KOGNITIVTERAPI - Senter for Kognitiv Praksis

R e t u R a d R e s s e 

Norsk Forening for Kognitiv Terapi 

Forskningsavdelingen Modum Bad 

3370 Vikersund 

issn 1504-3142 

KT 

TidsskrifT for 

kognitivterapi 

– nr 2 • årgang 8 • juli 2007 – 

norsk forening for kogniTiv Terapi

• Redaksjon 

Redaktør Arne Repål 

• Redaksjonskomité 

Tonje W. Kennair 

• Bidrag for 2007 sendes 

Redaktør Arne Repål 

Psykiatrien i Vestfold HF 

P.B. 2267, 10 Tønsberg 

Tlf. 9188 9 

E-post: repaal@online.no 

• Utgivningsplan 

Mars, juni, oktober, desember. 

Manusstopp: februar, mai, 

september, november. 

• NFKTS leder 

Egil W. Martinsen 

Norsk forening for kognitiv terapi, 

Forskningsinstituttet 

Modum Bad, 70 Vikersund 

Tlf. foreningen: 2 74 98 62 

eller 2 74 97 00 

E-post: post@kognitiv.no 

Bankgiro nr. 2270 14 46686 

2 

4 

Redaksjonelt 

6 

Videregående seminar 

i kognitiv terapi 

22 

Mathara Victory School 

2 

Utviklingstrekk innen 

kognitiv terapi 

28 

Metaforspalten 

0 

Lederen har 

ordet 

Kurs 

Tidsskrift 

for Kognitiv Terapi 2/2007

REDAKSJONELT 

Tanker om kognitiv terapi 

Arne repål 

Professor i filosofi Vigdis Songe-Møller, har i Tidsskrift for Norsk Psykologforening 

mars 2007 noen betraktninger rundt kognitiv terapi med utgangspunkt 

i David D. Burns bok Tenk deg glad og filmen En sporvogn til begjær, 

hvor hovedpersonen i voksen alder sliter med skyldfølelse for indirekte å ha 

forårsaket at en ungdomskjæreste tok livet sitt. Hennes synspunkt synes å 

være at kognitiv terapi ikke er til hjelp for alt her i verden; det finnes hendelser 

og opplevelser det er naturlig å slite med. Det er jeg helt enig i. Nedstemthet, 

dårlig samvittighet, skyldfølelse, sorg, savn og uro er følelser som er kjent 

for de fleste av oss. De kommer og går, avhengig av hvilke situasjoner vi er i. 

Slike følelser kan noen ganger også ha en funksjon. Den dårlige samvittigheten 

får oss til å endre atferd, uroen får oss til å gjøre noe med det som uroer 

oss. Andre ganger kan slike følelser være knyttet til ting som har hendt oss, 

hendelser som i seg selv ikke lar seg endre. En følelse av skyld kan være reell, 

men den kan også være tuftet på urealtiske forventninger om hva man kunne 

ha bidratt med i en gitt situasjon, eller på at vi tar ansvar for noe vi faktisk 

ikke kan lastes for. 

En depresjon i klinisk forstand er noe annet en nedstemthet. En alvorlig 

depresjon gjør oss ute av stand til å fungere. Den isolerer oss fra resten av verden 

og inneholder som regel en nedvurdering av egne evner og prestasjoner. 

Andrew Salomon gir i boken Mørke midt på dagen en rekke eksempler på at 

depresjonen likevel kan tenkes å ha en funksjon. Den kan noen ganger være 

et tegn på at noe er galt, på samme måte som smerte. Det tragiske er at den 

samme tilstanden ofte gjør oss ute av stand til endre på det som er galt. Salomon 

peker videre på at sorg er et viktig element i det å være menneske: ” Om 

vi ikke fryktet tap fordi det er forbundet med lidelse kunne vi aldri elske noen 

inderlig. Kjærlighetsopplevelsen omfatter også sorgen…” Spørsmålet er hvor 

mye smerte som er nødvendig. Når blir nedstemtheten eller depresjonen urimelig? 

Salomon, som selv har slitt med depresjon, gir i boken en beskrivelse av 

kognitiv terapi som behandlingsmetode. Han har ikke selv mottatt kognitiv 

samtaleterapi, men har satt seg inn i metoden og lært seg enkelte teknikker: 

”Hvis du merker at du tenker at ingen noen gang kan elske deg og at livet er 

meningsløst, omstiller du tankene og tvinger deg til å huske ett eller annet, 

selv en ørliten detalj, fra bedre tider. Det er hardt å kjempe med sin egen bevissthet, 

fordi du ikke har noen andre våpen i kampen enn nettopp din egen 

Redaksjonelt 

bevissthet…Det er kanskje på mange måter falskt, en måte å lure seg selv på, 

men det virker….Jeg vet hvilke tanker og grublerier som kan ta knekken på 

meg, og omgås dem med ekstrem forsiktighet. Jeg kan for eksempel tenke på 

kjæresten jeg en gang elsket og føle et verkende, fysisk savn, og jeg vet at jeg 

må trekke meg unna disse tankene og grubleriene, og jeg forsøker ikke å 

mane frem for mange minner om det gode vi hadde sammen, alt det som i 

sin konkrete form er borte for lenge siden.” 

Vi blir påvirket av ytre hendelser. Vi blir også påvirket av våre egne tanker. 

”Tankene kan ikke eksistere uten hjernen, men tankene kan også påvirke 

hjernen,” for å sitere Elliot Valenstein, professor i psykologi og nevrofysiologi 

ved University of Michigan. Jeg ser på nedstemthet som en menneskelig 

egenskap. Depresjon som sykdom har jeg imidlertid liten sympati for. Hvis 

arbeid med egne tankemønstre kan hjelpe oss ut av depresjonen er det utelukkende 

positivt. 

Det er mange veier inn i en depresjon, og det er flere veier ut av den. Kognitiv 

terapi er ett bidrag. Det er imidlertid uheldig dersom kognitiv terapi 

blir oppfattet som et universalmiddel mot all verdens følelser. Det ville kunne 

sammenlignes med det å ha egne piller for kjærlighetssorg, reaksjoner på 

dødsfall, fortvilelse eller dårlig samvittighet. De 

fleste av oss vil reagere negativt på en slik praksis. 

Kognitiv terapi er først og fremst en teknikk for å 

hjelpe mennesker som er komme i en situasjon 

hvor følelsene ikke lenger står i et rimelig forhold til 

situasjonen de befinner seg i. Dernest kan den ses på som en måte å forholde 

seg til seg selv og omgivelsene på. Songe-Møller avslutter sin artikkel med 

spørsmålet om den kognitive terapiens tankekontroll i mange tilfeller kan 

fungere som en snarvei. Det kan den kanskje. Selv har jeg ikke noe i mot 

snarveier dersom de fører dit jeg skal. Men som Salomon, som selv har kjent 

depresjonen på kroppen sier: ”Det er hardt å kjempe med sin egen bevissthet…” 

For mange er ikke glede en følelse som kommer av seg selv, den er det 

skjøre resultatet av en kontinuerlig kamp. I den kampen kan kognitive teknikker 

noen ganger være en nyttig våpendrager. n 

4 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2007 

tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2007 

«Selv har jeg ikke noe i mot snarveier 

dersom de fører dit jeg skal»

Videregående seminar i kognitiv 

terapi – Kenya 2007 

tekst og Foto: Arne repål 

I det jeg sitter og skriver på artikkelen fra NFKT sin fagsamling i Kenya, tikker 

det inn melding om at en Boeing 7 7-800 tilhørende Kenya Airways på 

veg fra Douala i Makerun til Nairobi er meldt savnet med 11 mennesker om 

bord. Et par uker tidligere satt mange av oss samlet i Nairobi og hørte om erfaringene 

med krisehjelp i forbindelse med flyulykken i samme selskap i 

2000. Avstanden mellom tenkte og virkelige hendelser er noen ganger kortere 

enn det vi liker å forstille oss, og det overordnede temaet for årets samling, 

PTSD, ble aktualisert på en ubehagelig måte. På Kenya Airways sine nettsider 

stod det opplyst at et kriseteam var opprettet ved Kenyatta Airport. Denne 

gangen hadde flere av hjelperne et ansikt og en stemme: Frank Njenga, Gladys 

Mwiti og kanskje flere av de kenyanske deltakerne på seminaret. Det er en 

tøff verden der ute. Selv kom vi alle trygt hjemme etter det som var en faglig, 

sosialt og kulturelt vellykket samling. 

Vårt indre bilde av Afrika, og Kenya, er farget av tidligere kolonimakters 

skildring av dette enorme kontinentet. Porselen, sølvbestikk, tjenere og hvite 

duker skimtes et sted i en ikke fjern fortid. Kakikledde engelskmenn som nyter 

sine ”sundowners” er en annen del av bildet, og over det hele svever Hollywood 

sin versjon av Denys Finch Hatton i sin toseters flymaskin med Karen 

Blixen som passasjer. Kontrastene er store i denne delen av verden, som rommer 

så mye skjønnhet og storhet samtidig med så mye fornedrelse og tap. 

Vi ankom Nairobi fredag den 1 . april og ble innlosjert på Hotel Norfolk, 

et hotell bygget i Tudorstil og delvis sprengt i luften ved et bombeattentat 

nyttårsaften 1980. Både dato for ankomst og sted for overnatting stod således 

godt i stil til konferansens hovedtema. Etter et kort informasjonsmøte var det 

lunsj, før vi dro til slummen utenfor Nairobi for et avtalt besøk på Mathara 

Victory School. Skolen er en av mange lignende skoler i de enorme slumområdene 

i Nairobi. Det spesielle med Mathara Victory er at deltagere på kognitiv 

terapi turen i 2004 også besøkte denne skolen, og at det ble startet en støttegruppe. 

Midler fra denne har blitt brukt til oppbygning av skolen. Overgangen 

fra lunch på Norfolk til slummen i Nairobi er vanskelig å ta inn over seg. 

Noen vil kanskje være kritiske til denne formen for turistvandring, men jeg 

tror det er en bortkastet pliktøvelse. Dét er også en luksus; å sitte ved en bedre 

middag på hotellet noen timer senere, nippe til en nedkjølt hvitvin, lytte til 

afrikanske trommer og filosofere over hva som er god moral. Eller som forfatteren 

Vigdis Hjorth skriver i en artikkel i Morgenbladet nr. 1 , 1 . -19. april 

2007: ”Dette er Afrika: være i det farlige og så rømme, til champagnen.” Hun 

Videregående seminar i kognitiv terapi – Kenya 2007 

betraktet slummen gjennom togvinduet fra første klasse på toget fra Nairobi 

til Mombasa. Vi oppsøkte den i hvert fall, og bidro med våre små gaver til 

drift av skolen. 

FAgsAmling i nAirobi 

Trauma and Recovery: Aftermath of violence and evidence based approaches 

to the treatment of trauma, var tittelen på den internasjonale delen av den Kenyansk 

– Norske konferansen om PTSD. I tillegg var det to deltakere fra Malawi, 

invitert av Psykiatrien i Vestfold HF. Denne delen av seminaret fant sted 

lørdag 14. og søndag 1 . april i Nairobi på Lavington kurssted. Seminaret 

åpnet med toner fra Rhoda Wilhelmsen og dans og sang av African Children 

Choir, en gruppe 8 til 12 år gamle barn fra Uganda og Mombasa i Kenya, 

som bruker sang som middel mot en vanskelig bakgrunn. 

oFFisiell åpning 

Innledningsvis fortalte Chairman Kenya Psychiatric Association og President 

African Psychiatric Association, Frank Njenga, om hvordan han en vanlig dag 

i Nairobi, august 1998, sitter på sitt kontor i samtale med en pasient. Tre kilometer 

unna ligger den amerikanske ambassaden. Det er varmt, vinduet står 

åpent. Samtalen er rolig. Så skjer det: Gardinene beveger seg plutselig innover 

i rommet på grunn av luftrykket fra en eksplosjon. De sier ikke noe. Begge 

skjønner at noe forferdelig har skjedd, men de vet ikke hva. Snart får de vite at 

den amerikanske ambassaden 

er sprengt i luften 

av en bilbombe. Flere 

hundre er drept, langt 

flere skadet. De fleste 

kenyanere. 

Kort tid etter er 

Frank Njenga på sykehuset 

sammen med kollegaer. 

De faller over 

hverandre på gulvet som 

er sleipt av blod fra de 

mange ofrene for ulykken 

som er brakt dit. 

Åpning av konferansen på Lavington 

kurssenter ved African Children Choir. 


tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2007 7

Frank Njenga 


Mange flere ligger utenfor sykehuset. Det er ikke plass til alle innenfor. Så 

mange skadede og så vanskelig å hjelpe. CNN kontakter ham og spør hva de 

trenger: ”Appelsinjuice og kjeks,” svarer Frank Njenga. Hva sier man når man 

står i det komplette kaos? Han får etter hvert kontaktet kenyansk radio og 

gjennom den bedt frivillige som hadde en viss erfaring i å møte mennesker i 

krise om å melde seg som hjelpere. I løpet av natten kom de inn til Nairobi; 

til fots, i busser og med tog. Klokken ni om morgenen hadde over 00 meldt 

seg: Prester, leger, sykepleiere og andre, som fikk en kort opplæring i krisehjelp 

før de møtte skadede og pårørende. 

Njenga understreket hvor viktig det er å ha venner andre steder i verden 

når slike ting skjer. Han hadde sett frem til den Kenyansk – Norske konferansen 

om PTSD som var lagt til Nairobi med stor forventning: ”Ofte rammer 

ulykker andre, men de kan også ramme oss selv. Alle er sårbare. Lidelsen, 

konsekvensene, symptomene er mye de samme uansett hvem vi er og hvor vi 

bor, og hjelpen som trengs i slike situasjoner er stort sett den samme uansett 

om det er Kenya, Uganda, Rwanda, eller Norge.” 

Konferansen ble så offisielt åpnet av den norske ambassadøren i Kenya, 

Elisabeth Jacobsen. Hun pekte på viktigheten av også å ha fokus på de små 

traumene vi ikke hørere om i nyhetene, traumer som rammer flyktninger, 

mennesker som dør eller blir skadet i kamper i grenseområdene, seksuelt misbruk 

og overgrep mot barn på landsbygden Denne hverdagen er en del av bildet 

som er lett å glemme. Hun har selv en nabo hvor flere familiemedlemmer 

er psykotiske og sønnen har tatt livet sitt. Dette er mennesker som ikke har 

noen offentlig stemme, men som lever under livsvilkår som også bør belyses 

og bli en del av den offentlige debatten. 

Norge var tidlig ute med å anerkjenne Kenya. Vi bidro med ulike former 

for utviklingsarbeid, mer eller mindre vellykket. I 1990 ble det diplomatisk 

brudd mellom Norge og Kenya på grunn av uenighet om menneskerettighetsspørsmål. 

I dag er forholdet mellom de to landene normalisert. Jacobsen pekte 

på det som etter hvert skulle bli budskapet fra mange kenyanere: viktigheten 

av samarbeid fremfor ren bistand. Likeverdighet er sentralt for å komme 

videre. Dette lar seg lett overføre til terapirommet. Hvordan sikre likeverdighet, 

hvordan hjelpe uten å frarøve stolthet, hvordan sikre gjensidighet, med 

andre ord: hvordan få til samhandling. Det er mål som er godt forankret 

innenfor en kognitiv terapitradisjon. 

ptsd. signiFicAnce, evAluAtion And treAtment 

Atle Dyregrov tok utgangspunkt i bombingen av Holen skole på Laksevåg i 

Bergen 4. oktober 1944. Skolen ble truffet av bomber fra brittiske Lancasterbombefly 

under forsøket på å ødelegge den tyske ubåtbunkeren ”Bruno.” 

Nærmere 200 ble drept, hvorav 61 barn. Mange av de overlevende barna sliter 

i dag som eldre mennesker med ettervirkninger i form av for eksempel å måtte 

ha lyset på om natten, skvettenhet for høye lyder og angstsymptomer. Dyre- 


grov pekte på at symptomene hos overlevende etter 

bombingen i Bergen er mye de samme han så hos 

traumatiserte mennesker i Uganda i 1984. Han peker 

således på det samme som Njenga: Lidelsen, 

konsekvensene og symptomene er mye de samme 

uansett hvem vi bor, og hjelpen som trengs i slike 

situasjoner er stort sett den samme. Erfaringene internasjonalt 

har bygget mye på lokalt forankrede 

nettverksrelaterte strategier, med utgangspunkt i 

skoler og gruppetilnærming. 

I Aftenposten fredag 18. mai ser jeg for øvrig at 

det fortsatt er sterke følelser knyttet til denne hendelsen, 

da tidligere deltager i Milorg, August Rathke, 

har anmeldt Vibeke Løkkeberg for æreskrenkelser i forbindelse med uttalelser 

hun er kommet med i anledning hendelsen. Hun mistet selv flere familiemedlemmer 

under bombingen. 

Traumebegrepet har vært omdiskutert. Noen har ment det var et vestlig fenomen. 

Denne debatten har hemmet utviklingen, men er nå i ferd med å 

ebbe ut. Traumer finnes i alle kulturer selv om de kan ha noe ulik utforming. 

De må derfor forstås i en kulturell kontekst. Bruk av spørreskjema på tvers av 

kulturer er ikke alltid like enkelt og gjør at det kan være vanskelig å sammenholde 

funn. Forståelsen av spørsmålene er ofte kulturelt betinget og det er 

vankelig å finne gode instrumenter for kartlegging på tvers av kulturer. 

Dyregrov gav en kort innføring i historien bak PTSD begrepet. Han viste 

videre til at enkelte hendelser, som tortur og voldtekt, gir økt sjanse for traume 

enn andre. Et tankekors var det å høre at torturister tidvis deltar på konferanser 

om PTSD for å bli bedre torturister! Det ble vist til at det er en noe 

høyere rate blant kvinner som får PTSD enn menn. Totalt er det ca 2 % av 

alle som utsettes for et traume som utvikler PTSD. Av faktorer utenom selve 

traumet som virker inn er blant annet tidligere traumer, evne til psykologisk 

tilpasning, hvor livstruende situasjonen ble opplevd og grad av sosial støtte i 

etterkant. Det er høy komorbiditet med andre psykiske lidelser. Det å ha opplevd 

et traume vil ofte endre opplevd tilfredshet ved eget liv i etterkant. Det 

påvirker kognitive ressurser og evnen til å takle hverdagen. 

behAndling 

Dyregrov viste til fire trinn for intervensjoner for mennesker som har opplevd 

traumer. Det første er psykologisk førstehjelp gitt av 1.-linjen. Sentralt her er 

omsorg og grunnleggende informasjon til de som er rammet. Neste trinn er 

tilbud om oppfølging første uken og så en screening for å vurdere hvem som 

har behov for tiltak utover det grunnleggende. For de som utvikler symptomer 

på PTSD bør det tilbys traumefokusert behandling. Dyregrov viste så til 

erfaringer med ulike former for tiltak fra forskjellige land. Et spennende pro- 

Atle Dyregrov og Sobbie Mulindi 



Gladys Mwiti 


sjekt er utviklingen av Writing for Recovery Manual hvor det sentrale er å gi 

hendelser en kronologi gjennom å skrive dem ned. Fokus må være på de innerste 

følelsene og tankene i situasjonen, ikke bare hendelsen i seg selv. Etter 

at hendelsen er skrevet ned blir den lagt i en boks. Det siste har form som en 

rituell handling. Et annet eksempel var Memory Structuring Intervention 

som er rettet mot forebygging. Ofre ringes opp etter noen få dager. Man merker 

seg ord/beskrivelser som omhandler sensoriske og kroppslige symptomer. 

Også her fokuseres på opplevelse sammen med kronologisk gjenfortelling av 

selve hendelsen. 

Ulike former for eksponeringsterapi, kognitiv terapi og EMDR er de tilnærmingene 

som er best dokumentert med hensyn til effekt. Dyregrov understreket 

betydningen av en individuell tilpasning, og gikk gjennom en rekke 

forskjellige konkrete metoder som arbeid med påtrengende tanker, teknikker 

knyttet til søvnvansker, avspenning med mere. 

trAumAtic stress resiliency: nAirobi usA embAssy 

bombing oF 1998 

Clinical Psychologist, PhD Gladys Mwiti innledet med å si at det er for mange 

problemer og for få til å hjelpe. Det er behov for samarbeidpartnere knyttet 

til forskning og behandling. Selv jobbet hun opprinnelig som lærer men sluttet 

og utdannet seg til psykolog. Hun fikk ingen økonomisk støtte av myndighetene 

til utdannelsen, men levde av å selge grønnsaker og på det mannen 

tjente. Da hun hadde fullført utdannelsen i 1990 ville imidlertid myndighetene 

gjerne tilby henne arbeid. Hun har bred erfaring med traumearbeid og har 

vært involvert ved større katastrofer både i Rwanda og i forbindelse med bombingen 

av den amerikanske ambassaden. I forbindelse med denne gjorde hun 

bruk av erfaringene fra Rwanda hvor sentrale tiltak var psykoedukasjon, samtaler 

i grupper og sosial støtte. Hun gjorde også en studie etter bombingen av 

ambassaden hvor hun undersøkte 1 2 kvinner og 108 menn. Hun ønsket å se 

på omfanget av PTSD, forholdet mellom grad av eksponering for traumet og 

PTSD, samt å evaluere hvilken rolle sosial støtte og deltagelse i religiøse grupper 

hadde for utvikling PTSD. Alle som var utsatt for eksplosjonen viste 

symptomer på PTSD og symptomene var mer omfattende jo mer de var eksponert. 

Lav grad av sosial støtte synes å være en risikofaktor over tid. 

Mwiti fikk spørsmål om det ble gjort noen kartlegging av ofrene i Rwanda: 

”Du stiller ikke spørsmål fra et spørreskjema når du er omgitt av døde og 

lemlestede mennesker og ditt eget hjerte er knust.” En påminnelse om det gapet 

som skiller vår trygge virkelighet fra hennes opplevelser i Rwanda og som 

samtidig reiser spørsmål om hva som er anstendig og moralsk forsvarlig i vitenskapens 

tjeneste. 

Forskning på ptsd i kenyA 

Chairman of Department of Psychiatry, Kenyatta Hospital Caleb Othieno 


deltok også på konferansen for tre år siden. Han innledet med å gi en oversikt 

over resurssituasjonen i Kenya. Det er 7 psykiatere og få klinisk psykologer, 

psykiatriske sosialarbeidere, og mange ikke praktiserende helsesøstre. Landet 

har millioner mennesker. Før bombingen av den amerikanske ambassaden 

var det liten interesse for PTSD i Kenya. Denne hendelsen førte imidlertid 

til at en rekke utenlandske hjelpearbeidere kom for å bidra, noe som 

førte til økt fokus på PTSD som fenomen. Det har også vært en rekke større 

ulykker i Kenya før 1998, som eksplosjonen ved Hotel Norfolk i 1980, ferjekatastrofer, 

togulykker, mindre flystyrter, sammenraste bygninger samt tilbakevendende 

naturkatastrofer som tørke og oversvømmelse. Systematisk arbeid 

knyttet til PTSD har imidlertid ikke vært aktuelt i tilknytning til disse hendelsene. 

Othieno gav så en gjennomgang av studier knyttet til ulike hendelser som 

viste et høyt nivå av PTSD for alle utvalg som ble undersøkt. Han minnet 

samtidig om faren for å ignorere andre områder hvor det er behov for helsehjelp 

og at det er viktig med en helhetlig tenkning rundt dette. 

Senior lecturer ved Kenyatta Hospital Sobbie Mulindi redegjorde for erfaringene 

med flyulykken i Kenya Airways i 2000 hvor 169 omkom. Blant de 

som ledet kriseareidet var Mulindi og Njenga. Ulykken skjedde utenfor Kenya 

og det var derfor en stor utfordring å organisere hjelpearbeidet. De arbeidet 

både i forhold til flypersonalet og de pårørende. Et stort problem knyttet til 

denne ulykken var identifisering av de døde, da det manglet passasjerliste og 

mange av passasjerene ikke hadde gyldige legitimasjonspapirer. Pårørende 

måtte derfor prøve å identifisere sine egne blant de mange døde, noe som var 

en ekstra påkjenning fordi mange av likene var sterkt maltrakterte. Det skapte 

også store problemer at deler av flypersonalet i Kenya Airways ikke ville fly 

fordi årsaken til flyulykken var uklar. Blant reaksjonene til de etterlatte var alt 

fra sjokk, frykt og vantro til aktiv jakt på syndebukker, paranoide forestillinger, 

manglende appetitt og over tid økt alkoholmisbruk. 

nArrAtive exposure therApy 

Håkon Stenmark foreleste om Narrative Exposure Therapy (NET): Lessons 

learned from Uganda, Sri-Lanka and Norway. Grunntrekkene i modellen er å 

skape en historie med informasjon fra livet før hendelsen, selve traumet og det 

som skal skje i etterkant. Terapeuten skriver ned en kortversjon av hva klienten 

har fortalt i timen og starter neste time med å gjennomgå denne. I siste 

time signerer terapeut, pasient og eventuelt tolken den historien som er nedfelt. 

Denne kan senere eventuelt også brukes som dokumentasjon. Han redegjorde 

også for erfaringer med bruk av ritualer i form av et tau hvor en fester 

steiner for å markere negative hendelser og blomster for å symbolisere positive 

hendelser. En liten detalj er at enden på tauet skal være langt for å symbolisere 

fremtiden og mulighetene! Et godt eksempel på at det ikke er alt som er godt 

når enden er nær! 


tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2007 11 

Caleb Othieno 

Sobbie Mulindi 

Håkon Stenmark

Ling Merete Kituyi 


Stenmark fortalte så om erfaringene med bruk av NET i tre land med ulike 

kulturer. Sentralt her har vært bruken av lokale resurser som for eksempel 

skole, og opplæring av lokale legfolk. Den oppløftende konklusjonen var at 

det er mulig å gjennomføre randomiserte kontrollerte studier på flyktninger, 

at NET er et egnet tilbud til traumatiserte i ulike sammenhenger og at NET 

har effekt når det gjøres av legfolk som har fått opplæring. 

den proFesjonelle hjelpeArbeider 

”Hvordan er det å være reisende i bistand? Vi snakker om de som arbeider i 

felten, ikke de som kjørere rundt i rød cabriolet!” Dr. Ling Merete Kituyi som 

jobber for FN i Nairobi holdt et engasjert foredrag om det å være hjelpearbeider. 

På kort tid gav hun forsamlingen et bilde av hvordan det ser ut bak fasaden. 

Hun beskrev ulike typer kriser, gapet mellom behov og resurser, de umulige 

valgene man står overfor, den sorte humoren, språkkodene og den sosiale 

rangordningen. Det unormale blir normalt. På en direkte måte beskrev hun 

prisen man ofte betaler i form av å utvikle egne psykiske plager, skyldfølelse, 

rusmisbruk, seksuelle utskeielser og manglende evne til å mestre hverdagen og 

familien hjemme. Hun gikk langt i å beskrive hjelpearbeiderne som brikker i 

et større system hvor hjelp og støtte ikke alltid har vært i fokus, og hvor byråkratiet 

ofte er mer opptatt av seg selv enn de oppgavene som skal løses. De 

som klarer seg best er ofte hjelpere med lokal tilknytning. Man må ha evnen 

til å tolerere at ting ikke fungerer som de skal, ha evnen til hele tiden å skifte 

fokus og man bør ha et godt nettverk hjemme. 

trAumA recovery. evidence bAsed ApproAch to the 

treAtment oF trAumAs 

Chairman Kenya Psychiatric Association and President African Psychiatric 

Association, Frank Njenga, som også hadde et kort innlegg i starten av konferansen, 

avsluttet den internasjonale delen med et flammende innlegg hvor 

han understreket at det Kenya og Afrika trenger ikke er bistand men samarbeid. 

Han viste til hvilke oppfatninger som har vært rådende blant fagpersoner 

i kolonimaktene. Afrikanske frihetskjempere ble sett på som psykisk syke, 

og noen ganger innlagt i psykiatriske sykehus. ”The normal African is like a 

lobotomized European” og ”The African seldom uses his cortex” siterte Njenga 

og gav grelle eksempler på tidligere mishandling utført av kolonimaktene. 

Dette er et bakteppe han mente det er helt nødvendig å ha med seg dersom en 

skal forstå utviklingen i Afrika og den høye andelen av afrikanere som er traumatisert. 

Han pekte også på at dårlig psykisk helse er en faktor som bidrar til 

fattigdom! Men Njenga var optimist og så flere positive trekk ved utviklingen. 

Han mente Afrika er fremtidens kontinent. ”Dere i vesten har vansker med å 

pleie deres eldre og syke. Dere produserer mindre og mindre av egen mat. Vi 

tigger ikke, men inviterer til samarbeid: ”Africa is putting itself together, and 

if you don´t want to corporate we will just roll over you.” Klare ord fremført 


med et glimt i øyet. Jeg 

vet ikke om Njenga hadde 

kjennskap til forslaget 

som er fremmet her i 

Norge om å importere 

utdannede sykepleiere 

fra Malawi. Jeg fant det 

best ikke å spørre. 

mAsAi mArA 

Slår du opp på bokstaven 

N for å finne Nairobi 

i Nordisk Conversations-Lexikcon 

trykket i 

1861 blir du skuffet. 

Byen finnes ikke. Det 

skyldes ikke feil ved leksikonet 

men det faktum 

at Nairobi bare er ca 100 

år gammel. Slår du derimot opp i Felix Shay sin artikkel ”Cairo to Cape 

Town, Overland. An Adventurous Journey of 1 Days, Made by an American 

Man and His Wife, Through the Length of the African Continent,” trykket 

i The National Geographic Magazine i februar 192 kan du lese følgende: 

Nairobi is the largest town in Central Africa, the seat of the british Government, 

very desirable situated, and rather pretends to be a city after the tropical 

design, though there is nothing tropical about Kenya Colony thereabouts.” 

Som by har Nairobi utviklet seg raskt, også etter 192 . Veiene er imidlertid til 

å kjenne igjen: ”We left Nairobi at 7. a.m., in a little American made car, to 

cover som 7 miles, to where the lion has its haunts. One mile outside Nairobi 

the road degenerated into a wagon track across low lush meadows, simply 

soft mud. We got stuck innumerable times. We had to get out and push. We 

had three punctures” skriver forfatteren om turen mot Masai-Mara. Deler av 

veien er fortsatt i en lignende forfatning. Fordelen er at det umuliggjør kjøring 

i høy hastighet. Bilulykker er, ved siden av AIDS, en svært vanlig dødsårsak 

i Kenya, noe dødsannonsene i avisene bar klart preg av. 

Veien ned mot Great-Rift Valley ble bygget av italienere. Dét er grunnen 

til at det finnes en liten katolsk kirke der og at en av suvenirbutikkene som 

ligger ved veien som bukter seg ned dalsiden bærer det italienskklingende 

navnet Milano Curio Shop. Synet av dalen gav en følelse av å komme hjem på 

mer en én måte. For de av oss som hadde vært der før var det et kjært gjensyn, 

men også for de andre deltakerne var dette som å komme hjem; det var i Rift 

Valley våre forfedre levde sine liv. Tidlig aften mandag 16. april, etter en hel 

dag på veien, ankom vi Mara Serena Lodge, beliggende 1.2 grader sør for 

Utsikt over Great Rift Valley. 



Frokost i det fri etter en 

vellykket ballongferd. 


ekvator, grader øst for Greenwich og 1707 meter over havet. Et stykke før 

lodgen hadde vi blitt traktert med et velsmakende måltid i det fri. De første 

Thomspon gassellene var observert og i det fjerne tuslet en giraff hjem for 

kveldsmaten. Livet var levelig. 

FAgdelen i mAsAi mArA 

Del 2 av konferansen var forbeholdt den norske delegasjonen, og foregikk i 

sin helhet på Mara Serena Lodge. Det var lagt opp til foredrag hver dag fra 

09. 0 – 16.00, kun avbrutt av lunch. Kombinert med gamedrive hver morgen 

og ettermiddag ble det hektiske og lange dager med mange inntrykk. 

meningen med det meningsløse 

Atle Dyregrov dro i gang denne delen av konferansen med det eksistensielle 

spørsmålet: «Er det mening i det meningsløse? Hvordan tenker mennesker 

om mening etter traumatiske hendelser?» De senere årene har det vært økende 

fokus på temaet. Dyregrov skrev en artikkel om dette i 1986 som bygget på 

foreldres tanker etter et barns død. Traumatiske hendelser fører til at den orden, 

sammenheng og struktur vi stort sett opplever i våre liv forstyrres. Livslinjen 

brytes, sentrale antagelser om oss selv og andre utfordres. Vi opplever at 


våre liv ikke lar seg kontrollere og mange mister 

meningen med tilværelsen. 

Mening kan beskrives som den kognitive representasjonen 

mennesker har av virkeligheten. Davis 

og medarbeidere definerer mening som det å kunne 

forklare hendelser på en slik måte at de passer med 

ens antagelser eller forståelse av hvordan ens sosiale verden er. Det vil si at 

hendelsen ikke motsier fundamentale antagelser om rettferdighet, orden og 

forutsigbarhet. Mening konstrueres vanligvis i samspill med andre, innenfor 

en sosial ramme. Familien er ofte sentral i denne sammenheng. Faktorer som 

utfordrer vår opplevelse av mening kan være tap av betydningsfulle andre etter 

mord, død som skyldes menneskelige feil, tap av indre identitet og det å ha få 

viktige livsroller. 

Forskning tyder på at de som klarer å skape seg en mening greier seg bedre 

enn de som ikke gjør det, men da en mening som innebærer at det kom noe 

godt ut av hendelsen. Men ikke alle søker etter mening og mange ser også ut 

til å mestre tapet uten noen dypere refleksjon. Det er forskjell på mening og 

forklaring. Den som ikke finner noen forklaring på det som skjedde synes å 

slite mer på sikt. Selv om det å oppleve at en vond hendelse kan ha mening på 

et annet plan, synes det å være vanskelig å forsere tempoet i en slik meningsdannelse. 

Realistisk tenkning blir ofte fremhevet som et gode, men en viss evne til 

fordreining av en ytre virkelighet i retning av det positive synes å være hensiktsmessig. 

Dyregrov viste til at flere studier har resultater som konkluderer 

med at positiv tenkning kan bidra til forlenget livsalder. Sterke reaksjoner rett 

i etterkant av traumet er forbundet med å slite mer på sikt. Derimot synes positive 

emosjoner å fungere som en buffer mot stress og er et viktig redskap for 

økt velvære. 

skyldFølelse 

Skyld kan defineres som en ubehagelig følelse med ledsagende tro på at en 

skulle ha tenkt, følt eller handlet annerledes. Sett i et evolusjonsperspektiv er 

det viktig å kunne kjenne skyld fordi den får oss til å tenke gjennom hendelser. 

Det sikrer læring, bidrar til å utvide vårt mestringsrepertoar og er med på 

å regulere samspill mellom mennesker. Skyld er en søkemotor med læring 

som hovedhensikt. Når søket ikke slås av ender det imidlertid ofte med uhensiktsmessig 

grubling. 

Det at en føler mye skyld betyr ikke nødvendigvis at man har skyld Det er 

viktig å reflektere over etterpåklokskap. Det er en feilslutning at vi kan predikere 

på forhånd i alle situasjoner. Den handlingen vi gjorde i en gitt situasjon 

gav mening på det tidspunkt vi gjorde den. Handlinger må ses og forstås ut 

fra den konteksten de utøves, for eksempel under sterkt tidspress og uten sentral 

informasjon som er ervervet i ettertid. Det at andre klandrer en for hen- 

Mening konstrueres vanligvis i 

samspill med andre, innenfor en 

sosial ramme. 



Kari Dyregrov 

Asle Hoffart 


delsen, at en har et nært forhold til andre som rammes, nærhet og involvering 

i hendelsen og at barn rammes kan virke forsterkende. Det er viktig å skille 

mellom reell skyld og innbilt skyld. Dyregrov snakket om terapeutiske strategier 

ved disse to formene. Sentrale elementer her var det å hjelpe mennesker 

til å utvikle mer fleksibel tenkning, bryte rigide tankebaner, bidra til perspektivtenkning 

og skape tankemessig kontroll over logikk som er følelsesdrevet. I 

dette arbeidet tar en blant annet i bruk tradisjonelle kognitive metoder 

sammen med andre teknikker, som ritualer og EMDR/TFT. 

oppFølging Av krisehendelser 

– hvA ønsker kriserAmmede 

Kari Dyregrov snakket i hovedsak om etterlatte etter dødsfall. Hun har blant 

annet jobbet med foreldre og søsken til barn som døde i krybbedød, begikk 

selvmord eller omkom i ulykker. Hun har sett på problemstillinger som foreldres 

opplevelser av behov for informasjon ved obduksjon, ungdommers erfaring 

med hjelpeapparatet, hvilke støtte ønsker unge etter selvmord, barn og 

unges behov når foreldre har kreft og sosiale nettverks erfaringer med å støtte 

etterlatte. 

Undersøkelsene viser mange felles trekk uavhengig av type traume. Manglende 

overskudd og reaksjonsforskjeller i familien gjør det ofte vanskelig å 

støtte hverandre. Mange (90%) ønsket i varierende grad hjelp fra det offentlige 

hjelpeapparatet. Sentrale tilbakemeldinger fra de etterlatte til eksterne hjelpeinstanser 

kan sammenfattes slik: 

n Ta kontakt, tilby hjelp 

n Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig 

n Fordel dere, ikke kom alle på en gang 

n Vær der når hverdagen kommer 

n Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte 

n Hjelp oss til å ta kontakt med psykolog/andre faggrupper ved behov 

n Ikke glem andre utenfor nærmeste familie 

n Hjelp oss i kontakt med andre som har opplevd lignende 

n Gjenta tilbud og vær der så lenge vi trenger dere 

Hjelp i kriser er i utgangspunktet ikke spesialistoppgaver. Når terapeuter først 

trekkes inn er ungdommene klar på at de ønsker terapeuter som fokuserer på 

sentrale her og nå elementer som hvorfor, skyldfølelse, tristhet og andre vanlige 

reaksjoner. De ønsker respekt og tillit, og var opptatt av at kjemien må 

stemme. De ønsket en terapeut som kan feltet traumer. 

prosjekt ptsd ved AngstAvdelingen, modum bAd 

Asle Hoffart foreleste om prosjekt PTSD ved Modum Bad. Han innledet med 

en kognitiv forståelse av PTSD. Lidelsen antas å opprettholdes av egenskaper 


ved traumeminner, uhensiktsmessige oppfatninger av traumet og konsekvensene 

av det og uhensiktsmessige mestringsforsøk. Traumehukommelse skiller 

seg fra vanlig hukommelse ved at den er spontan og ikke kan kontrolleres, den 

er klar, livlig og perseptuelle. Det er som om hendelsen skjer på ny her og nå. 

De samme følelsene som i den konkrete situasjonen aktiveres. Traumehukommelsen 

belaster kognitiv kapasitet og er selvtilstrekkelig ved at den ikke tar 

hensyn til annen informasjon og dermed blir urasjonell. PTSD kan behandles 

gjennom bearbeiding av traumeminner og bedring av mestringsevne. 

Målgruppe for prosjektet er mennesker utsatt for traumer i voksen alder 

og som er uten dissosiasjon. Programmet er delt inn i tre faser: 

Fase1 Stabilisering og sosialisering (Gruppe) 

Undervisning, rutiner (ikke minst søvn) 

Fase 2 Traumearbeid (Individuelt) 

Visualisering, lytting til opptak, atferdseksperimenter 

og åstedsbefaring 

Fase 3 Tilpasning til hensiktsmessig dagligliv 

Nettverksarbeid, hjemmeuke, pårørende, 

oppfølging videre, arbeidsliv m.m. 

Hoffart beskrev ulike metoder i arbeidet med PTSD og pekte blant annet på 

at fokusering på det å være i minnet til ubehaget går ned, ikke er til hjelp for 

alle, og ikke hjelper på skyldfølelse. Det er derfor utviklet en metode, Imagery 

Recripting and Reprocessing Therapy, for de som ikke profiterer på først 

nevnte tilnærming. 

kognitiv terApi ved schizoFreni 

Elisabeth Haug innledet en foredragsrekke med fokus på andre tema enn 

PTSD. Hennes tema var kognitiv terapi ved schizofreni med særlig fokus på 

betydning av selvforstyrrelser. Hun innledet med en generell beskrivelse av 

symptomutforming ved schizofreni for så å fokusere på selvforstyrrelser. Selvforstyrrelse 

er en global forstyrrelse av selvopplevelsen og er et kjernesymptom 

ved schizofreni. De bidrar til vrangforestillinger, og selvforstyrrelser er noe 

man mener skiller lidelser innen schizofrenispekteret fra andre lidelser, inkludert 

andre psykoselidelser. Man må derfor nyansere kognitiv terapi i forhold 

til schizofreni og andre psykoselidelser. 

Selvforstyrrelsen er fundamentale forstyrrelser i opplevelsen av seg selv og 

verden. Personen opplever ikke lenger seg selv som subjekt: Det er som om 

det ikke er meg som ser ut av øynene. Er andre meg når de gjør det samme 

som meg? Vedkommende må sjekke at han ikke er der lenger før han forlater 

huset m.m. Mange grubler over helt selvfølgelige ting. Nærhet blir skrem- 



Elisabeth Haug

Bjarne Mikkelsen 

Ingvard Wilhelmsen 


mende fordi man er redd for å smelte sammen med de andre. Forstyrrelsene 

omfatter tanker, subjektivitet, kropp, grenser mot omverdenen og verdensanskuelse. 

Slike opplevelser kan bidra til vrangforestillinger og man kan tenke 

seg selvforstyrrelser som Aer i en tradisjonell ABC sekvens hvor B er vrangforestillinger. 

Haug gav så en beskrivelse av de sentrale elementene i kognitiv terapi ved 

psykoser som psykoedukasjon, sosial ferdighetstrening, mindfulness, og kognitiv 

terapi ved stemmer og vrangforestillinger. Mange av de sentrale elementene 

ved kognitiv terapi brukes også ved psykoser, men må tilpasses pasientens 

symptombilde. 

orgAnisAsjon, ledelse og kognitiv terApi 

Bjarne Mikkelsen foreleste om bruk av kognitiv terapi innenfor organisasjon 

og ledelse. Kognitiv terapi kan bidra til forståelse og håndtering av ledelsesmessige 

og yrkesrelaterte utfordringer. Selv om det er begrenset med litteratur 

innen feltet som tar utgangspunkt i en ren kognitiv tilnærming er det mye litteratur 

som bygger på kognitive elementer uten å utgi seg for dette. Mikkelsen 

pekte på at det er viktig å utvikle den kognitive modellen slik at den blir enda 

bedre til å beskrive prosesser og fenomener i grupper og organisasjoner. Her 

vil det være fruktbar med en integrering med andre tilnærminger på organisasjonsfeltet, 

for eksempel kommunikasjonsteori og systemteori. 

Kognitiv terapi er i noen grad brukt i coaching, men det finnes ikke empiriske 

studier som dokumenterer effekt. Dette gjelder for øvrig coaching generelt, 

som per i dag er et område med lite kvalitetskontroll og med både seriøse 

og mindre seriøse aktører. Dette er også et område hvor kognitiv terapi kan ha 

noe å bidra med. Mikkelsen var også opptatt av at medarbeidersamtaler kunne 

struktureres med utgangspunkt i kognitiv terapi ved å for eksempel ta utgangspunkt 

i åpne spørsmål og nedadgående pil teknikk. Kognitive modeller 

bør også kunne brukes ved intervensjoner i forhold til konflikter og som et 

verktøy for selvledelse. 

endringsFokus i terApi 

Ingvard Wilhelmsen snakket om hvordan vi skal 

klare å holde endringsfokus i terapien. Han belyste 

temaet med utgangspunkt i små historier fra egen 

praksis. Kun de som ønsker endring får gå hos ham. 

Han beskrev seg som en ganske styrende terapeut 

som fokuserer mye på metaperspektivet: ”Hvordan 

forholder du deg til tankene dine?” Prinsippet er å 

reflektere sammen med pasienten på hva som opprettholder 

problemet. Angst og bekymring blir ofte 

sentrale tema, og da kan det for eksempel være ak- 


tuelt å diskutere forskjellen på ekte og tenkte katastrofer eller hvordan pasienten 

forholder seg til usikkerhet og det å ta avgjørelser under tvil. Forventninger 

til verden og livet kan også være et tema: Det er legitimt å ønske å bli likt, 

eller å vill leve, men du kan ikke kreve det. Dette er sentrale tema som Wilhelmsen 

ønsker å få på dagsorden alt i første time. Det å få en sprekk i grunnholdningen 

er viktig. Når fokus først er satt er det viktig at terapeuten holder 

fast på dette. 

Pasienter bekymrer seg sjelden for alt i hele verden. De fleste har spesialiserte 

seg. Hvor mye bekymrer pasienten seg? Hva er tema? Unger, helse, liv, 

død, arbeidsliv og sosiale relasjoner er tema som går igjen. Folk må få tid til å 

argumentere for hvorfor de holder på som de gjør. Det gir mye grunninformasjon 

i henhold til den kognitive terapi modellen. ”Jeg vil forberede meg på 

det verste” kan pasienten si. Metaperspektivet her vil være å diskutere nytteverdien 

av dette. Det kan være nyttig å bekymre seg dersom det gjør oss bedre 

i stand til å takle en situasjon. Ofte tror pasienter at det er det de holder på 

med. Utforskende spørsmål her vil kunne være: ”Er bekymring alltid en god 

metode?” ”Er det farlig å la være å bekymre seg?” I løpet av foredraget ble det 

også pekt på at livet er urettferdig. ”Det skal vi være glade for” sa Wilhelmsen, 

”tenk om vi hadde fått som fortjent!” 

AtFerdseksperiment som metode 

Solfrid Raknes foreleste om atferdseksperimentet som metode. Hun tok spesielt 

utgangspunkt i sosial angst, men berørte også andre tilstander som tvangslidelser, 

anorexia og depresjon. Med utgangspunkt i egen praksis beskrev hun 

erfaringer med bruk av praktiske øvelser. Hun beskrev to typer atferdseksperimenter; 

observasjonseksperimenter og aktive eksperimenter. Eksperimenter 

kan gi oss nyttig informasjon for utforming av kasusformulering, for å teste ut 

negativ tanker og antagelser og for uttesting av mer adaptive tanker og holdninger. 

Ved sosial angst tok Raknes utgangspunkt i Wells og Clark sin modell, 

med fokus på eksperiment som kunne bidra til å nyansere pasientens bilde av 

seg selv i sosiale situasjoner. Hun beskrev en aktiv terapeutrolle, hvor for eksempel 

det å sammen med pasienten smøre seg inn med rød sminke før de 

begge gikk tur på byen for å se hvordan folk reagerte var en del av repertoaret. 

Ved bruk av atferdseksperimenter er det viktig at hensikten med eksperimentet 

er klart for pasienten, og at en har et predikert utfall. En må ta hensyn til 

bruk av trygghetssøkende strategier og forutse spesifikke problemer som kan 

oppstå. Eksperimentet må ha en vanskelighetsgrad som er tilpasset pasienten. 

Det er viktig å sette av tid til refleksjon i etterkant. Som terapeut må man ha 

forståelse for at eksperimenter kan være svært utfordrende for pasienten. En 

må vise empati, ha en god timing med hensyn til når eksperimenter introduseres, 

og samtidig være litt selger, sa Raknes. 



Solfrid Raknes

20 


det gode liv 

Det faglige programmet var stramt, men det var heldigvis også satt av noe tid 

til å skue både dyr, natur og kultur. Vi fikk med oss både elefanter, løver, flodhester, 

bøfler, sebraer, giraffer, gaseller og mer til. Det var også lagt inn et kort 

besøk i en masailandsby. En av de mer spektakulære opplevelsene ved siden av 

dyrene var ballongferden over Masai Mara med oppstart rett før soloppgang. 

Governors Balloon Safaris LTD stod for ballonger og førere. Jeg var i samme 

kurv som Wilhelmsen og la merke til at han fulgte svært nøye med på sikkerhetsinstruksene. 

Jeg syntes også jeg så en bekymret mine hos ham da vi så vidt 

strøk over tretoppene, men jeg sa ingen ting. Det får være hans problem, 

tenkte jeg, at han ikke kan dele de tenkte katastrofene sine med andre. Han 

vet jo det ikke vil være mye støtte å få. 

kAren blixen 

Den siste dagen i Nairobi var fridag. Den ble blant annet benyttet til er besøk 

på Karin Blixens kaffefarm. Jeg kunne ha skrevet mye om Blixen. Hun er på 

mange måter et eksempel på at livet må leves selv om det kan være traumatisk 

og at det er mulig å klare seg uten kriseterapeuter. Hennes egen far tok livet 

sitt da hun var barn, hun ble ikke gift med sin ungdoms store kjærlighet, hennes 

eksmann omkom i en bilulykke, hun fikk syfilis, kaffefarmen gikk konkurs 

og hennes store kjærlighet i voksen alder omkom i en flystyrt. Slikt kan 

ta knekken på den som har legning for depressiv tenkning. Karen Blixen klarte 

å skape stor kunst ut av det. Så hadde hun da også gjort seg sin tanker om 

hvordan en skal forholde seg til sin skjebne: 

”Jeg tror Freud har gjort sin Tid stor Tjeneste 

ved at anerkende ”komplekser” 

eller se dem i Øjne- 



ne, og derigennem at befri sig for meget Uro og Angst. Men jeg tror ogsaa at 

de, der kom efter ham, mange Gange har drevet hans Stræben for vidt, eller 

har misforstaaet den. Et Træs, en Plantes Rødder maa være dybt nede, i Muld 

og Mørke, - naar vi ikke trekker dem opp for at bese og undersøge dem, betyder 

det ikke at vi ikke anerkender dem, eller vil undervurdere eller undertrykke 

dem. Vi vet meget godt at de er Træets Livbetingelser, maaske den viktigste 

Del af det. Det er i Menneskers Natur og Tilværelse mange Ting, maaske de 

betydningsfuldeste deri, som kræver Mørke og som forlanger Ubemærkedhed 

for at vokse sundt.” 

tAkk til ArrAngørene 

En stor takk til Håkon Stenmark og Ingvard Wilhelmsen for planlegging og 

tilrettelegging. Stor takk også til de lokale arrangørene, ikke minst Teresa som 

bidro til at vi alle følte oss trygt ivaretatt. Den internasjonale delen av konferansen 

foregikk i Nairobi på kursstedet Lavington som Wilhelmsen har bygget 

opp sammen med sin kone. Et nydelig sted som satte en verdig ramme 

rundt denne delen av konferansen. Her ble det også holdt en konsert. Ved avslutning 

av seminaret i Masai Mara ble det diskutert om det var aktuelt å 

gjenta samlingen i Kenya. Med de prisene og det tette faglige programmet 

som lå til grunn for denne samlingen burde det la seg forsvare. Det planlegges 

således en ny samling i Kenya om tre år. n 


Mathare Victory School 

tekst: helge søvdsnes • Foto: eirik Fisnen 

I Mathareslummens utkant ligger det en liten skole kalt ”Mathare Victory”. 

Opprinnelig var det en bygning med to rom bygget av leire og trestokker. 

Skolen er en av mange lignende skoler i de enorme slumområdene i Nairobi 

hvor det bor millioner av mennesker. Etter det forrige besøket av den norske 

gruppen fra NFKT som holdt seminar i 2004, og hvor vi blant annet hadde 

en rundtur til skolen, ble det startet en støttegruppe som har vært helt vesentlig 

i oppbyggingen av det nye skolebygget og den daglige driften. 

Hva har så skjedd i de tre årene som har gått? Det er bygget et nytt åpent og 

luftig skolebygg. Det gamle mudderhuset er revet, og tre klasserom for de eldste 

elevene er bygget på tomten. Skolepulter, tavler og annet er produsert lokalt. 

Skolen er blitt ustyrt med kart og plansjer, skrivemateriell og bøker for 

elevene. I tillegg blir det ukentlig kjøpt inn maismel, salt, sukker og matolje, 

slik at barna får et måltid mat på skolen. 

Skolen har fått navnet Mathare Victory. Den er en enorm inspirasjon for både 

elevene og alle de frivillige som driver skolen, og betyr både en seier og et 

fremtidshåp for alle de unge. Og for en nasjon som strever hardt med å rydde 

opp etter 40 års vanstyre. Det er ingen offentlig støtte, og driften av skolen er 

helt avhengig av velvilje fra gode venner. n 

Ønsker du å bidra til fortsatt hjelp for å holde 

skolen i gang 

kan bidrag sendes til: 

MYSAs Venner Norge 

Bankgiro nr 6080 0 22 47 

v/ Helge Søvdsnes 

P.O. Box 9, Sarit Centre 

00606 Nairobi, Kenya 

Utviklingstrekk innen kognitiv terapi 

per jostein mAtre og robert jensen 

Kognitiv terapi (KT) er en strukturert korttids terapiform. Endring av tanker 

og atferd, håndtering av egne følelser og kroppsfornemmelser, - det vil si endring 

av ens oppfatning av seg selv, andre og omgivelsene, står sentralt i det terapeutiske 

arbeidet (Beck 1967; Beck 199 / 2006; Berge og Repål 2004; 

Oestrich 2000). Berge og Repål (2004) låner de treffende ordene: ”There is 

nothing either good or bad, - but thinking makes it so,” fra Shakespeare sitt 

stykke Hamlet, for å uttrykke sentrale deler i den kognitive grunnlagsforståelsen. 

I terapi vektlegges tanker, følelser, atferd, kroppsfornemmelser og tidligere 

erfaringer noe forskjelllig avhengig av klientens tilstand (Perris 2006 a & 

b). Vår erfaring er at en helhetlig tilnærming, med fokus på de faktorene som 

til enhver tid kreves ut fra klientens tilstand, problembilde og erfaringer er 

nødvendig for å opprettholde framdrift og aktualitet i terapien. 

I dag anbefales kognitiv terapi for en rekke lidelser og problemer. Kognitiv 

terapi har således vist seg som en av metodene med best effekt for angst og depresjon 

hos barn og unge (Kazdin 2000; Ollendick, King & Chorpita 2006; 

Seligman 200 ), for nedstemthet og depresjon hos voksne (Beck & Hollond 

2004; Seligman 2004), for personlighetsforstyrrelser (Beck 199 / 2006; 

Young 1999), for tvangstanker og tvangshandlinger (Kennair 2004) og for 

angst hos voksne (Barlow, Chorpita & Turovsky 1996; Beck & Hollond 

2004). Forskning viser også lovende resultater ved bruk av Kognitiv Atferdsterapi 

(KAT) i behandlingsarbeid med psykose og 

med schizofreni (Bach & Hayes 2002; Barrowclough 

& Tarrier 1997; Chadwick & Trower 1996; 

Kingdon & Turkington 200 ). Dialektisk Atferds 

Terapi (DAT) i arbeid med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse 

representerer en spennende 

videreutvikling og et viktig tilbud for utsatte personer 

med svært tung problematikk (Linehan 1987; Kåver & Nilsonne 200 ). 

Parterapi og arbeid med familier er områder som i flere år har vært i utvikling 

og vekst og representerer i dag etablerte tilnærmingsmåter og nye muligheter 

innenfor fagområdet (Kazdin 2000; Dattilio & Jongsma 2000). I tillegg vinner 

kognitiv tilnærming stadig større terreng innenfor organisasjon, ledelse, 

veiledning og coaching (Kaufmann & Kaufmann 1996/ 200 ; Oestrich & Johansen 

200 ; Neenan & Dryden 200 ). 

utviklingslinjer 

Kognitiv terapi og tilnærming fremstår dermed i dag som svært sammensatt. 

Kognitiv tilnærming brukes som vist i spesifikk behandling av spesifikke lidel- 

«I dag reises, med rette, 

spørsmål om behandlingstilbud 

som gis er effektive...» 



eferanser 

n Andreassen, T. (2003). Behandling 

av ungdom i institusjoner. Hva sier forskningen? 

Oslo: Kommuneforlaget 

n Bandura, A. (1969). Principles of 

behaviour modification. New York: Holt, 

Rinehardt and Winston. 

n Bandura, A. (1986). Social Foundation 

of Thought & Action. A Social 

Cognitive Theory. New Jersey; Prentice 

– Hall, Inc, Engelewood Cliffs. 

n Barrowclough, C. & Tarrier, N. (1997). 

Families of schizophrenic patients. 

Cognitive Behavioural Intervention. 

Stanley Thornes 

n Barlow, D.H., Chorpita, B.F. & Turovsky, 

J. (1996). Fear, panic, anxiety and 

disorders of emotion. I D.A. Hope (red). 

Nebraska symposium on motivation, 

vol. 43: Perspectives on Anxiety, Panic & 

Fear. Lincoln: The University of Nebraska 

Press, 251-328. 

n Beck, A.T. (1967). Depression. 

Causes and Treatment. Philadelphia: 

University of Pennsylvania Press. 

n Beck, A.T & Hollond, S.D. (2004). 

Cognitive and Cognitive Behavioral Therapies. 

I M.J. Lambert (red). Bergin and 

Garfield`s Handbook of Psychotherapy 

and Behavior Change. Fifth edition. New 

York: Wiley. 

n Beck, J. (1995/ 2006). Kognitiv Terapi 

– teori, udøvelse og refleksion. København: 

Akademisk Forlag 

n Berge, T. & Repål, A. (2004). Den indre 

samtalen. Kognitiv terapi i praksis. 

Oslo: Gyldendal Akademisk. 

n Bach, P. & Hayes, S.C. (2002). The 

Use of Acceptance and Commitment 

Therapy to Prevent the Re – hospitalization 

of Psychotic Patients: A 

Randomized Controlled Trial. Journal of 

Consulting and clinical Psychology, Vol 

70, No 5, s. 1129 – 1139 

n Chadwick, P., Birchwood, M. & Trower, 

P. (1996): Cognitive Therapy for Delusions, 

Voices and Paranoia. Wiley 

n Crittenden, P. M. (2005). Attachment 

and cognitive psychotherapy. Gøteborg: 

ICCP, Invited address 


ser som angst, fobi og depresjon så vell som til god og positiv oppdragelsespraksis 

med egne barn og trening i oppmerksomt nærvær i en hektisk og travel 

hverdag. Dette er mellom annet resultater av at den opprinnelige kognitive 

tilnærmingen har gjennomgått flere dyptpløyende utviklingstrinn de siste 40 

årene. 

Kognitiv Terapi (KT) ved Aron T. Beck (1967, 198 ) og Rational Emotive 

Terapi (RET) ved Albert Ellis (1978) var et oppgjør med tradisjonell psykodynamisk 

terapi. Tidlige arbeid av Kelly og Wolpe, med Kellys arbeid om tankestrukturer, 

våre oppfatninger av hendelser via tankestrukturene og hva som 

må til for endre disse, og Wolpes modell for systematisk desensitivering og 

gradvis tilnærming ved behandling av angst, representerte initierende bidrag 

til KAT (McWilliams, S.A. 2004; Wolpe 1982). 

I dag oppfattes kognitiv terapi av de fleste som en integrativ terapiform 

styrt av en overordnet teoretisk modell. I kognitiv tilnærming inngår endring 

og utvikling av tanker, følelser og atferd som et sentralt fundament i terapi og 

styrkingsarbeid. Hovedfokus er her og nå og framover, med personens erfaringer 

og historie som viktig bakteppe. Dette var i sin tid et fundamentalt brudd 

med tradisjonell psykoanalytisk tilnærming, hvor fastfrosne traumer fra barndommen 

ble forsøkt bearbeidet ved retrospektive framgangsmåter. 

På 70 – 80 tallet fulgte en sammensmeltning mellom kognitiv terapi og 

sosial læringsteori, senere benevnt som Kognitiv Atferds Modifikasjon – KAM 

(Bandura 1969; Bandura 1986; Hayes 2006). Som et resultat av denne første 

sammensmeltningen mellom Kognitiv Atferds Modifikasjon og Kognitiv Atferds 

Terapi, også kalt den første kognitive revolusjonen, er det utviklet mange 

og ulike varianter av kognitiv terapi. 

Her til lands kjenner vi, etter 1997, overordnede behandlingstilnærminger 

som Multi Systemisk Terapi (MST) (Ogden 2002), Parent Management Therapy 

– Oregon (PMT – O) (Solholm, Askeland, Christiansen & Duckert 

200 ), Agression Replacement Training (ART) (Andreassen 200 ) , De Utrolige 

Årene (DUÅ) (Fossum & Mørch 200 ) og for spesifikk mestring av 

angst, - for eksempel ”Mestrings katten – Coping Cat” (Kendall, Martinsen 

& Neumer 2006) Disse er i dag programorienterte framgangsmåter i arbeid 

med barn, unge og familier. I kjølevannet av denne utviklingen, mellom annet 

som resultater av anvendbarheten i KT, er det kommet en lang rekke selvhjelps- 

manualer og terapi beskrivelser som i dag er tilgjengelig for folk flest 

(Hagen & Gråwe 2006; www.psykopp.no; www.angstringen.no; www. 

ananke.no). Andre betydningsfulle felt påvirket av denne første integrasjonen 

finner vi innenfor organisasjonsteori og organisasjonsarbeid, med relasjonsledelse 

og målteori som viktige områder (Locke & Latham 1990; Bandura 

1986; Yukl 2002). 

Et annet viktig bidrag er Positive psykologi. Arbeidene til Seligman (1990/ 

2004) og Cshikszentmihalyi (1997/ 200 ) representerer i dag et stort og vik- 


tig felt med sterk innflytelse på kognitiv tilnærming http://www.ppc.sas. 

upenn.edu/publications.htm. 

Det andre store utviklingssteget dreier seg om en tilnærming mellom østlig og 

vestlig psykologi, hvor kognitiv og atferds orientert teori / terapi forenes og utvikles 

sammen med gammel tradisjonsrik zenbuddhistisk livspraksis og psykologi. 

Her står mellom annet arbeid med emosjonell ustabilitet, lav framtidsorientering, 

oppmerksomt nærvær (mindfulness) og akseptering sentralt (Hayes 

2006; Hayes 2004; Kåver & Nilssonne 200 ; Linehan 1987; Oestrich & 

Sumbundu 200 ; www.act.org og http://behavioraltech.org/index.cfm). 

I fremtiden vil vi kanskje se en større innflytelse fra evolusjonspsykologi 

og skjemafokusert terapi. Den kognitive nevrovitenskapen gir verdifull kunnskap 

om menneskelige tankeprosesser og de biologiske strukturene som ligger 

til grunn for tankene våre (Kennair 2004). Den skjemafokuserte tilnærmingen 

gir oss verdifull kunnskap om hukommelses - systemet vårt og om det vi 

har lært gjennom vår tidlige tilknytting til viktige andre. Retningen er svært 

relevant for arbeid med mellom annet stemningslidelser og personlighetsforstyrrelser 

(Crittenden 200 ; Perris 2006; Young 1999). 

kritikken 

Kognitiv Atferds Terapi er her til lands møtt av mye kritikk. Oppfatningen av 

at kognitiv terapi og kognitiv atferds modifikasjon ”bare” er skjemabasert, rigid, 

symptomfokusert (les overfladisk) og manualstyrt virksomhet har vært 

omfattende og hardnakket. Dette er etter vår oppfatning feil. I denne sammenhengen 

låner vi ordene til Phillip Kendall (2006) som påpeker at effektene 

ikke ligger i manualene, og samtidig oppmuntrer til ” fleksibilitet innenfor 

trofasthetens rammer”. Dette forstår vi som at kognitiv terapi ikke kan utøves 

uten kritisk åndsnærværelse, varme, empati, anerkjennelse, gyldiggjøring og 

engasjement hos terapeuten. Orlinsky, Rønnestad & Willutzki (2004) understreker 

at: 

Effective Psychotherapy is clearly more than a set of tecchnical procedures, 

but it is also more than a warm supportive relationship. Both the common 

factors of relationship and specific theraputic interventions have an impact on 

outcome. (s. 6 ). 

Ved ensidig fokus på enten teknikk eller relasjon risikerer utøvelsen å bli 

enten en mekanisk øvelse uten den klokskap, varme og relasjonell tiltro som 

trengs for at endring skal kunne finne sted eller bare et vanlig godt og nært 

forhold uten noe endringsfokus. 

Etter vår mening er det derfor en feiloppfatning at kognitiv tilnærming 

ikke legger vekt på relasjonen. En kvalitativ god relasjon mellom klient og terapeut 

er en forutsetning for et godt terapeutisk forløp. Lambert (1992) påpekte 

at kartlegging, håp og tro, metode og teknikk og relasjon alle utgjør 

virksomme elementer i terapi. Vi vil i denne sammenhengen hevde at arbeidet 

n Dattilio, F.M. & Jongsma, A.E. (2000). 

The family Treatment Planner. New York: 

John Wileys & Sons, Inc 

n Ellis, A. (1978). Brief Psycotherapy. 

Medical and health Practice. N.Y: 

Springer 

n Fossum, S. og W.T. Mørch, 2005. De 

utrolige årene – empirisk dokumentert 

og manualisert behandling av atferdsforstyrrelser 

hos små barn. Tidsskrift for 

Norsk Psykologforening, 42, 195 – 203. 

n Hagen, R. & Gråwe, R,W. (2006). 

Mestring av depresjon. På vei til et 

bedre liv. Trondheim: Tapir Akademisk 

Forlag. 

n Hayes, S. (2004). Acceptance and 

Commitment Therapy and The New 

behavior Therapies: Mindfulness, Acceptance 

and Relationship. I S. Hayes, 

V.M. Follette & M. Linehan (red). Mindfulness 

and Acceptance. Expanding 

the Cognitive Behavioral tradition. New 

York: The Guillford Press. 

n Hayes, S. (2006). Get Out of Your 

Mind & Into Your Life. The new Acceptance 

& Commitment Therapy. Oakland: 

New Harbinger Publication, Inc. 

n Kaufmann, G. & Kaufmann, A. (1996 

/ 2003). Psykologi i organisasjon og 

ledelse. Bergen: Fagbokforlaget 

n Kazdin, A. (2000). Psychotherapy for 

Children and Adolescents. Directions for 

Research and Practice. New York: Oxford 

University Press. 

n Kendall, P. C. (2006). Guiding Theory 

for Therapy with children and Adolescents. 

I P. C. Kendall (red). Child and 

Adolecent Therapy. Cognitive behavioral 

procedures. New York: Guilford Press. 

n Kendall, P.C., Martinsen, K.D & 

Neumer, S-P. (2006). Mestringskatten 

(Coping Cat). Kognitiv atferdsterapi for 

barn med angst. Terapeutmanual. Oslo: 

Universitetsforlaget. 

n Kennair, L.E. Ottesen. (2004). 

Evolusjonspsykologi. En innføring i 

menneskets natur. Trondheim: Tapir 

Akademisk Forlag. 

n Kennair, L.E. Ottesen. (2004). 128 

sider om TVANGSTANKER. Trondheim: 

Tapir Akademisk Forlag. 



n Kingdon, D. J. & Turkington, D. 

(2005): Cognitive Therapy of Schizophrenia. 

Guides to Individualized 

Evidence-based Treatment. London: 

Guilford Press 

n Kjøs, P. (2007). Klassepsykologi. 

Tidsskift for Norsk Psykologi, (44) nr.1, 

s. 54 – 55. 

n Kjøs, P. (2007). http://www.aftenposten.no/livet/article1668462.ece 

n Kåver, A. & Nilsonne, Å. (2005). 

Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell 

ustabil personlighetsforstyrrelse. Oslo: 

Gyldendal Akademisk. 

n Lambert, M.J (1992). Implications 

of outsome research for psychotherapy 

integration. I Norcross, J.C. & Goldstein, 

M.R. (Eds.) The Handbook of Psychotherapy 

Integration. New York: Basic Books. 

n Lambert, M.J., Garfield, S.L, & Bergin, 

A.E. (2004). Overview, Trends, and Future 

Issues. I M.J. Lambert (Ed.). Bergin 

And Garfield`s Handbook of Psychotherapy 

and Behavior Change. Fifth edition. 

New York; John Wley & Sons. 

n Linehan, M. (1987). Dialectical Behavioral 

Therapy: A Cognitive Behavioral 

Approach To Parasuicide. Journal of 

Personality Disorders 1 (4), 328 - 333 

n Locke, E. A. & Latham, G.P. (1990) 

A theory of Goal setting & Task performance. 

N. J: Englewood Cliffs, Prentice 

- Hall. 

n McWilliams, S.A (2004). On further 

reflection. Personal Construct Theory & 

Practice, 1, 1-7, 2004 

n Matre, P.J, Bragvin, U., Jensen, R., 

Midtskogen, B. (2005). Lokal praksisutvikling 

– universell nytte? Tidsskriftet 

Norges Barnevern (3), s. 41 – 51. 

n Neenan, M. & Dryden, W. (2005). 

Livscoaching. Tenk annerledes, Lev 

Bedre. Sanviken Innovative as. 

n Oestrich, I.H. (2000). Tankens kraft. 

Kognitiv Terapi I Klinisk Praksis. Virum: 

Dansk Psykologisk Forlag. 

n Oestrich, I. & Sumbundu, A. (2005). 

Livskraft. – hvordan du kan bruge den 

positive psykologi. København: PsykiatriFondens 

Forlag. 


med kollaborativ empiri bidrar til god kartlegging. Målarbeidet og hjemmearbeid 

med fokus på mestring inndelt i mindre oppgaver bidrar til håp og tro. 

Psykoedukasjon og arbeidet med å gjøre klienten i stand til å fungere som sin 

egen terapeut bidrar til klarhet og involvering i arbeidsmåte og økt råderett i 

forhold til metoder og teknikker. Hovedfokuset er ikke på hva som skjer i relasjonen 

der og da i timen, - kjent fra noen terapiformer, - selv om det også 

fokuseres. Fokus er på det som faktisk foregår i naturlige settinger klienten til 

en hver tid befinner seg i. Dette fokuset oppfatter vi som fremmende for generalisering 

og mestring både i og utenfor terapirommet. Lambert, Garfield 

& Bergin (2004) oppsummerer dette ved å minne oss om at: 

Clients are not inert objects or diagnostic categories on whom techniques 

are administered. They are not dependent variables on which independent variables 

operate. As Bandura (1986) has so clearly shown, people are agentive 

beings who are effective forces in the complex of causal events (s 814). 

noen konsekvenser For det psykososiAle hjelpeFeltet 

Det har etter vår oppfatning skjedd en betydelig utvikling innenfor behandling 

og omsorgsarbeid de siste 10 – 1 årene. Fram til midten av 90 tallet sto 

den psykoanalytiske - psykodynamiske tradisjonen svært sterkt i Norge. Dette 

til tross for at flere psykoanalytiske terapiformer for mange tilstander hadde liten 

eller ingen effekt (Falkum & Reichborn 2000). Norsk omsorgs- og behandlingsarbeid 

fikk, med få unntak, lov å fortsette de tradisjonelle terapiformene 

med myndighetenes velsignelse. 

I arbeidet med barn, unge, voksne, par og familier har KT og KAT etter 

hvert fått stadig større plass. I dag reises, med rette, spørsmål om behandlingstilbud 

som gis er effektive, om behandlingen tar for lang tid, om det koster 

for mye og om det finnes bedre alternativer. I beste sendetid presenterte nylig 

NRK - Lørdagsrevyen sine funn. Ventelistene hos psykologer med avtale er i 

2007 fortsatt uendelige, behandling tar ofte tre - fire år, terskelen er høy for å 

komme i gang med terapi og nytegninger på ventelister avvises. Det vises til at 

å ”starte i terapi” er en krevende operasjon tilpasset fåtallets hverdagsliv. I realiteten 

opplever vi dermed en forskjellspsykologi basert på hvem som kan betale 

godt for seg og hvem som ikke kan (Kjøs 2007). 

I løpet av 80 – 90 tallet beveget det norske psykososiale fagfeltet seg over i 

eklektisismens område. Virksomheter innen det norske behandlings og omsorgsfeltet 

proklamerte i denne perioden tilslutning til mange teoretiske retninger 

og påstod at de brukte alle. I basisskriv fra virksomheter på den tiden 

er listene over teoretisk tilknytting for egen utøvd praksis og grunnlagsforståelse 

lange som jule handlelister. I dag er websidene fra noenlunde de samme 

utøverne, fulle at beskrivelser som slutter seg til kognitiv terapi og kognitiv atferds 

modifikasjon. Det er nærmest gått folkesport i å uttale tre bokstavsforkortninger, 

som for eksempel MST, ART, PMT – O, DUÅ med flere, og 


nikke anerkjennende når andre uttrykker det samme. Alle er på nikk med, og 

innforstått med det meste. Dette er en interessant utvikling. Vi mener vi trenger 

disse måtene å hjelpe folk på. Likevel stiller vi spørsmål ved hvor raskt det 

hele har gått og om det er mulig å snu et helt felts kompetanse og utøvelse på 

så kort tid? Vi undrer oss dermed på om det som skrives og uttales, faktisk er i 

samsvar med det som tilbys og utøves (Se også Matre, Jensen, Bragvin og 

Midtskogen 200 ). 

økt kommersiAlisering 

I løpet av de siste årene har vi således sett en markert endring innenfor behandlings- 

og omsorgsfeltet. I kjølevannet av dette øker kommersialiseringen 

av framtidige hjelpe-, omsorgs- og terapitjenester. Spesielt gjenspeiles dette 

innenfor barnevernfeltet hvor stadig flere områder settes ut på anbud for å sikre 

best mulig kvalitet til beste pris. Dette inkluderer kognitiv atferds terapi 

med de utfordringene dette gir for fagområdet. KAT trengs og må være lettilgjengelig 

for alle med behov for støtte, styrking og økt innsikt og forståelse. 

Kognitiv tilnærming møter stadig nye og større utfordringer. For mange er 

hverdagen mer kompleks, uoversiktlig og utfordrende. Dette legger grobunn 

for opplevelse av manglende kontroll og forutsigbarhet med følger som oppgitthet, 

nedstemthet, sinne og angst. Det er knapphet på tid, noe som bidrar 

til opplevelse av manglende sammenheng og hastverk. Tenkemåter og vaner 

må forandres, håp må støttes og muligheter finnes mellom annet ved å bruke 

KAT på flere nivå. 

Arbeid med KAT utgjør dermed en dobbeltsidig utfordring: På den ene siden 

en kommersiell mulighet; på den andre siden aktivt arbeid på flere nivå 

for å gjøre vår felles verden til et bedre sted å leve i. Slik vi ser det har kognitiv 

atferdsterapi et særlig ansvar for å bidra til hjelp der symptomene er tyngst og 

mest smertefulle, å bidra til folkeopplysning hvor det trengs mest, og ikke 

minst å forbli en konsistent og kvalitetssikret arbeidsmåte. n 

n Oestrich, I.H., & Johansen, F. (2005). 

Kognitiv Coaching. Dansk Psykologisk 

Forlag 

n Ogden, T. (2002). Multisystemisk 

behandling av atferdsproblemer, - teori 

og forskningsgrunnlag. Tidsskrift for 

ungdomsforskning, 2 (2); 39-58. 

n Ollendick, T., King, N. & Chorpita, B. 

F. (2006). Empirical supported treatments 

for children and adolescents. I P. 

C. Kendall (red). Child and Adolescent 

Therapy. Cognitive behavioral procedures. 

New York: Guilford Press. 

n Orlinsky, D.E., Rønnestad, M.H., 

& Willutzki, U. (2004). Fifty years of 

Psychotherapy. Process – Outcome 

Research: Continuity and change. I M.J. 

Lambert (Ed.). Bergin And Garfield`s 

Handbook of Psychotherapy and Behavior 

Change. Fifth edition. New York; 

John Wley & Sons. 

n Perris, P. (2006 a). En ny dag gryr 

i den kognitiva terapins tredgård. 

Sokraten, 3. 

n Perris, P. (2006 b). Skjemafokuserad 

KBT och minnessystem. Sokraten, 4. 

n Reichborn-Kjennerud, T. & Falkum, 

E. (2000). Grunnlaget for psykiatrisk 

behandling - fra tro til vitenskap. Tidsskrift 

for Den Norske Lægeforening. 

120: 1148-52 

n Seligman, M.E.P. (2002/ 2004). 

Lykkens psykologi. Ny psykologi sætter 

fokus på dine fortrin. København: 

Aschehoug. 

n Seligman, M.E.P. (1998/ 2005). 

Optimistisk tenking. Fra negativitet til 

positivitet. Oslo: WEM3 as. 

n Solholm, R., Askeland, E., Christiansen, 

T., og Duckert, M. (2005). 

Parent Management Training – Oregon 

– modellen. Teori, behandlingsprogram 

og implementering i Norge. Tidsskrift for 

Norsk Psykologforening, 42, 587 – 597. 

n Wolpe, J. (1982). The practice of 

behavioral therapy (3rd ed.). New York: 

Pergamon Press. 

n Young, J.E. (1999). Cognitive therapy 

for personality disorders: A schema 

focused approach. Sarasota FL: Professional 

Resource Press. 

n Yukl, G. (1989/ 2002). Leadership in 

organisations. NJ: Prentice – Hall, Inc. 



METAFORSPALTEN 

Kan … skje 

øystein elgen 

Kanskje går det bra. Det kan skje. Kanskje har redaktøren nettopp bestemt at 

metaforspalten skal gå ut. Kanskje blir det ikke utgitt flere tidsskrift for KT, 

kanskje har en annen sendt inn i stedet for meg … så gjør det ikke noe om jeg 

var sen med å levere til han Repål. Det kan jo skje. I den grå og hvite massen 

mellom ørene mine flyr de små strømmer hit og dit; prøver å komme unna 

virkeligheten, finne sine egne håpefulle sannheter. Og jeg som har hatt så dyktige 

lærere i kognitiv terapi, jeg burde visst bedre. ”Stol ikke på tankene dine,” 

sier han professoren som gir oss av kongens visdom. ”Finn sannheten.” Ok. 

Jeg får sende noen ord til redaktøren. 

Handler det om de små (og en sjelden gang store) utfordringer til å mestre 

hverdagen? Hvor mye styres jeg av ”det kan skje tankene?” Hva tenker og føler 

jeg? Er det fantasi – (dag)drømmer – realiteter – sannheter? ”Ja takk, je tar 

hele hurven.” Er det noen andre som har lest om at de elektriske hjernebanene 

fungerer slik? For tiden er denne kombinasjonen blitt til hardt arbeid. Ut 

fra en langvarig drøm inne i hjerterota, og en telefon jeg fikk en travel dag på 

akuttposten på Sandviken, fra en som sa ”I have a dream,” er det skapt et prosjekt. 

Et prosjekt der vi kombinerer visjoner, drømmer og realiteter (tror vi 

da). Målet er et nytt tilbud i helse-Norge, for forebygging og behandling av 

psykiske lidelser med fokus på økt mestring. De fleste kjenner til at når drømmen 

er sterk, kan det føre til utholdende arbeid; en kombinasjon som er helt 

nødvendighet for å få til noe nytt. Slik vokser prosjekt ”Senter for Livsmestring” 

sakte men sikkert. Mye er fortsatt ”bare” drømmer, for eksempel ”detaljen” 

om hvor pengene til driften skal komme fra, men noe er blitt realitet. 

Stiftelsen Bergen Diakonissehjem står bak. En flott eiendom på 000 m2 

+ 6 eneboliger i vakre Jølster er kjøpt, og ombygges i disse dager til å inneholde 

24 moderne gjeste/pasienttrom, gymsal, kultursal, kreative rom, fysioterapiavd, 

hvilerom, … Samtidig lages de faglige tilbudene som skal brukes, med 

utgangspunkt i god norsk psykiatrisk/psykologisk og tverrfaglig praksis, relevant 

forskning og kreativ nytenkning. (Ta kontakt hvis du kanskje vil være 

med å bidra i det tverrfaglige teamet som nå bygges opp for å utvikle og utprøve 

tilbudene). 

Realiteten er at for hver av årets 6 dager blir 20 nye enkeltpersoner uføre 

av psykisk lidelse, og omtrent like mange med muskel/skjelettlidelse (som de 

formelle årsaker). Hva med den enkeltes og relasjonenes lidelse, hvordan måles 

det? Realiteten er at psykiske lidelser koster samfunnet 100 mrd. kr årlig, 

med depresjon som en suveren ener. Beløpet fordeles i hovedgrupper: verdi 

av tapt produksjon som desidert høyest, deretter trygdeytelser, og med be- 

Metaforspalten 

handlingskostnader som minste gruppe. 

Mange av oss kjenner mennesker som ”er døv og blind og sitter i rullestol, 

og trives med livet.” Noen har egenerfaring med vinterens influensa, hvor tanken 

om at ”livet ikke er verdt å leve” streifet i feberbygene. Uttrykket ”det er 

ikke bare hvordan du har det, men hvordan du tar det,” er meget relevant, for 

den enkeltes helse og livskvalitet, for kvaliteten i de nære relasjoner, for ytelsen 

og miljøet på arbeidsplassen og for økonomien i fellesskapet Norge. ”Senter 

for Livsmestring” skal hjelpe mennesker til å få innsikt i sine leveregler, sine 

tanker, følelser, erfaringer og egne ressurser, og utvikle den gode balanse mellom 

drømmene og realitetene. Målet er at mange skal bli bra av lidelsene, eller 

lære å mestre livets fasetter med lidelsene. 

Lakkmustesten på om en metode er bra kan i mange tilfeller være om behandleren 

selv har nytte av den. Klarer jeg å anvende det jeg har lært om kognitiv 

terapi til å mestre egne bekymringstanker og usikkerhet? Hjelper metoden 

meg selv til å tenke positivt og løsningsfokusert i en hektisk og noen ganger 

vanskelig hverdag? Jeg tror det. Fra drøm til virkelighet for ”Senter for 

Livsmestring”? Det kan skje. Men først kommer sommeren! 

Stafettpinnen rekkes til den meget tale- og skriveføre professoren Ingvard 

Wilhelmsen, som nå lar Hypokonderklinikken gå i kompaniskap med ”Senter 

for Livsmestring” i Bergen. En stor takk til Ingvard. Det kan skje at det nå blir 

ekstra liv i leiren. n 

«I have a 

dream...» 



Lederen har ordet 

egil W. mArtinsen 

Hvilke fagpersoner har i størst 

grad påvirket din egen praksis? 

Spørsmålet i overskriften ble stilt til behandlere fra ulike profesjoner i USA, 

og er en oppfølging av en undersøkelse som ble gjennomført for 2 år siden. I 

undersøkelsen som er gjengitt i marsnummeret av Psychotherapy Networker, 

besvarte drøyt 2 00 spørsmålene. Det er ikke oppgitt hvor stor prosent dette 

utgjør av dem som ble spurt. Sosialarbeidere ( 4.7 %), rådgivere (21.1%) og 

psykologer (16.6%) utgjorde de yrkesgruppene som var best representert. De 

fleste hadde fullført sin utdanning etter 1990. 

teoretisk orientering 

Under % beskrev seg selv som ”purister” som bare benyttet én modell for 

terapi. De resterende 9 % benyttet flere terapiformer. Den mest anvendte 

teoretiske tilnærmingen var kognitiv terapi, som ble benyttet av 68.7 %. Den 

nest mest anvendte tilnærming var familieterapi/systemteori, som 49.8 % benyttet. 

Mindfulness terapi ble brukt av 41, 1 %, mens psykodynamisk/psykoanalytisk 

terapi kom på 4. plass med .4 %. Kun 0. % beskrev seg som rene 

psykodynamikere. Drøyt 0 % benyttet Carl Rogers klientsentrerte, humanistiske 

tilnærming, mens bare én person beskriver seg som ren ”rogerianer”. 

hvilke FAgFolk hAr hAtt størst innFlytelse? 

De ti som kom på toppen av lista var/er alle særpregede og originale, med en 

unik og overbevisende visjon. De var/er dyktige på et eller flere områder, som 

forskere, originale teoretikere, gode forfattere, karismatiske forelesere eller glitrende 

klinikere, men det som først og fremst skiller dem ut er deres dype 

overbevisning, ustoppelige energi og evne til å inspirere andre. Ti på topp listen 

har følgende rekkefølge. 


1. Carl Rogers 

2. Aaron Beck 

. Salvador Minuchin 

4. Irvin Yalom 

. Virginia Satir 

6. Albert Ellis 

7. Murray Bowen 

8. Carl Jung 

9. Milton Ericsson 

10. John Gottman 

De fleste av disse er godt kjent også i Norge. Carl Rogers er opphavsmannen 

til den klientsentrerte, ikke dirigerende, humanistiske psykologi, basert 

på reflekterende lytting. Aaron Beck er godt kjent av leserne av dette tidsskrift, 

som den viktigste grunnlegger av kognitiv terapi. Salvador Minuchin 

hadde jødiske røtter og vokste opp i Buenos Aires. I likhet med Aaron Beck 

var han også lege og psykoanalytiker, og er en av de viktigste grunnleggerne av 

familieterapi-tradisjonen. Irvin Yalom er gruppeanalytiker, og hans bestselger 

om gruppeterapi har vært solgt i mer enn 700 000 eksemplarer. Han er også 

en svært kjent skjønnlitterær forfatter, og er en av dem som har bidratt til utvikling 

av eksistensiell psykoterapi. Virginia Satir har vært en viktig person 

innen utvikling av familieterapi. Albert Ellis utviklet kognitiv terapi parallelt 

med Aaron Beck, og mener selv at han var forut for Beck. Hans spesielle form 

for kognitiv terapi kalles rational emotive cognitive therapy. Han har imidlertid 

ikke hatt tilnærmelsevis samme innflytelse som Beck. Murray Bowen var 

ukjent for meg, før jeg leste denne artikkelen, men han er også en av grunnleggerne 

av familieterapi-tradisjonen. Carl Jung er den eneste av de gamle psykoanalytikere 

på listen. Milton Erickson var en karismatisk behandler, og benyttet 

seg blant annet av hypnose, mens Gottman har vært en viktig person i 

utvikling av parterapi. 

De to som er øverst på listen er Carl Rogers og Aaron Beck. Førstnevnte 

kan betegnes som opphavsmannen til å systematisere de uspesifikke fellesfaktorene 

i terapi, mens sistnevnte er den som har bidratt sterkest til å utvikle 

spesifikke, målrettede behandlingsformer. 

«Den gode 

behandling 

trenger også 

en teori...» 



2 


cArl rogers 

I dag har de fleste terapeuter en ”rogeriansk” stil, uavhengig av teoretiske orientering. 

Hovedelementene i Rogers sin tilnærming er en ikke dirigerende, 

ubetinget positiv holdning overfor pasientene. Total empati ble kommunisert 

til pasientene, og idealet for terapeuten var å være autentisk, genuin og ekte. 

Disse ideene er ikke hans oppdagelser, men han har systematisert og oppsummert 

dem. Fellesfaktorene støtte, empatisk forståelse, positiv holdning, ekthet 

og evnen til å etablere en terapeutisk allianse med pasientene har vært fokus 

for psykoterapiforskningen har vært opptatt av; er viktige for alle terapeuter 

uansett teoretisk orientering. Carl Rogers visste dette intuitivt, og han har beskrevet 

det lenge før moderne psykoterapiforskning har bekreftet hans beskrivelser. 

. 

Aron beck 

Han var utdannet lege. Han var spesialist i psykiatri og psykoanalytiker. Han 

var også forsker, og historien sier at han kom på ideen til kognitiv terapi i forbindelse 

med et forskningsprosjekt på 1960-tallet. Han skulle undersøke datidens 

mest anerkjente forklaring på depresjon, nemlig Karl Abrahams hypotese 

om at depresjon skyldes at aggresjon vendes innover. For å undersøke dette 

snakket Aaron Beck med en rekke deprimerte personer. Han fant ikke så mye 

som bekreftet Karl Abrahams hypotese, derimot ble han slått av at pasientene 

tenkte så spesielt. De tenkte negativt om seg selv, om andre mennesker og om 

framtida. Dette er seinere kalt Becks depressive triade, og er utgangspunkt for 

utvikling av kognitiv terapi. Fra den spede begynnelsen har kognitiv terapi 

hatt en nærmest eksplosiv utvikling. Det er utviklet kognitive modeller for de 

fleste psykiske lidelser, og kognitiv terapi regnes som den psykoterapeutiske 

metoden som har utviklet de mest effektive strategiene for endring. Det er 

den best vitenskapelig dokumenterte og mest utbredte form for psykoterapi, 

både i USA og i Europa. 

spesiFikke og uspesiFikke FAktorer 

Etter min mening er funnene fra denne undersøkelsen interessante og oppmuntrende. 

De to som har hatt størst innflytelse er hovedeksponenter for 

henholdsvis de spesifikke og uspesifikke faktorene i terapi. I mine øyne blir 

dette en god miks. Terapeutens evne til empati og til å bidra til å skape en bærende 

terapeutisk relasjon er en nødvendig forutsetning for terapi. Men det er 

ikke tilstrekkelig. Den gode behandler trenger også en teori for å forklare hva 

som opprettholder psykiske lidelser, og kunnskap om hvilke metoder som er 

mest hensiktsmessige for å hjelpe pasienter til endring. Her er kognitiv terapi 

det beste tilbudet på markedet i dag. n 


Norsk Forening for Kognitiv Terapi: 

Professor Paul Chadwick 

“Person-Based Cognitive Therapy for Distressing Psychosis” 

(a 2 day workshop) 

Sted: Trondheim, NTNU, Dragvoll 

17-18 september 2007 

The workshop will cover the main developments in Person-Based Cognitive Therapy 

(PBCT) for Distressing Psychosis: 

�� greater focus on a person-centred relationship 

�� a new approach to case formulation 

�� integration of mindfulness 

�� greater emphasis on positive and negative self-schemata and self-acceptance 

�� the emergence of metacognition as a central concept. There will be a strong focus 

on mindfulness and psychosis, and on a two chair method for working with 

schemata and self-acceptance. 

Learning methods will include teaching, role-plays and CDs of clients (perhaps 60-90 

minutes of CDs over the 2 days). The process will be collaborative and interactive. 

Key reference 

Paul Chadwick (2006). Person-Based Cognitive Therapy for Distressing Psychosis. 

Wiley. 

Pris for workshop (inkludert lunsj begge dager): 1500 kroner 

Påmelding til NFKT: post@kognitiv.no (merk e-mail: Paul Chadwick) 

Det er kun 35 plasser ledige på denne 2 dagers workshopen. 

Eventuelle spørsmål angående workshopen kan rettes til Roger.hagen@svt.ntnu.no 

tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2007

insPirasJonskonFeransen 

1.-2. november 2007 

arrangør: norsk Forening For kognitiv teraPi steD: clarion Hotel garDermoen 

Torsdag 1. NoVeMBer 

10.00 cognitive therapy for anxiety v/David 

m. clark, professor i psykologi ved the 

institute of Psychiatry, kings college 

london og leder for centre for anxiety 

Disorders and trauma, maudsley Hospital, 

london. 

12.00 lunsj 

13.00 Workshop 1: 

cognitive therapy for social anxiety 

Disorder v/David m. clark 

Workshop 2: 

cbt in bipolar Disorder, application in 

patients with varying severity of the illness 

v/Jan scott, Professor of Psychological 

treatments research, institute 

of Psychiatry, london and consultant 

Psychiatrist, newcastle east cmHt, 

newcastle upon tyne, uk 

Workshop 3: 

grunnleggende kognitiv terapi: Prinsipper 

og anvendelse v/professor 

dr.philos. Hans m. nordahl, Psykologisk 

institutt, ntnu, trondheim 

Workshop 4: 

ocD: tvangssyndrom, tvilsyken og 

psykiatriens kameleon v/overlege og 

spesialist i barne- og ungdomspsykiatri 

bodil solberg, hovedveileder ved cbtutdanningen 

ved regionsenteret i oslo 

og overlege ved abuP i tvedestrand 

17.00 slutt 

Årsmøte i norsk Forening for kognitiv 

terapi 

19.30 Festmiddag m/underholdning 

Fredag 2. NoVeMBer 

09.00 cognitive behaviour therapy in bipolar Disorders 

v/Jan scott, Professor of Psychological 

treatments research, institute of Psychiatry, 

london and consultant Psychiatrist, newcastle 

east cmHt, newcastle upon tyne, uk 

lunsj 

12.00 Workshop 1: 

cognitive therapy for PtsD v/David m. clark. 

Workshop 2: 

kognitiv psykoterapi ved personlighetsforstyrrelser 

v/Professor dr.philos. Hans m. nordahl, 

Psykologisk institutt, ntnu, trondheim 

Workshop 3: 

FrienDs programmet – kognitiv atferdsterapi 

for barn og ungdom med angst i gruppeformat 

v/Psykolog Jon Fauskanger bjåstad, 

angstprosjektet/innovest 

Workshop 4: 

Forskning. korte innlegg fra pågående norske 

prosjekter 

16.00 slutt 

Praktiske oPPlysninger 

Det er søkt om godkjenning av konferansen hos de ulike fagforbund 

som tellende for ulike spesialiteter 

for leger, psykologer, fysioterapeuter og sykepleiere. 

Pris: Hele konferansen kr. 3.000 (medlem nFkt kr. 2.500) 

1 dag kr. 2.000 (medlem nFkt kr. 1.500) 

Festmiddag kr. 475 

Påmeldingsskjema og mer utfyllende program blir tilsendt ved henvendelse 

til: 

norsk Forening for kognitiv terapi, tlf. 32 74 98 62, fax 32 74 98 68 

e-post: post@kognitiv.no 

Påmeldingsskjema og programoversikt finner du også på vår internettside: 

www.kognitiv.no 

Bindende påmeldingsfrist: 14. september 2007 


velkommen tl workshop v. Jeffrey e. young 

scHema tHeraPy For couPles 

tiD: 24 – 25. sePtember 2007 steD: statens Hus, tronDHeim arr: st. olavs HosPital, Psykisk Helsevern 

scHema tHeraPy For couPles 

transForm tougH couPles 

tHrougH scHema tHeraPy 

with Jeffrey young, PH.D. 

schema therapy (st) is a new, integrative couples therapy blending 

cognitive-behavioral therapy with psychodynamic attachment and 

emotion-focused treatments. this intensive workshop will teach participants 

to apply the innovative strategies of schema therapy to difficult 

couples cases. unlike most models of couples work that emphasize 

generic skills training, st concentrates on the active identification 

and resolution of core clashes, unique to each couple, that operate 

at a deeper, schema level. the schema therapist assumes that most 

“difficult” couples are in trouble because of basic clashes in the 

schemas and coping modes of the partners. these clashes are partly 

the result of schema chemistry, which originally draws the partners 

together, but later turns them against each other. Patients learn strategies 

for healing their partner’s schemas, as well as their own, through 

a combination of couples work and individual therapy sessions. eventually 

the schema clashes become infrequent and short-lived, so the 

partners can concentrate on building a reservoir of positive, healing 

experiences together. 

participants will learn: 

• the schema therapy conceptual model; 

• how to identify the core clashes in a couple; to link these clashes with each 

partner’s unique schemas and coping modes; 

• to teach partners strategies for recognizing, accepting, and de-activating 

both their own and their partner’s schemas; 

• strategies to help resistant couples resolve core “schema clashes;” 

• how to use special questionnaires and assessment methods for complex, 

difficult cases; 

• and to help couples move from dysfunctional angry and detached modes to 

more healthy, vulnerable modes. 

the format of the workshop will include lectures, videotaped segments of 

actual couples that demonstrate specific strategies, and question-and-answer 

periods. Participants will receive an extensive packet of handouts, including 

forms and worksheets that are essential to the treatment. 


litt om jeffrey e. Young, phd: 

- grunnlegger og leder for 

the cognitive therapy 

centers of new york and 

connecticut og the schema 

therapy institute 

- tilknyttet the Department 

of Psychiatry at columbia 

university 

- redaksjonsstyremedlem 

i flere internasjonale tidsskrifter 

- Foreleser i skjematerapi og 

kognitiv terapi i en årerekke 

- rådgiver i mange forskningsprosjekt 

Bibliografi: 

- “cognitive therapy for 

Personality Disorders: a 

schema-Focused approach” 

(3rd ed. 1999) 

- ”reinventing your life” 

(1993) 

- “schema therapy. a 

practitioner’s guide” (2003) 

Pris for kurset er kr: 3,400 kroner 

inkl. kursmateriell, 

lunsj, kaffe, te og frukt. 

studenter 1,200 kroner (begrenset 

antall plasser). 

Påmelding innen 

1. september 2007 

telefon: +47 90 13 73 76 e-mail: 

gunilla.fosse@ntnu.no 

Det er søkt om kursgodkjenning (16 

timer) fra Den norske lægeforening 

(voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri 

og allmennmedisin), 

norsk ergoterapeutforbund og norsk 

sykepleierforbund Den norske Psykologforening 

har godkjent kurset 

med 16 timer. se program nedenfor.

KOGNITIVTERAPI - Senter for Kognitiv Praksis

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?