foregår ofte over

flere dager og sammen med andre

tilsynsmyndigheter som Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap,

Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet og

Petroleumstilsynet.

– Det er viktig å inkludere Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon i de

møtearenaer og samarbeidsfora hvor

det er relevant. Vi har et godt samarbeid,

og jeg gleder meg til å bli enda

bedre kjent med Næringslivets

sikkerhetsorganisasjons arbeid og

industrivernet i Norge, avslutter

Aarsæther.

Bildene i artikkelen viser noen av

områdene Aarsæther nå er direktør

for. Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap har et bredt ansvar

som speiler det langstrakte landet

vårt med store forskjeller og krevende

forhold.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap arbeider for å fremme

samvirke mellom nødetatene, de frivillige og industrivernet. Foto: DSB.

NÆRHET OG KJENNESKAP ER VIKTIG

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon er glad for at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin nye direktør understreker

behovet for lokalt samarbeid og deling av informasjon. Dette er noe vi legger stadig mer vekt på, og gjennom forskriftsendringen

i 2020 ble slik informasjonsdeling pålagt. Dette har vi begynt å følge opp på tilsyn, og vi forventer at dette vil bidra

positivt til den lokale dialogen som skal til for å få en best mulig beredskap i den enkelte kommune.

Tilsyn via videokonferanse – det vi kaller digitale tilsyn – har i 2020 blitt den mest brukte tilsynsformen. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

var raskt i gang med denne typen tilsyn, og de aller fleste virksomhetene vi har vært i kontakt med har vært

fornøyd med disse tilsynene. Mange ville ikke kunne ta imot Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilsyns-personell, så dette

ble en fleksibel løsning som langt på vei sikret et tilfredsstillende tilsyn tross strenge smittevernregler.

Knut Oscar Gilje direktør Næringslivetssikkerhetsorganisasjon

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap leder

Koordineringsgruppa for storulykkevirksomheter (KFS). Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon fører tilsyn med storulykkevirksomheter og

samarbeider med DSB og andre myndigheter som Petroleumstilsynet,

Miljødirektoratet og Arbeidstilsynet på dette området. Foto: DSB.

34 35


Folk må forstå at de

utsetter andre for livsfare

ved å kaste farlig avfall i

restavfallet, sier Rolf Møller,

industrivernleder i ROAF.

NØDBLUSSEN SOM ER I FYR.

Lynraskt industrivern

HER FALLER NØDBLUSSEN NED

FRA TRANSPORTBÅNDET.

Den 29. oktober gikk brannalarmen hos ROAF da et

såkalt "bengalsk bluss", eller nødbluss

selvantente på transportbåndet.


Bilde Rolf Møller Foto ROAF

Eksplosivt nødbluss gikk av og

forårsaket at flammer oppstod.

Fra ESARs egne overvåkningsbilder.

– Folk må bruke hodet. Det er bare

flaks at det gikk bra denne gangen,

men takket være et industrivern som

raskt fikk slukket flammene, avverget

vi katastrofe, sier Rolf Møller, industrivernleder

hos Romerike Avfallsforedling

IKS (ROAF) på Berger.

Han legger til at bengalske bluss er

lettantennelige fakler som brenner

med mye lys og røyk – ofte brukt av

fotballsupportere. De fleste av dem

har en veldig enkel tenningsmekanisme,

noe som gjør dem til brannbomber

når de kastes i restavfallet.

Han ber folk tenke over hvilken fare

de utsetter andre for når de kaster

farlig avfall i restavfallet. Han mener

gode rutiner og rask handling førte

til at industrivernet i ROAF selv fikk

kontroll på brannen akkurat i det

brannvesenet ankom Berger.

INDUSTRIVERNET SLUKKER

BRANNEN I LØPET AV

SEKUNDER. FRA ESARS EGNE

OVERVÅKNINGSBILDER.

– Det er skremmende å tenke på at

noen bare har kastet dette i restavfallet.

Jeg tror dessverre ikke at folk som

gjør slikt vet hva de utsetter andre

for, sier Møller.

Heldigvis har vi et

industrivernmannskap

som handlet lynraskt og

fikk iverksatt slukking før

brannen eskalerte. Dette

viser viktigheten ved å

ha gode rutiner og

beredskapsressurser

POTENSIELL KATASTROFE

Møller mener at det bare er flaks at

det hele ikke utviklet seg til et langt

farligere scenario:

– Blusset tok fyr etter at det hadde

kommet inn på transportbåndet. På

grunn av reparasjoner i ettersorteringsanlegget

hadde vi hatt lengre

driftsstans den uka, og svært mye

avfall var blitt liggende i mottaket.

Dette blusset kunne like gjerne ha

selvantent i en gigantisk haug med

tonnevis av avfall, eller inne i en

komprimatorbil. Det kunne i så fall

ha utviklet seg til en kjempekatastrofe,

forklarer Møller.

– Brannvesenet snudde i porten

da de måtte på en trafikkulykke. Vi

hadde god kontroll på situasjonen og

handlet den selv. God dialog og kommunikasjon

med 110-sentralen hvor

vi informerte underveis om status for

at brannvesenet skulle ha oversikt

over omfang av hendelse, sier Møller.

GODE RUTINER

Fra brannen ble oppdaget og til den

var slukket, gikk det to minutter.

Industrivernet på Lillestrøm gjenvinningsstasjon

avdeling Berger fikk

raskt lagt slangeutlegg og var klar til

innsats i løpet av kort tid. For å sikre

at det ikke skulle blusse opp igjen, ble

det satt i gang kjøling med brann-

slanger på brannstedet.

– Heldigvis har vi et industrivern

som handlet lynraskt og fikk iverksatt

slukking for brannen eskalerte.

Dette viser viktigheten ved å ha gode

rutiner og beredskapsressurser,

mener Møller.

FARLIG AVFALL

Verken bengalske bluss, malingsspann,

spraybokser eller batterier

har noe i restavfallet å gjøre, understreker

Møller. Lithium-batterier til

driller, el-sykler og annet utstyr kortslutter

når det går hull på dem:

– Det er en grunn til at vi kaller dette

for «farlig avfall». Det er ikke bare

på grunn av miljø- og forurensingsfaktoren,

men også fordi de utgjør en

svært stor fare for renovasjonspersonell

når de ikke blir innlevert på

den riktige måten. Det gikk heldigvis

bra denne gangen, men jeg håper at

kundene våre følger med og passer på

i tiden fremover. Det som kan virke

som en lettvint «løsning» i det ene

øyeblikket, kan bli en katastrofe i det

neste, sier industrivernlederen.

Møller ber folk tenke over

hvilken fare de utsetter

andre for når de kaster

farlig avfall i restavfallet.

Han mener gode rutiner og

rask handling førte til at

industrivernet i ROAF selv

fikk kontroll på brannen

akkurat i det brannvesenet

ankom.

36 37


Industrivernet på Romerike Avfallsforedling IKS består av: Rolf Møller, Morten Andre Johansen,

Jørn Johannessen, Vegard Dahle, Stian F. Løvdal, Vegard Aasdalen, Julio Cesar Juma Alvardo,

Sriranganathan Ponniah (Rangan), Fredrik Pettersen, Bård Langdalen, Kjetil Ruud, Morten

Amundsen, Dogukan Øzdemir, Roger Sollien, Linda Fossum Thompson, Henrikke Raasok og

Frida Pettersen. Foto: ROAF.

I RESTAVFALLET

SKAL DET IKKE KASTES:

· Eksplosiver

· Ammunisjon

· Fyrverkeri

· Bilbatterier

· Landbruksplast

· Infeksjonsfremmende og

radioaktive stoffer

· Gassflasker

Kilde: Romerike Avfallsforedling IKS.

BRANSJEN SOM IKKE

SNAKKER OM HVIS DET

BEGYNNER Å BRENNE,

MEN NÅR

Det har vært mye oppmerksomhet rettet

mot branner i avfalls- og gjenvinnings-

anlegg de siste årene. Antall branner på

slik anlegg er åpenbart grunnen til dette.

Dette var også grunnen til at forskriften

vår ble endret for denne bransjen.

Vi ville sikre at flere anlegg fikk krav om

egenberedskap for blant annet bedre å

kunne begrense antall branner. Dette er

bransjen som ikke snakker om hvis det

begynner å brenne, men når.

Bransjen, både enkeltvirksomheter, og ikke

minst ulike organisasjoner, har vært svært

aktive og bidratt til å spre forståelsen for

etablering og drift av industrivern. Dette har

gjort Næringslivets sikkerhetsorganisasjons

jobb enklere siden vi treffer bedriftsledere

som vet hva industrivern er.

Knut Oscar Gilje direktør i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon

Grethe Østby tar doktorgrad i informasjonssikkerhet og dataangrep ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjons-

teknologi, fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Foto: Merete Nyheim.

Hvordan kan du forberede

organisasjonen din på

et dataangrep?

Grethe Østby tar en doktorgrad innenfor

informasjonssikkerhet. Hun mener norske

organisasjoner er naive når det gjelder å sikre

seg mot dataangrep. Dette forsker hun på.

– Datautviklingen har gått fort i

Norge, kanskje for fort. Organisasjoner

bruker fremdeles mange utdaterte

systemer, og ansatte er for uforsiktige.

Vi laster opp private apper på

jobbtelefoner, sier ja til at passordet

vårt blir lagret til neste gang for å

gjøre det enklere for oss selv og har

lav terskel for å dele private opplysninger.

Både organisasjoner og

enkeltpersoner må bli mer varsomme


Bilde Grethe Østby Foto Merete Nyheim

når det gjelder å beskytte informasjon

som er viktig for oss, oppfordrer

Grethe Østby.

Hun understreker at hendelser

innenfor informasjonssikkerhet de

siste årene har bidratt til at organisasjoner

har innsett at det er behov for

mer enn å bare å bygge brannmurer

rundt det datatekniske innholdet de

eier. Hun nevner blant annet data-

innbruddene hos Helse Sør Øst,

Fylkesmannen, Stortinget og flere

kommuner i Hedmark.

– Dataangrep kan føre til store

økonomiske tap. Se bare på Norsk

Hydro dataangrepet i 2019. Angrepet

har kostet hundretalls millioner av

kroner. Et dataangrep fører gjerne

også til redusert drift fordi det tar tid

å få orden på ting igjen. Samtidig er

38 39


det også viktig å sikre datasystemene

og å gi god opplæring til ansatte

slik at det ikke skal skje på nytt, sier

Østby.

TA VARE PÅ VERDIENE

Hun forsker på hvordan organisasjoner

kan bli flinkere til å ta vare på

verdiene sine, datainnholdet. Målet

er å utarbeide øvelser innen cybersikkerhet,

og hvordan disse øvelsene

skal organiseres for å oppnå størst

mulig læringseffekt. Hun legger til

at man ikke kan utelukke at dataangrepet

mot Helse Sør Øst førte til

at personlige sensitive opplysninger

kom på avveie.

– Nå som folk har mer og mer av

livene sine digitalt, betyr det at både

organisasjoner og enkeltpersoner

må sikre seg bedre. Da må vi få mer

kunnskap om farene og hvordan vi

kan forebygge dataangrep, og det er

det jeg forsker på, sier Østby.

KRISELEDELSE

Østby tar doktorgraden sin ved

Institutt for informasjonssikkerhet

og kommunikasjonsteknologi,

fakultet for informasjonsteknologi og

elektronikk, NTNU, Gjøvik. Tittelen

på doktorgraden hennes: «Digital

transformation of public security -

information security awareness in

the society and readiness in public

emergency organizations». På norsk

oversetter hun til "Samfunnsikkerhet

i en digital endring – forståelse for

informasjonssikkerhet i samfunnet

generelt og beredskapsplanlegging i

offentlig beredskapsorganisasjoner

spesielt». Doktorgraden er en del

av forskningen i Norwegian Cyber

Range.

Hun underviser i informasjonssikkerhetsledelse

ved NTNU, Gjøvik og har

permisjon fra jobben i Sivilforsvaret

frem til hun leverer doktorgraden

innen 1. februar 2023. Doktorgraden

forsvares våren 2023.

Østby har jobbet som kriseleder i

Sivilforsvaret i nesten åtte år og er

opptatt av kriseledelse. Hun skal teste

ut og gjennomføre kurs og øvelse i

kriseledelse innenfor informasjonssikkerhet

for de ovennevnte offentlige

institusjoner for å veilede disse i

hvordan de håndterer cyber-angrep.

Planen gjennom doktorgradsarbeidet

er å utvikle gode verktøy for krisestabsledelse

innenfor informasjonssikkerhet.

DISKUSJONSØVELSER

I PANDEMITID

Hun anbefaler organisasjoner, store

som små, å ta kontakt med Norwegian

Cyber Range, som ligger hos

NTNU, for å øve på krisehåndtering

ved dataangrep. Lokalene er bygget

for å ta imot organisasjoner for å øve

virkelighetsnært på krisehåndtering

og informasjonssikkerhet på ulike

nivåer i organisasjonen.

Pandemi har gjort det umulig å ta

imot fysisk besøk. Men sammen med

kollegaer fra NTNU, og samarbeidspartnere

fraNasjonal sikkerhetsmyndighet

(NSM), Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap

(DSB), Digitaliseringsdirektoratet

og Norsk senter for informasjonssikring

(NorSIS) har det blitt laget

12 diskusjonsøvelser innenfor informasjonssikkerhet.

Scenarioene i

øvelsene varierer i form og detaljeringsgrad.

Disse øvelsene er publisert

på web-plattformen ovelse.no

Østby skal bruke statistikk fra evalueringsundersøkelsene

på ovelse.no i

doktorgradsarbeidet sitt. Hun mener

diskusjonsøvelser er meget nyttige og

øker kunnskapen om datasikkerhet

og kan lede til at ledere tar eierskap

til og beslutninger rundt informasjonssikkerheten

i organisasjonen de

leder.

– Men vi vet jo ikke helt sikkert, sier

Østby – det er derfor det å svare på

disse undersøkelsene er så viktig.

Grethe Østby foreleser ved NTNU på Gjøvik. Her er hun i full gang med å forklare statsminister Erna

Solberg som åpnet Norwegian Cyber Range i 2018. Foto: Anders Gimmestad Gule.

NORWEGIAN CYBER

RANGE

Norwegian Cyber Range er en arena for testing, trening og

øving innen cybersikkerhet. I Norwegian Cyber Range skal

brukere og systemer eksponeres for realistiske hendelser i

trygge omgivelser. Samfunnets sårbarhet for cybertrusler blir

stadig større. Behovet for å utdanne og trene sikkerpersonell

og øke bevisstheten i virksomheter og hos befolkningen er

derfor stort.

VISJON

Kompetansebygging basert på erfaring fra og observasjon av

virkelige hendelser, som knytter sammen de strategiske,

operative, taktiske og tekniske nivåene for beslutningstaking.

Ved hjelp av simulert virkning av cybersikkerhetshendelser på

samfunnsfunksjoner, digitale verdikjeder og cyberinfrastruktur.

HVA?

En arena der testing, opplæring og trening er verktøy for å

eksponere personer, bedrifter og virksomheter for realistiske

hendelser og situasjoner i et realistisk, men trygt miljø.

Arenaen sikrer effektiv kompetansebygning basert på

erfaring og observasjon fra virkeligheten.

Norwegian Cyber Range vil være både et akademisk verktøy

og et tjenestetilbud til både private og offentlige sektorer.

HVORFOR?

Cybersikkerhet er en viktig forutsetning for digitalisering

i samfunnet. Selv om digitaliseringen har et stort potensial

i å redusere kostnader for enkeltpersoner, bedrifter og

nasjoner er det er risiko for potensielt betydelige kostnader

og risikoer med cybersikkerhetshendelser som må bli

adressert.

HVEM?

Norwegian Cyber Range er en arena for:

∙ Studenter

∙ Forskere

∙ Bedrifter

∙ Private organisasjoner

∙ Offentlige virksomheter

∙ Sikkerhetsfolk og andre med behov for kompetanseheving

innen fagområdet.

HVOR?

Norwegian Cyber Range vil være tilgjengelig:

∙ Fysiske trenings- og læringsfasiliteter på Gjøvik

∙ Virtuelle trenings- og læringsfasiliteter

∙ Fjernaksess

Kilde: ntnu.no/ncr

GRETHE ØSTBYS

DATASIKKERHETSTIPS:

∙ Gi dine ansatte opplæring om informasjonssikkerhet

og gjennomfør øvelser i krisehåndtering.

∙ Ikke klikk på lenker du ikke vet hvem er fra

∙ Vær forsiktig med å fylle inn og gi fra deg

personlig informasjon, dette gjelder også til

kollegaer

∙ Ikke gi fra deg passordet ditt. Det er din

personlige eiendom

EKSEMPLER PÅ

DISKUSJONSØVELSER

PÅ OVELSE.NO

1. Sårbarhetsvarsling

2. Personopplysninger på avveie

- Phishing

3. Personopplysninger på avveier

- forsendelse med e-post

4. Personopplysninger på avveier

– outsourcing og office365

5. Innsidere vitende

6. Innsider uvitende

7. Direktørsvindel

8. Hjemmekontor

GRETHE ØSTBYS

VITENSKAPELIG ARBEID:

Østby, Grethe; Berg, Lars; Kianpour, Mazaher; Katt, Basel;

Kowalski, Stewart James. (2019) A Socio-Technical Framework

to Improve cyber security training: A Work in Progress.

CEUR Workshop Proceedings. vol. 2398.

Østby, Grethe; Katt, Basel. (2020) Maturity Modelling to

Prepare for Cyber Crisis Escalation and Management. Proceedings

of the 6th International Conference on Information

Systems Security and Privacy.

Østby, Grethe; Kowalski, Stewart James.(2020) Preparing for

cyber crisis management exercises. Augmented Cognition.

Human Cognition and Behavior.

Østby, Grethe; Lovell, Kieren N.; Katt, Basel.(2020) EXCON

Teams in Cyber Security Training. 2019 International

Conference on Computational Science and Computational

Intelligence (CSCI).

Østby, Grethe; Katt, Basel. (2019) Cyber Crisis Management

Roles – A Municipality Responsibility Case Study. Information

Technology in Disaster Risk Reduction.

40 41


Ny fagskole for brann

og redning

Den nye fagskolen blir et stort løft for samfunnssikkerheten

over hele landet, mener Elisabeth S. Aarsæther direktør

i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Foto: Lars Magne Hovtun, Oslo brann- og redningsetat.

42 43


Foto: Anita Andersen, DSB.

Regjeringen foreslår å bevilge 139,1 millioner

kroner i statsbudsjettet for 2021 til etableringen

av ny fagskole for brann og redning.


Foto: Vegard Unger Ellefsen, DSB

Mer utdypende informasjon om nye

fagskolen hentet fra dsb.no:

Elisabeth S. Aarsæther direktør i Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap er glad for at det

blir bygget ny fagskole for brann og redning som

kan stå klar i 2023. Foto: DSB

Den nye fagskolen skal erstatte

dagens etatsutdanning for brann- og

redningsvesenet. I dag må du først

ha jobb i et brann- og redningsvesen

eller ved 110-sentral for å ta utdanning

i yrket.

– Dette har vi ventet på. Det er en

gledens dag. Den nye fagskolen

for brann og redning vil bli et løft

for samfunnssikkerheten over hele

landet, sier Elisabeth S. Aarsæther

direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap.

Byggingen starter sommeren 2021.

Statsbygg er byggherre og ansvarlig

for infrastruktur og nybygg. Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap

har fått ansvaret for det faglige

innholdet. Regjeringen har besluttet

at den nye fagskolen skal ligge på

Fjelldal i Tjeldsund kommune i

Troms og Finnmark. Alarmoperatør-opplæringen

skal være i

Stavern.

BLIR DEL AV DET ORDINÆRE

SKOLESYSTEMET

Dagens utdanning er ikke tilstrekkelig

til å gi den kompetansen som

kreves av et framtidig risikobilde.

Dette ble identifisert i NOU 2021:

8 Ny utdanning for nye utfordringer.

Brann- og redningsvesenet er den

siste nødetaten som ikke har en

utdanning som omfattes av det ordinære

norske skolesystemet.

Når den nye fagskolen skal være en

del av det ordinære skolesystemet,

blir den en del av en åpen offentlig

utdanning som gjør det mulig å søke

med ulik studiebakgrunn. Dette kan

bidra til økt mangfold i brann- og

redningsvesenet, både når det gjelder

kjønn, etnisitet og kompetanse.

Målet med den nye fagskolen er

derfor å gi landets heltidsansatte

i brann og redningsvesenet kompetansen

som trengs for fremtidens

utfordringer og risikobilde. Eksempler

på slike utfordringer er nye energiformer,

mer ekstremvær og andre

samfunnsmessige endringer slik som

urbanisering og en økning i andelen

eldre i samfunnet.

KLAR I 2023?

Det kom signaler om at regjeringen

ville bevilge midler til ny fagskole da

justisog beredskapsminister Monica

Mæland besøkte Norges brannskole

18. september. Hun uttalte da at hvis

Stortinget vil det, kan fagskolen stå

ferdig i 2023. Den videre framdriften

og åpning av den nye fagskolen er

avhengig av de årlige budsjettprosessene

i Stortinget.

For 2021 er det i statsbudsjettet

foreslått 139,1 mill. kroner til etablering

av fagskolen. I forslaget er

det satt av 14,5 millioner kroner til

Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap, mens øvrige midler på

124,6 mill. kroner er forslått bevilget

til Statsbygg.

RAMMENE FOR

UTDANNINGEN:

160 studenter årlig. Toårig studieløp,

hovedsakelig i Tjeldsund Norges

brannskole (NBSK), men også i

Stavern (nødalarmoperatør) og

med praksis hos et brann- og

redningsvesen.

INNHOLD:

Den nye utdanningen vil inneholde

teori og praksis i temaer som blant

annet: operativ beredskap, opplæring

i arbeidsverktøy, nødalarmering,

risikoforståelse og forebygging. Det

er også planen at hver student skal

få opplæring på tungt kjøretøy og

utrykningskjøring dekket ved fagskolen.

OPPTAKSKRAV:

De detaljerte opptakskravene er ikke

klare ennå. Utover studie-/realkompetanse

og fagbrev vil det for

eksempel kunne bli krav til skikkethet,

samt til medisinske og fysiske

ferdigheter.

KVALIFISERING:

Fagskolen skal gi en yrkesrettet

offentlig utdanning som bygger på

videregående skole eller tilsvarende

kompetanse. Skolen skal utdanne

personell med helhetsforståelse og

breddekompetanse, klare for oppgaver

innenfor beredskap, forebygging

og nødalarmering i heltids

brann- og redningsvesen.

Etter endt utdanning skal studentene

ha god kunnskap og ferdigheter i alle

brannfagretningene på grunnivå.

Med et integrert utdanningsløp er

den uteksaminerte kvalifisert for og

kan søke jobb i beredskap, i forebyggende

avdeling eller som alarmoperatør

ved en 110-sentral. Målet er at

kompetansen de bringer med seg fra

fagskolen skal redusere sårbarheten

og øke samfunnssikkerheten til innbyggerne

i den eller de kommunen(e)

de er ansatt. Spesialisering, eksempelvis

som redningsdykker, vil måtte

foregå på den enkeltes arbeidsplass,

via videreutdanning på kurssenter

eller høgskole.

FORELØPIG TIDSPLAN FOR

REKRUTTERING AV STYRE,

REKTOR OG LÆRERE ER SOM

FØLGER:

• Nytt styre skal være i funksjon fra

1. april 2021

• Ny rektor skal være ansatt innen

1. desember 2021

• Ledergruppen skal ansettes innen

1. juni 2022

• 1/3 av lærekreftene skal være

ansatt senest innen 1. desember

2022

44 45


– Vi vil jo gjerne

være med

Kongsberg brann og redning evakuerte 90 beboere fra leilighetene ved siden

av og industrivernet søkte etter beboere som politiet lurte på om kunne være

i leilighetene. Foto: Mona Sandviken, Laagendalsposten.

46 47


Søndag 8. november ble helt annerledes enn tenkt for John

Kristian Stavem og resten av industrivernet i Kongsberg

Teknologipark AS. Den kom til å ende opp med 90 evakuerte

personer, 30-40 nedbrente biler og en slukkerobot

fra Oslo brann- og redningsetaten.

– Jeg satt hjemme. Min sønn kom inn

i stua og fortalte meg at det brenner i

byen. Jeg tenkte ikke så mye over at

vi ville bli kalt ut, sier John Kristian

Stavem, en av fem utrykningsledere

for industrivernet i Kongsberg Teknologipark

og til vanlig CNC-operatør

og -programmerer i GKN Aerospace

som holder til innenfor portene til


Kongsberg Teknologipark (KTP).

Så fikk han en tekst- og talevarsling

på telefonen via 110-sentralen.

– Da var det bare å kjøre, og som den

første uttrykningsleder som kommer

på industrivernstasjonen, kontakter

jeg brannvesenet. Det gjorde jeg via

nødnettradio med innsatsleder

brann, Rune Toverud, fra Kongsberg

brann og redning, forteller Stavem.

Kongsberg Teknologipark er en stor

industripark hvor flere av landets

mest høyteknologiske bedrifter

holder til. Disse bedriftene har et

felles industrivern med egen brannstasjon

inne i parken. Der har industrivernet

en brannbil og en mannskapsbil

samt alt utstyr.

Industrivernet får beskjed at det

brenner i Kongensgate 14, som er

en del av et større boligkompleks

bestående av to blokker, kjøpesenter,

kontorer og parkeringskjeller for

flere hundre biler. Det er først og

fremst røykdykkere brannvesenet vil

ha. Industrivernpersonell begynner

å ankomme, og 15 minutter etter

alarmen kjører brannbil K-4-1 ut

med fem personer fra industrivernet,

herav tre røykdykkere.

20 minutter etter at Stavem mottok

varselet i sin egen stue, står han i

Kongens gate med et lag fra industrivernet

i full bekledning. Disse er

klare til å ta imot ordre fra brannvesenet.

TIL INNSATS I SEKTOR

TO OG TRE

Fem personer fra industrivernet,

hvorav tre var røykdykkere, hadde

Stavem med seg i første bilen. Han

snakket med innsatsleder brann som

informerte om sektorinndelingene for

håndteringen av brannen. Brannvesenet

hadde allerede holdt på i over

en time. De ville ha to røykdykkere

fra industrivernet til sektor to.

– Jeg plukket ut to røykdykkere og

kontaktet sektorlederen og overførte

de to til ham. Egentlig skal jeg lede

mitt personell, men vi kjenner

hverandre så godt så jeg ser ikke noe

problem i at de kan styre dem. Vi

har mange samarbeidsøvelser, sier

Stavem.

Da han kom tilbake til K-4-1, var

bil nummer to fra industrivernet

ankommet med tre røykdykkere til.

Nå som industrivernet hadde flere

røykdykkere ønsket innsatsleder

brann å ha tre røykdykkerne fra

industrivernet til sektor tre, på

motsatt side av boligkomplekset der

Hvittingfoss brannvesen, som ligger

35 km unna, var ankommet.

– Sektor tre lå på baksiden av bygget.

Det var litt lang vei å gå, og en måtte

forbi sektor en for å komme dit. Med

personell fordelt på to sektorer satte

jeg en person til å være min kontaktperson

på sektor tre. Det endte med

at vedkommende holdt styr på røykdykkerflaskene

som ble brukt i sektor

tre og passet på at de ble fylt opp.

Totalt var det nå seks røykdykkere i

innsats, tre fra Hvittingfoss og tre fra

industrivernet i denne sektoren, sier

Stavem.

Begge lagene hadde nødnett radio og

fant hverandre på felles kanal.

30-40 BILER BRANT OPP

– Brannen var heftig. Vi ble mange

fra industrivernet. 16 stykker da vi

telte opp i ettertid. Det å få være med

på slike hendelser er en lærdom i seg

selv, selv om en ikke utfører røykdykkerinnsats,

sier Stavem.

Industrivernet fikk i oppgave å sikre

vannuttaket til sektor en. Det viste

seg at det uttaket som var etablert i

startfasen av brannen, kunne komme

i konflikt med vannuttaket til sektor

tre. Industrivernet fikk ansvar for å

legge om vannforsyningen fra nabogata

slik at ikke alt gikk på samme

vannledning.

– Det utførte vi med god presisjon,

sier Stavem.

Brannen var heftig. Vi ble

mange fra industrivernet.

16 stykker da vi telte opp

i ettertid. Det å få være med

på slike hendelser er en

lærdom i seg selv, selv om

en ikke utfører røykdykkerinnsats

48 49


Det brenner godt i biler med bensin og olje og alle bodene som folk hadde i garasjeanlegget med det de lagrer, sier John Kristian Stavem.

Skadene sees tydelig dagen etter. Foto: Jan Storfossen, Laagendalsposten.

40 sotskadde biler ble kjørt bort etter brannen. Foto: Jan Storfossen, Laagendalsposten.

Politiet hadde oversikt over de

evakuerte og mente det kunne være

et par leiligheter der de fryktet det

kunne være folk. To røykdykkere fra

industrivernet ble satt til å sjekke om

det var folk igjen i disse to leilighetene

i blokka som var rett over brannen.

Brannvesenet hadde evakuert,

sammen med mange frivillige, mer

enn 90 personer fra leilighetene. Alle

de var i trygg forvaring på et hotell

100 meter unna. Men nå skulle de to

røykdykkerne forvisse seg om at det

ikke var noen igjen.

– Det var mye røyk i oppgangen, og vi

måtte lufte ut røyken derfra i tilfelle

det var folk igjen. Men heldigvis var

det ikke noen i disse to leilighetene.

Det viste seg at de hadde ordnet seg

på annen måte under evakueringen.

Og godt var det, opplyser Stavem.

En time etter at den verste delen av

brannen var slukket ble temperaturen

på gulvet i en av butikkene, som lå

rett over garasjebrannen, målt til

60 grader.

– Det er varmt. Og det var varmere

da det brant. Dette er en stor kjeller,

under et stort kjøpesenter med to

blokker over. Hele førsteetasje har

forretninger. Heldigvis er det hele

seksjonert og bare den ene seksjonen

i kjelleren brant, men det var masse

røyk i naboseksjonen der parkeringskjelleren

til naboblokka lå. Ved siden

av der igjen var publikumsparkeringen

til butikkene, forklarer Stavem.

Garasjeanleggdelen som brant tar

40 biler og det var 40 boder med

diverse utstyr lagret. Mellom 30 og

40 biler brant opp. Naboområdet har

tilsvarende med biler og alle disse

ble sotskadet. Like ved ligger jernbanestasjonen.

– Det brant godt i biler med drivstoff,

olje, dekk og masse utstyr som

var lagret i bodene. Dette gir en stor

brannbelastning. I sektor tre hørte

de knasing i bygget når de begynte

å slukke inni garasjen. De så med

varmekamera at flammene slikket

oppover taket, sier Stavem.

Det ble brukt vann for å dempe

flammene. Men det var ikke lett å få

vann inn under metallplatene som

var festet i himlingen i garasjen. Da

disse falt ned over det som brant var

det ikke lett å få vannet direkte på

brannen.

– Brannvesenet tenkte på brannen

i garasjeanlegget på Sola flyplass.

Det brant godt i biler

med drivstoff, olje, dekk

og masse utstyr som var

lagret i bodene. Dette gir

en stor brannbelastning.

I sektor tre hørte de

knasing i bygget når de

begynte å slukke inni

garasjen. De så med

varmekamera at

flammene slikket

oppover taket

De trodde en stund den ene blokken

kunne dette ned. De tenkte på

hvordan brannen kunne utvikle seg

og begynte å trekke ut røykdykkere

fra garasjeanlegget når hendelsen

ble usikker. Det var masse gasser der

nede fra bilene og bodene som brant,

sier Stavem.

SLUKKEROBOT

– Det brant skikkelig da brannvesenet

fant ut at de skulle rekvirere slukkeroboten

fra Oslo kommune brann

-og redningsetat. Men slukkeroboten

kom såpass sent til Kongsberg at da

var brannen nærmest slukket. Men

da den først kom, ble den kjørt inn

straks og gjorde nytten sin likevel,

sier Stavem.

Stavem sier han hadde aldri sett en

slik robot før og ble overasket over

hvor stor den var.

Siden slukkeroboten ville tilføre

lufttrykk og oksygen til området

måtte alle sammen ut da brannen

kan blusse opp ukontrollert eller løs

bygningsmasse falle ned. Roboten ble

satt inn i sektor to der det var mest

røyk. Røykdykkere trakk seg ut, og

roboten gikk inn. En svær vifte på

roboten fikk røyken ut.

Da roboten hadde fått ut røyken,

kunne brannvesenet og industrivernet

se hvor det brant og kunne gå inn

i garasjen og fortsette slukkingen.

Stavem legger til at det geniale med

slukkerobot er at den går på belter og

trenger ikke plant underlag. Den kan

kjøre inn der røykdykkere ikke kan gå

i innsats på grunn av egen sikkerhet.

ALLTID BEREDT

Stavem begynte å dimittere folkene

sine klokken ett på natten. De første

som ble dimittert var de som skulle

gå på vakt i industrivernet dagen

etter. Deretter de som måtte tidlig på

jobben dagen etterpå. Noen måtte

på jobb på morgenkvisten. Han

dimitterte seg selv en time senere.

To personer fra industrivernet stod

for ryddingen og klargjøringen av

utstyret hos industrivernet i Kongsberg

Teknologipark etter innsatsen.

Bekledningen måtte vaskes. De

jobbet gjennom natten fram til klokken

seks om morgenen for å gjøre alt

klart til den påfølgende dag og uke,

og for det nye vaktlaget.

– Et par stykker reiste ut til brannvesenet

da jeg kom på stasjonen

klokken 08:00 for å fylle noen av

røykdykkerflaskene. Det var alt som

stod igjen. Det stod et ferskt lag klare

til innsats klokken 08:00 for å hjelpe

brannvesenet om de trengte det, men

det ble ikke nødvendig denne dagen.

Men det kunne jo være andre ting

som kunne skje inne på teknologiparken,

og da må vi være klare, sier

Stavem.

Deretter skrev han en rapport om

hendelsen og industrivernets innsats.

Det er viktig å skrive mens hendelsen

er ferskt, mener Stavem.

– Brannvesenet tenkte på

brannen i garasjeanlegget på

Sola flyplass. De tenkte den

ene blokken kunne dette ned.

De tenkte på hvordan brannen

kunne utvikle seg og begynte

å trekke ut røykdykkere fra

garasjeanlegg da hendelsen

ble usikker. Det var masse

gasser der nede fra bilene

og bodene som brant

TILBAKE PÅ JOBB

– Det å være på jobb rett etter en slik

hendelse kan utgjøre en sikkerhetsrisiko,

understreker Stavem.

Han understreker at når industrivernet

har vært med på en slik tøff

hendelse får de gå hjem og sove og ta

fri dagen etter. Alle i industrivernet

får hvile og godtgjørelse i henhold til

avtale mellom bedrift den enkelte er

ansatt i og industrivernet.

– Som CNC operatør og programmerer

sier det seg selv at om jeg er

uopplagt på jobben så kan en feiltasting

være nok til å ødelegge en

50 51


– Bedriftene innenfor

portene sikrer seg så godt

at det sjelden skjer noe stort.

Derfor er det en stor fordel

å kunne bli med brannvesenet

ut.

flymotordel til over en million kroner.

Derfor gir arbeidsgiver oss fri med

god samvittighet, slik at vi møter opp

på jobb utvhilt, sier Stavem

ALLE ER MED AV FRI VILJE

Stavem forteller at det er moro å få

være med brannvesenet og få brukt

ferdighetene de har øvd inn.

– Motivasjonen vår til å holde på med

dette ligger blant annet i samarbeidet

vi har med brannvesenet. Og ikke

minst arbeidsgivere som genuint er

interessert i sikkerhet. Arbeidsgivere

kan beordre oss inn i industrivernet.

Men alle, som er med i industrivernet,

er med av fri vilje. Det er venteliste,

så populært er industrivernet.

Vi har hatt hendelser i bedrifter inne

på Kongsberg Teknologipark hvor

skadeomfanget har blitt redusert på

grunn av vår tilstedeværelse.

– Og når brannvesenet også nyter

godt av vår lokalkunnskap når hendelser

skjer i parken, ja da sier det seg

selv at det er penger å spare, både for

bedrifter og det offentlige med å satse

på industrivern, sier Stavem.

Han legger til:

– Bedriftene innenfor portene sikrer

seg så godt at det sjelden skjer noe

stort. Derfor er det en stor fordel å

kunne bli med brannvesenet ut. Det å

komme ut på innsats er en oppkvikker,

sier Stavem.

SEKS NYE RØYKDYKKERE?

Industrivernet har snart seks nye

innsatspersoner med grunnleggende

industrivernkurs og røykdykkerkurs

snart. Grunnet covid-19 har kurs og

prøver måtte utsettes.

– Vi har en i industrivernet som kun

hadde vært med oss i litt over en uke

før garasjebrannen. Det var litt av en

start. Vi hadde en person som gikk

bak henne for å passe på at alt gikk

bra, slik vi alltid gjør når vi har med

nye ut. Vi håper på å få henne og de

fem andre gjennom kursene nå som

brannvesenet har åpnet opp for kurs

igjen, sier Stavem.

Han understreker at beredskap må

de ha i parken uansett pandemi eller

ikke. Førstehjelpskurset de pleier å

ha, med instruktør fra ambulansetjenesten,

må gjøres annerledes i år.

Normalt har de to kurs i året, et rett

– Som CNC operatør og

programmerer sier det seg

selv at om jeg er uopplagt på

jobben så kan en feiltasting

være nok til å ødelegge en

flymotordel til over en million

kroner. Da gir arbeidsgiver oss

fri med god samvittighet slik

at neste gang vi møter opp på

jobb er vi uthvilt

før sommerferien og et før jul.

Da går de sammen to og to lag og

gjennomfører kurset. Driller momentene

på hverandre. Men denne gang

før jul ble det annerledes.

– Vi kjører førstehjelpskurset på

lagsnivå og instruktøren har oversendt

oss øvelsesmomentene på

PowerPoint. Vi kjører det internt selv.

Vi går ikke glipp av noe selv om det

er Covid-19. Vi lar oss ikke stoppe av

den grunn. Hendelser skjer uansett

og da må vi være klare, avslutter

Stavem.

"NYTTIG TILLEGGSRESSURS"

Industrivernet ved Kongsberg Teknologipark

er en nyttig tilleggsressurs for brann og

redning.

Vi har et godt samarbeid gjennom hele året,

med blant annet øvelser og ulike hendelser.

Vi kjenner hverandre godt og er på fornavn

alle sammen. Dette tror jeg er nyttig når vi

en sjelden gang møtes på slike krevende og

hektiske hendelser.

Ved denne hendelsen var jo også oppmøtet

av industrivernpersonell meget godt. For

meg som innsatsleder er det der og da godt

å erfare at det kommer mye friskt personell

til stede.

Det var jo i all hovedsak røykdykkere vi

hadde behov for i innledningen, men de

ble også satt til andre nyttige oppgaver underveis.

De hadde dessuten med brannbil,

som vi under hendelsen valgte å ikke ta

i bruk. Bare det å ha denne som en ledig

ressurs på stedet var nyttig.

Vi er godt fornøyde med Industrivernet til

vanlig. Og kanskje litt ekstra nå etter denne

innsatsen. De gjorde en veldig bra jobb!

Rune Toverud, innsatsleder brann i

Kongsberg brann og redning.

Foto: Jan Storfossen, Laagendalsposten.

John Kristian Stavem, utrykningsleder for industrivernet i

Kongsberg Teknologipark under garasjebrannen sammen med

Caroline Selstad Tho som jobber i KDA Kongsberg Defence and

Aerospace og mentor Mats Sjølås Andersen ved TechnipFMC

Kongsberg.


Sikkerhet 03/2020

53

Fra venstre: Monica Varan, avdelingsleder

i Norsk brannvernforening og

Sølvi M. Harjo, politioverbetjent i

Kripos har hatt nøkkelroller i arbeidet

med den nye databasen. Varan er

prosjektleder for databasen på det

tekniske planet, og Harjo har hatt

ansvar for det faglige rammeverket.

– Vi får vår egen vaskemaskin. Nå

slipper bekledningen vår å stå i kø ute

hos Kongsberg brann og redningstjeneste,

sier John Kristian Stavem,

en av fem utrykningsledere for

industrivernet i Kongsberg

Teknologipark og til vanlig CNCoperatør

og -programmerer i GKN

Aerospace AS i parken.

Han understreker at det blir godt å

stå for vaskingen selv.

– Det sier jo selv at det kan ta tid å

få vasket alt. Det blir deilig å kunne

vaske bekledningen hos oss i parken.

Det fikk han til, den nye industrivernlederen

vår. Han fikk gjennomslag

Slipper køen

Utrykningsleder John Kristian Stavem forteller at

nå behøver snart ikke industrivernet å stå i kø nede på

brannstasjonen i Kongsberg mer.


Foto Industrivernet i Kongsberg Teknologipark AS.

for det før garasjebrannen. Jeg skulle

ønske vi hadde hatt vaskemaskinen

klart før brannen, men slik var det

ikke denne gang, sier Stavem.

Den nye industrivernlederen er

Rune Haugholmen.

VASKEMASKIN OG

TØRKESKAP

Industrivernet har et møterom og et

kontor, og de har valgt å lage kontoret

mindre for å få på plass industrivaskemaskinen

og et tørkeskap.

– Bedriftseierne sa ja til dette siden

Covid-19 har avslørt sårbarheten ved

ikke å ha egen mulighet til å vaske

tøy. På grunn av smittevernregler

måtte vi reise ut til Kongsberg brann

og redning og legge tøyet på utsiden,

for så hente det på samme sted når

tøyet var vasket. Selv vi fra industrivernet

får ikke lov til å komme inn

på stasjonen. På regntunge og kalde

vinterdager er det ikke bra at fuktig

bekledning ligger ute, heller ikke

at rengjort bekledning ligger ute og

trekker til seg fuktighet, sier Stavem.

På ønskelisten nå er dusj og en

vaskemaskin til underbekledning

slik at ikke undertøyet må blandes

med ytterbekledningen som er full

av farlige gasser og stoffer.

Database for

brannetterforskning

Brannetterforskningsdatabasen Knitre skal ta vare på

kunnskap og erfaring fra brann-åsteder landet rundt. Det

som blir sendt inn via databasen blir sjekket av Norsk

brannvernforening og kvalitetskontrolleres av Kripos.

Knitre er en database primært for

politiet, brannvesenet (og DLE – det

lokale eltilsyn). I tillegg gis det tilgang

for forsikringsselskapenes utredere

og forsknings- og høyskolemiljøene

i de nordiske land. Norsk brannvernforening

eier databasen som ble

lansert 13. november.

– En brannetterforsker som har opp-


Bilde Monica Varan og Sølvi M. Harjo Foto Anniken Lohne, Norsk brannvernforening.

daget noe interessant i forbindelse

med en sak som etterforskes, kan

legge saken inn i databasen. På den

måten kan andre rundt i landet finne

disse opplysningene, og på denne

måten lærer vi av hverandre. Det er

brukerne selv som legger inn saker

og deler sin kunnskap, sier Monica

Varan, avdelingsleder i Norsk brannvernforening.

GODE SPOR

I tillegg inneholder databasen aktuelle

lærebøker og litteratur innenfor

brannetterforskning, massevis av

forsøk og forskning som er utført

og selvsagt mange gode spor som er

dokumentert på brannåsteder rundt

i landet, opplyser Sølvi M. Harjo,

politioverbetjent i Kripos, Kriminalteknisk

avdeling, Seksjon for brann,


Bilder av brannetterforskere i arbeid.

Foto: Sølvi M. Harjo, Kripos.

Brannetterforskning. Foto: Kripos.

KNITRE

Database for brannetterforskning

Målene med databasen er å:

• Bidra til oppklaring av

brannårsaker

• Bidra til at politiets og øvrige

interessenters samfunnsengasjement

til brannvern styrkes

• Bidra til oppmerksomhet og

engasjement om resultater fra

brannetterforskning

Offisiell åpning ble foretatt av seksjonsleder i Kripos, Håvard Arntzen, og Kripos-sjef Kristin Kvigne.

Foto: Anniken Lohne, Norsk brannvernforening.

• Bidra i samarbeid og kunnskapsdeling

mellom brannetterforskningsmiljøer

både nasjonalt og

internasjonalt

kjemi og dokumenter.

Harjo legger til at den "moderne"

måten å etterforske branner på,

krever at etterforsker setter opp

hypoteser på arnested og brannårsak.

Deretter skal disse hypotesene testes.

For å teste hypoteser har etterforsker

ofte behov for litteratur (fagbøker,

artikler etc.) forsøk, forskning og

andres erfaringer. Her vil Knitre bli

til enormt stor hjelp, da alt av lærebøker,

relevante artikler og forsøk

i tillegg til mange reelle saker, er

samlet på ett sted. For eksempel kan

etterforsker ha funnet frem til at det

var en lyskilde/lyspære i arnestedsområdet,

som kan ha stått for nær

en gardin. Da kan denne lyspæra ha

medført brann. Et raskt søk i Knitre

vil kunne lede til både utførte forsøk

med ulike lyspærer og tekstiler, og

også relevant litteratur.

- Tidligere var slikt svært vanskelig å

få tak i og litt tilfeldig hvorvidt man

fant relevant litteratur, forsøk og

eksempler. Nå er alt samlet i et

skikkelig "fag-bibliotek", understreker

Harjo.

– Det er en tre-trinns rakett.

Brukerne legger inn data, så er det

Norsk brannvernforening som sjekker

teknisk innhold og Kripos sjekker

faglig innhold. Det skal være relevant

og god data som legges inn i Knitre.

Dersom noen som skal tilegne seg

kunnskap, er det viktig at de har

korrekt data å søke i. Informasjonen

som ligger der skal ha kvalitet,

opplyser Varan.

Brukertilgang gis primært til de som

bistår politiet i etterforskningsarbeid

og da gjerne personer som er tilknyttet

følgende instanser:

• Politiet

• Brannvesenet

• Det lokale el-tilsyn

• Utredere ansatt i forsikring

• Ansatte i forskningsmiljø


Sikkerhet 03/2020

57

OVERORDNET

OPPDRAGSTYPE

ANTALL

OPPDRAG

HOVEDFUNKSJON FOR

BYGNINGEN DET BRANT I

ANTALL

OPPDRAG

Unødige og

falske utrykninger 43 416

Ulykke 12 594

Brann 11 184

Andre typer oppdrag 9 686

Andre brannhendelser 942

Bolig 3577

Annen næring 1092

Andre bygninger 322

Næring som fungerer som bolig 280

Totalt 5271

Totalt 77 822

Brannetterforsker i arbeid. Foto: Sølvi M. Harjo, Kripos.

STØRRE OPPKLARINGS-

PROSENT?

– Riksadvokaten har sagt at politiet

skal etterforske alle branner. Jeg

håper at databasen bidrar til at

flere branner etterforskes og at flere

brannårsaker blir funnet. Jeg håper

også at databasen skal motivere og

lette arbeidet til alle som jobber med

brannetterforskning, sier Varan.

– Dette har vi ventet på lenge.

Erfaringsdatabasen har vært en idé

og en drøm i mange tiår, uten at vi

har funnet en god løsning tidligere.

Hensikten med databasen er å ta

vare på kunnskap og erfaring fra

brann-åsteder i hele Norge, og

kanskje etter hvert Norden, sier

Harjo.

Omkomne i bygningsbrann

2020 35

Omkomne i bolig 29

FYLKE

ANTALL

OPPDRAG

Oslo 11 596

Rogaland 6 293

Møre og Romsdal 3 697

Nordland 2 737

Viken 19 421

Innlandet 5 042

Vestfold og Telemark 7 358

Agder 5 525

Vestland 6 749

Trøndelag 5 393

Troms og Finnmark 3 751

Totalt 77 562

TYPE ANNEN NÆRING

DET BRANT I

ANTALL

OPPDRAG

Industri-. energiforsyningsog

lagerbygning 288

Skolebygning. universitetog

høgskolebygning 170

Forretningsbygning 161

Kontorbygning 100

Sykehus og primærhelsebygning 83

Annen bygning 71

Hotellbygning. bygning for overnatting 44

Restaurantbygning 44

Fiskeri- og landbruksbygning 38

Idrettsbygning 33

Museums- og biblioteksbygning.

kulturhus, bygg for religiøse aktiviteter 30

Garasje- og hangarbygning 24

Ekspedisjonsbygning. terminal 6

Totalt 1 092

Brannetterforsker i arbeid.

Foto: Sølvi M. Harjo, Kripos.

Kilde: Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap.

58 59


Dette hendte hos oss.

Dette lærte vi:

Ammoniakkutslipp

Skipsverftet Vard Langsten i Vestnes kommune

opplevde at en normal arbeidsoperasjon. En oljekjøler

skulle tappes for olje før den skulle flyttes, utløste full

alarm med ammoniakk-lekkasje. Industrivern og

brannvesen var forberedt og gjorde en god innsats.

Tre lag med kjemikalie- og røykdykkere samarbeidet.


Bilde Pål Viken Foto Maria Viken.

En tråler var inne på verftet Vard

Langsten for verkstedoppdrag hvor

en av oppgavene på listen over ting

som skulle gjøres, var flytting av en

liten oljekjøler tilhørende fryseanlegget

ombord. Før denne kunne

flyttes, måtte den tappes tom for olje.

Denne jobben skulle ifølge mottatt

informasjon ikke involvere gass. Det

viste seg å ikke stemme.

FORBEREDELSER TIL JOBBEN

Ved arbeid på anlegg som involverer

gass, er det vanlig at verftet bestiller

et eget selskap som er spesialister

på denne type jobber. Rederiet

oppga at dette var på oljesiden, og

ikke gassiden av kompressoren, og

at innleie av spesialister ikke var

nødvendig.

– Maskinsjefen ombord skulle da

anvise hva som skulle gjøres og

stenge det som skulle til før jobben

startet. Siden dette var på oljesiden,

og ikke skulle inneholde ammoniakk

eller andre gasser, ble det besluttet at

Sikker Jobb Analyse (SJA) ikke var

nødvendig for dette arbeidet. Det ble

gitt beskjed til vår rørformann om

å ta kontakt med maskinsjefen for å

En uke før hendelsen hadde industrivernet en utrykningsøvelse med brann

og eksplosjon i en båt. Røykdykkere gikk om bord med blendede masker

og det var to markører i båten. Her bilde fra øvelsen. Foto: Pål Viken, Vard.


Sikkerhet 03/2020

61

Stor del av Vard Langstens industrivern: Bak fra venstre: Stig Brastad, Remi Bergum, Ole Helland, Karl Johan Eik Dyrkorn, Trond Cato Svendsli, Arvid Gjerde,

Espen Marken, Ruben Kjellevold (markør), William Gjelsten (markør), Hallgeir Venås.Foran fra venstre: Mats Hugo Frostad, Raymond Lien, Markus Vik (markør),

Andre Skjegstad, Per Øyen, Anders Krogseter, Erling Falch, Leif Øverås, Ingrid Ahrens, Pål Brastad, Odd Kåre Lien, Svein Arne Liabø. Foto: Pål Viken, Vard.

gå gjennom jobben ombord, sier Pål

Viken, industrivernleder og HSEQ

Manager i Vard Langsten.

Rørformann gikk sammen med

maskinsjefen og maskinist fra

rederiet for gjennomgang av jobben.

Rørformannen fikk forklart at

systemet var «lagt dødt», men at

det kunne være cirka seks til åtte liter

olje som ligger i kjøler. Denne oljen

måtte tappes ned.

Jobben var da klar til å startes opp.

BESKRIVELSE AV HENDELSE

Rørformann gjennomgikk så jobben

med to ansatte fra underleverandør.

De fikk forklart at det kunne ligge

igjen olje som måtte tappes i beholder

og fjernes før kjøleren demonteres.

De to begynte å hente utstyr for

jobben, mens rørformann gikk på

land for å følge opp en annen jobb.

For å tappe av oljen måtte en blendingsplugg

skrus ut. I det pluggen var

nesten ute, ble den “skutt” ut som

følge av trykk i systemet, og olje og

ammoniakk sprutet ut. Arbeideren

som skrudde ut pluggen forsøkte

å stanse lekkasjen, uten hell, og

evakuerte da rommet. Han fikk folk

ut av maskinrommet og stengte

døren.

Maskinsjefen ble kontaktet og spurt

om han kunne løpe ned til kjøler for

å sjekke lekkasjen. Maskinsjefen har

maske ombord som demper gassen.

Han meldte tilbake at lekkasjen var

for stor til at de greide å komme inn

til kjøler og stanse den. Resepsjonen

ble oppringt og varslet om at det

var ammoniakk-lekkasje av uvisst

omfang om bord. Resepsjonen aktiverte

industrivernalarm og igangsatte

aksjoner i henhold til Vard Langstens

beredskapsplan.

RØYK- OG KJEMIKALIE-

DYKKER INNSATS

Livreddende innsats har første

prioritet og første røykdykkerlag fra

industrivernet gikk ombord for å søke

før brannvesenet hadde ankommet.

I løpet av 32 minutter hadde hele

båten blitt gjennomsøkt av mannskap

fra brannvesen og industrivernet i

samarbeid. Klokken 10:04 var båten

gjennomsøkt uten funn av personer

ombord.

Et røykdykkerlag fra industrivernet

og et kjemikaliedykkerlag fra brannvesenet

ble sendt inn for å lokalisere

og tette lekkasjen som skulle være i

en oljekjøler som var plassert i

fryserimaskinrommet. Kjemikaliedykkerne

gikk inn i frysekompressorrommet,

fant kjøleren og konstaterte

at det ikke var lekkasje fra den.

I ettertid viste det seg at de hadde

funnet feil kjøler da det var to like

kjølere i rommet. Røykdykkerlaget

var med som sikringslag og transport

av nødvendig utstyr ombord.

Begge lag ble trukket ut etter at de

ga tilbakemelding om at det ikke var

lekkasje lenger fra kjøleren.

En halvtimes tid senere ble et røykdykkerlag

fra brannvesenet sendt

inn for å måle konsentrasjonen med

ammoniakk i luften. Det ble målt

100ppm som er maks på måleren

som industrivernet i Vard hadde

tilgjengelig. De gikk så ned i maskinrommet

og åpnet døren inn til

fryserimaskinrommet og kunne da

se at det fortsatt var lekkasje fra

ammoniakk-anlegget. Røykdykkerlaget

ble trukket ut igjen.

Deretter ble det sendt om bord to

røykdykkerlag, et fra industrivernet

og et fra det kommunale brannvesenet.

Det ene laget gikk i vanlig røykdykkerbekledning

som sikring og det

andre laget i røykdykkerbekledning

med splashdrakt (en kjemikaliebestandig

overtrekksdress) for å forsøke

å komme til lekkasjepunktet og tette

det. De kom til lekkasjepunktet, men

grunnet stort trykk i systemet, var det

vanskelig å få gjengene på blendingspluggen

til å entre.

Lagene måtte trekkes ut igjen fordi de

hadde brukt opp pusteluften uten de

klarte å tette lekkasjen.

Nærmere 45 minutter senere gikk de

to lagene inn igjen med en treplugg

og hammer for å forsøke å tette

lekkasjen. Lekkasjen ble raskt tettet

med pluggen. Ammoniakkmengden i

maskinrommet ble så målt til 19ppm.

AVSTENGNING OG SIKRING

AV SYSTEMET

To røykdykkerlag gikk så inn for å

stenge alle ventilene inn og ut av

kompressorsystemet, og for å kunne

drenere ned trykket så ikke trepluggen

ble stående med trykk. Da

røykdykkerlagene tidligere hadde

måttet trekke seg ut fordi de hadde

brukt opp pusteluften, var det en

ventil som ikke var stengt. Under

denne innsatsen ble det målt 5ppm

62 63


En uke før hendelsen hadde industri-

vernet en uttrykningsøvelse med brann

og eksplosjon i en båt. Røykdykkere

både i fryserimaskinrommet og i

maskinrommet.

En time senere gikk røykdykkerlagene

inn igjen, fikk stengt den siste

ventilen og drenert av trykket på

systemet. Under denne innsatsen ble

det målt 5ppm i maskinrommet og

4ppm i fryserimaskinrommet med en

økning til 13ppm i en kort periode da

trykket ble drenert av anlegget.

OPPSAMLING OG SANERING

AV OLJE OG AMMONIAKK

Det ble rigget opp en fat-suger til å

fjerne oljen og ammoniakken som

hadde lekket ut i fryserimaskinrommet.

Et røykdykkerlag gikk inn

for å fjerne olje og ammoniakk som

lå på dørken i fryserimaskinrommet.

De fikk sugd opp cirka 280 liter

med væske på en plastbeholder (IBC

tank). Dermed var jobben til brannvesenet

og industrivernet ferdig på

stedet.

TO SENDT TIL SYKEHUS

To personer ble direkte eksponert

for utslipp og en tredje person som

var i nærheten ble sjekket for mulig

eksponering. Person en jobbet med å

demontere rør på en tank da hendelsen

skjedde. I forbindelse med avtapping

av olje kom det flytende væske

under trykk, før gassen ble så sterk at

han måtte evakuere. Ventilasjonen

til rommet blåste ut mot landgangen

til dokka. Person to jobbet i fabrikken

da dette skjedde og evakuerte da

gjennom gassen ut mot dokka. Person

en og to, var ved god bevissthet og

ble sendt direkte i dusj for renspyling

og fikk rene klær på verftet. De ble så

sendt til Vards skadestue i påvente

av ambulanse, men måtte evakuere

videre grunnet sterk ammoniakk-lukt

på skadestue.

Den første ambulansen tok med seg

begge til sykehus for videre undersøkelser.

De ble raskt utskrevet etter

at det ikke ble oppdaget skader etter

eksponeringen av ammoniakk. Begge

er tilbake i arbeid.

To ambulanser til ankom, og

personellet overvåket den tredje

personen en god stund før han ble

dimittert. Ambulansene ble på stedet

til alt var avklart.

VARSLING OG INNSATS

Det tok omtrent 14 minutter fra

hendelsen startet til industrivernalarmen

ble utløst fra resepsjonen.

Det sto to alarmstasjoner ved skipets

to landganger, men ingen av disse

ble benyttet. Slike alarmstasjoner

blir rutinemessig plassert ombord på

skip Vard har inne på verftet. Antallet

alarmstasjoner varierer blant annet

avhengig av skipets størrelse.

– Om en av disse hadde blitt aktivert

da ammoniakk-utslippet ble oppdaget

og skipet ble evakuert, kunne

vi ha kommet raskere i gang med

innsatsen. Industrivernet hadde

da blitt mobilisert parallelt med at

maskinsjefen løp ned og sjekket

lekkasjen, mener Viken.

Etter at industrivern-alarmen ble

aktivert, opplevde vi at livreddende

innsats med søk ombord fungerte

raskt og effektivt. Hele båten ble

gjennomsøkt, legger han til.

– Vi opplevde derimot at feil oljekjøler

ble sjekket for lekkasje, noe

som ble oppdaget ved oppfølging og

måling av gasskonsentrasjon. Dette

medførte at det gikk med mer tid før

lekkasjen var stanset, men medførte

ikke økt fare, forklarer Viken.

FORBEDRINGSPUNKTER

Viken forteller at industrivernet

og redningsstaben i Vard Langsten

møttes etter hendelsen for å snakke

om hvordan de opplevde hendelsen

og evaluere innsatsen.

Etter hendelsen har vi innført sikker

jobbanalyse for arbeid som skal

utføres på anlegg som inneholder

gass og farlige stoffer. Selv om selve

jobben i utgangspunktet ikke skal

involvere disse stoffene og dermed

vurderes som ufarlig, uttaler Viken.

– Vi må være kritiske til informasjonen

vi får, understreker Viken.

Han vil øke kunnskap og ferdigheter

slik at alarmstasjonene blir brukt i en

nødsituasjon i fremtiden.

Informasjon om disse alarmstasjonene

er i dag en del av sikkerhetsopplæringen

internt og for innleide,

men det er viktig at personell

faktisk tør å trykke på knappen. Jeg

er ikke så bekymret for at det blir for

mange «falske» alarmer, sier Viken.

INDUSTRIVERNET HAR EN

VIKTIG FUNKSJON

– Det var folk fra industrivernet og

brannvesenet som var i innsats. Noen

av våre røykdykkere i industrivernet

er også røykdykkere i brannvesenet.

Flere i industrivernet er med i nødetatene.

Vi øver også sammen, noe

som er nødvendig for å kunne handle

raskt og effektivt. Folk vet da hva som

skal gjøres, sier Viken.

En uke før hendelsen hadde industrivernet

en utrykningsøvelse med

brann og eksplosjon i en båt. Røykdykkere

gikk om bord med blendede

masker og skulle finne to markører

ombord. Industrivernet tok seg av

markørene da de ble brakt ut på dekk.

I dette tilfellet er det mye oppmerksomhet

rettet mot røykdykkerne, men

det er viktig å få med at også de andre

i industrivernet bidro med god og

viktig innsats under hendelsen. Brann

assisterte røykdykkerne med påfylling

av flasker med mere. Industrivernet

tok vare på de som ble eksponert

for gass og indstrivernet sørget for

rask og effektiv evakuering. Dette er

personnell som har trent på innsats

i ulike situasjoner og bidrar der det

trengs opplyser Viken.

Brannvesenet var skikkelig på, og

gjorde en flott innsats sammen med

vårt industrivern, sier Viken.

Frysetråleren forlot verftet etter verkstedoppholdet.

Påfylling av ammoniakk

på fryseanlegget skjedde utenfor

verftet.

gikk om bord med blendede masker

og det var to markører i båten. Sanitet

håndterte markørene når de ble bragt ut

på dekk. Her bilde fra øvelsen.

Foto: Pål Viken, Vard.

Bilde av mobil alarm-enhet,

Sygnus, som disse heter.

Foto: Tore Gjerde, Vard.

AMMONIAKKGASS

Ammoniakk er en giftig og etsende gass.

Ammoniakk er et mye anvendt kjemikalie i alt

fra vanlige husholdningsartikler som salmiakk,

til bruk i industri hvor de finnes i store kvanta og

høye konsentrasjoner. Den brukes blant annet

som kjølemedium og i landbruket til luting av

halm. Ammoniakkgass er en av gassene som

hyppig transporteres på norske veier, og som

finnes ved en rekke ulike store og små anlegg

i Norge.

Ammoniakk brukes mye i båter i forbindelse

med kjøle- og fryserom og det er ofte store

tanker. Det blir fraktet i tankbiler på landeveien.

Det finnes også tanker på land til industrien.

Inhalasjon av ammoniakkgass i høye konsentrasjoner

kan gi raskt innsettende alvorlige

symptomer og dødsfall. Faren er størst ved

ulykker innendørs, eller i situasjoner der man

er tett på kilden. Ved lavere konsentrasjoner vil

ammoniakkgass kunne gi både lett og kraftig

irritasjon av luftveier og øyne avhengig av

eksponeringstid, nærhet til kilde etc.

Kilde: Brannmannen

AMMONIAKK

Luktgrensen for ammoniakk er veldig lav,

på 5 ppm, mens akutte giftighetsnivåer

ligger > 2500 ppm.

Kilde: Sikkerhetsavstander for anlegg for

farlig stoff

Vedlegg 9 - Sikkerhetsavstand for

kjøleanlegg med ammoniakk Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap

FARLIGE KONSENTRASJONER

Ammoniakk virker etsende på hud og

slimhinner samt påvirker de øvre luftveier.

Det umiddelbart farlige nivå i luft for liv og

helse er 300 ppm

AEGL-2 (30 minutter): 220 ppm.

AEGL-3 (30 minutter): 1.600 ppm.

Utsatt for 100 ppm i noen minutter: Irritasjon

av øyne og nese.

Utsatt for 700 ppm: Irritasjon og kvelningsfornemmelse.

Utsatt for 5.000 ppm: Lungeødem. Eventuelt

puste stopp.

Utsatt for 10.000 ppm: Dødelig.

Kilde: Den danske appen om farlige stoffer ved

Beredskapsstyrelsen

64 65


Samvirke i praksis

Per Bergmyr, innsatsleder brann Vestnes Brannvesen.

Foto: Vidar Steen.

TIDSFORLØP

Tidspunkt hentet fra telefonlogger, resepsjons- og vaktlogger samt samtaler med de involverte

09:14 - Hendelse Start

09:20 - Maskinsjef blir kontaktet og bedt om å sjekke lekkasje på kjøler

09:26 - Maskinsjef melder om at han ikke får stengt ned lekkasjen

09:27 - Resepsjon blir varslet om hendelse

09:28 - Industrivern-alarm blir utløst

09:30 - 110 varsles. Trippelalarm (Brann, Politi, Ambulanse) bekreftes.

Opplyst om ammoniakk og behov for kjemikalievern-utstyr

09:32 - Første røykdykkerlag fra industrivernet går ombord for søk

09:35 - “Full evakuering” iverksettes

09:39 - Mannskapsbil Tomrefjord brann fremme

09:40 - Ambulanse tilkalt

09:42 - Alle evakuert (340 personer)

10:00 - Båt ferdig gjennomsøkt – ingen funnet

10:04 - Røykdykkere ute

10:09 - Ambulanse ankommet – sjekker pasient på stedet

10:26 - Kjemikaliedykkere og røykdykkere sendes inn for å stanse lekkasjen

– melder om at det ikke lenger er lekkasje.

10:34 - To ambulanser ankommet. 3 stykk har blitt eksponert.

2 sendes på sykehus for videre oppfølging, 1 dimittert på stedet

10:40 - Politiet ankommet

11:05 - Røykdykkerlag går inn for å måle gasskonsentrasjon. Fullt utslag.

11:29 - To røykdykkerlag sendes inn for å detektere og forsøke

å stenge lekkasjen. Lekkasje detekteres, men går tom for luft før de får stengt lekkasjen

11:30 - Arbeidere sendes hjem. Industrivern, ERT og nødetater blir igjen

12:10 - Røykdykkere inn igjen. Lekkasjen tettet.

14:00 - Alle ventiler stengt og trykket drenert av

14:48 - Røykdykkerlag inn for fjerning av olje og ammoniakk

15:45 - Aksjon avsluttes. Opprydding sanering fortsetter utover kvelden

– Jeg opplevde at samarbeidet med

industrivernet hos Vard fungerte slik

det er meningen. Industrivernet er

først fremme ved hendelsesstedet.

I denne hendelsen begynte de med

såkalt livreddende innsats, med å

søke etter personer i båten. Dette ble

gjort før brannvesenet kom fram. Så

det å få en rapport fra industrivern

når brannvesenet kommer er gull

verdt. Industrivern er personer som

er bedre og mer trent enn oss når det

gjelder hendelse på båter. Brannvesen

tar over kommandoen når de

kommer på plass, men har god støtte

fra industrivernet, sier Per Bergmyr,

innsatsleder brann Vestnes Brannvesen.

Han legger til at å bruke industrivernet

hos Vard Langsten som kjentpersoner

i denne hendelsen gjorde

nok at hendelsen ble avsluttet såpass

raskt som den ble.

– Nå er det mange i industrivernet

som også jobber i brannvesenet, noe

som gjør at samarbeidet går ekstra

bra, siden de vet hvordan vi arbeider,

uttaler Bergmyr.

SAMARBEID BREDT

Frank Skorgenes innsatsleder brann

Vestnes Brannvesen, og som tok over

etter Bergmyr under ammoniakklekkasjen,

sier han vil se på om

brannvesenet anskaffer seg en

ammoniakk-måler som også måler

over 100 ppm.

– Det blir en del av evalueringen

om vi skal anskaffe oss verktøy som

måler større mengder ammoniakk.

Det var meldt vindstille, men det var

vind fra flere forskjellige retninger.

Vi får nøyaktige opplysninger fra

110-sentralen når det gjelder værforhold,

sier Skorgenes.

Han legger til at det var et kjempeflott

samarbeid med industrivernet.

– Vi trener sammen og har vært på

mange jobber i lag. Det er viktig å

tenke bredt når det gjelder samarbeid.

Det er det som gjorde at

det fungerte så bra for oss under

innsatsen. Vi jobbet alle godt også

med politiet som var meget samarbeidsvillige.

Kommandoplass (KO)

fungerte også bra, forklarer

Skorgenes.

Han legger til at brannvesenet rykket

ut med egen henger med kjemikaliedrakter

og utstyr for å håndtere farlig

gods. De hentet flere kjemikaliedrakter,

men fikk ikke bruk for disse.

– Industrivernet gjorde den livreddende

innsatsen. De hadde et lag med

røykdykkere, vi hadde to lag som gikk

inn, opplyser Skorgenes.

Han legger til:

– Jeg opplevde det som positivt at

kommunen var proaktive og etablerte

stab i tilfelle det skulle være nødvendig.

BESKRIVELSE AV AKSJONER

VARSLING:

09:28 - Industrivernet alarmert over personsøkere og Innsatsleder industrivern ble oppringt av resepsjon.

09:32 - Brannvesenet fikk alarm. Ved varsling 09:30 ble det bekreftet at det gikk ut trippelalarm,

dvs. at både brann, politi og helse ble kalt ut.

09:39 - Mannskapsbil Tomrefjord framme.

09:46 - Brannbefal fremme.

09:50 - Mannskapsbil Helland fremme.

LIVREDDENDE-INNSATS FOR Å SJEKKE OM DET VAR FOLK OMBORD:

09:32 - Første røykdykkerlag fra industrivernet gikk ombord for å søke i lasterom.

09:40 - Første røykdykkerlag fra brannvesenet gikk ombord for å søke innredningsområdet.

09:45 - Andre røykdykkerlaget fra brannvesenet gikk ombord for å søke nede i båten.

10:04 - Båten gjennomsøke uten funn av personer ombord og røykdykkerne ble trukket ut.

PPM

Symbolet ppm er en forkortelse for engelsk parts per million, som betyr «deler per million».

En beslektet enhet er ppb, som er engelsk forkortelse for parts per billion, det vil si «deler per milliard».

Begge enhetene benyttes for å angi svært lave konsentrasjoner av et stoff.

Angivelsen er analog med prosent (deler per hundre), som benyttes for å angi høyere konsentrasjoner.

1 ppm = 1/1 000 000 (= 0,001 promille)

1 ppb = 1/1 000 000 000 (10 -6 promille)

Kilde: Store norske leksikon


Sikkerhet 03/2020

67

Industrivern-

KONFERANSEN

2021

2021 er året for

å møtes igjen!

Møt kollegaer – lær beredskap

Thon Hotell Arena Lillestrøm

7. – 8. desember 2021

Hold av datoen!

Sikkerhet 2020 3_Ta ansvar

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?